Redigerer Hera

:''For skipet med samme navn, se [[DS «Hera»]]''; ''For kvinne-fotogruppe med samme navn, se [[Hera (fotogruppe)]].''
{{Infoboks gud
|navn= Hera
|bilde= Hera Campana Louvre Ma2283.jpg
|bildetekst= Hera ''Campana'', marmorstatue i [[Louvre]] etter hellenistisk original, 100-tallet e.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=  Ἥρα
|foreldre= [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
|søsken= [[Poseidon]], [[Hades]], [[Demeter]], [[Hestia]], [[Zevs]], [[Kheiron]]
|make= [[Zevs]]
|barn= [[Ares]], [[Eileithyia]], [[Hebe]], [[Enyo (mytologi)|Enyo]], [[Hefaistos]], og [[Eris (gudinne)|Eris]]
|aspekt= Gudedronning, himmelen og stjernehimmelen, kvinner og ekteskap
|bosted= [[Olympos]]
|symboler= Granateple, påfuglfjær, diadem, ku, lilje
|tekster= Homer<br />''Homersk hymner''<br />''Orfiske hymner''<br />Pausanias
|andremytologier= [[Juno]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Hera''' ([[Gammelgresk|gresk]]: Ἥρα, ''Hēra'', tilsvarende Ἥρη, ''Hērē'', på [[jonisk gresk]] og hos [[Homerisk gresk|Homer]]) er i henhold til [[gresk mytologi]] hustru og en av de tre søstrene til [[Zevs]] i den [[De tolv olympiske guder|olympiske]] [[pantheon]]. Hennes fremste funksjon var som gudinne for [[kvinne]]r og [[ekteskap]]et. Hennes motpart i religionen til [[antikken]]s [[Roma]] var [[Juno]].<ref> ''Larousse Desk Reference Encyclopedia'', The Book People, Haydock, 1995, s. 215.</ref> Hennes mor var [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og hennes far var [[Kronos]].

Hun ble framstilt som majestetisk og høytidelig, ofte på en trone og kronet med ''[[polos]]'' (en høysylindrisk krone som ble båret av flere av de store gudinnene). Hun kunne holde et [[granateple]] i hånden, [[symbol]]et på fruktbart blod og død, og fungerte som en erstatning for det [[Narkotika|narkotiske]] konsentratet til [[opium]]valmuen.<ref> Ruck, Carl A.P., & Staples, Danny (1994): ''The World of Classical Myth''.</ref> Hun kunne også holde en kongelig stav med lotusblomst i enden.<ref name="Hera"> [http://www.theoi.com/Olympios/Hera.html Hera], ''Theoi Project''</ref> Tidvis kunne ha en kongelig [[løve]] eller en [[gjøk]] eller en [[hauk]] hos seg.<ref name="Hera" />  En forsker på gresk mytologi, [[Walter Burkert]], skrev at det finnes minner om et tidligere bildeforbud av henne hvor hun ble representert i form av en søyle på [[Argos]] og som en planke på [[Samos]].<ref> Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, s. 131</ref> [[Ku]]a, [[løve]]n, og [[påfugl]]en var betraktet som hellige for henne.

Hera var kjent for sitt sjalusi og hevngjerrig vesen, særlig mot Zevs' mange elskerinner og avkom, men også mot dødelige som satt seg opp mot henne, slik som med [[Pelias]]. [[Paris (mytologi)|Paris]] av [[Troja]] fornærmet henne ved å velge Afrodite som den vakreste av alle gudinner, noe som skaffet ham hennes hat.

== Etymologi ==
[[Fil:La Déesse Héra (Paestum, Italie) (8249930801).jpg|thumb|left|Hera på tronen, granateple i hånden. Paestum, Italia.]]
Navnet Hera har plass til en rekke felles utelukkende [[etymologi]]er; en mulighet er at det er forbundet med ''hōra'' (ὥρα), «sesong», og å tolke det som moden for ekteskap. I henhold til [[Platon]] er det ''eratē'' (ἐρατή, «avholdt», «elsket»)<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3De)rato%2Fs ἐρατός] hos LSJ</ref> da det er sagt at Zevs giftet seg med henne av kjærlighet.<ref> Platon: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0172%3Atext%3DCrat.%3Asection%3D404c ''Cratylus'', 404c]</ref> I henhold til [[Plutark]] var Hera et [[allegori]]sk navn og et [[anagram]] for ''aēr'' (ἀήρ, «luft»).<ref> Plutark: ''On Isis and Osiris'', 32</ref> Slik begynner seksjonen om Hera i Walter Burkerts ''Greek Religion''.<ref> Burkert (1985), s. 131.</ref> I en fotnote nedtegner han andre forskeres argumenter «for meningen ‘herskerinne’ som en hunkjønnsutgaven av heroer, ‘herre’.» [[John Chadwick]], en dechiffrerer av [[Linear B]], bemerket at «hennes navn kan være forbundet med hērōs, ἥρως, ‘hero’, men det er ingen hjelp ettersom også dette ordet er etymologisk uklart.»<ref> Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge University Press, s. 87.</ref> A.J. van Windekens har tilbudt forklaringen «ung ku, kvige», noe som er i overensstemmelse med Heras vanlige [[epitet]] βοῶπις (boōpis, «kuøyne»). ''E-ra'' opptrer [[Mykensk kultur|mykenske]] [[Linear B]]-tavler. ''Hêra/Hêrê'' kan også være identisk med ''kera'', herskerinne, akkurat som Zevs ble kalt for ''erros'' i [[aiolisk gresk]].<ref name="Hera" />

== Mytologisk bakgrunn ==
Hera var i henhold til en del redegjørelser den eldste datteren til [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og [[Kronos]], og var søster av Zevs. En annen redegjørelse nevner [[Hestia]] som den eldste datteren, og [[Lactantius]]<ref> Lactantius, i. 14</ref> mener at hun var tvillingsøster av Zevs. Sammen med sin søsken ble hun svelget av Kronos, men sluppet fri av Zevs som slapp unna ved at faren isteden svelget en stein i den tro at det var hans nyfødte barn. I henhold til homeriske hymner<ref> ''Homeriske hymner'', Il. xiv. 201, &c.</ref> ble hun oppfostret av [[Okeanos]] og [[Tethys]]. Etter at Zevs hadde gått til opprør mot sin far og selv tatt tronen som øverste gud i gudeverden, ble hun himmeldronning. Denne fortellingen ble siden framstilt og variert på ulikt vis i andre tradisjoner.<ref name="Hera" />

Zevs vant Hera med list. han skapte seg til en [[gjøk]] og søkte ly ved brystene hennes under en [[regnbue]]. Blomstene sprang ut der de lå, en sky tilslørte dem, og det skjedde et [[bryllup]] mellom himmel og jord. Hun fødte ham tre barn: [[Ares]], krigsguden; [[Eileithyia]], fødselgudinnen; og [[Hebe]], ungdommens gudinne.<ref>Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Oslo, s. 16</ref>

== Heras kult ==
[[Fil:Hera Barberini Chiaramonti Inv1210.jpg|thumb|«Barberini Hera»-type, romersk kopi av gresk original fra 400-tallet f.Kr., Museo Chiaramonti]]
[[Fil:Temple of Hera - Agrigento - Italy 2015.JPG|thumb|Heras tempel i  Agrigento, ''[[Magna Graecia]]'' ([[Sicilia]]).]]
Hera kan ha vært den første som grekerne dediserte en lukket tempelhelligdom med tak. Det skjedde på [[Samos]] rundt 800 f.Kr. Selve alteret var foran tempelet under åpen himmel. Helligdommen ble senere erstattet av [[Heraion på Samos|Heraion]], et av de største greske templer noe sted. Det er dog så mange templer bygget på dette stedet at det er en vanskelig og forvirrende oppgave for arkeologene å datere med sikkerhet.<ref> Schmidt, Gerhard (1986): ''Kyprische Bildwerke aus dem Heraion von Samos'', Samos, vol. VII. Kypriotisk votivgaver i terrakotta er datert så tidlig som slutten av 700-tallet f.Kr.</ref><ref> Kyrieleis, Helmut (1993): «The Heraion at Samos» i: Marinatos, Nanno & Hägg, Robin (red.): ''Greek Sanctuaries: New Approaches'', s. 128. Sitat: «The inconspicuous beginnings of the altar may perhaps date back to late Mycenaean times.»</ref>

Det er kjent at templet opprettet av skulptører og arkitekter tilhørende [[Rhoikos]] ble ødelagt en gang mellom 570-560 f.Kr. Det ble erstattet av et nytt tempel i tiden 540-530 f.Kr. av tyrannen [[Polykrates]]. I et av disse templene var det en skog av 155 søyler. Det er dog ikke funnet fliser, noe som antyder at det enten aldri ble fullført eller var uten tak.

Tidligere helligdommer som var dedisert til Hera er mindre uklare. Det var av mykensk type som ble kalt for «hushelligdommer».<ref> Nilsson, Martin Persson (1950): ''The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion'', Lund, pt. I.ii «House Sanctuaries», s. 77-116; Catling, H. W. (1989): «A Late Bronze Age House- or Sanctuary-Model from the Menelaion, Sparta» i: ''BSA'' '''84''', s. 171-175.</ref> Utgravninger på Samos har avdekket [[Votivgave|votivofringer]], mange av dem fra slutten av 700- og 600-tallet f.Kr., noe som viser at Hera på Samos ikke var kun en lokal gresk gudinne i [[Egeerhavet]]: museet der inneholder figurer av guddommer og lignende gjenstander fra [[Armenia]], [[Babylon]], [[Iran]], [[Assyria]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Det er vitnemål på omdømmet til denne helligdommen og den store tilstrømningen av [[pilegrim]]er. Når denne store gudinnen, som også hadde et av de tidligste templer ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og to av de store greske templer i [[Paestum]] i [[Italia]] på 500- og 400-tallet f.Kr., er det stor kontrast i Homers framstillingen av den rasende furien Hera og andre tilsvarende myter av henne som en «bortimot... komisk figur» i Burkerts beskrivelse.<ref> Burkert (1985), s. 132, inkluderende sitat; Burkert (1998): ''Orientalizing Revolution''.</ref>

Selv om det største og tidligste frittstående tempel for Hera var [[Heraion på Samos]], ble Hera på det greske fastlandet særlig dyrket som ''Hera Argeia'' (Hera fra Argos)<ref> [http://www.merriam-webster.com/dictionary/argive «argive»], Merriam-webster </ref> ved hennes helligdom som sto mellom de tidligere mykenske bystatene [[Argos]] og [[Mykene]],<ref> Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge University Press, s. 89. Hennes navn opptrådte, sammen med Zevs og [[Hermes]], i en Linear B-inskripsjon (Tn 316) ved mykenske [[Pylos]].</ref> hvor festivalene ''Heraia'' til hennes ære ble feiret. ''«Blant samtlige byer på jord er trende meg kjærest: Argos og Sparta og staden med gatene brede, Mykene»'', lar [[Homer]] henne erklære i ''[[Iliaden]]''.<ref name="homer56"> Homer: ''Iliaden'', Fjerde sang, s. 56 i P. Østbyes oversettelse 1980</ref> Det er også templer for Hera i Olympia, [[Korint]], [[Tiryns]], [[Perakora]] og som nevnt på den hellige øya [[Delos]]. I [[Magna Graecia]], det greske området i sørlige Italia, ble det bygget to [[Dorisk søyleorden|doriske]] templer ved [[Paestum]] mellom 550 og 450 f.Kr. Et av dem, som lenge ble tilskrevet [[Poseidon]], ble på [[1950-tallet]] endelig identifisert som et andre tempel for Hera.<ref>Sestieri, P.C. (1960): ''Paestum, the City, the Prehistoric Acropolis in Contrada Gaudo, and the Heraion at the Mouth of the Sele'', Roma, s. 11 etc. Sitat: «Det er merkelig at det ikke noe tempel ble dedisert til Poseidon i en by oppkalt etter ham.» Paestum ble opprinnelig kalt for Poseidonia. Kanskje var det et ved Sele, bosetningen som var opprettet før Paestum, har Sarantis Symeonoglou foreslått, se Symeonoglou, Sarantis (våren 1985): «The Doric Temples of Paestum» i: ''Journal of Aesthetic Education'', 19.1, spesialutgave: ''Paestum and Classical Culture: Past and Present'', s. 50.</ref> På [[Evvia|Euboia]] ble festivalen for den store ''Daedala'', helliget Hera, feiret i en syklus på 60 år.

