Redigerer Heraldikk

[[Fil:Hyghalmen Roll Late 1400s.jpg|thumb| En tysk [[våpenrulle]] med personvåpen fra 1400-tallet (Hyghalmen Roll)]]{{Referanseløs}}
'''Heraldikk''' (engelsk: ''heraldry'', tysk: ''Heraldik'' og fransk: ''blason'') er læren om våpenmerker ([[våpenskjold]]), det vil særlig si [[offentlige våpen]], enkeltpersoners våpen, [[slektsvåpen]], private selskapers våpen og [[fantasi]]våpen.<ref>Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 6-7, Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 12.</ref> Betegnelsen heraldikk brukes også om faktisk forekomst av våpenmerker.

Heraldisk kunnskap brukes blant annet til å konstruere (sette sammen) nye våpen, utforme avbildninger og beskrivelser av våpen, [[analyse]]re og systematisere eksisterende våpen, eller som hjelpevitenskap for historiske og andre fagområder ([[slektshistorie]], [[kunsthistorie]] med flere).

== Heraldiske hovedtrekk og utviklingslinjer ==
Heraldikk blir også kalt ''det heraldiske systemet'', og en sikter da normalt til at det består av disse hovedtrekkene:<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25-27.</ref>
 
* Bare bestemte typer av farger ([[tinkturer]]) og [[figurer]] blir brukt i våpen
* Ett og samme våpen kan utformes i såkalt [[heraldisk stil]] på flere måter og i forskjellige fysiske materialer
* Et våpen skal kunne bli entydig beskrevet i heraldiske faguttrykk gjennom en såkalt [[blasonering]]
* Et våpen blir vanligvis brukt innenfor en [[Skjold (heraldikk)|skjold]]formet innramming
* Eieren av våpenet bruker det som sitt faste [[kjennetegn]].

Disse hovedtrekkene utgjør kjernen i heraldikken. Hovedtrekkene kan påvises som et nytt system fra og med siste del av [[1100-tallet]] i [[fransk]]språklige områder.<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 11-12.</ref> De enkelte elementene i systemet går imidlertid langt tilbake i tid, og de bygger på eldre [[fane]]merker, skjold- og hjelmdekorasjoner, stammetegn, lokale og internasjonale [[symbol]]er, [[myte]]r, [[fabelvesen]]er og mye annet fra både [[Europa]] og [[Midtøsten]].

Hvilke faktorer som er hovedårsaker til at heraldikken oppsto som et eget vesteuropeisk system, har vært mye diskutert.<ref>Bäckmark og Wasling: ''Heraldiken'' (2001), side 18-20.</ref> Blant disse faktorene er samling av [[ridder]]e og tropper under [[korstog]]ene og kontakten med Midtøstens farge- og symbolbruk, behov for kjennetegn under [[turnering]]er, [[føydal]]vesen, [[høvisk]] ridder- og [[hoff]]kultur, samt [[hjelm]]er og andre [[rustning]]sdeler som gjør det vanskelig å kjenne igjen personer.

Det heraldiske systemet spredte seg hurtig over hele Europa og ses i Norge fra utover på [[1200-tallet]], blant annet i bevarte [[segl]] fra [[konge]]r og stormenn.<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 13.</ref>

Systematiseringen har blant annet sammenheng med at det fantes [[herold]]er som førte lister over våpen ([[våpenrulle]]r), der våpen ble ensartet avbildet og/eller beskrevet, samt til dels ordnet tematisk.<ref name="Johannessen 1987">Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 12.</ref>

Ordet ''heraldikk'' er dannet av ordet [[herold]].<ref name="Johannessen 1987"/>

== Heraldiske faginstanser ==
I Norge hører statlige offentlige våpen under [[Utenriksdepartementet]] ([[riksvåpen]] med rikskronen/[[kongekrone]]n, statsflagget) og militære myndigheter ([[avdelingsmerke]]r, [[fane]]r med mere), mens [[Riksarkivet]] er rådgivende instans for de [[kommunevåpen]] som blir fastsatt av regjeringen i [[kongelig resolusjon]].<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 37-38.</ref>

Forsvaret er Norges største bruker av heraldikk. Forsvaret forvalter over 250 heraldiske våpen og over {{formatnum:6000}} tegn. Forsvaret bistår Utenriksdepartemntet og andre Statlige etater innen fagområdet. Forsvaret har egen rådgiver innen militær heraldikk. Forsvarsjefens og Forsvarets rådgiver er i dag Claus Andreas Østby. Før dette har oberst Jan Eide, og generalmajor Thorbjørn Bergersen hatt denne funksjonen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvarets-profil/heraldikk|tittel=Heraldikk|besøksdato=2023-01-25|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref>

I [[Danmark]] og [[Sverige]] ([[statsheraldiker]]) er heraldiske faginstanser knyttet til riksarkivene.<ref>Bäckmark og Wasling: ''Heraldiken'' (2001), side 94-97.</ref> I Sverige og [[Finland]] er det også statlige heraldiske nemnder.

