Redigerer Heringstad

{{Koord|61|44|54|N|9|20|10|E|vis=tittel}} 
'''Heringstad''', også skrevet '''Hæringstad''', er en [[gård]] i [[Heidal i Sel]] kommune i [[Gudbrandsdalen]]. Gården var befolket før [[1500]]. Den er fremdeles en av de største i dalen med over 300 [[dekar]] dyrka mark, 7&nbsp;500 dekar skog og en del krattskog og fjell. [[Gårdstun]]et er et [[fredet]] [[kulturminne]].

==Historie==
[[File:Hæringstad, Heringstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0332.jpg|thumb|Folk på Heringstad i [[Heidal i Sel]] kommune i [[Gudbrandsdalen]] 1899. Gårdstunet er et [[Liste over kulturminner i Sel|fredet kulturminne]].{{byline|[[Herman Major Schirmer]]/[[Riksantikvaren]]}}]]

Gården ble trolig ryddet mellom 500 og 1000 e.kr., da de fleste gårder med navn som ender på -stad er typiske for tiden før og i [[vikingtid]]. 

Etter som [[trelasthandel]]en med særlig Holland og England økte utover 1700-tallet, økte også bøndenes overskudd. Dette gav seg utslag i en omfattende byggeaktivitet på gårdene i Gudbrandsdalen fra omkring 1750 og noe utover 1800-tallet da krigførende nasjoner hadde behov for trelast til skip og andre byggeprosjekter. Dette kom trolig også brukeren på Heringstad til gode, som rådde over veldige skogeiendommer, og som ellers i nordre Gudbrandsdalen aldri tidligere hadde vært rørt med øks. Her var det nok skog å ta av både til eksport og eget behov.

===Bygninger===
[[File:Hæringstad, Heringstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0335.jpg|thumb|Fredet stue fra 1770 som ble flyttet fra Steinfinsbø til Heringstad i 1929 etter brannen der året før.{{byline|[[Halvor Vreim]], 1941/Riksantikvaren}}]]
[[File:Hæringstad, Heringstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0333.jpg|thumb|Øvre låve.{{byline|Halvor Vreim, 1941/Riksantikvaren}}]]
[[File:Hæringstad, Heringstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0334.jpg|thumb|upright|Nedre låve.{{byline|Halvor Vreim, 1941/Riksantikvaren}}]]

{|
|[[File:Arkitektstudine på Heringstad, Heidal.png|thumb|upright|left|Arkitektstudent som registrerer bygningene på Heringstad på 1890-tallet.{{byline|Herman Major Schirmer}}]]
På Heringstad ble det i [[1781]] bygget nytt toetasjes [[våningshus]]. I [[1819]] ble det bygget enda et våningshus med to etasjer. Og mellom disse ble det bygget et tredje hus til [[føderådsfolk]]et.

Tunet på Heringstad var typisk for Gudbrandsdalen. Husene var gruppert omkring to tun, inntunet (tomgard) for folk, og uttunet (nautgarden) for dyr. Mellom tunene var gjerne stallen. I [[tun]]et ble det omkring 1700 satt opp et stort to etasjers [[loft (bygning)|loft]] som kom til å dominere inntunet med sine rundbuede åpninger og [[svalegang]]er som gav preg av å kunne ha vært oppført i [[middelalderen]].

Katastrofen rammet Heringstad i [[1928]] da hele det gamle imponerende inntunet brant ned.

Til nytt våningshus ble det i 1929 kjøpt en fin to etasjes stue med [[akershusisk grunnplan]] fra gården [[Steinfinsbø]] litt lengre nede i Heidal.  Bygningen ble bygget på Steinfinsbø i 1770, og altså flyttet til Heringstad i 1929. Denne bygningen er [[fredet]]. Av andre bygninger på gården fra før den katastrofale brannen er en [[smie]], et [[stabbur]], og en [[tørrstugu]]. Sistnevnte er satt inntil opprinnelig stabbur slik stabburet og tørrstugu sammen danner et stort stabbur. Stabburet, tørrstugu og smia er alle fredet.

Gården rådde over en rekke [[husmannsplass]]er, deriblant Rønningen.
|}
===Personer tilknyttet gården===
Et fragmentert sett med mennesker tilknyttet gården er:
* Per Eysteinsson Bratt (født Bjøstad ca. 1515, død Heringstad, 1555).
* Guttorm Eiriksson (født Bjølstad [[Vågå]] ca. 1555. Død Heringstad, 1640).  
* Knut Guttormsen Heringstad (født på Heringstad 1605, død samme sted 11. juni 1688), Gift med Anne Olsdatter Melby; hennes far var Ola Tjøstolvsen Melby.  Barn:  Tore (1642-?), Marit (1644–1717), Åse (1645–1665), Anne (1647–1708), Kari (1650–1672), Guttorm (1652-?), Rønnoug (1653–1688) og Eli (1655–1688).  Alle barn med etternavn Knutsdtr Heringstad.
* Guttorm Knutsson Heringstad, ødt 1652)
* Rønnaug Guttormsdatter Heringstad, født 1697 og død 9. april 1755.
* [[Jo Gjende]] flyttet hit i 1798.  Da bodde hans morsøster Minste-Marit Horgje der (moren het Marit Pedersdatter), som enke, men i solide kår. Han ble boende til 1818.

==Se også==
* [[Liste over kulturminner i Sel]]
== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|86332}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Sel]]
[[Kategori:Kulturminner i Sel]]