Redigerer Herbert Jankuhn

{{Infoboks biografi}}
'''Herbert Wilhelm Alfred Jankuhn''' (født [[8. august]] [[1905]] i [[Węgorzewo|Angerburg]] i [[Østpreussen]], død [[30. april]] [[1990]] i [[Göttingen]]) var en tysk [[arkeolog]] og [[professor]] som var tilknyttet [[Nasjonalsosialisme|nazismen]]. 

På 1930-tallet meldte han se inn i [[Sturmabteilung|SA]], [[Schutzstaffel|SS]] og [[NSDAP]].

== Bakgrunn ==
Han ble født i den lille byen Angerburg i Østpreussen, som i dag er en del av [[Polen]]. Familien var høyreorienterte, konservative tyske nasjonalister. Faren var lærer i grunnskolen, og kjempet i form av et [[Polemikk|polemisk]] skrift mot den litauiske okkupasjonen av [[Memelland]] i [[1923]] som følge av [[første verdenskrig]]. 

Jankuhn tok [[abitur]] ved et gymnas i [[Tilsit]] i [[1924]]. Før han begynte å studere samme høst, meldte han seg til militær grunnutdanning i [[Reichswehr]] og gjennomgikk seks ukers [[Infanteri|infanteriopplæring]] i [[Königsberg]]. Han begynte deretter å studere høsten 1924 i Königsberg, hvor han ble uteksaminert som idrettslærer i [[1926]]. Han studerte deretter idrett, [[germanistikk]], [[filosofi]], [[geografi]], [[historie]] og [[Forhistorisk tid|prehistorie]] i [[Jena]] og [[Berlin]].

Ved avslutning av studiene arbeidet han ved Institutt for prehistorie ved [[Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin]] og fullførte her sin [[doktorgrad]] i [[1931]] hvor han skrev om gotiske funn i [[Memel]].

== Arkeologisk forskning ==

Etter å ha avlagt doktorgraden i Berlin, flyttet Jankuhn til [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel]] og arbeidet den første tiden som [[vitenskapelig assistent]]. Etter hvert fikk han ansvar for blant annet [[arkeologi]]ske undersøkelser i [[Hedeby]] og [[Danevirke]]. I årene 1932-1933 var han [[stipendiat]] hos [[Deutsches Archäologisches Institut]] og reiste på forskningsreiser til [[Balkan]] og [[Midtøsten]] og vendte tilbake til Kiel i 1933. 

I [[1936]] ble han [[dosent]]. Han ble også leder for Schleswig-Holsteinisches Landesmuseum fram til krigsutbruddet. Fra [[1941]] til [[1945]] var han formelt ansatt ved [[Universitetet i Rostock]], og han underviste ved [[Georg-August-Universität Göttingen]] fra [[1956]] til [[1973]].

Jankuhn var en høyt ansett forsker, og han nedla et fremragende arbeid ved de arkeologiske undersøkelsene i Hedeby og Danevirke.

== Nasjonalsosialist ==

Ettermælet hans er likevel sterkt farget av at han var erklært [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]], og at han gikk aktivt inn for å underbygge nasjonalsosialismens ideologiske fundament, blant annet [[raselære]]n, vitenskapelig. Etter [[1933]] ble alle arkeologiske forskningsprosjekter vurdert opp mot deres nytteverdi for nasjonalsosialismen. Dersom de ikke tjente saken, måtte de skrinlegges. Arkeologer som ikke gikk med på dette, fikk yrkesforbud. Janhkuhn ble imidlertid med; han var medlem i [[Sturmabteilung|SA]] fra høsten [[1933]] og deltok blant annet i et ti ukers treningskurs i [[paramilitær]] virksomhet.

Han meldte seg inn i [[NSDAP]] i [[1937]]. Samme år gikk han inn i [[Schutzstaffel|SS]] og ble en del av ''Stabssturmbann'', en stabsenhet med kontor i [[Kiel]]. Han arbeidet i nær forståelse med [[Heinrich Himmler]] i organisasjonen [[Ahnenerbe]].