I [[Storbritannia]] er det fortsatt spesielle heraldiske myndigheter som regulerer, konstruerer og fastsetter våpenskjold for både offentlige og private [[institusjon]]er, [[virksomhet]]er og [[foretak]], samt for enkeltpersoner: ''[[College of Arms]]'' i [[London]] og ''[[Lord Lyon King of Arms]]'' i [[Edinburgh]]. Noe lignende institusjoner finnes i [[Canada]] og [[Irland]], samt med mer begrensede oppgaver i særlig [[Belgia]], [[Nederland]], [[Spania]] og [[Sør-Afrika]].

== Heraldikk i Norge ==

=== Bildegalleri ===
<gallery>
File:Coatofarms-losne-aetten.jpg|Våpenet til den norske [[Losnaætten]] i middelalderen, tegnet av [[Anders Thiset]], 1902
File:Benkestok.JPG| Våpenskjold tegnet i 1600-talls stil for norsk slekt [[Benkestok]]
File:Falsen.JPG|Dansk-norsk slektsvåpen tegnet i 1800-tallets stil: [[Falsen]]
File:Lillehammer komm.svg|Norsk byvåpen fra 1800-tallet for [[Lillehammer]]
File:Rynning.jpg|Slekten Rynnings skjold i moderne, sterk stilisering fra ''Norske slektsvåpen'' (1969)
File:Nordkapp komm.svg|Moderne, norsk kommunevåpen for [[Nordkapp]]
File:Coat of arms of the Norwegian Ranger Battalion GSV.svg|Moderne, norsk [[avdelingsmerke]] for [[garnison]]en i [[Sør-Varanger]]
File:Den Norske Advokatforenings medlemsmerke.png|[[Den Norske Advokatforening]] (1983)
</gallery>

=== Noen heraldiske sondringer ===
Mange sondringer og inndelinger blir benyttet innenfor heraldikk og heraldisk virksomhet.

Et aktuelt skille i vår tid går mellom ''offentlig'' heraldikk og ''privat'' heraldikk. Skillelinjen går mellom heraldikk og våpen for (1) offentlige myndigheter ([[stat]]en, statlige militære og sivile organer, kongehus, [[fylkeskommune]]r, [[kommune]]r)<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 40.</ref> og (2) private fysiske og juridiske personer, bl.a. foreninger, enkeltpersoner og slekter. For offentlige våpen gjelder særlige politiske og juridiske hensyn, regler og rettsbeskyttelse. Det er disse våpnene og private korporasjoners våpen som i dag særlig fungerer som kjennetegn. Nesten bare slike våpen ses i "det offentlige rom" og de har en viss, praktisk betydning i samfunnslivet. Enkeltpersoners våpenskjold og slektsvåpen brukes i dag nesten bare innenfor "den private sfære" og til dekorative formål.

I arbeid med heraldikk kan det sondres mellom ''innhold'' og ''form''. Innholdet er sammensetningen av farger (tinkturer) og figurer, mens formen er avbildning i heraldisk stil og beskrivelse i blasonering.<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25.</ref>

Det er ofte sondret mellom ''teoretisk'' heraldikk ("våpenlære") og ''praktisk'' heraldikk ("våpenkunst").<ref>Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 252.</ref> Sondringen kan være misvisende, fordi alle sider av heraldikken kan tenkes behandlet både teoretisk og praktisk.

På fransk er uttrykket ''le système héraldique'' også brukt om de juridiske regler som gjelder for våpenskjold eller har gjeldt tidligere.<ref>Rémi Mathieu: ''Le système héraldique français'', Paris 1946.</ref> På engelsk brukes uttrykket ''the law of arms'' om både de heraldiske regler for de ovennevnte delene av systemet, og om de rettsregler som gjelder for våpenskjold.