Heras betydning i den tidlige [[arkaiske tid|arkaiske perioden]] er bevitnet av store byggeprosjekter som utført til hennes ære. Templene til Hera i de to hovedsentrene for hennes kult, Heraion på øya Samos og [[Heraion i Argos]] i [[Argolida]] på 700-tallet f.Kr. er de aller tidligste monumentale greske templene som ble konstruert.

== Heras tidlige betydning ==
[[Fil:Carracci - Jupiter et Junon.jpeg|thumb|Hera og Zevs (i form av Juno og Jupiter), maleri av [[Annibale Carracci]] (1560–1609).]]
Både Hera og [[Demeter]] har mange karakteristiske trekk av førgresk [[Modergudinne|store gudinne]].<ref> Burkert, Walter ([1972] 1983): ''Homo Necans'', s. 79f. Sitat: «The goddesses of Greek polytheism, so different and complementary, are nonetheless, consistently similar at an earlier stage, with one or the other simply becoming dominant in a sanctuary or city. Each is the Great Goddess presiding over a male society; each is depicted in her attire as Mistress of the Beasts, and Mistress of the Sacrifice, even Hera and Demeter.»</ref>

I henhold til [[De homeriske hymnene|Homerisk hymne]] III til [[Apollon]] på Delos, holdt Hera igjen fødselgudinnen [[Eileithyia]] for å forhindre den allerede gravide [[Leto]] fra å føde ettersom faren til barnet var Zevs. Andre gudinner til stede på Delos sendte [[Iris (mytologi)|Iris]] og straks hun satt foten på øya begynte den guddommelige fødselen. I [[myte]]n om [[Herakles]]' fødsel er det isteden Hera satt ved døren for å forsinke fødselen inntil hennes protesjé [[Eurysthevs]] ble født først.

[[De homeriske hymnene|Homerisk hymne]] [[Delfi|pythiske]] Apollon ble uhyret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]] gjort til avkommet av en arkaisk Hera i hennes [[Minoisk kultur|minoiske]] form, produsert ut av henne selv, akkurat som en forferdelig utgave av [[Hefaistos]], og var en valp i en [[grotte]] i [[Kilikia]]<ref>Homer: ''Iliaden'', andre sang, 781-783</ref> før Hera ga uhyret til [[Python (mytologi)|Python]] for oppfostring.

I Heras tempel ved Olympia var den tronesittende kultfiguren av Hera eldre enn krigerfiguren av Zevs som den var forbundet med. Homer uttrykte hennes forhold med Zevs i forsiktige vendinger i ''Iliaden'' hvor hun erklærte til Zevs: ''«Selv er jeg også en guddom; av selvsamme byrd er vi begge. Jeg er den første i rang av den listige Kronos' døtre, både som eldst av år og fordi jeg blir nevnt som din hustru, viet til deg som alle de evige guder må lyde.»''<ref name="homer56" /> Selv om Zevs ofte ble kalt for Zeus ''Heraios'' («Zevs, Heras gemal») er Homers behandling av Hera mindre enn respektfull, og i senere anekdotiske versjoner av mytene (se nedenfor) tilbringer hun det meste av sin tid med å legge renkefull planer om hevn på nymfer som Zevs har forført. I sin tidligste form opprettholdt alle de gamle regler i det greske samfunn og søsterskap.

== Matriarkat ==
Det har vært betydelig forskning som går tilbake til [[Johann Jakob Bachofen]] på midten av 1800-tallet<ref> Bachofen, Johann Jakob (1861): ''Das Mutterrecht'', engelsk utgave ''Mother Right: An Investigation of the Religious and Juridical Character of Matriarchy in the Ancient World''.</ref> Bachofen ble sentral for skriftene til [[Jane Ellen Harrison]] og andre med tilsvarende interesse i greske myter. for muligheten at Hera, hvor hennes tidlig betydning i gresk religion er solid etablert, også opprinnelig var en gudinne av [[matriarkat|matriarkalsk]] organisert folk i [[Hellas]] før [[grekerne]]. Bachofen så for seg en utvikling flere faser; en første [[Nomade|nomadisk]] fase hvor den dominerende guddommen var en jordbasert [[Afrodite|ur-Afrodite]]; deretter en matriarkalsk månefase basert på jordbruk og framkomsten av [[Ktoniske guder|kloniske]] (underjordiske) [[Mysteriereligion|mysteriekulter]] og lov med [[Demeter]] som den dominerende guddom; en overgangsfase hvor tidligere tradisjoner ble maskulinisert ved framkomsten av patriarkalske system; og til sist den patriarkalske solfasen hadde utryddet tidligere matriarkalsk systemer.<ref> Bachofen, Johann Jakob (1967): [http://books.google.no/books?id=3qhQuWPNUckC&pg=PA67&lpg=PA67&dq=Mother+Right:+An+Investigation+of+the+Religious+and+Juridical+Character+of+Matriarchy+in+the+Ancient+World&source=bl&ots=KwK6qW_-tg&sig=_0TaoMRcMO9P5fjQjX0wBXDVyZo&hl=no&sa=X&ei=CRvRUsbREIHp4wT34oDoDg&ved=0CFQQ6AEwBA#v=onepage&q=Mother%20Right%3A%20An%20Investigation%20of%20the%20Religious%20and%20Juridical%20Character%20of%20Matriarchy%20in%20the%20Ancient%20World&f=false ''Myth, Religion, and Mother Right: Selected Writings of J. J. Bachofen''], Princeton University Press </ref> 

