Redigerer Herdla

{{andrebetydninger}}{{Infoboks tettsted
| navn = Herdla
| kommune = [[Askøy]]
| fylke = [[Vestland]]
| bilde = Herdla-2019.jpg
| areal =
| status = [[bygd]]
| befolkning = 117
| befolkningsår =
| tetthet = 101,7
| postnummer = 5315
| breddegrad = 60.566667
| lengdegrad = 4.95
}}
'''Herdla''' er en øy på nordspissen av [[Askøy]] kommune i [[Vestland]]. Den 1,6 kvadratkilometer store [[øy]]en ligger tre mil fra [[Kleppestø]] og Askøybrua. Herdla er det rikeste [[fugl]]eområdet i Hordaland med 224 registrerte fuglearter frem til [[2003]]. Det særpregede og produktive sjø- og våtmarksområdet på Herdla førte til at et område på 3,1 kvadratkilometer ble fredet i [[1985]], og er en del av det 1,3 kvadratkilometer store [[naturreservat]]et som omfatter Herdlevalen og strendene rundt denne. Naturreservatet er med på å gjøre Herdla til et viktig reisemål.

== Herdla flyplass og fort ==
Herdla flyplass ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]]. Den flate Herdlevalen egnet seg godt til å bygge en flybase, og Herdla var den viktigste flyplassen mellom [[Stavanger lufthavn]] Sola og [[Trondheim lufthavn, Værnes]]. [[Flesland flyplass]] ved [[Bergen]] ble ikke åpnet før i [[1955]]. Flybasen på Herdla var viktig i forsvaret av [[ubåt]]byen [[Bergen]]. Tyskerne bygde også opp Herdla fort med heeresküstenbatterie Gavlen og senere torpedobatteriet Hjelte (1944). Herdla ble kalt «Festung Herdla», og alle sivile (115 i alt) måtte i løpet av krigen flytte fra øyen. Da innbyggerne kom tilbake i [[1945]], stod et stort opprydningsarbeid for døren. Hjemmene var blitt ramponert av okkupasjonsmakten, men det ble bygd mange naust og uthus av planken som utgjorde landingsbanen.

Noe av området på øyen ble etter krigen tatt i bruk av det norske [[forsvaret]], og det har blitt bygd mange nye [[forsvarsanlegg]] der, mens mesteparten av de gamle tyske anleggene ligger som [[ruiner]].

===Herdla torpedobatteri===
Herdla torpedobatteri var lenge underlagt Skjellanger fort, men etter en større modernisering av undervannsanleggene ("IDA-prosjektet") ble Herdla selvstendig kystfort. I perioden 1994–2001 fungerte Herdla som øvingsfort for Kystartilleriets undervannsforsvar, med oppgave å utdanne personell til torpedobatteriene og de kontrollerbare minefeltene i [[Kystartilleriet]]. Tilsvarende hadde man Rødbergodden øvingsfort (ekstysk 127 mm artilleri), Bolærne øvingsfort (75 mm tårnkanon) og Nes øvingsfort (120 mm tårnkanon) i tillegg til øvingsavdelingene på Hysnes og Trondenes (nærforsvar, varslingslag etc.).

Utdannelsen omfattet hele løpet fra rekruttskole til spesialopplæring på hovedstridsmidlene (torpedoer og kontrollerbart minesystem). I tillegg utdannet man på Herdla til bla. luftvern (20 mm kanoner og 12,7 mm mitraljøser), ABC-vern og fremskutte varslingsstasjoner (en av flere typer virksomhet som endte opp i nåværende Kystjegerkommando).
Denne aktiviteten tok slutt da omstruktureringen av Forsvaret førte til nedleggelse av Kystartilleriet (anlegget lå i "møllpose" fra 2001 til den offisielle nedleggelsen av Kystartilleriet i 2007).

Torpedobatteriet er nå museum, åpent for grupper, hvor alt utstyr – unntatt våpen – er intakt og kan startes for demonstrasjon (ulike [[torpedo]]er er også stilt ut i batteriet).
Minestasjonen i «Det Naue» er fjernet, men det er bygget opp et kontrollrom i fortets kommandoplass hvor minesystemet også blir vist frem.