=== Heraldiske regler ===
Heraldikken har regler som kan grupperes etter hovedtrekkene i systemet. Regler gjelder dermed for innhold, form, eierrelasjoner, fastsetting og bruksmåter for våpenskjold, samt for hva som kvalifiserer noe til å være våpenskjold, skjold, hjelm og andre grunnleggende elementer.

Reglene er basert på tradisjoner, praktiske brukshensyn, myndigheters og privates praksis samt enkelte rettsregler. Tradisjonene går tilbake til middelalderen, mens praksis og rettsregler har variert en del i tid og rom.

Rettsreglene er i dagens Norge hovedsakelig regler for offentlige våpen, men de innebærer dermed også [[forbud]] for private mot uhjemlet bruk av våpen som kan forveksles med offentlige våpen, segl og andre merker, i henhold til [[Lov om straff|straffeloven]] § 165.<ref>Cappelen: «Ny norsk straffelov» (2015), side 79-84.</ref>

Heraldiske regler som har variert, er for eksempel kravene om få og rene fargeflater, én eller få figurer, og begrenset ytre utstyr ved skjoldene. I Norge praktiseres fra 1930-årene ganske strenge krav om enkelhet for innhold, form og utstyr i offentlige våpen.<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 22-24.</ref> Lignende krav praktiseres i de andre skandinaviske landene, mens mer kompliserte våpen blir fastsatt i mange andre land. I noen grad har myndighetspraksis også påvirket privates praksis.

=== Forsvaret og heraldikk ===
Militær heraldikk bygger på de samme regler og forutsetninger som vanlig heraldikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Innføring i militær heraldikk {{!}} Veiledning|publikasjon=(pdf)|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvarets-profil/heraldikk/Innf%C3%B8ring%20i%20milit%C3%A6r%20heraldikk.pdf|dato=2020-04-01|forfattere=Forsvaret}}</ref> Den er imidlertid mer omfattende.<ref name=":0" /> I tillegg til et systematisk utviklet våpen- og flaggvesen, omfatter militære heraldikk seremonier, uniformer og tilhørende tegn, medaljer, mynter, profilprodukter osv. Med andre ord alle de ytre forhold som karakteriserer det militære miljø, og som gir militære styrker deres særegenhet og egenart.

Profilering skaper og opprettholder Forsvarets identitet og omdømme. Den har positiv innvirkning internt, så vel over for samfunnet for øvrig, og bidrar til å skape identitet og image, samt gjør Forsvaret gjenkjennelig. Militære heraldikk profilerer mer enn noe annet Forsvarets identitet ved å visualisere avdelingenes kjerneverdier, særpreg og mål, slik de er formet av [https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvarets-profil/heraldikk/2016-09-30%20Veiledning%20Skikk%20Bruk%20Rev2016%20Nett.pdf tradisjoner og miljø.]

Heraldikk og profilering må sees i sammenheng. Forsvarets visuelle profil og heraldikk går hånd i hånd, nettopp fordi heraldikken er tidløs og er hoved bærer av Forsvarets visuelle profil. Heraldikken er uløselig knyttet til kunstrisk grafisk utforming og produksjon. Heraldikk er så vel en vitenskapelig som kunstnerisk disiplin.

Norge har ikke en riksheraldiker eller institusjon som er ansvarlig for statsheraldikk slik man finner i enkelte andre land. Forsvaret er nasjonens største heraldikkforvalter. Det har ført til at Utenriksdepartementet og statlige organer søker råd og forslag til løsninger fra Forsvaret. Dette forsterker kravene til etatens heraldiske ekspertise.

I sin reneste form finner vi heraldikken i:

* Avdelingsmerkene.
* I Forsvarets visuelle profil
* Faner, standarter, fendler (både utseende og bruk)
* Uniforms tegn, (våpenmerker, kvalifikasjonstegn, knapper osv.)
* Distinksjoner
* Medaljer (både metalldelen og medaljebåndene)
* Diplomer (primært knyttet til medaljer)
* Flagg (bruk av flagg både på uniform og ellers)
* Monumenter
* Parader
* (Militær) takt og tone
* Plaketter
* Coin/mynter

==== Approbering og godkjenning ====
Forsvaret har overfor Utenriksdepartementet forpliktet seg å følge de heraldiske normer og regler ved utforming av sine våpen. I motsetning til øvrige stats etater, fremmer derfor ikke Forsvaret sine forslag til våpen til UD for godkjennelse. For å å få lov til dette har Forsvaret og forsvarssjefen heraldisk rådgiver.