Selv om spekulasjonene om eksistensen av et primitivt matriarkat som noe som noen gang har eksistert, har forblitt kontroversielt og omstridt,<ref>Goldberg, Steven (1973): ''The Inevitability of Patriarchy'', William Morrow & Company; Bamberger, Joan (1974): [http://www.classics.ucsb.edu/mythF09/Bamberger.pdf «The Myth of Matriarchy: Why Men Rule in Primitive Society»] {{Wayback|url=http://www.classics.ucsb.edu/mythF09/Bamberger.pdf |date=20130626054423 }} (PDF) i: Rosaldo, M. & Lamphere, L.: ''Women, Culture, and Society'', Stanford, California: Stanford University Press, s. 263-280; Brown, Donald E. (1991): [http://www.temple.edu/tempress/titles/864_reg_print.html ''Human Universals''] {{Wayback|url=http://www.temple.edu/tempress/titles/864_reg_print.html |date=20101114133905 }}, Philadelphia: Temple University Press; Goldberg, Steven (1993): ''Why Men Rule'', Chicago, Illinois: Open Court Publishing Company; Eller, Cynthia (2001): ''The Myth of Matriarchal Prehistory: Why an Invented Past Won't Give Women a Future'', Boston: Beacon Press; Marks, Jonathan (Upublisert, 2007): «Essay 8: Primate Behavior», i: ''The Un-Textbook of Biological Anthropology'', s. 11; ''Encyclopaedia Britannica'' beskrev dette synet som «consensus», listet patriarkat som et hypotetisk sosialt system. «Matriarchy» i: ''Encyclopædia Britannica'', 2007.</ref> er hans litterære betraktninger av Heras motsetningsforhold likevel ikke uten interesse. Om man ser forbi Bachofens fragmentariske kilder og manglende historisitet<ref> Bamberger, Joan (1974): «The Myth of Matriarchy: Why Men Rule in Primitive Society», s. 266. Sitat: «To have cast doubt, as I have just done, on the historical evidence for the Rule of Women is not the same thing as challenging the significance of the mythologies of matriarchy.»</ref> vurderte han Heras aktivitet som en ekteskapsgudinne som etablerte patriarkalske bånd ved hennes egen underkastelse og hvor hennes motstand mot Zevs' tallrike sidesprang ble gjengitt som hennes (latterlige og farlige) «sjalusi», hovedtemaet i de litterære anekdotene i hennes senere kult.<ref>Slater (1968): ''The Glory of Hera''.</ref> Det samme kan være et uttrykk for kvinners gjennomgående misnøye av «uregulert seksualitet» som menn bedrev, og hvor ekteskapet var løsningen. Matriarkatets verdier ble veltet av prinsippet med en «guddommelig far», Zevs, men ikke før moren, Hera, hadde satt sitt preg på samfunnets religion.<ref> Bamberger, Joan (1974): «The Myth of Matriarchy: Why Men Rule in Primitive Society», s. 264</ref>

== Den unge Hera ==
Hera er mest kjent som en matronegudinne, Hera ''Teleia'', hun overvåket og var beskytter av også ekteskap. I myter og kult har fragmentariske referanser og arkaisk praksis framhevet det hellige bryllupet til Hera og Zevs,<ref> Farnell (1896.): ''The cults of the Greek states'' I: s. 191</ref> og ved [[Plataiai]] var det en skulptur av Hera av [[Kallimakhos (billedhugger)|Kallimakhos]], sittende som en brud, foruten også en matroneaktig, stående statue.<ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelser av Hellas'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+9.2.1 9.2.7- 9.3.3] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+9.2.1 |date=20151106170825 }}; Pausanias forklarer dette ved å fortelle myten om [[Daedala]].</ref>

Hera ble også dyrket som en jomfrugudinne: det var en tradisjon i [[Stymfalia]] i [[Arkadia]] at det hadde vært en trippelhelligdom for Hera jomfruen (Παις, ''Pais''), Hera den voksne kvinne (Τελεια, ''Teleia'', og Hera den skilte (Χήρη, ''Chḗrē''), «enke» eller «skilt».<ref> Farnell (1896): ''The cults of the Greek states'' I, s. 194, siterer [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+8.22.1 8.22.2] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+8.22.1 |date=20151106170827 }}; [[Pindar]]os viser til «prisningen av Hera Parthenia [den jomfruelig]» i [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Pind.+O.+6.1 ''Olympiske ode'' 6.88] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Pind.+O.+6.1 |date=20151106170829 }}</ref> I regionen rundt Argos var Heratempelet i Hermione dedisert Hera jomfruen.<ref> Casson, S. (1920): «Hera of Kanathos and the Ludovisi Throne» i ''The Journal of Hellenic Studies'' 40.2, s. 137-142, siterer [[Stefan av Bysants]]' ''sub Ernaion''.</ref>

== Emblemer for Heras tilstedeværelse ==
[[Fil:Canova-Hebe 30 degree view.jpg|thumb|''[[Hebe]], ungdommens gudinne", datter av [[Zevs]] og Hera. Skulpturert 1800-1805 av [[Antonio Canova]].]]
I [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] billedspråk ble Hertas vogn trukket av [[påfugl]]er, fugler som ikke var kjente for grekerne før etter [[Aleksander den store]]s erobringer. Aleksanders lærer, filosofen [[Aristoteles]], refererte til det som «persiske fugler». Påfuglmotivet ble tatt opp igjen i [[renessansen]]s [[ikonografi]] som forente greske Hera og romerske Juno, og som europeiske malere fokuserte på.<ref>Seznec, Jean (1953): ''The Survival of the Pagan Gods : Mythological Tradition in Renaissance Humanism and Art''</ref> En fugl som hadde blitt Hera på det arkaiske nivå, ettersom de fleste av de egeiske gudinner ble assosiert med deres særskilte fugl, var [[gjøk]]en som opptrer i mytiske fragmenter vedrørende den første beilingen av den jomfruelig Hera av Zevs.

Hennes arkaiske assosiasjon var hovedsakelig med krøtter, som en kugudinne, som var særlig dyrket i «krøtterrike» [[Evvia|Euboea]]. På [[Kypros]] inneholdt et meget tidlig arkeologisk sted okseskaller som hadde blitt tilpasset for bruk som masker (se artikkel [[Okse (symbol)]]). Hennes familiære homeriske epitet ''Boôpis'' er som regel oversatt som «kuøyne», og som i [[klassisk tid]] også ble oversatt til som «kuansikt». Disse var ikke nedsettende betegnelser, og denne respekt har Hera en del likheter med [[Egyptisk mytologi|oldtidens egyptiske]] guddom [[Hathor]], en moderlig gudinne tilknyttet krøtter.

=== Epiteter ===
Hera bar flere epiteter (tilnavn) i den mytologiske tradisjon, blant annet:
* Αἰγοφάγος (''Aigophágos'') «Geitspiser» (blant [[Sparta|spartanerne]] <ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], iii. 15. § 7</ref>)
* Ἀκραῖα (''[[Akraia]]'') «(Hun) av høydene»<ref> Clauss, James Joseph; Johnston, Sarah Iles (1997): ''[http://books.google.ca/books?id=480Wd8G6LPYC&pg=PA46&dq=%22The+archaeologists+turned+up+a+large+sanctuary+identified+by+inscriptions+as+that+of+Hera+Akraia%22&hl=en&ei=D3WETODDIJ7enQeVq4lM&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCcQ6AEwAA Medea: Essays on Medea in myth, literature, philosophy, and art]'', s. 46</ref>
* {{Lang|grc|Ἀμμωνία}} (''Ammonia''), dyrket i [[Elis]] hvor byborgerne hadde fra de tidligste tider konsultert orakelet i Libya til Zevs Ammon, aspektet hvor den greske guden ble identifisert med egyptiske [[Amun]].<ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0154.html «Ammonia»] i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. Boston: Little, Brown and Company. s. 145.</ref>
* Ἀργεία (''Argéia'') «(Hun) av [[Argos]] »
* Βασίλεια (''Basíleia'') «Dronning»
* Βουναία (''Bounáia'') «(Hun) av haugen» (i [[Korint]]<ref> Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry%3Dbounai/a A Greek-English Lexicon]''</ref><ref> Schliemann, Heinrich (1881): ''[http://books.google.ca/books?id=yj4TAAAAYAAJ&pg=PA284&dq=%22Hera+had+in+Corinth+the+epithet%22&hl=en&ei=I3GETMGKG8ufnAft2ZB_&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDEQ6AEwAg#v=onepage&q=%22Hera%20had%20in%20Corinth%20the%20epithet%22&f=false Ilios: The city and country of the Trojans]''.</ref>)
* Βοῶπις (''Boṓpis'') «Kuøyd»<ref name="Homeric Hymns">''Homeriske hymner''</ref> eller «Kuansikt»
* Λευκώλενος (''Leukṓlenos'') «Hvit-bevæpnet»<ref name="Homeric Hymns" />
* Παῖς (''Pais'') «Barn» (i hennes rolle som jomfru)
* Παρθένος (''Parthénos'') «Jomfru»
* Τελεία (''Teléia'') (som ekteskapsgudinne)
* Χήρη (''Chḗrē'') «Enke»

== Hera, hennes barn og Zevs' sidesprang ==
[[Fil:Herakles strangling snakes Louvre G192.jpg|thumb|Herakles dreper to slanger. Attisk rødfigur [[stamnos]], ca. 480–470 f.Kr.]]
Hera var beskytter av de riktige arrangementer og avtaler om ekteskap, og er [[arketyp]]en for ekteskapelig forening i sengen, men hun er ikke kjent som en [[mor]]. Hennes legitime avkom fra hennes forening med Zevs er [[Ares]] (krigsguden), [[Hebe]] (ungdommens gudinne), [[Eris (gudinne)|Eris]] (gudinne for tvist og strid), og [[Eileithyia]] (gudinne for fødsel). [[Enyo (mytologi)|Enyo]], en krigsgudinne ansvarlig for ødeleggelser av byer og ledsager av Ares, er også nevnt som en datter av Hera og Zevs, skjønt Homer likestiller henne med Eris.

Hera var sjalu på Zevs for at han fødte [[Athene]] uten å involvere henne (faktisk var det med [[Metis]]) slik at hun selv fødte [[Hefaistos]] uten at han var involvert. Hera ble deretter frastøtt av Hefaistos' stygghet og kastet ham ned fra Olympos. I en alternativ versjon skapte Hera datteren Hebe etter å ha blitt gravid ved hodet av et salatblad.<ref> ''Mythogr. Vat.'' 1.201: ''Eben genuit Iuno de Ioue, secundum quosdam de lactuca''.</ref> Hefaistos fikk hevn over sin mor for at hun hadde avvist ham ved å skape en [[magi]]sk trone for henne, men da hun satte seg i den kunne hun heller ikke forlate den. De andre gudene bønnfalt ham om å komme tilbake til Olympos og løslate henne, men han nektet hele tiden. Til sist var det vinguden Dionysos som fikk drukket ham full og fraktet ham til Olympos på et esel. Først etter at Hefaistos hadde fått løftet om å få ingen annen enn Afrodite som hustru løslot han sin mor.<ref> Frakten av Hefaistos til Olympos på ryggen av et [[esel]], fulgt av [[Dionysos]], bar et populært tema for attiske vasemalere, og disse vasene var favorisert av etruskerne. Eselfrakten av Hefaistos ble malt på veggen av en etruskisk grav ved «Grotta Campana» i nærheten av Veii (identifisert av Peterson; det «velkjente emnet» ble betvilt i dette tilfellet av A. M. Harmon i «The Paintings of the Grotta Campana» i: ''American Journal of Archaeology'' 16.1 (Januar-mars 1912):1-10).</ref>

=== Hera, Herakles' fiende ===
[[Fil:Jacopo Tintoretto - The Origin of the Milky Way - Yorck Project.jpg|thumb|«Opprinnelsen til melkeveien», maleri av [[Jacopo Tintoretto]], 1575.]]
Hera er stemor og fienden til Herakles, hvis navn betyr «Hera-kjent»<ref> Pauly-Wissowa, ''Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft'', s.v. Hera: "Heraberühmte"</ref> til hennes ære. Herakles er helten, mer enn selv [[Persevs]], [[Kadmos]] eller [[Thesevs]], som introduserte de olympiske måter i Hellas.<ref> Ruck & Staples (1994): ''The World of Classical Myth''</ref> Da [[Alkmene]] ble gravid med Herakles, forsøkte Hera å forhindre at fødselen skulle skje ved å binde Alkmenes bein sammen. Hun ble lurt av sin tjener Galinthias som fortalte Hera at Alkmene allerede hadde født barnet. Da sannheten ble kjent straffet Hera sin tjener med å forvandle henne til en [[røyskatt]].

