Redigerer Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster

{{Infoboks monark |
navn = Henry av Grosmont|
tittel = Hertug| 
land = Lancaster|
bilde =Portrait of Henry, Duke of Lancaster - William Bruges's Garter Book (c.1440-1450), f.8 - BL Stowe MS 594 (cropped).jpg|
navn2 = |
født = ca [[1310]]|
fsted = |
død = [[23. mars]] [[1361]]|
dsted = [[Leicester Castle]] |
regjerte = 1351–1361 som hertug|
ektefelle = [[Isabel av Beaumont]]|
barn = [[Matilda av Leicester|Matilda (Maude)]]<br />[[Blanche av Lancaster|Blanche]]|
foreldre =[[Henry Plantagenet, 3. jarl av Lancaster]]<br /> og [[Maud Chaworth]]}}
'''Henry av Grosmont, hertug av Lancaster'''<ref>I hans første år ble Henry navngitt, slik skikken var på denne tiden, etter hans fødested Grosmont. I 1336 ble han gitt en av farens mindre jarledømmer – Derby – og ble da Henry, jarl av Derby. Ved hans fars død i 1345 ble han endelig Henry av Lancaster – hovedfamiliens navn og tittel (jarl av Lancaster fram til 1351, hertug av Lancaster deretter). Imidlertid, for å unngå forveksling med faren har det blitt skikk og bruk å referere til sønnen som Henry av Grosmont gjennom hele hans liv og karriere.</ref> (født ca. 1310, død [[23. mars]] [[1361]]), også jarl av Derby og Leicester, var et medlem av den engelske adelen på [[1300-tallet]], og en framstående engelsk diplomat, statsmann og soldat. Som sønn og arving av [[Henry Plantagenet, 3. jarl av Lancaster]], og [[Maud Chaworth]], ble han en av kong [[Edvard III av England]]s mest betrodde kapteiner i de tidligste fasene av [[hundreårskrigen]] ([[1337]]–[[1360]]), også kalt for «den edvardianske krig», og utmerket seg med seier i [[slaget ved Auberoche]]. Han var med på å opprette ordenen [[Hosebåndsordenen]], og i [[1351]] ble han opphevet til tittelen [[hertug]]. Grosmont var også forfatteren av boken ''Livre de seyntz medicines''; en meget personlig andaktsavhandling. Han huskes også en av de som var med på å grunnlegge [[Corpus Christi College (Cambridge)|Corpus Christi College]] ved [[University of Cambridge]], som ble etablert av to av [[laug]]ene i byen i [[1352]]. Han var selv en av patronene.

== Familiebakgrunn og tidlig liv ==
Grosmonts onkel, [[Thomas av Lancaster]], var sønn og arving av bror av kong [[Edvard I av England]], kalt for Edmund Crouchback. Gjennom sin arv og et heldig ekteskap ble Thomas en av de viktigste adelsmenn i England, men hans stadige strider med kong [[Edvard II av England|Edvard II]] førte til at han ble henrettet i [[1322]].<ref>For en omfattende biografi av Thomas av Lancaster, se *Maddicott, J. R. (1970): ''Thomas of Lancaster, 1307-1322: A study in the reign of Edward II''. London: Oxford University Press. ISBN 0198218370.</ref> Da han ikke hadde arvinger gikk Thomas’ eiendommer og titler til hans yngre bror Henry – Grosmonts far. Jarl Henry av Lancaster bidro til avsette Edvard II i [[1327]], men han forble ikke lenge i gunst hos regentskapet til dronning [[Isabella av Frankrike (1295−1358)|Isabella]] og [[Roger Mortimer, 1. jarl av March|Roger Mortimer]]. Da Edvard III selv tok personlig kontroll over regjeringen i [[1330]] bedret hans forhold til kronen, men på denne tiden slet den aldrende Henry allerede med dårlig helse og blindhet.<ref>Waugh, Scott L. (September 2004): [http://oxforddnb.com/view/article/12959 «Henry of Lancaster, third Earl of Lancaster and third Earl of Leicester (c.1280–1345)»]. Oxford Dictionary of National Biography.</ref>

