Redigerer Herøy kirke (1916)

{{Infoboks kirke
| bilde=Herøy kirke 2 T312 01 0027.jpg
| sted=[[Fosnavåg]]
| dato=
| byline= Altertavle fra kirken som sto i Herøy frem til 1916 ble tatt med videre til denne kirken.
| byggeår=1916
| endringer=
| viettil=
| arkitekt= Ole Havnæs
| materiale= Tømmer
| teknikk=
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=Laget i 1572 til [[Herøy steinkirke]]
| alter= Tavle laget i 1665 til [[Herøy steinkirke]]
| sitteplasser= 550
| diverse=
| kategori=
}}
'''Herøy kirke''' bygget i 1916 var den tredje (kjente) kirken i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] i Møre og Romsdal og den første som sto i [[Fosnavåg]]. Kirken brant ned til grunnen 26. desember 1998<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WLO5z2/heroey-kirke-brant-ned-til-grunnen|tittel=Herøy kirke brant ned til grunnen|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-26|språk=no|verk=vg.no}}</ref>. Blant annet en døpefont fra 1572 og en altertavle fra 1600-tallet gikk tapt<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/heroy-kirke-brant-ned-til-grunnen/65495848|tittel=Herøy kirke brant ned til grunnen|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-26|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>. Flere kilder oppgir 1916 som byggeår for denne kirken. Skiltet øverst i kirkespiret hadde imidlertid årstallet 1917. 

De to tidligere kirkene i Herøy sto på øya [[Herøy (øy)|Herøy]], som også har gitt navn til kommunen. I 1916 ble sognet delt i to og [[Herøy kirke (1859)|kirken på Herøy]] ble revet og erstattet av denne kirken i Fosnavåg og [[Indre Herøy kirke]]. Tømmeret fra denne kirken som sto på Herøy ble brukt til å sette opp denne kirken i Fosnavåg i 1916. Tømmeret fra kirken som ble revet på Herøy ble brukt for å bygge denne kirken, samt at altertavle, døpefont og en rekke andre kunstverk fra [[Herøy steinkirke]] og den andre kirken i Herøy ble overført til den nye kirken i Fosnavåg. Det meste av dette gikk tapt da kirken brant ned til grunnen i 1998. Kirken ble erstattet av en [[Herøy kirke (Møre og Romsdal)|ny kirke]] i 2003. 

Herøy er nevnt flere ganger i [[Snorre]] og var et sentralt handelssted i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]]. I flere hundre år var Herøy prestegjeld et hovedkall på [[Sunnmøre]]. Første omtale av kirkestedet er i [[Aslak Bolt]]s jordok i 1432.

== Bilder ==
 
<gallery>
Fil:Herøy gamle kirkested.jpg|Den gamle kirkegården på Herøya, der de to første kirkene stod.{{foto|Jan-Tore Egge}}
Fil:Herøy kirke 2 T312 01 0020.jpg|Kirken fra 1859, som ble revet og brukt til å bygge denne kirken.{{foto|Kulturminnebilder}}
Fil:Herøy kirke 2 T312 01 0027.jpg|Altertavlen som sto i de tre første kirkene og gikk tapt i barannen.{{foto|Ukjent}}
Fil:Herøy kirke brenner ii.jpg|Herøy kirke brenner 2. juledag 1998.{{foto|Kathrine Sund-Henriksen}}
Fil:Herøy kirke brenner.jpg|Brannmannskaper kjemper mot brannen.{{foto|Kathrine Sund-Henriksen}}
</gallery>