Da Herakles fortsatt var et barn sendte Hera to slanger for å drepe ham mens han lå i barnesengen. Herakles strupte slangene med hver sin hånd og ble funnet av barnepiken da han lekte med de døde slangene som om de var leketøy.<ref> Fortalt av [[Apollonios Rhodios]] i ''Argonautika'', i.855; [[Pindar]]os: ''Pythiske ode'' iv, 253</ref>

Senere hisset hun [[amasonene]] opp mot ham da han var ute på en av sine oppdrag.

En fortelling om opprinnelsen til galaksen [[Melkeveien]] hadde Zevs lurt Hera til å die barnet Herakles. Da hun brått oppdaget hvem han var, trakk hun ham fra brystet og en sprut av sin melk ble strøket utover stjernehimmelen slik det fortsatt kan bli sett i dag.<ref> [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''De Astronomia'', 2.43; pseudo-Eratostenes: ''Katasterismoi'', 44; [[Akkillevs Tatios]] (tilskrevet): ''Introduksjon til [[Aratos]]''.</ref> I motsetningen til grekerne, lot [[etruskerne]] en voksen Herakles med skjegg ligge ved Heras bryst. Det kan være symbolsk for at hun adopterte ham da han ble udødelig. Han hadde tidligere såret henne alvorlig i brystet.

Hera sendte Herakles til kong [[Eurysthevs]] ved Mykene for å gjøre bot. Hun forsøkte på alle vis å vanskeliggjøre hans [[Herakles' tolv storverk|tolv storverk]].

[[Fil:Mosaico Trabajos Hércules (M.A.N. Madrid) 07.jpg|thumb|Herakles fanger den kretiske tyren. Spansk mosaikk fra mellom 201 og 250 e.Kr.]]
Da han kjempet mot det kjempestore sjøuhyret [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], sendte hun en krabbe for å bite ham i beina i det håp om å avlede ham. Da Herakles tok krøtterne til kjempen Geryon, skjøt han Hera i det høyre brystet med en trebladet pil. Såret var uhelbredelig og etterlot henne i varige smerter, slik Dione fortalte til [[Afrodite]] i ''Iliaden''s femte sang. Etterpå sendte Hera en [[klegg]] til å bite kyrne for således å spre dem. Deretter sendte hun en oversvømmelse som fikk elven til oversvømmes slik at Herakles ikke fikk kyrne over elven. Han demmet opp elven ved å lempe store steiner i den, og da han til sist nådde fram til Eurysthevs' hoff med kyrne, ble de gjort hellige for Hera.

Eurysthevs ønsket også å ofre [[den kretiske tyren]] til Hera. Hun nektet å ta imot offeret da det viste fram Herakles' storhet. Oksen ble sluppet løs og vandret til Marathon hvor den ble kjent som marathonske okse.

En del myter hevder at til sist ble Herakles forsont med Hera ved å redde henne fra Porphyrion, en kjempe som forsøkte å voldta henne i løpet av ''gigantomakhia'', gudenes krig mot [[Giganter|gigantene]]. Hun ga ham derfor sin datter [[Hebe]] som brud. Hvilken myte som tjente til å redegjøre for en arkaisk representasjon av Herakles som «Heras mann», var det åpenbart velegnet for byggerne av Heraion ved Paestum for å avbilde [[Herakles' tolv storverk]] i relieffer.

=== Ekho ===
I henhold til den urbane gjenfortellingen av myten i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'',<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', iii.341-401.</ref> hadde en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] ved navn [[Ekho]] oppgaven med å avlede Heras oppmerksomhet når Zevs hadde behov for å være alene med en annen kvinne. Da Hera til sist likevel oppdaget at hun var blitt lurt av Ekhos smiger, forbannet hun nymfen til kun å være i stand til å gjenta det som andre sa, derav [[ekko]]et i tilværelsen.

=== Leto og Artemis/Apollon ===
[[Fil:Metropolitan Richart Latona.jpg|thumb|Leto og hennes barn. Skulptur av William Henry Rinehart, 1874.]]
Da Hera oppdaget at [[Leto]] var gravid og at Zevs var faren, forbannet hun Leto fra å kunne føde på ''terra-firma'', det vil si det greske fastlandet, eller på noen øy i havet. [[Poseidon]] fikk medynk med Leto og viste henne den flytende øya [[Delos]] som verken var fastlandet eller en virkelig øy. På Delos kunne Leto endelig føde sine barn. Som et tegn på hennes takknemlighet ble Delos gjort til en virkelig øy ved at den ble sikret med fire søyler. Øya ble siden hellig for [[Apollon]]. En alternativ versjon er at Hera tok [[Eileithyia]] til fange og således forhindret at Leto kunne føde. De andre gudene bestakk Hera med et vakkert halskjede som var umulig å avstå, og hun ga seg.<ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)| Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] 1.21.</ref>

Uansett variant ble [[Artemis]] født først og var deretter [[jordmor]] i å føde sin bror Apollon. I en del versjoner måtte Artemis hjelpe fødselen til sin mor i ni dager. Andre varianter hevder at Artemis først ble født en dag før Apollon på øya Ortygia utenfor byen [[Siracusa]], og deretter hjalp hun Leto over havet til Delos den neste dagen for at Apollon kunne bli født.