Lite er kjent om Grosmonts første år, men det synes klart at han var født i festningen [[Grosmont, Monmouthshire|Grosmont]] i [[Monmouthshire]], og at han ble født ca. 1310, ikke ved århundreskiftet som tidligere trodd.<ref name="DNB">Ormrod, W. M.: 'Henry of Lancaster'.</ref> I henhold til hans egne memoarer var han bedre i kampsport enn i akademiske emner, og lærte ikke å lese før senere i livet.<ref>Fowler, s. 26.</ref> I 1330 ble han slått til [[ridder]] og representerte sin far i parlamentet. Det neste året er han nedtegnet som deltagende i en kongelig [[ridderturnering]] ved [[Cheapside]].<ref name="DNB" />

I [[1333]] deltok han i Edvards [[Skottland|skotske]] hærtokt, skjønt det er uklart om han deltok i den store engelske seieren i [[slaget ved Halidon Hill]].<ref>Fowler, s. 30.</ref> Etter å ha tjenestegjort i nord ble han utpekt som kongens løytnant i Skottland i 1336.<ref name="DNB" />. Det neste året var han en av seks menn som Edvard III fremmet for høyere adelsnivå. En av farens mindre titler, [[jarl av Derby]], ble gitt til Grosmont.<ref>McFarlane, K.B. (1973): ''The Nobility of Later Medieval England''. Oxford: Clarendon Press. Sidene 158–9. ISBN 0-19-822362-5.</ref>

== Tjeneste i Frankrike ==
Ved utbruddet av [[hundreårskrigen]] i [[1337]] ble Grosmonts oppmerksomhet vendt mot [[Frankrike]]. Han tok del i flere diplomatiske reiser og i mindre hærtokt, og var tilstede ved den store engelske seieren i [[slaget ved Sluys|sjøslaget ved Sluys]] i [[1340]].<ref>Fowler, s. 34.</ref> Senere det samme året ble det krevd at han stilte seg til rådighet som gissel i [[Nederlandene]] for kongens betydelige gjeld. Han forble gissel fram til neste år, og måtte betale en stor sum løsepenger for å bli sluppet fri.<ref>Fowler, s. 35-7.</ref> Da han kom tilbake ble han igjen gjort til kongens løytnant i nord og han var i Roxburgh fram til 1342. De neste årene tilbrakte han med diplomatiske forhandlinger i Nederlandene, [[Kongeriket Castilla|Castilla]] og [[Avignon]].<ref name="DNB" />

I [[1345]] planla Edvard III et betydelig angrep på Frankrike. Et tregreinet angrep ville ha [[William de Bohun, 1. jarl av Northampton|jarlen av Northampton]] angripende fra [[Bretagne]], kongen selv fra [[Flandern]], mens Grosmont ble sendt til [[Aquitaine]] for å forberede et angrep fra sør.<ref name="DNB" /> Ved å forflytte seg raskt gjennom landet konfronterte han [[Bertrand I, 1. comte de l'Isle|comte d’Isle]] i [[slaget ved Auberoche]] den 21. oktober, og der fikk han en seier som ble beskrevet som «den største enkeltprestasjonen i hele Lancasters militære karriere».<ref>Fowler, s. 58-9.</ref> Løsepengene som ble skaffet for fangene har blitt beregnet til 50 000 pund.<ref>Fowler, s. 61.</ref> Det neste året, mens Edvard bedrev sin kampanje i [[slaget ved Crécy|Crécy]] beleiret og erobret Grosmont [[Poitiers]], før han dro tilbake til England i [[1347]].<ref name="DNB" />

== Hertug av Lancaster ==
[[Fil:Arms of Edmund Crouchback, Earl of Leicester and Lancaster.svg|180px|thumb|right| Våpenskjoldet til Edmund Crouchback, jarl av Lancaster, og hans etterfølgere.]]

