Redigerer Henrik VII av England

{{Infoboks monark |
navn = Henrik VII|
tittel = Konge| 
land = England|
bilde = Enrique VII de Inglaterra, por un artista anónimo.jpg|
navn2 = Henry Tudor|
født = [[28. januar]] [[1457]]|
fsted = |
død = [[21. april]] [[1509]]|
dsted = |
regjerte = [[22. august]] [[1485]]&ndash;[[21. april]] [[1509]]|
ektefelle = [[Elizabeth av York]]|
barn = [[Arthur, prins av Wales]]<br />
[[Margaret Tudor]]<br />
[[Henrik VIII av England|Henrik VIII]]<br />
[[#Barn|m.fl.]]|
foreldre = }}
'''Henrik VII''' (født Henry Tudor den [[28. januar]] [[1457]], død [[21. april]] [[1509]]) var konge av [[England]] fra [[22. august]] [[1485]] til sin død. Han tilhørte selv [[Huset Lancaster]], og gjennom sitt ekteskap med [[Elizabeth av York]], [[Huset York]]s fremste gjenlevende representant, forente han de to dynastiene i [[Huset Tudor]] og satte sluttstrek for [[rosekrigene]]. 

Henrik VII er blant de mest betydelige konger i engelsk historie. I hans styreperiode ble den [[økonomi]]ske politikken lagt radikalt om med langsiktige virkninger for landets utvikling som resultat. På [[1400-tallet]] var England lite utviklet og var eksportør av [[Ull (tekstil)|ull]] mens ferdigvarer som [[tekstil]]er og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt [[Holland]], [[Flandern]], [[Italia]], og [[Frankrike]].<ref>Jan Fagerberg, Bart Verspangen og Nick von Tunzelman, ''The Dynamics of Technology, Trade, and Growth'', Aldershot 1994, side 168-197.</ref>

Henrik VII hadde selv sett velstanden som fulgte med [[tekstilindustri]]en da han som ung mann oppholdt seg i [[Burgund]]. Han innledet i [[1485]] en industrialiseringspolitikk med [[toll]] på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet [[spinneri]]er og [[veveri]]er i England. Håndverkere ble tiltrukket fra [[Italia]] og [[Holland]]. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.<ref>Erik Reinert, ''How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor'', Constable 2007, ed 2008, side 79-80.</ref>

Denne politikken fikk senere navnet ''Tudorplanen'' og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med [[merkantilisme|merkantilistisk]] politikk. Den førte til at blant andre [[Firenze]] ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Også på andre områder førte Henrik en industrialiseringspolitikk som brakte [[økonomisk vekst]] og la grunnlaget for den senere [[Den industrielle revolusjon|industrielle revolusjon]].<ref>Erik Reinert, ''How Rich Countries gor Rich and Why Poor Countries Stay Poor'', Constable 2007, ed 2008, side 80.</ref> Rå ull fra [[Spania]] var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele [[1500-tallet]] bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med [[Portugal]]. 

==Veien til tronen==
Henry Tudor forsøkte sammen med sin fetter [[Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham]] å styrte [[Rikard III av England|Rikard III]] i [[1483]]. Henrys skip havnet i en storm og måtte vende tilbake til [[Bretagne]], hvor han levde i eksil etter lancastrianernes nederlag, mens Buckinghams soldater ble svekket av samme storm og flyktet straks de så kongens styrker. 

Han sikret seg så støtte fra sin onkel [[Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford]] og foreldrene til [[Elizabeth Woodville]], den avdøde [[Edvard IV av England|Edvard IVs]] dronning, og steg i land i [[Wales]] med en hær. De marsjerte inn i England med støtte fra Jasper Tudor. Henry fant mange rekrutter i Wales, til tross for at området lenge hadde vært et støttepunkt for yorkistene. Dette skyldtes først og fremst at han nedstammet i direkte linje fra [[Rhys ap Gruffydd]], en av de siste store walisiske fyrstene. Han fikk med seg omkring 5000 soldater på marsjen nordover. 

I [[slaget ved Bosworth Field]] i [[1485]] vant han en avgjørende seier over Rikard III, ikke minst fordi flere av kongens viktigste allierte byttet side eller flyktet fra slagmarken. Slaget var det siste slag mellom de to dynastiene i [[rosekrigene]]. 

Henrys krav på tronen var svakt og basert på utenomekteskapelige fødsler. Dette var ikke noe egentlig hinder, ettersom man også kunne få tronen gjennom nominasjon fra den forrige monarken, gjennom parlamentsvedtak, gjennom ''de facto'' innehav av makten eller som i Henry Tudors tilfelle, gjennom militær erobring. Han ble dermed kronet som Henrik VII.