Herdla torpedobatteri ble fredet av Riksantikvaren 10. september 2015 <ref>[http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Herdla-torpedobatteri-er-fredet] Herdla torpedobatteri fredes av Riksantikvaren.</ref>.

==Herdla kirke==
[[Fil:Herdla_kirke_-_20060521.jpg|thumb|right|Herdla kirke]]
Herdla kirke nevnes første gang i et brev fra [[pave]] Eugenius III til [[abbed]] Orm i Sankt Michaels [[kloster]] i [[Bergen]] i [[1146]]. Ca [[1190]] hørte [[Herdla kirke]] under Kristkirken i Bergen. I [[1308]] hørte den under Apostelkirken samme sted. Den opprinnelige kirken ble revet på 1800-tallet fordi det ble for liten plass for menigheten. I [[1860]] ble den nye, større kirken innviet. Under [[okkupasjon]]en fjernet tyskerne tårn og tak fordi de mente at [[Royal Air Force]] brukte kirken til å navigere etter ved angrep mot [[Vestlandet]].<ref>Informasjon fra Herdla museum ved besøk 15.oktober 2009</ref>

== Herdla herad (kommune) 1871–1964 ==
Herdla ble 1. januar [[1871]] skilt ut fra [[Manger]] som egen kommune med navnet Herlø heradskommune. Navnet ble endret til Herdla i [[1917]]. Administrasjonssenteret ble lagt til øyen Herdla. I kommunen var det om lag 2&nbsp;000 øyer, holmer og skjær. Totalt utgjorde dette 114 kvadratkilometer, mens bare ti kvadratkilometer var [[jordbruk]]sareal. Fiske var den viktigste næringsveien. Det bodde rundt 5&nbsp;000 personer i kommunen da den ble oppløst fra 1. januar [[1964]], og fordelt på fem ulike kommuner. De vestligste øyene inngikk sammen med hele [[Hjelme]] i den nye [[Øygarden]] kommune, mens de sydligste øyene [[Misje]] og [[Turøy]] ble lagt til [[Fjell kommune]]. De midtre delene med øyen Herdla og områdene på Askøy ble tillagt den utvidede [[Askøy]] kommune, mens de østlige delene med [[Øpso]]-[[Eikeland]]-Husebø ble tillagt den utvidede [[Meland]] kommune. Til sist ble [[Bognøy]] lagt til [[Radøy]] kommune. Herdla var den kommunen i landet som ble fordelt på flest andre kommuner i forbindelse med kommunerevisjonen på 1960-tallet.

== Friluftsliv ==
[[Fil:Herdla with Herdla Golf Club 21may2006.jpg|thumb|right|Herdla golfklubb]]
Herdla er et populært område for friluftsliv. Mange benytter de lange rullesteinsstrendene på vestsiden av øyen til turer. Videre er stiene i naturreservatet populære til fotturer. Området egner seg godt til fritidsfiske både fra land og båt. Herdla [[golfklubb]] har egen nihullsbane på Herdla. 
[https://web.archive.org/web/20100417011516/http://www.bergen-windsurf.org/ Bergen brettseilerklubb] har sin hovedbase på øyen, og brettseilere fra hele [[Hordaland]] møtes jevnlig her, siden Herdla har en svært gunstig vindstatistikk med sin beliggenhet langt mot vest.
[[Dykking]] og [[kajakk]]padling er også populært på Herdla.

== Litteratur ==
*Benonisen, Per: ''Askøy – Herdla – Meland kommuner: grenserevisjoner og revisjonsønsker 1919–1964'', hovedoppgave i historie – [[Universitetet i Bergen]], 1995.
*Skjelanger, Torstein (red): ''Herdla kommunesoge: 1870–1963'', Herdla 1971.
*Sælensminde, Ole Bjørn: ''Herdla : fra fredelig bygd til krigsskueplass'', Kleppestø 2001.
*Virkesdal, Erling: ''Herdla: den spesielle øya'', Kleppestø 2002.

==Referanser==
<references />
 
{{Poststeder på Askøy}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygder på Askøy]]
[[Kategori:Øyer i Askøy]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Hordaland]]
[[Kategori:Naturreservater i Vestland]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Hordaland]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1871]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1964]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]