Redigerer Henrik Jørgen Huitfeldt

{{Infoboks biografi}}
'''Henrik Jørgen Huitfeldt''' (født [[9. september]] [[1674]] på [[Fredriksten]], død [[16. mai]] [[1751]] på [[Elingård]]) var en dansk-norsk offiser.

Henrik Jørgen var sønn av kommandanten på Fredriksten, oberst [[Tønne Huitfeldt (1625–1677)|Tønne Huitfeldt]], og bror til [[Iver Huitfeldt]] og [[Hartvig Huitfeldt (1677–1748)|Hartvig Huitfeldt]]. Han er stamfaren til den norske slekten [[Huitfeldt]], deriblant politikeren [[Anniken Huitfeldt]].

Han begynte sin militære karriere i en alder av 14. I 1691 ble han [[fenrik]] ved Smålenske Regiment og tjente deretter seks år ved Royal Danois; under stormingen av [[Barcelona]] i 1697 ble han alvorlig såret. Etter hjemkomsten ble han i 1699 [[løytnant]], i 1703 [[Kaptein (grad)|kaptein]], i 1711 [[major]] og i 1713 midlertidig [[oberstløytnant]], alt ved Smålenske Regiment. Da [[Karl XII Sverige|Karl XII]] våren 1716 invaderte [[Norge]], var regimentet stasjonert ved [[Fredrikstad]]. Huitfeldt, som skal ha opptrådt meget energisk, fikk 23. april samme år anledning til å utmerke seg ved gjenerobringen av [[Moss]]. Han kommanderte 500 mann, som ble ført sjøveien fra Fredrikstad til [[Kambo]] for å angripe Moss nordfra, mens [[oberst]] [[Vincents Budde]] samtidig rykket mot byen fra syd, og [[viseadmiral]] [[Christian Carl Gabel]] stengte den inne fra sjøsiden. Svenskene gjorde hardnakket motstand i håp om forsterkninger fra [[Oslo|Christiania]], men Huitfeldt, som hadde forutsett dette, hadde med klok utnyttelse av terrenget sperret og bevoktet veien. Da forsterkningene kom, gikk Huitfeldt dem i møte og tvang dem til å trekke seg tilbake med uforrettet sak. Moss ble nå inntatt og de svenske styrkene der tatt til fange.

Huitfeldt, hvis tapperhet og kløkt hadde bidratt vesentlig til seieren, mottok en på den tid sjelden utmerkelse: en gullmedalje med kongens bilde til å bære på brystet; kort etter ble han permanent oberstløytnant ved regimentet. Da regimentet ble delt i 1717 gikk han over til det 1. eller østre Smålenske Regiment, hvor han ble til sin død, fra 1727 som regimentssjef. Allerede i 1719 ble han gitt rang av oberst, og at han ikke tidligere ble regimentssjef skyldtes til dels at han ikke ønsket å forlate denne delen av landet, som han som godseier var sterkt tilknyttet. I begge egenskaper nevnes han som en virksom og human mann. I 1733 ble han [[brigader]], i 1734 [[generalmajor]], i 1746 [[generalløytnant]] og i 1747 [[Dannebrogordenen|hvit ridder]].

Han døde 16. mai 1751 på Elingård. Denne eiendom hadde han sammen med [[Kjølberg]] fått med sin første hustru, Sophie f. Pultz (født 29. januar 1691, gift 1. juni 1707, død 19. januar 1711), datter av oberstløytnant [[Henrik Christopher Pultz]]. Av de gods, som ved morens død tilfalt ham sammen broren Hartvig - Sanne herregård i Sarpsborg og [[Sanderup]] i [[Halland]] - overtok han det første. Sanderup ble derimot inndratt av den svenske kronen, fordi brødrene hadde ført krig mot [[Sverige]]. Ved fredsavtalen fikk brødrene gården tilbake, men solgte den noen år senere. Huitfeldt giftet seg andre gang 3. november 1713 med [[Birgitte Christine Kaas]].

Der finnes et portrett av Huitfeldt på Elingård.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* H.W. Harbou, "Henrik Jørgen Huitfeldt", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal (dansk forlag)|Gyldendal]] 1887-1905.
* ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', VI.
{{DBL}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Huitfeldt, Henrik Jørgen}}
[[Kategori:Norske generalløytnanter]]
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Huitfeldt (slekt)]]
[[Kategori:Personer fra den store nordiske krig]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]