Forsvarssjefen er delegert myndighet på H.M. Kongens vegne, å godkjenne Forsvarets merker.

I motsetning til våpen, fremlegges forslag og til godkjennelse av faner for H.M. Kongen.

Et unntak fra ovennevnte forpliktelser er uniformstegn. De heraldiske regler skal så langt som mulig følges, men funksjonelle forhold kan være avgjørende. Slike tegn er beskrivende for funksjon og kvalifikasjoner, og forutsettes forstått både innad, men også utenfor egen etat. Internasjonal praksis kan også være styrende for utformingen.

Forsvaret og forsvarssjefen heraldisk rådgivere;
generalmajor (p) Thorbjørn Th Bergersen,
oberst (p) Jan Eide,
seniorrådgiver Claus Andreas Østby. 

==== Utforming og komponering heraldiske våpen ====
Med våpen menes avdelings/enhets merker (heraldiske våpen). Slike skal utformes i samsvar med fastlagte normer som varierer med etat/gren.

Mange avdelinger/enheter ønsker slike kjennetegn og det er behov for nøkternhet og begrensninger. Behovet for identitet/profilering og størrelse på avdeling/enhet er avgjørende for tildeling av heraldisk våpen. Prinsipielt bør ikke avdelinger/enheter mindre enn hva som kan oppfattes som bataljons nivå, tildeles egne merker. Unntak kan være skoler og selvstendige enheter.

Et heraldisk våpen er et grafisk kjennetegn som identifiserer en avdeling/institusjon like godt som den skrevne benevnelse. Av praktiske grunner oppgis de imidlertid ofte sammen.

Prinsipielt brukes Forsvarets emblem /heraldiske våpen ved kommunikasjon utad, og enhets/avdelingsmerker ved intern kommunikasjon.

Våpnenes generelle utforming varierer i henhold til fastlagte normer.

Våpen for fellesinstitusjoner har form og karakter som riksvåpenet, dvs. trekantskjold med krone. Hærens merker er som for fellesinstitusjoner, men kampavdelinger er unntak. De fører merker uten krone.

Sjøforsvaret har merker med kronet bueskjold med navn angitt på plate mellom krone og skjold. Skjoldet har en krans av tauverk.

Luftforsvaret har merker formet som en kronet rondell og tekst i en ytre ring. Under merket er et bånd med motto.

Heimevernets merker er basert på kransen med krone fra deres emblem

Med unntak av HV er de nevnte forskjeller i stor grad som følge av tiden i UK under siste verdenskrig og tjenesten i Tysklandsbrigadene, der norske avdelinger og enheter fulgte britiske tradisjoner og normer.

==== Utforming og komponering av flagg og faner ====
Forsvaret bruker flere typer flaggsymboler Dette er regulert i håndbok for flagg og faner i Forsvaret. 

''Nasjonale flagg og kommando- og rangflagg'' har sin fastlagte form og karakter. Øvrige flaggsymboler krever ofte heraldiske vurderinger. 

Utformingen av de forskjellige flaggsymboler fremgår i håndboken, men farger, eventuelle tilleggsfigurer osv., må vurderes og fastlegges ved utarbeidelse. 

Fargevalg bør baseres på tradisjoner (f.eks. tidligere faner, tilhørighet (f.eks. våpen-/troppeart) eller annet som gir en logisk begrunnelse for valgte løsning. 

Metallene gull og sølv brukes ikke i flaggsymboler, og må erstattes av gult og hvitt. Alle flaggsymboler har en for- og bakside. Forsiden vises når duken står ut til høyre fra stangen.

Norm for ''faner og standarter'' varierer med forsvarsgren og nivå. Standarter er med eller uten splitt avhengig av type «rytter» avdeling (let rytteri splitt, tungt rytteri uten splitt). Type standard for den enkelte avdeling må vurderes i hvert tilfelle. Disse flaggsymboler kan i tillegg føre banderoler (fanebånd) med avdelingsnavn eller heders-/ operasjonsnavn.

''Seremoniflagg'' har karakter som fane, men i motsetning til faner, kan de produseres i mange eksemplarer. Utforming er som heraldiske flagg, men de har faneutstyr og er ofte kantet med frynser.