== Brannen ==

Like over kl 02:00 natt til andre juledag 1998 fikk vaktsentralen i Ålesund får melding om brann i Herøy kirke. Fungerende sogneprest Jens Terje Johnsen, som bodde like ved kirken, prøvde å ta seg inn i kirka for å redde ut verdier, men tykk røyk gjorde det umulig<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199812/FAKN20136098/avspiller|tittel=Dagsrevyen|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-26|språk=no|verk=nrk.no}}</ref>. Det lokale brannvesenet startet slukningsarbeid, men hadde ikke røykdykkerutstyr som gjorde det mulig å redde ut verdier<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WLO51L/sjanseloese-i-roeykhavet|tittel=Sjanseløse i røykhavet|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-27|språk=no|verk=vg.no}}</ref>. Brannen hadde startet i kjelleren, trolig i det elektriske anlegget<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ngAxKa/elektrisk-feil-aarsak-til-kirkebrann|tittel=Elektrisk feil årsak til kirkebrann|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-28|språk=no|verk=vg.no}}</ref>. Gulvet rundt døpefonten fra [[Herøy steinkirke]] var kollapset av brannen og gjorde det umulig å redde den og altertavlen fra samme kirke. Det ble forsøkt å sende røykdykkere fra Ålesund med ambulansehelikopter, men værforholdene gjorde det umulig. Redningshelikopteret fra [[330-skvadronen]] ble rekvirert, men det hadde mye lengre responstid. De første røykdykkerne på stedet kom fra [[Ulsteinvik]], men røykdykkerne fra Ålesund bidro også i bergingsarbeidet. Selv om store historiske verdier fra middelalderen gikk tapt, ble noe reddet ut. Blant annet prestens tre kapper, såkalte messehagler, to store lysestaker i messing og kirkedagboken ble berget ut i tillegg til tre av fire stoler brukt i forbindelse med bryllup. 

Rundt kl fire ble kirken overtent og det ble klart at det ikke var mulig å slokke brannen eller å gjøre flere forsøk på å berge ut verdier. Fokuset til brannvesenet endret seg til å hindre spredning til bygg i nærheten. Døpefonten fra 1572, en altertavle fra 1600-tallet og mange malerier fra slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet gikk tapt. Etter brannen viste det seg at brannsafen med kirkesølvet hadde overlevd brannen<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kirkesolvet-ble-reddet/65495887|tittel=Kirkesølvet ble reddet|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-26|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>.  

Etter brannen ble det reist kritikk mot manglende brannsikring av kirken og manglende beredskap med røykdykkere. Det lokale kommunale brannvesenet hadde ikke røykdykkere og det tok tid å få flydd inn røykdykkere fra Ålesund med helikopter på grunn av dårlig vær. Samtidig lå kystvaktskipet [[KV «Ålesund»]] inne i Fosnavåg, med røykdykker ombord, uten at de ble varslet og mobilisert i brannslukningsarbeidet<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5V6gdE/bedre-brannberedskap-kunne-ha-reddet-heroey-kirke|tittel=Bedre brannberedskap kunne ha reddet Herøy kirke|besøksdato=2021-02-17|dato=1998-12-26|språk=no|verk=vg.no}}</ref>. Flere av de større fiskefartøyene som lå inne i Fosnavåg hadde også røykdykkerutstyr og mannskap med røykdykkertrening. Kirken manglet også moderne brannvarslingssystem og sprinkelanlegg. Investering i brannvarslingsanlegg ble diskutert så sent som to uker før brannen. Øyevitner fortalte at de hadde sett lyset i kirken blinke ca tre timer før brannen ble oppdaget av en tilfeldig forbipasserende. 

Den nye [[Herøy kirke (Møre og Romsdal)|Herøy kirke]] ble vigslet av [[biskop]] [[Odd Bondevik]] [[16. februar]] [[2003]]. Første gudstjeneste i den nye kirken var imidlertid allerede på nyttårsaften 2002<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/gudsteneste-i-ny-kyrkje-1.239364|tittel=Gudsteneste i ny kyrkje|besøksdato=2021-02-17|dato=2002-12-31|språk=no|verk=nrk.no}}</ref>.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|84565}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Herøy (Møre og Romsdal)]]
[[Kategori:Kulturminner i Herøy (Møre og Romsdal)]]
[[Kategori:Kirker i Søre Sunnmøre prosti]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1916]]
{{gode nye}}