Vis kilden til Henry Paget, 1. marki av Anglesey

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Francis William Wilkin01.jpg|thumb|Henry Paget, 1. marki av Anglesey.]]
[[Fil:Henry_William_Paget_00.jpg|thumb|Paget ved Waterloo]]
'''Henry William Paget''', 1. [[marki]] av Anglesey, (født [[17. mai]] [[1768]] i [[London]], død [[29. april]] [[1854]] i [[London]]), kjent som ''lord Paget'' mellom 1784 og 1812 og som jarl av Uxbridge mellom 1812 og 1815, var en britisk [[general]], sønn til [[Henry Paget, 1. jarl av Uxbridge]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, tidlige år ===
Han var eldste sønn av Henry Paget, 1st Earl of Uxbridge og hans hustru Jane Paget (født Champagné), datter av Arthur Champagné, Dean av [[Clonmacnoise]] i [[Irland]],<ref name="odnb">{{Cite web|url=http://www.oxforddnb.com/view/article/21112?docPos=5|title=Henry Paget, 1st Marquess of Anglesey|publisher=Oxford Dictionary of National Biography|accessdate=22. februar 2014}}</ref> Han ble utdannet ved [[Westminster School]] og ved [[Christ Church (Oxford)]] i [[Oxford]].<ref name="heath235">Heathcote, p. 235</ref>

Paget ble i 1790 medlem av parlamentet som representant for Carnarvon, et sete han beholdt til 1796 da hans bror [[Edward Paget|Edward]] ble valgt i hans sted. Så representerte han [[Milborne Port]] fra 1796 til han fratrådte i 1804, da han ble ''Steward'' av [[Chiltern Hundreds]],<ref>{{London Gazette|issue=15711|date=16 June 1804|startpage=744|accessdate=22 February 2014}}</ref> og atter igjen fra 1806 til januar 1810. 

=== Napoleonskrigene ===
Han deltok som kavalerioffiser i de britiske krigene mot revolusjonens [[Frankrike]] og [[Napoleon I]]. 

Han deltok i [[slaget ved Quatre Bras]] den 16. juni 1814; og to dager etter i [[slaget ved Waterloo]] der han førte han det engelske kavaleriet i et spektakulært stormritt mot [[Jean-Baptiste Drouet, Comte d'Erlon|Comte d'Erlon]]s styrker som stanset og bidro til å knuse den franske hær. Et av de siste kanonskudd avfyrt under slaget traff Paget i hans høyre ben, som så måtte amputeres. Ifølge en anekdote skal han ha vært nøt [[hertugen av Wellington]] da han ble truffet, og skal ha utbrutt «By God, sir, I've lost my leg!» — og Wellington skal ga svart «By God, sir, so you have!»<ref name="tele">{{Cite web|url=http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/10181126/The-7th-Marquis-of-Anglesey.html|title=Obituary: The 7th Marquis of Anglesey|publisher= The Telegraph|date=15. juli 2013|accessdate=22. februar 2014}}</ref> 

Ifølge sin [[aide-de-camp]], [[Thomas Wildman]], skal Paget ha smilt under amputasjonen og sagt: «I have had a pretty long run. I have been a beau these 47 years and it would not be fair to cut the young men out any longer.»<ref>Smallwood, Karl (7. september 2016): [http://www.todayifoundout.com/index.php/2016/09/lord-paget-leg/ «The Truth about Lord Paget and his Leg»], ''Today I found out''</ref>

Sagen som ble benyttet for å amputere foten er oppbevart ved [[National Army Museum]].<ref> National Army Museum : [https://web.archive.org/web/20081206035951/http://www.national-army-museum.ac.uk/exhibitions/changingTheWorld/page2-1.shtml Exhibitions : Changing the World : Key Objects], arkivert fra [http://www.national-army-museum.ac.uk/exhibitions/changingTheWorld/page2-1.shtml orignalen] den 6. desember 2008 hos ''Wayback Machine''.</ref> Den aputerte foten ble gravlagt i hagen av huset hvor operasjonen skjedde. Stedet ble senere en slags merkelig helligdom. Besøkende fikk først se den blodige stolen og deretter eskortert ut i hagen hvor foten hadde fått sin egen gravstein.<ref> Gravskriften: «Ci est enterré la Jambe de l'illustre et vaillant comte Uxbridge, Lieutenant-Général de S. M. Brittanique, Commandant en chef de la cavalerie anglaise, belge, et hollondaise, blessé le 18 juin 1815, à la mémorable bataille de Waterloo, qui, par son héroïsme, a concouru au triomphe de la cause du genre humaine, glorieusement décidéé par l'éclatante victoire du dit jour.» ''Notes and Queries'', 3rd S. II, 27. september 1862, [https://books.google.com/books?id=PZsgAAAAMAAJ&pg=PA249&lr= s. 249]</ref>

Paget ble kort etter Waterloo opphøyd til marki av Anglesey og mottok [[Hosebåndsordenen]] i 1818. 

Etter fredsslutningen i 1815 deltok han i det politiske liv og var medlem av kabinettet 1827–28 og 1846–52. To ganger tjenestegjorde han som lordløytnant av [[Irland]], 1828–29 og 1830–33.

Han døde av slag ved Uxbridge House i Burlington Gardens den 29. april 1854 o ble gravlagt i Lichfield-katedralen hvor et monument ble reist til hans ære.<ref> Paget (1013), s. 35</ref> Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra første ekteskap, [[Henry Paget, 2. marki av Anglesey|Henry]].<ref>Paget (1961), s. 101.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Paget, Edward Clarence (1913): [https://archive.org/stream/memoirofhonblesi00pageiala/memoirofhonblesi00pageiala_djvu.txt ''Memoir of The Hon Sir Charles Paget, GCH (Brother of the 'Waterloo' Marquess of Anglesey)'']. Longmans, Green & Co.
* Paget, 7th Marquess of Anglesey, Henry (1961): [https://books.google.com/books?id=XN6XAwAAQBAJ ''One-Leg: The Life and Letters of Henry William Paget, First Marquess of Anglesey, KG, 1768–1854'']. The Reprint Society: London. ASIN [https://www.amazon.com/dp/B0007IWAQC B0007IWAQC].
* Roberts, Andrew (2005): ''Waterloo''. Harper Collins. ISBN 978-0007190768.
* Warner, Philip (1984): ''The British Cavalry''. Dent and Sons. ISBN 978-0460046176.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anglesey, Henry Paget}}
[[Kategori:Britiske generaler]]
[[Kategori:Britiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra London]]