''Felt og avdelingsflagg'' ofte betegnet som heraldiske flagg, baserer seg på vedkommende enhet/avdelingsvåpen. D. v. s fastlagt heraldisk figur og farger, Skjoldbakgrunn skal ikke gjengis, duken er bakgrunnen. På flaggsymbolets bakside vises figurinnholdet uten endringer speilvendt slik at figur alltid er vendt mot stang. Figurinnholdet gis optimal størrelse på duken, og eventuell bord (ramme) gjengis langs kanten på duken. ''Fendler'' føres av avdelinger på lavere nivå (kp). Fendelens hovedfigur er moder avdelingens heraldiske figur (skjoldfigur). Inngår moder avdelingen i høyere forband, er sistnevntes heraldiske figur plassert i kanton, dvs. øvre hjørne nærmest stangen. Duken er i skjoldfargen. ''Banderole'' identifiserer vedkommende underenhet/avdeling med fastlagte farger.

==== Ordner/medaljer ====
Forsvaret har en rekke faste ordner/medaljer. De har sin fastlagte form og karakter. Operasjonsmedaljen utforming er også fast, men det produseres egne bånd ved nye operasjoner. Norm for medaljebåndet er nasjonale smale striper i kantene. I midtpartiet er det normalt flaggfargene, eller andre farger som assosieres med det aktuelle operasjonsområdet. 

==== Roller ====
Ansvaret for at Forsvaret personell skal få sine merker og tegn, både av tøy og i metall, til på bruk på uniform er i hovedsak delt på ulike etater. Ansvaret for uniformer, heraldikk, visuell profil, kultur og tradisjon er tillagt sjef Forsvarets fellestjenester (FFT). Forsvarsmateriell (FMA) har ansvar for grunnlaget for produksjon. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har ansvar for at Forsvaret enheter får forsyning av godkjente merker og tegn, herunder kvalitetskontroll ved mottak av artikler fra rammeavtaleleverandør

Forsvarets organisasjon er dynamisk. Det innebærer at heraldiske våpen og faner ikke lenger kan brukes på grunn av omorganiseringer, eller nedleggelse av enheter/avdelinger. 

De er imidlertid fortsatt Forsvarets eiendom, og slike produkter skal oppbevares i henhold til fastlagte ordninger. Våpen ved FKOM og faner ved FMU. Når det er mulig, kan produkter som ikke er aktive, helt eller delvis tas i bruk igjen for andre enheter/avdelinger. Eventuelt etter justeringer.

Det tillates ikke at institusjoner eller organer som ikke inngår i Forsvarets struktur, tar i bruk slike heraldiske produkter selv om de ikke er aktive. De er Forsvaret eiendom, og ulovlig bruk kan medføre straffansvar . Forsvarets merker og tegn er også beskyttet av Straffeloven §165.

==== Heraldiske mynter i det norske Forsvaret ====
Mynter (''coins'') har blitt et populært produkt i Forsvaret.{{Trenger referanse}} Mange ønsket seg slike, og anmoder om heraldisk støtte til utforming. Behovet reguleres og antallet begrenses.

Aksepteres det at mynt skal utformes, bør det tilstrebes å bruke fastlagt norm i Forsvaret og følger heraldiske regler og styres av [[Forsvaret kommunikasjon]].{{Trenger referanse}}

Myntene knyttes til stilling og/eller posisjon, og ikke til navngitte personer. Myntene innholder som oftes motiv som heraldisk våpen, [[orlogsflagg]], [[kommandoflagg]] eller andre symboler for å knytte mynten til eier.{{Trenger referanse}}

== Heraldiske skrifter og foreninger ==

Heraldiske håndbøker og lærebøker blir ofte inndelt etter de nevnte hovedtrekkene i systemet. Skriftlige arbeider om heraldikk finnes allerede fra [[middelalderen]] (blant annet av ''Bartolus de Saxoferrato''), og trykte bøker eller skrifter om heraldikk og/eller heraldiske emner finnes nå i de fleste europeiske land, Nord- og Sør-Amerika, samt Australia. Trykte skrifter om heraldikk finnes i Norge fra og med første del av 1800-tallet (av [[Conrad Nicolai Schwach]]), mens det senere er kommet en del artikler og bøker om både offentlig heraldikk (av blant annet [[Oluf Kolsrud]], [[Hallvard Trætteberg]], [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]], [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]], [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]], Jan Eide, Thorbjørn Bergersen og Claus Andreas Østby) og privat heraldikk (av blant annet [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]], [[Hans Krag]], Hans Cappelen, [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]] og Harald Nissen).