=== Semele og Dionysos ===
Da Hera lærte at [[Semele]], datter av [[Kadmos]], konge av [[Theben (Hellas)|Theben]], var blitt gravid med Zevs, forkledde hun seg selv som Semeles pleier og overtalte prinsessen til å insistere på at Zevs viste seg i sin sanne form. Da han følte seg nødtvungen til å gjøre det, ble Semele øyeblikkelig drept av hans intense lys. Zevs tok barnet og fullførte svangerskapsperiode ved å sy barnet inn i sitt eget lår. En annen variant av fortellingen var [[Dionysos]] en sønn av Zevs med enten [[Demeter]] eller [[Persefone]]. Hera sendte sine [[titaner]] for å rive barnet i småbiter, derfor ble han kalt for Zagrevs («Revet-i stykker»). Zevs berget barnets hjerte og da det til Semele ved å gjøre henne gravid; eller at hjertet ble reddet av enten [[Athene]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] eller [[Demeter]], avhengig av hvilken variant av fortellingen som fortelles.<ref> Seyffert (1894): ''Dictionary''</ref>

=== Io ===
[[Fil:Abraham Bloemaert - Mercury, Argus and Io - Google Art Project.jpg|thumb|Hermes luller Argos i søvn. Maleri av Abraham Bloemaert, ca 1592.]]
Hera kom nesten til å overraske Zevs med en elskerinne ved navn [[Io (mytologi)|Io]], en skjebne som ble unngått ved at Zevs forvandlet Io til en vakker, hvit [[kvige]]. Hera lot seg ikke lure så lett og forlangte at han ga henne kvigen som gave.

Straks Io ble gitt til Hera, plasserte hun kvigen under oppsyn av [[Argos Panoptes]], et monster som kunne [[Argusøyne|se alt]] da det var dekket av øyne over hele kroppen. Zevs kommanderte da Hermes til å drepe Argos, noe han klarte ved å lulle alle de hundre øyene i søvn. I Ovids gjenfortelling, da Hera fikk høre om at Argos var død, tok hun hans øyne og plasserte dem på fjærene til påfuglen, noe som redegjør for påfuglens påfallende mønster på stjerten.<ref> Ovid: Metamorfoser I.624ff og II.531.</ref> Hera sendte deretter en klegg (gresk: oistros, sammenlign med engelske ''oestrus'' = [[brunst]]) for å bite Io mens hun vandret på jorden. Til sist kom Io til Egypt hvor hun bosatte seg, og i henhold til Ovid ble hun der den egyptiske gudinnen [[Isis]].

=== Lamia ===
[[Lamia]] var en dronning av [[Libya]] som Zevs fikk se og ble begeistret for. Hera forvandlet henne til et uhyre og drepte hennes barn. Eller alternativt, hun drepte Lamias barn og sorgen forvandlet Lamia til et uhyre. Lamia ble forbannet ved at det var umulig for henne å lukke øyene og kunne derfor alltid se sine døde barn. Zevs ga henne gaven å ta ut øynene av hodet slik at de kunne få hvile, og deretter sette dem inn igjen. Som et uhyre var Lamia hatefull overfor andre mødre og spiste deres barn.

== Andre fortellinger med Hera ==
[[Fil:Crono e Rea assistita da Iride.jpg|thumb|Hera i et freskomaleri fra Pompeii.]]
[[Fil:ACMA 1333 Samian decree 2.JPG|thumb| Relieff på en samoisk stele. Hera og Athene, beskyttere av henholdsvis av Samos og Athen inngår avtale.]]
=== Gerana ===
[[Gerana]] var dronning for et kortvokst folk kalt [[Pygméer (mytologi)|pygméer]]e (πυγμαίος, ''pygmaioi'') som siden ga navn til folkegruppene i [[Sentral-Afrika]] og [[Sørøst-Asia]] som i dag blir kalt [[pygméer]]). Gerana hadde skrytt av at hun var langt vakrere enn selveste Hera. Den rasende gudinnen forvandlet henne til [[trane]] og proklamerte at etterkommerne av hennes fugl skulle være i evig krig med de kortvokste folkene.

=== Kydippe ===
[[Kydippe]], en prestinne av Hera, var på reise til en festival til gudinnens ære. Oksen som trakk hennes vogn var gammel og ikke dugelig, og det endte med at hennes sønner, [[Kleobis og Biton]], trakk vognen hele veien (45 [[Stadion (lengdemål)|stadia]], 8 km). Kydippe ble imponert over deres hengivenhet og oppofrelse for henne, og ba Hera om å gi hennes sønner den beste gave en guddom kunne gi til et menneske. Hera sørget for at brødrene døde mens de sov.

Denne ære som ble gitt Kydippes sønner ble senere benyttet av [[Solon]] som et bevis mens han forsøkte å overbevise [[Krøsus]] at det er umulig å bedømme en persons lykke før de har dødd en resultatrik død etter et gledesbringende liv.<ref> [[Herodot]]os: ''Historie, bok I</ref>

=== Tiresias ===
[[Tiresias]] var en prest og profet i kulten til Zevs i [[Theben (Hellas)|Theben]], og som en ung mann møtte han to slanger som parret seg. Han rammet dem med en stokk, og ble da forvandlet til en kvinne av Hera. Som kvinne ble Tiresias isteden en prestinne for Hera, giftet seg og fikk barn. Etter sju år som kvinne kom han over på nytt to slanger som parret seg, rammet dem med staven og ble atter forvandlet, da tilbake til en mann.

Som et resultat av hans erfaringer ba Zevs og Hera ham om å avgjøre spørsmålet om hvilket kjønn, mann eller kvinne, som hadde størst glede av seksuelt samvær. Zevs hevdet det var kvinnene mens Hera holdt fast på at det var mennene. Da Tiresias sa at det var Zevs som hadde rett, gjorde Hera ham blind. Ettersom Zevs ikke kunne gjøre om det som Hera hadde gjort, ga han Tiresias profetiske gaver. En alternativ og mindre kjent variant av fortellingen er at [[Athene]] gjorde Tiresias blind etter at han hadde kommet over henne mens hun badet naken. Hans mor, Kariklo, bønnfalt henne om å omgjøre forbannelsen, men det kunne hun ikke, og ga ham evnen til lese framtiden isteden.