Etter [[angrepet på Norge i 1940]] kom han som ''[[Hauptsturmführer]]'' og Himmlers spesielle utsending til [[Norge]] for å ivareta sikkerheten til norske &ndash; dvs. «germanske» &ndash; kulturskatter. Hans første oppdrag var å sikre framdriften av utgravningene av [[Raknehaugen]] på [[Romerike]]. Planen var at undersøkelsene skulle drives videre i tysk regi og med tyske midler, men dette ble avverget ved en snarrådig inngripen av [[Anton Wilhelm Brøgger]]. Brøgger måtte imidlertid godta at Vikingskipshuset på [[Bygdøy]] ble ekstra bombesikret under ledelse av Jankuhn. Jankuhn ville ikke ha noe med «den jødiske kunsthistorikeren og arkitekten» [[Harry Fett]] å gjøre, og foresto at han ble fjernet som riksantikvar og erstattet med en «pålitelig nordmann» som [[riksantikvar]].

Etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] i [[1941]] ble Jankuhn forflyttet til de okkuperte områdene i [[Ukraina]] og Sør-Russland, der han hadde tilsvarende oppdrag som i [[Norge]]. Det videre ansvaret for arkeologi i regi av okkupasjonsmakten ble overlatt til [[Ernst Sprockhoff]], [[hauptmann]] i [[Wehrmacht]] og arkeolog fra [[Humboldt-Universität zu Berlin]].

I tiden [[1942]] til årsskiftet 1943/44 tjenestegjorde han i [[Waffen-SS]]-divisjonen [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] hvor hans enhet i strid med [[Haag-konvensjonen]] konfiskerte biblioteks- og museumsgjenstander, men denne operasjonen opphørte etter det tyske nederlaget mot [[Den røde armé]]s offensiv langs [[Dnepr]] og mot [[Karpatene]]. Siden det etter hvert ble mangel på skolerte offiserer, tjenestegjorde han som deretter som [[stabsoffiser]] under [[Felix Steiner]] og [[Herbert Otto Gille]], til tross for at han manglet formell militær utdannelse utover en grunnleggende infanteritrening. Han ble allikevel [[9. november]] [[1944]] tildelt [[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]], noe som kan tyde på at hans overordnede, på denne tiden Gille, var fornøyd med innsatsen hans.

Da han gikk tilbake til Ahnenerbe i 1944 fikk han graden [[SS-Obersturmbannführer]] i [[Allgemeine-SS]], etter at Himmler hadde tilbakedatert en tidligere utnevnelse til [[SS-Obersturmführer]] slik at det skulle passe med bestemmelsene om opprykk. Som Obersturmbannführer hadde Jankuhn en grad som gjorde at han sto høyere enn de fleste andre vitenskapsmenn i Tyskland.

== Rehabilitert etter krigen ==
Etter det tyske nederlaget i 1945, ble Jankuhn satt i amerikansk [[krigsfange]]nskap. Tre faktorer gjorde imidlertid at en rekke SS-arkeologer, herunder Jankuhn, etter hvert ble rehabilitert. Det første var at den tidligere faglige rivaliseringen og konflikten med [[Alfred Rosenberg]] og kretsen rundt ham ble videreført, slik at Rosenberg fikk aleneansvaret for den såkalte nazistiske arkeologien, mens kretsen rundt Ahnenerbe klarte å framstå som ideologisk nøytrale og seriøse vitenskapmenn.

For Jankuhn ble det videre nødvendig å få distansert seg fra sin tilknytning til SS. Han hevdet at han ble presset til å slutte seg til denne organisasjonen som i [[Nürnbergprosessen]] ble dømt til å være en kriminell organisasjon. Det er i ettertid imidlertid svært usannsynlig at han ble presset til å være medlem. SS oppfattet seg selv som en elite og ønsket ikke motvillige medlemmer, tvert imot skulle medlemskap henge høyt og være vanskelig å oppnå. Jankuhn klarte likevel å skaffe seg vitner som løy for å dekke Jankuhn. Innen Jankuhn ble stilt for retten, hadde det politiske klimaet endret seg og retten brydde seg ikke om å sjekke personalmappen og annen dokumentasjon rundt hans virksomhet.

Til slutt ble hans sterke faglige bakgrunn trukket fram, og etter å ha blitt løslatt, kom han umiddelbart tilbake til arkeologien. Fra [[1956]] og fram til han gikk av med pensjon i [[1973]] var han professor ved [[Georg-August-Universität Göttingen]]. Han ble boende i [[Göttingen]] fram til sin død.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', s. 152-180, [[Humanist Forlag]] 2009 ISBN 978-82-92-62254-4

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jankuhn, Herbert}}
[[Kategori:Personer fra Węgorzewo fylke]]
[[Kategori:Tyske arkeologer]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:SA-personell]]