Hans første bekymring som monark var å konsolidere makten. Det fantes ikke mange andre reelle tronkrevere etter de langvarige rosekrigene, men det var noen pretendenter som [[Perkin Warbeck]], som hadde støtte fra adelsmenn som følte seg utelatt fra det gode selskap. Henriks viktigste virkemiddel i denne maktkampen var å splitte og underminere adelen. 

Hans første handling som konge var å erklære seg selv som konge fra dagen før slaget ved Bosworth Field. Dermed var alle som kjempet mot ham, teknisk sett, skyldige i høyforræderi. Han benyttet ikke dette til å henrette alle motstandere. [[John de la Pole, jarl av Lincoln]], var Rikard IIIs utnevnte arving, men han fikk leve. Dette fikk Henrik angre to år senere, da Lincoln gjorde opprør og forsøkte å plassere [[Lambert Simnel]] på tronen ved å hevde at han var [[Edward, jarl av Warwick]], sønn av [[George Plantagenet, 1. hertug av Clarence]]. Dette ble raskt avslørt som uriktig, da den virkelige Edward, som riktignok var svært lik Simnel av utseende, satt fengslet i [[Tower of London]]. Lincoln falt i [[slaget ved Stoke]], mens Simnel ble benådet og ansatt som tjener i det kongelige kjøkken.

Den virkelige Edward, jarl av Warwick, fikk også leve en del år til; først i [[1499]] ble det funnet et påskudd for å henrette ham. Hans eldre søster, [[Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury|Margaret Pole]], som hadde det nest sterkeste kravet på tronen, arvet [[jarl av Salisbury|jarledømmet Salisbury]] etter sin far og levde fredelig til langt inn i neste konges regjeringstid. 

En annen metode han brukte var å gifte seg med [[Elizabeth av York]], som var arving etter Edvard IV. De giftet seg [[18. januar]] [[1486]] i [[Westminster Abbey]]. Ved at han også opphevet ''[[Titulus Regius]]'', loven som hadde definert alle barn av Edvard IV og Elizabeth Woodville som uektefødte, fikk han en dronning som hadde et meget sterkt krav på tronen fra Huset Yorks side. 

==Barn==

Henrik og Elizabeth fikk følgende barn:

*[[Arthur, prins av Wales]] ([[20. september]] [[1486]]&ndash;[[2. april]] [[1502]])
*[[Margaret Tudor]] ([[28. november]] [[1489]]&ndash;[[18. oktober]] [[1541]])
*[[Henrik VIII av England]] ([[28. juni]] [[1491]]&ndash;[[28. januar]] [[1547]])
*[[Elizabeth Tudor]] ([[2. juli]] [[1492]]&ndash;[[14. september]] [[1495]]).
*[[Maria Tudor av Frankrike|Maria Tudor]] ([[18. mars]] [[1496]]&ndash;[[25. juni]] [[1533]], fransk dronning)
*[[Edmund Tudor, hertug av Somerset]] ([[21. februar]] [[1499]]&ndash;[[19. juni]] [[1500]])
*''Edward Tudor. Eksisterte antagelig ikke, og antas å være en feilskrivning for Edmund Tudor i en offisiell protokoll. Dersom han virkelig eksisterte døde han antagelig som spedbarn.''
*[[Katherine Tudor]] ([[2. februar]] [[1503]]&ndash;[[2. februar]] [[1503]], døde ved fødselen, Elizabeth døde få dager senere)

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond|Edmund Tudor]]|Hva=[[Jarl av Richmond]]|Startår=[[1457]]|Sluttår=[[1461]]|Etterfølger=Inndratt}}
{{Verv to til to | Forgjenger= [[Rikard III av England|Rikard III]]| Hva1= [[Konge av England]]| Startår1= [[1485]]| Sluttår1= [[1509]]| Hva2= [[Lord av Irland]]| Startår2= [[1485]]| Sluttår2= [[1509]]|Etterfølger= [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]]}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond]]|[[Margaret Beaufort]]|[[Owen Tudor]]|[[Catherine av Valois]]|[[John Beaufort, 1. hertug av Somerset]]|[[Margaret Holland]]|[[Maredudd ap Tudor]]|[[Margaret ferch Dafydd]]|[[Karl VI av Frankrike]]|[[Isabeau de Bavière]]|[[John of Gaunt]]|[[Katherine Swynford]]|[[Thomas Holland, 2. jarl av Kent]]|[[Alice Fitzalan]]}}

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Henrik 07}}
[[Kategori:Engelske monarker|Henrik 07]]
[[Kategori:Huset Tudor|Henrik 70]]
[[Kategori:Huset Lancaster]]
[[Kategori:Personer fra Pembrokeshire]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1457]]
[[Kategori:Dødsfall i 1509]]