I 1345, mens Grosmont var i Frankrike, døde hans far. Den yngre Henry ble nå jarl av Lancaster – den rikeste og mektigste andel adelsmann i riket. Etter å ha deltatt i beleiringen av [[Calais]] i [[1347]] ble han belønnet av kongen ved å inkludere ham som en av grunnleggerne i [[Hosebåndsordenen]] i [[1348]].<ref>McKisack, s. 252.</ref> Noen få år senere, i 1351, begunstiget Edvard en enda større ære på ham da han ble opphøyd til [[hertug av Lancaster]]. Hertugtittelen var av relativ ny opprinnelse i England; kun en eneste annen hertugtittel eksisterte før ham.<ref>Det var [[Hertug av Cornwall|hertugen av Cornwall]], en tittel opprettet for [[Edward, den svarte prinsen]], i 1337</ref> I tillegg til dette ble Lancaster gitt en grevskapsstatus for landområdet Lancashire som kunne holde en særskilt administrasjon uavhengig av kronen.<ref>Fowler, s. 173-174.</ref> Denne gunst var ganske eksepsjonell i engelsk historie; kun to andre fylker ble gitt grevskapsstatus: [[Durham (grevskap)|Durham]] som var en gammel geistlig grevskap, og [[Chester]] som var krongods. Det var et tegn på Edvards høy vurdering av Lancaster at han ville gi ham slike store privilegier. De to mennene var også fettere ved deres oldefar Henrik III av England, og praktisk talt jevnaldrende (Edvard ble født i [[1312]]). En annen faktor som kan ha påvirket kongens beslutning var det faktum at Henry ikke hadde en mannlig arving slik at begunstningen ble gitt for kun jarlens levetid, og ikke hadde til hensikt å være arvelig.<ref name="Fowler, s. 93-95">Fowler, s. 93-95.</ref>

== Ytterligere prestisje ==
Lancaster tilbrakte [[1350-tallet]] ujevnt og periodevis mellom å drive krig og forhandle fredsavtaler med Frankrike. I [[1350]] var han tilstede i sjøseieren i [[slaget ved Winchelsea]] hvor han etter sigende skal ha berget livene til [[Edward, den svarte prinsen]] og [[John av Gaunt]].<ref name="Fowler, s. 93-95"/> I årene [[1351]]–[[1352]] var han deltager i en del krigføring i [[Gammelprøysserne|Preussen]]. Her skjedde det en krangel med [[Otto den milde, hertug av Braunschweig-Lüneburg|Otto, hertug av Braunschweig]] som nesten førte til en duell mellom de to mennene og ble kun avverget av den franske kongen, [[Johan II av Frankrike]].<ref>Fowler, s. 106-109.</ref> I den siste halvdelen av tiåret fortsatte hærtoktene i Frankrike. Etter en ''[[chevauchée]]'', en form av bevæpnet angrep, i [[Normandie]] i [[1356]] og beleiringen av Rennes i [[1358]] deltok Lancaster i den siste store offensiven av den første fasen av hundreårskrigen: hærtokten i [[Reims]] i nordøstlige Frankrike i [[1359]]–[[1360]]. Han ble deretter utpekt som hovedforhandler for fredsavtalen av [[Brétigny]] hvor England oppnådde gode vilkår.<ref name="DNB" />

Da han kom tilbake til England i november 1360 ble han syk tidlig neste året og døde ved [[Leicester Castle]] den 23. mars. Det er sannsynlig at dødsårsaken var [[svartedauden]] som dette året herjet England for andre gang.<ref>Fowler, s. 217-218.</ref>

