Redigerer Henrik III av Det tysk-romerske rike

{{infoboks biografi}}
'''Henrik III''' (født [[28. oktober]] [[1017]], død [[5. oktober]] [[1056]] i [[Bodfeld]] i [[Harz]] i Tyskland), kalt ''Henrik den svarte'' eller ''Henrik den fromme'', var konge av [[Tyskland]] og keiser av [[Det tysk-romerske rike]] og tilhørte [[Salier-dynastiet|det saliske dynasti]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var eldste sønn av kong [[Konrad II av det tysk-romerske rike|Konrad II av Tyskland]] og [[Gisela av Schwaben]], og faren gjorde ham til hertug av Bayern som Henrik VI i 1026, etter [[Henrik V av Bayern|Henrik V]]s død. Da faren ble kronet til tysk-romersk keiser på første påskedag 1028, ble Henrik valgt og kronet til konge av Tyskland i [[Aachen-katedralen]] av [[Pilgrim, erkebiskop av Köln]]. Etter at [[Herman IV, hertug av Schwaben]] døde i 1038, ga faren også dette hertugdømmet til ham i tillegg til [[kongeriket Burgund]], som Konrad arvet i 1033. 

===Keiser===
Da faren, Konrad II, døde den [[4. juni]] [[1039]] ble Henrik enehersker i kongeriket Tyskland og Det tysk-romerske keiserriket.

På [[synoden i Sutri]] i desember 1046 fikk Henrik satt punktum for et bittert skisma innen pavedømmet. Den betraktes som den første reformsynoden under Henrik IIIs regjeringstid, og den skulle ta oppgjør med [[simoni]], det vil si kjøp og salg av kirkelige embeter eller stillinger.<ref>Guido Martin: ''Der salische Herrscher als Patricius Romanorum. Zur Einflussnahme Heinrichs III. und Heinrichs IV. auf die Besetzung der Cathedra Petri'', I: ''Frühmittelalterliche Studien'', Bd. 28 (1994), s. 257–295, her: s. 260.</ref> Synoden kom til at pave [[Benedikt IX]], som ikke var til stede, ikke lenger var å betrakte som pave. [[Sylvester III]], som var kommet til synoden, ble ilagt en straff, men hva den bestod i, er ukjent. 

[[Gregor VI]] førte som fungerende pave forsete under synoden, men pådro seg så meget kritikk at han etter påtrykket fra forsamlingen erklærte seg beredt til fratreden for å gjøre veien fri for en ny og ubelastet pave. Den 24. desember 1046, altså noen dager etter, ble det avholdt en ny synode i Roma, som fortsatte med det reformverk som var påbegynt i [[Surti]], som formelt avsatte Benedikt IX, og valgte en ny pave. Henriks ønskekandidat erkebiskop [[Adalbert av Bremen|Adalbert av Hamburg-Bremen]] (hvis tilsynsområde også omfattet Norge og resten av Skandinavia) avslo, men foreslo en venn av seg, biskop Suidger av Bamberg. Derpå ble Suidger valgt til pave den 25. desember 1046 og tok navnet [[Klemens II]].

Den nyutnevnte pave [[Klemens II]] kronet så umiddelbart Henrik til keiser i Roma. 

Henrik III utså med tiden fire tyskere til paver; Klemens II (1046-1047), [[Damasus II]] (1048), [[Leo IX]] (1049-1054) og [[Viktor II]] (1055-1057).

Keiseren ble i 1036 gift med den danske kong [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]]s datter prinsesse [[Gunhild av Danmark]]. Sammen fikk de datteren Beatrix. Gunhild døde i 1038, og Henrik giftet seg på nytt i 1043 med Agnes, datter av hertug Wilhelm V av Aquitaine. Med Agnes fikk han en sønn som etterfulgte ham som keiser under navnet [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]].

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*H. M. Gwatkin, J. P. Whitney, J. P. (red.) et al. ''The Cambridge Medieval History: Volume III''. Cambridge: Cambridge University Press, 1926.
*[[John Julius Norwich]]. ''The Normans in the South 1016-1130''. Longmans: London, 1967.
{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Konrad II av Det tysk-romerske rike|Konrad II]]|Hva=[[Liste over tyske monarker|Konge av Tyskland]]|Startår=[[1039]]|Sluttår=[[1056]]|Etterfølger=[[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Konrad II av Det tysk-romerske rike|Konrad II]]|Hva=[[Liste over tysk-romerske monarker|Keiser av Det tysk-romerske rike]]|Startår=[[1039]]|Sluttår=[[1056]]|Etterfølger=[[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk-romerske keisere]]
[[Kategori:Tyske monarker]]
[[Kategori:Saliske dynasti]]