I mange land er det i dag egne heraldiske [[forening]]er som utgir [[tidsskrift]]er og medlemsblader, bl.a. [[Norsk Heraldisk Forening]] med medlemsbladet ''Våpenbrevet''. Det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] (Societas Heraldica Scandinavica), med sete i [[København]], utgir [[Heraldisk Tidsskrift]].<ref>Bäckmark og Wasling: ''Heraldiken'' (2001), side 98-99.</ref> Nordiske heraldiske konferanser blir arrangert annet hvert år (2005 i Oslo) av Heraldisk Selskap sammen med de nasjonale foreningene. Disse foreningene har egne nettsteder på [[internett]]. ''Svenska Heraldiska Föreningen'' har et aktivt [[diskusjonsforum]] med deltakere fra alle nordiske land: www.heraldik.se/forum/.

Internasjonale heraldiske [[kongress]]er og [[kollokvium|kollokvier]] arrangeres hvert annet år rundt om i verden, under medvirkning av de internasjonale organisasjonene ''Bureau permanent des congres internationale de généalogie et d'héraldique'', [[L'Académie Internationale d'Héraldique]] (''AIH'') og ''Confédération internationale de généalogie et d'héraldique''. Disse organisasjoner har også skandinaviske medlemmer og internasjonale kongresser har vært holdt i Helsingfors, København og Stockholm. En internasjonal kongress ble holdt i Oslo i 2014, arrangert av Norsk Heraldisk Forening og [[Norsk Slektshistorisk Forening]].

== Nærliggende emner og områder ==

Andre systemer for kjennetegn som bare har noen av hovedtrekkene ovenfor, kan også være benevnt som heraldikk, så som de [[japan]]ske kjennetegnene [[mon (symbol)|mon]], de [[kommunist]]iske offisielle merkene som ikke brukes i skjold, visse [[afrika]]nske skjolddekorasjoner, [[Hellas|greske]] skjoldmerker fra [[antikken]] og kjennetegn brukt i det gamle [[Egypt]].

Noen bruker et mer utvidet heraldikk-begrep, særlig det engelske begrepet ''Heraldry''. Da tas med temaer fra annet arbeid som er typisk for herolder, særlig [[seremoni]]er og titler. Det snevrere begrepet heraldikk knyttet til våpenskjold, blir da betegnet som ''Armory''.

Det kan ofte være hensiktsmessig å behandle heraldikken, og heraldiske spørsmål, sammen med tilgrensede områder som [[flagg]]lære ([[vexillologi]]), [[segl]] (''[[sigillografi]]'' eller ''sfragistikk'') [[symbol]]er, [[bumerke]]r, [[Fortjenstorden|ordenstegn]] ([[faleristikk]]), [[Insignier|insignologi]], [[logo]]er med flere.

<gallery>
Fil:Flag of Canada.svg|[[Canadas flagg]] fra 1965 med lønneblad fra Canadas [[riksvåpen]]
File:Demay p29.jpg|Segl med våpenet til den franske Jean d'Orléans (1400-1467)
File:Renania, pannello araldico con giovane coppia, 1520-30 ca.JPG|Glassrute med bumerke i skjold fra ca. 1520-30 (Germanisches Nationalmuseum, [[Nürnberg]]).
File:Ulfborg Herreds segl JTh Hansen Trap 1902.jpg|Danske segl fra 1584 - 1648 for Ulfborg [[herred]]
File:Frederiksborg Slotskirke 20090818 29.JPG|Veggplate i [[Frederiksborg slott]]skirke (2002) med kjedet til den danske [[Elefantordenen]] rundt våpenskjoldet
 File:Logo Red Star Fc 93.jpg|Logoen til den franske [[fotballklubb]]en Red Star
</gallery>

== Se også ==
* [[Våpen (heraldikk)|Våpenskjold og -merker]]
* [[Flagg]]
* [[Symbol]]
* [[Bumerker]]
* [[Regler for norske kommunevåpen]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

'''Norge'''
* [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], 23 bind (mange artikler om heraldikk i Norge og i de andre nordiske land)
* [[Gustav Storm]]: ''Norges gamle [[Norges riksvåpen|vaaben]], farver og [[Norges flagg|flag]]'', [[Christiania]] 1894
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
* [[Oluf Kolsrud]]: «Handverkar[[laug|lags]]-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]], Kristiania 1915
* Oluf Kolsrud: ''Bergen bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921
* [[Christopher Brinchmann|Chr. Brinchmann]]: ''Norske konge-sigiller og andre [[fyrste]]-sigiller fra middelalderen'', Kristiania 1924
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske [[slektsvåpen|slegtsmerker]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''[[landskapsvåpen|Fylkesmerker]], Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske [[kommunevåpen|by]]- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från [[statsheraldiker|Riksheraldiker]]ämbetet'', bind 7, [[Stockholm]] 1938
* Hallvard Trætteberg: «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
* [[Gunnar Scheffer|C.G.U. Scheffer]] og Hallvard Trætteberg: «Heraldik», ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bind 6, spalte 461-463
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, [[mynt]] og våpen'', Oslo 1967
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* Hans Cappelen: «Begrepet våpen i norsk [[lov]]givning. [[Rett]]slig vern», ''[[Nordisk]] Immateriellt Rättsskydd'', 1974, side 394-405
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''[[heraldisk nøkkel (bok)|Heraldisk nøkkel]]'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* [[Jan Raneke]] (redaktør): ''Nordisk heraldisk [[terminologi]]'', [[Lund (by)|Lund]], Sverige 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
* Harald Nissen og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
* Hans Cappelen: «Trættebergs "fargelover"», ''Våpenbrevet'' nr. 95, juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, side 22-23
* Hans Cappelen: «Litt om "heraldiske regler"», ''Våpenbrevet'' nr. 95, juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
* Hans Cappelen: "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95, juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, side 37-39
* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
* Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
* Elin Galtung Lihaug (redaktør): ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences'', Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015.
* {{Kilde bok|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvarets-profil/heraldikk/Innf%C3%B8ring%20i%20milit%C3%A6r%20heraldikk.pdf|tittel=Innføring i militær heraldikk|etternavn=Thorbjørn Bergersen og Claus A Østby|fornavn=|utgiver=Forsvaret|år=2020}}
* {{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/kronikk/noe-som-ble-skapt-i-den-morke-middelalder-er-fortsatt-styrende-for-grafisk-formsprak-i-forsvaret-i-moderne-tid/270233|tittel=Noe som ble skapt i den mørke middelalder er fortsatt styrende for grafisk formspråk i Forsvaret i moderne tid|besøksdato=|dato=2022-06-10|fornavn=Claus Andreas|etternavn=Østby|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}
* {{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/emblem-heraldikk-historie/heraldikken-var-immaterielle-kulturarv/329861|tittel=Heraldikken - vår immaterielle kulturarv|besøksdato=|dato=2023-06-10|fornavn=Claus Andreas|etternavn=Østby|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}

'''Andre land'''
* ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', utgis i [[København]] og har også mange norske artikler
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', København 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* Knud Prange: ''Heraldik og historie''. Dansk historisk Fællesforenings håndbøger, 1962, s. 74; 2. utgave 1964; 2.udvidede udg. 1977
* [[Gunnar Scheffer|C. G. U. Scheffer]]: «Heraldiken i dag», ''Heraldisk Tidsskrift'', 2 nr. 14, 1966, s. 180-184
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s Forlag, København 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* Sven Tito Achen: ''Heraldikkens femten glæder'', 1978
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* [[Michel Pastoureau]]: ''Traité d'héraldique'', Grands manuels Picard, [[Paris]] 1979, (nye utgaver 1993, 1997, 2003) 
* Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981
* Carl-Alexander von Volborth: ''The Art of Heraldry'', Dorset 1987
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', Lund 2001
* Steen Clemmensen, Ole Rostock og Sven Tito Achen: ''Dansk heraldisk [[bibliografi]] 1569-1999'', [[Heraldisk Selskap]] og Syddansk Universitetsforlag, 2002
* Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ngw.nl/ Offentlige våpenskjold fra hele verden (på engelsk)]
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/ Norsk nettsted om heraldikk] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/ |date=20060404055816 }}
* [http://heraldikk.no/ Norsk heraldisk forening]
* [http://www.heraldik.org/ Skandinavisk heraldisk forening (med lenker)]
* [http://heraldikk.blogspot.com/ Heraldikk (blogg)]
* [https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvarets-profil/heraldikk Forsvaret - profil og heraldikk]
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] for [[Asker kommune]]: Gamle og nye [[kommunevåpen]] [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf] {{Wayback|url=https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf |date=20181018003003 }}

{{Heraldikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk| ]]