== Privatliv ==
Lancaster ble gift med [[Isabel av Beaumont]], datter av [[Henry de Beaumont]], ''[[jure uxoris]]'' [[jarl av Buchan]] og ''suo jure'' 1. baron Beaumont, i [[1330]]. De to hadde ingen sønner, men to døtre: [[Matilda av Leicester|Matilda (Maude)]] og [[Blanche av Lancaster|Blanche]]. Mens Matilda ble gift med [[Vilhelm I av Bayern|hertugen av Bayern]] ble Blanche gift med Edvard IIIs yngre bror [[John av Gaunt]]. John endte opp med å arve Henry Lancasters eiendommer, gods og titler, men det var ikke før i [[1377]], da den døende kong Edvard III var arbeidsufør at han greide å gjenopprette de grevskapelige rettighetene for fylket Lancaster. Da John Gaunts sønn [[Henrik IV av England|Henry av Bolingbroke]] ranet til seg tronen i [[1399]] og ble kong Henrik IV ble den omfattende arven Lancaster lagt inn under kronen som hertugdømmet Lancaster.<ref>Brown, A. L. & Henry Summerson (Mai 2006): [http://oxforddnb.com/view/article/12951 «Henry IV (1366–1413)»]. Oxford Dictionary of National Biography</ref>

Vi vet mer om Lancasters karakter enn om de fleste av hans samtidige ved hans memoarer ''Livre de seyntz medicines'' (''Boken om De hellige doktorer''). Denne boken er en meget personlig avhandling om emner som [[religion]] og fromhet, men inneholder også detaljer av historisk interesse. Det er, blant andre emner, avslørt at Lancaster da han i en alder av 44 år gammel skrev boken, led av [[gikt]].<ref name="DNB" /> Boken er dog hovedsakelig et fromt verk; det er organisert rundt de syv sårene som Henry hevdet å ha, og som symboliserte [[De syv dødssynder]]. Lancaster bekjenner sin synder, forklarer ulike sanne og [[Myte|mytiske]] [[medisin]]ske botemidler i henhold til deres [[teologi]]ske [[symbol]]isme, og formaner leseren til å leve i større sedelighet.<ref>Fowler, s. 193-196.</ref>

== Referanser ==

<references />

== Litteratur ==
* Arnauld, E.J. (red.) (1940): ''Le livre de seyntz medicines: The Unpublished Devotional Treatise of Henry of Lancaster''. Oxford: Blackwell.
* McKisack, M. (1959): ''The Fourteenth Century: 1307-1399''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-821712-9.
* Fowler, Kenneth Alan (1969): ''The King's Lieutenant: Henry of Grosmont, First Duke of Lancaster, 1310-1361''. London. ISBN 0236308122.
* Prestwich, M.C. (2005): ''Plantagenet England: 1225-1360''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-822844-9.
* Ormrod, W. M. (2005): [http://oxforddnb.com/view/article/12960 «Henry of Lancaster, first Duke of Lancaster (c.1310–1361)»]. Oxford Dictionary of National Biography.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thepeerage.com/p10215.htm ThePeerage.com]
* [https://archive.today/20121209100827/http://www.anglo-norman.net/sources/ En versjon på Internett av ''Livre de seyntz medicines''] (i dens opprinnelige [[Anglo-normannisk|anglo-normanniske språk]])

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Ny opprettelse|Hva=[[Hertug av Lancaster]]|Startår=[[1351]]|Sluttår=[[1361]]|Etterfølger=Nedlagt}}
{{Verv|Forgjenger=Ny opprettelse|Hva=[[Jarl av Derby]]|Startår=[[1337]]|Sluttår=[[1361]]|Etterfølger=[[John av Gaunt]]}}
{{Verv to til to|Hva1=[[Jarl av Leicester]]|Hva2=[[Jarl av Lancaster]]|Startår1=[[1337]]|Sluttår1=[[1361]])|Startår2=[[1345]]|Sluttår2=[[1361]]|Forgjenger=[[Henry Plantagenet, 3. jarl av Lancaster|Henry Plantagenet]]|Etterfølger=[[John av Gaunt]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grosmont, Henry av, 1. hertug av Lancaster}}
[[Kategori:Huset Plantagenet]]
[[Kategori:Hertuger av Lancaster|101]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1310]]
[[Kategori:Dødsfall i 1361]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Hundreårskrigen]]
[[Kategori:Personer fra Monmouthshire]]