Redigerer
Henriette Wegners paviljong
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks bygning}} '''[[Henriette Wegner]]s paviljong''' (eller '''Wegnerpaviljongen''') er en [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] lystpaviljong (tepaviljong) og fredet kulturminne fra 1824{{efn|Paviljongen markerte brylluppet mellom [[Benjamin Wegner]] og [[Henriette Wegner]] i Hamburg 15. mai 1824, og var en bryllupsgave til henne. Den er antatt oppført enten i 1824 eller kort tid etter, og hvertfall påbegynt eller planlagt i 1824. Henriette var atten år gammel da hun flyttet fra storbyen Hamburg til bergverkssamfunnet på Modum i Norge.}} i [[Frognerparken]] i [[Oslo]], opprinnelig oppført ved [[Blaafarveværket]]. Paviljongen står på en liten høyde kalt «Utsikten» like ved [[Frogner Hovedgård]]s herregårdsbygninger, og minner om filantropen og kvinnesakspionéren [[Henriette Wegner]] (født [[Seyler]]), som fikk den i bryllupsgave av ektefellen, industrimagnaten og direktøren for Blaafarveværket, [[Benjamin Wegner]], som eide [[Frogner Hovedgård]] fra 1836.<ref name=Kavringen>{{cite journal |date=2024 |title=Paviljongen skal restaureres |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024041183024_001 |journal=Kavringen |volume= |issue= 108|pages= |doi= |publisher=Frogner historielag|quote=Paviljongen har gått under navnet Wegnerpaviljongen eller Henriette Wegners paviljong. Den fyller 200 år i år.}}</ref> Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske [[antikken]], men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]] som gjør at rommet virker større enn det er. Paviljongen har fra 2010-årene vært brukt som kunstgalleri og til andre kulturarrangementer. Henriette Wegners paviljong er Frognerparkens eldste kulturminne etter herregårdsbygningene. [[Fil:Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped).jpeg|thumb|left|[[Henriette Wegner]] (født Seyler) (1805–75) fikk paviljongen i bryllupsgave av ektemannen [[Benjamin Wegner]] i 1824. Den ble flyttet fra [[Blaafarveværket]] til [[Frogner hovedgård]], som Wegner kjøpte i 1836. Tegnet av søsteren Molly under et besøk i 1827. Etter en oppvekst i [[Hamburg]] hadde Henriette da i tre år bodd i bergverkssamfunnet på Modum der ektemannen var medeier og direktør for Norges største bergverk. Samme år adopterte det unge fortsatt barnløse paret foreldreløse Augusta Calmeyer (3)]] Henriette Seyler vokste opp i [[Hamburg]], der hennes familie eide [[Berenberg Bank]], og var barnebarn av den kjente teaterlederen [[Abel Seyler]]. Hun kom til Norge som attenåring i 1824, da hun giftet seg med Benjamin Wegner, medeier og direktør for [[Blaafarveværket]], Norges største bergverk. Paviljongen ble oppført ved deres bolig i bergverkssamfunnet på Modum, [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]]. Tidlig i 1830-årene flyttet de til Christiania og i 1836 overtok de [[Frogner Hovedgård]]. Paviljongen ble da flyttet dit i 1837. Wegnerpaviljongen erstattet da den tidligere «Ankerpaviljongen» på Utsikten som ble oppført av Frogners tidligere eiere [[Bernt Anker|Bernt]] og [[Mathia Collett|Mathia Anker]]. I deres eierperiode utviklet Benjamin og Henriette Wegner den gamle barokkhagen og omgivelsene til romantisk landskapspark. Wegnerparken består fremdeles som romantisk landskapspark i denne delen av Frognerparken. Blant andre minner etter Wegnerfamiliens eierperiode er det nesten 200 år gamle [[Wegners solur]]. Paviljongen er en del av herregårdsanlegget til Frogner Hovedgård og forvaltes som del av [[Oslo Museum|Bymuseet]] og Frognerparken. Paviljongen – og brylluppet den markerte – har 200-årsjubileum i 2024. Henriette Wegner arbeidet i flere tiår for Christianias bostedsløse og vanskeligstilte kvinner. Sammen med sin venninne [[Hedvig Maribo]] stiftet hun i 1850 Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]] som arbeidet for fattige mødre, og var en av foreningens «direktricer». Hun var også styremedlem i [[Understøttelsesselskabet for Husarme]] gjennom 20 år. Hun har fått en gruve (Henriette Grube) ved Blaafarveværket oppkalt etter seg. Henriette og Benjamin Wegner har etterkommere i bl.a. familiene [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]], [[Paus]] og [[Nørregaard]]. ==Historie== [[File:Henriette Wegners paviljong i Frognerparken, tak med kopi av kuppelen over Pantheon.jpg|thumb|Taket i paviljongen er en malt kopi av kuppelen i [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] i Roma, og gjør at rommet virker større]] Paviljongen ble ifølge tradisjonen i [[Wegner (slekt fra Königsberg)|familien Wegner]] oppført på [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]] ved [[Blaafarveværket]] som en bryllupsgave fra Blaafarveværkets direktør og medeier [[Benjamin Wegner]] (1795–1864) til ektefellen [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–75). Benjamin og Henriette ble gift i [[Nikolaikirken i Hamburg|Nikolaikirken]] i [[Hamburg]] 15. mai 1824; hun tilhørte det kjente bankierdynastiet [[Berenberg]] i Hamburg som eide [[Berenberg Bank]] og var barnebarn av den kjente sveitsiskfødte teaterlederen [[Abel Seyler]]. Hun var også selv en kort periode medeier i familiens bank. Benjamin Wegner flyttet til Norge i 1822 etter å ha kjøpt Blaafarveværket på vegne av et tysk konsortium, som utnevnte ham til direktør for bedriften. Mot slutten av 1820-årene ble gartner Andreas Nyquist fra Drammen ansatt for å utbedre hageanlegget på Fossum. Sverre Følstad skriver at «ut fra senere utformede kart kan det ses at hagen som ble opparbeidet bestod av flere alleer og treklynger lik et engelsk haveanlegg eller landskapspark. Det ble anlagt karpedam, lindealleer, satt ut potter med georginer (''Dahlia'') og gressplenen fikk visstnok en hellelagt sti slik at Henriette ikke skulle bli våt på føttene når hun skulle spasere i det duggfriske gresset om morgenen». Slik som bergverksdriftens naturstridighet blir et slags symbol på menneskets herredømme over naturen gjennom kamp, så synes øvrighetskulturen på Fossum å gjenspeile dette samfunnslags sitt syn på naturen. Dette synet så det vakre i en natur som ble holdt i sjakk og formet av mennesket, ikke nødvendigvis en natur som fikk vokse fritt. Henriettes tur over plenen blir slikt sett et bilde på noe større. Man ville se naturen uten å bli påvirket av den, altså uten å bli våt på beina».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2024 | tittel = Alle snakker om skogen | isbn = 9788290734621 | utgivelsessted = Vikersund | forlag = Blaafarveværket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000032773 | side = 30 }}</ref> [[File:Benjamin Wegner 2 (cropped).jpg|thumb|[[Benjamin Wegner]], direktør og medeier av [[Blaafarveværket]], fikk bygget paviljongen som en bryllupsgave til ektefellen [[Henriette Wegner]]. Henriette Grube ved Blaafarveværket minner også om henne. Han kjøpte [[Frogner Hovedgård]] i 1836 og fikk flyttet paviljongen dit.]] Benjamin Wegner kjøpte [[Frogner Hovedgård]] i 1836 og paviljongen ble oppført på sin nåværende plassering på høyden «Utsikten» i Frognerparken i 1837. Den skal da ha blitt flyttet fra Blaafarveværket.