=== Khelone ===
Ved bryllupet til Zevs og Hera var en nymfe ved navn [[Khelone]] ikke respektfull, eller nektet å være til stede. Zevs fordømte henne ved å forvandle henne til en [[skilpadde]].<ref> Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 8. 17. 5</ref>

=== ''Iliaden'' ===
I henhold til [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', under [[den trojanske krig]] kjempet [[Diomedes]] mot [[Hektor]], og oppdaget da at [[Ares]], krigens gud, kjempe på trojanernes side. Diomedes lot sine krigere trekke seg langsomt bakover. Hera, mor til Ares, oppdaget at hennes sønn hadde blandet seg inn i krigen. Hun ba Zevs, Ares far, om tillatelse til å fordrive Ares vekk fra slagmarken. Hera oppmuntret Diomedes til å angripe Ares og han kastet sitt spyd mot guden. [[Athene]] drev spydet inn i Ares' kropp og han brølte ut i smerte og flyktet til Olympos. Det tvang trojanerne til falle bakover.

=== Det gylne skinn ===
Hera hatet [[Pelias]] ettersom han hadde drept Sidero, sin stebestemor, i et av gudinnens templer. Hun overbeviste senere [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[Medeia]] til å drepe Pelias. [[Det gylne skinn]] var den gjenstand som Jason trengte for å sette sin mor fri.

=== ''Metamorfoser'' ===
Ovid forteller i ''[[Metamorfoser]]'' at i [[Trakia]] forvandlet Hera og Zevs kong Haimos og dronning Rodope til fjell,<ref> Ovid: ''Metamorfoser'' 6.87</ref> henholdsvis [[Balkan]]fjellene (Haemus Mons) og [[Rodopifjellene]]. Det var straffen for deres ''[[hybris]]'' (overmot) i å sammenligne seg selv med gudene.

=== Paris' bedømmelse ===
[[Fil:Mengs, Urteil des Paris.jpg|thumb |right |375px |Dette er ett av mange bilder av de yndet motiv som viser Paris' dom. Hera er gudinnen i midten, bærer krone. ''Das Urteil des Paris'' av [[Anton Raphael Mengs]], ca. 1757]]
Alle gudene og gudinnene, foruten også en rekke dødelige, ble invitert til bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis|Tetis]], de kommende foreldrene til [[Akilles]]. Kun [[Eris (gudinne)|Eris]], tvistens gudinne, var ikke invitert for sikkerhets skyld. Hun var meget misfornøyd med dette, og kom likevel til bryllupet med et gulleple som hadde inskripsjonen καλλίστῃ (''kallistēi'', «for den vakreste»). Hun lot det trille inn blant gudinnene. [[Afrodite]], Hera og [[Athene]] krevde alle at de var den vakreste, og således den rettmessige eier av gulleplet.

Gudinnene valgte å få Zevs til avgjøre saken, men himmelguden ønsket ikke å velge blant dem og la isteden valget hos [[Paris (mytologi)|Paris]], en prins fra [[Troja]]. Etter at gudinnene hadde badet og stelt seg i en kilde på Idafjellet i nærheten av [[Troja]] kom de yndefullt fram for Paris og ba ham velge den vakreste blant dem. Gudinnene kledde seg av for ham, men Paris kunne likevel ikke å velge blant dem. De begynte da å bestikke ham hver for seg. Hera tilbød ham kontroll over hele [[Asia]] og [[Europa]]. Athene tilbød ham visdom, berømmelse og ære i krig, og Afrodite tilbød ham den vakreste kvinne blant menneskene i hele verden som sin hustru. Det siste tilbudet virket mest forlokkende på Paris, og han ga gulleplet til Afrodite, kjærlighetens gudinne. Den vakreste blant menneskene var [[Helena]], som ulykkeligvis for Paris, var allerede gift med kong [[Menelaos]], konge av [[Sparta]]. De andre to gudinnene som var blitt forsaket, ble rasende på Paris og ved at Helena ble bortført av Paris, fikk de utløst [[trojanerkrigen]].

== I moderne populærkultur ==
Hera var en bortimot evig fiende av [[Herakles]] (under hans latinske navn Hercules) i flere [[USA|amerikanske]] TV-serier. I disse versjonene er Hera vanligvis manifestert som legemsløse øyne, men til sist mot slutten av TV-serien opptrådte hun i menneskelik figur.

Hera var også en figur i bokserien for barn om [[Percy Jackson]], hovedsakelig i den første romanen som en gudinne som hatet alle halvguder, særlig Thalia Grace.

I den amerikanske [[tegneserie]]n om ''[[Wonder Woman]]'', en serie som i liten grad har kommet på norsk, er Hera tidvis en beskytter av serieheltinnen, andre ganger hennes fiende.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion''.
* Burkert, Walter (1998): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age''
* Farnell, Lewis Richard (1896): ''The cults of the Greek states'' '''I''': Zeus, Hera Athena, Oxford.
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks'' (uinnb. 1980)
* Kerenyi, Karl, (1959): ''The Heroes of the Greeks Especially Heracles''.
* Ruck, Carl A.P., & Staples, Danny (1994): ''The World of Classical Myth''
* Seyffert, Oskar (1894): ''Dictionary of Classical Antiquities''. ([http://www.ancientlibrary.com/seyffert/0281.html tekst online])
* Seznec, Jean (1953): ''The Survival of the Pagan Gods : Mythological Tradition in Renaissance Humanism and Art''
* Slater, Philip E. ([1968] 1992): ''The Glory of Hera : Greek Mythology and the Greek Family'', Boston: Beacon Press; Princeton University 1992. ISBN 0-691-00222-3
* Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=galinthias-bio-1&highlight=galanthis «Gali'nthias»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Olympios/Hera.html «Hera»], ''Theoi Project'', Hera i klassisk gresk litteratur og kunst
* [https://web.archive.org/web/20121128121229/http://www.wbenjamin.org/nc/heraion.html Heraion på Samos]

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekteskapsgudinner]]
[[Kategori:Fødselsgudinner]]
[[Kategori:Greske gudinner]]