Redigerer Henrik Bjelke

{{infoboks biografi}}
'''Henrik Bjelke''' (født [[13. januar]] [[1615]] på [[Elingård]], [[Onsøy]] i Norge, død [[16. mars]] [[1683]] i [[København]]) var en dansk-norsk offiser og embetsmann. I en periode var han øverstbefalende for den danske marinen. Han var sønn av [[kansler]] [[Jens Bjelke]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Henrik Bjelke|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Henrik_Bjelke|besøksdato=2018-04-08|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> og bror til general [[Jørgen Bjelke]] og kansler [[Ove Bjelke]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jens Bjelke|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Jens_Bjelke|besøksdato=2018-04-08|etternavn=Bratberg|fornavn=Terje|dato=2015-04-21|språk=no}}</ref><ref name="Koht" />

Henrik Bjelke ble innskrevet på universitetet i [[Padova]] i 1633, men han fulgte etterhvert en [[militær]] karrierevei. Sin første tjeneste fikk han hos prins [[Frederik Hendrik av Nederlandene]], hvor han ble [[hoffjunker]] i [[1640]].<ref name="Johansen">{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, O.J. | utgivelsesår = 1928 | tittel = Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt: fru Inger, hennes døtre og svigersønner : Trondhjem, Trøndelag og Romsdals gjenerobring 1658 | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = Trøndersk historisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015063008044 | side = }} </ref> Den samme tittelen fikk han av kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] som i tillegg utnevnte ham til [[major]], selv om han oppholdt seg mest i [[Oranien]]. I 1643 ble han lensherre for [[Båhus]], [[Idd]] og [[Marker]].<ref name="Johansen" />

I februar [[1644]] vendte han tilbake til Danmark. Herfra ble han sendt hjem til Norge for å tjenestegjøre hos daværende statholder [[Hannibal Sehested]]. Han ble oberst og sjef for det Akershusiske regiment.<ref name="Johansen" /> Han kjempet mot [[Sverige|svenskene]] i [[Torstenson-krigen]]. Efter [[Freden i Brömsebro|fredsslutningen]] i [[1645]] dro han utenlands; blant annet til [[Nederland|Holland]] hvor han gjorde tjeneste hos den danske sendemannen [[Corfitz Ulfeldt]]. Han vendte igjen tilbake til Danmark, ble lensherre («befalingsmand») på [[Island]] fra 1648 og ble dessuten slått til [[ridder]]. Han ble værende lensherre for Island til han døde.<ref name="Koht" />

Den militære karrieren skjøt fart da han i [[1653]] forlot hæren og i stedet ble sjøoffiser. Han hadde ulike overvåknings- og konvoioppgaver, og da [[Karl Gustav-krigene]] brøt ut i [[1657]] kom han snart i strid. Han ble da utnevnt til ''viseriksadmiral''<ref name="Koht">{{ Kilde bok | forfatter = Koht, Halvdan (1873-1965) | utgivelsesår = 1960 | tittel = Inn i einveldet: 1657-1661 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042301041 | side = }} </ref> og deltok i flere slag og trefninger i Østersjøen. Krigen tok en pause etter [[Freden i Roskilde|Roskilde-freden]], men blusset snart opp igjen. Bjelke opererte i [[Øresund]] og støttet hollenderne i [[slaget i Øresund]].

I forlengelsen av sine militære karriere fikk han også politisk makt og ble utnevnt til [[riksråd]] i [[1660]] og assessor (medlem av høyesterett).<ref name="Johansen" /> Han støttet  [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]s innføring av [[enevelde]]t. I [[1660]] ble han president for [[admiralitet]]et, og i [[1662]] ble han udnevnt til riksadmiral, samt medlem av [[statskollegiet]] og [[høyesterett]]. Han var en lojal venn av [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]] og [[Corfitz Ulfeldt]], noe som muligens svekket hans stilling.  I [[den skånske krig]] førte han ingen kommando, men holdt en administrativ funksjon i København.

I [[1679]] fratrådte han admiralitetet på grunn av høy alder. 

Bjelkes sarkofag ble satt i [[Næsbyholm kirke]] og i kapellet er det også en minnetavle.<ref name="Johansen" />

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* [[Dansk biografisk leksikon]], 1. udgave

==Litteratur==
*Allan Tønnesen ([[redaktør]]), ''Magtens be[[segl]]ing. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'', Syddansk Universitetsforlag, [[Odense]] 2013, 583 s., ISBN 9788776746612.Med Henrik Bielkes [[våpenskjold|våpensegl]] side 94

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjelke, Henrik}}
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Offiserer i Søværnet]]
[[Kategori:Personer fra dansketiden]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]