<ref>{{cite news |title=Historiske sommerturer: I Frognerparken |url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/4d8rQG/historiske-sommerturer-i-frognerparken |access-date=8. februar 2023 |work=[[Aftenposten]]}}</ref> Paviljongen ble sammen med Frogner Hovedgård overtatt av Christiania kommune (nå Oslo kommune) i 1896. [[Oslo Bymuseum]] flyttet inn på Frogner Hovedgård i 1909 og paviljongen har siden vært en del av bymuseets anlegg. Paviljongen var i flere tiår stengt for publikum. Fra 2010-årene har den blitt tatt i bruk til kunstutstillinger og kulturarrangementer om sommeren. Fra 2012 var det kunstnerdrevet galleri i paviljongen.<ref>{{Kilde www |forfatter=Stine Berg Evensen|url =https://kunstkritikk.no/kunstnerdrevne-nyheter/?d=no|tittel =Kunstnerdrevne nyheter|dato = 2013-10-18 |verk =Kunstkritikk }}</ref> Kunstner og gallerist Josefine Lyche uttalte at «det finnes begrensninger her som gjør at man må tenke over hvordan man bruker rommet (...) det som passer best i dette utstillingsrommet er stedssensitive installasjoner. Utstillingen må være tilpasset rommet på flere plan».<ref>{{Kilde www |forfatter=Nora Joung|url =https://kunstkritikk.no/paviljong-til-leie/ |tittel =Paviljong til leie |dato = 2016-07-01 |verk =Kunstkritikk }}</ref> I 1999 startet Oslo Bymuseum restaureringen av paviljongen. Fra 2023 til 2024 ble Henriette Wegners paviljong restaurert i samarbeid mellom Kulturetaten og Frognerparkens Venner. Frognerparkens Venner har fått støtte fra Sparebankstiftelsen for å restaurere paviljongen innvendig.<ref>{{Kilde www |url =https://www.vartoslo.no/benjamin-wegner-bydel-frogner-frogner-hovedgard/paviljongen-ved-frogner-hovedgard-blir-reddet-vi-gleder-oss/528604 |tittel = Paviljongen ved Frogner Hovedgård blir reddet: – Vi gleder oss |besøksdato = 2024-01-16 |verk =Vårt Oslo |dato =|sitat=Wegner Paviljongen på Frogner Hovedgård er et fredet kulturminne. Nå skal den endelig restaureres og leies ut til utstillinger, spesielt rettet mot barn. }}</ref> Paviljongen ble tilbakeført så langt mulig til opprinnelig tilstand, og malt i sine opprinnelige farger fra tiden på Blaafarveværket i 1820-årene.<ref name=Kavringen/> Kommunen ønsker at paviljongen skal brukes til kunst- og kulturarrangementer av og for barn og unge, som stedssensitive installasjoner, maleri, foto, musikk og dans.<ref name=Kavringen/> Paviljongen må ikke forveksles med [[Frognerparken Café]], som åpnet i 1918 i en nybygget paviljong inspirert av klassiske parkpaviljonger fra kontinentet, og som står knapt 200 meter fra Henriette Wegners paviljong. Begge paviljongene har tidvis blitt omtalt som «paviljongen i Frognerparken». ==Beskrivelse== Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske [[antikken]] (sammenlign {{link-interwiki|lang=en|lang_title=Tholos (architecture)|no=Tholos (arkitektur)|no_text=tholos}}), men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]], som gjør at rommet føles større enn det egentlig er. Veggene er trukne og malt perlegrå. == Fotnoter == {{Fotnoter}} ==Referanser== <references/> {{Frognerparken}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Frognerparken]] [[Kategori:Blaafarveværket]] [[Kategori:Klassisisme]] [[Kategori:Kunstgallerier og kunstmuseer i Norge]] [[Kategori:Byggverk fullført i 1824]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Henriette Wegners paviljong
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Frognerparken
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bygning
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Link-interwiki
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon