Redigerer Henrich Bornemann

{{infoboks biografi}}
'''Henrich Bornemann''' (født [[3. januar]] [[1646]] i [[København]], død [[31. desember]] [[1710]]) var biskop over [[Sjællands stift]] fra [[1693]] til sin død.

Bornemann ble født i [[København]] og var sønn av Philip Julius Bornemann. I [[1657]] kom han som foreldreløs sammen med sine to brødre, Christian og Johan Adolph, til en slektning i [[Viborg]], men vendte i [[1659]] tilbake til København. I [[1662]] ble han [[student]] og tok i [[1668]] [[teologi]]sk [[eksamen]]. I [[1672]] ble han [[rektor]] ved Vor Frue Skole. Samme år giftet Bornemann seg med Susanne Worm, datteren av den berømte [[Ole Worm]]. Hun døde [[1674]], og året etter giftet han seg med Anne Würger.

I [[1674]] fikk han også et [[professor]]at i [[logikk]] og [[metafysikk]] ved [[Københavns Universitet]]. I [[1675]] ble han kalt til [[prest|sogneprest]] ved [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]], [[prest|stiftsprost]] og [[prost]] over [[Sokkelund herred|Sokkelund Herred]] og deltok fra [[1682]] i forarbeidet til det nye [[Alterbok|kirkeritualet]]. I [[1683]] ble han utnevnt til [[biskop]] over [[Aalborg stift]] og ble samme år dr. theol. per [[bulle|bullam]].

==Tilhenger av lutherske ortodoksi==
Bornemann hørte til den gamle, stive [[luthersk ortodoksi|ortodokse skole]] og viste seg å være svært nidkjær i å hevde sin geistlige verdighed både mot øvrighet og prester. Han forsøkte å forbedre katekisasjonen i skolen og utarbeidet selv en [[katekisasjon|katekismeforklaring]] for lærerne: «''En kort og eenfoldig Maade og Methode hvorefter Degne og Skoleholdere med en Uniformitet kunde løbe D. Mort. Luthers catechismus igiennem''» (København 1694).

Den [[14. oktober]] [[1693]] ble han utnevnt til biskop over [[Sjælland]]s stift. Før han forlot Ålborg, ga han betydelige [[legat]]er til byens kirkebygninger, skoler og fattige.

Kort etter at han hadde tiltrådt sitt nye embete, ble han innviklet i en forargelig strid
med den teologiske professoren Hans Wandal. Wandal hadde følt seg tilsidesatt ved biskopvalget, og han anklaget Bornemann for å føre vranglære i sin katekismeforklaring. Striden endte med at Wandal etter noen år måtte avgjøre saken med å be om unnskyldning. Begge to arbeidet sammen i den komiteen som skulle fullføre [[Kingos salmebok]] i [[1698]].

==Bornemanns hissighet==
Det ser ut til at Bornemann hadde vansker med å styre sin skarpe tunge. Han hadde en gang i stridens hete sagt til Wandal: ''«Gud skal dømme eder, at I skal have Uro i eders Dødsstund, og, sand for Gud, I skal brænde derfor i Helvedes Afgrund. Jeg skal på mine Knæ bede Gud, at I skal aldrig få nogen Kirke eller noget Stift at forestaa».''

På et møte i [[Roskilde]] sa han til presten [[Morten Reenberg]] som hadde uttalt seg vel dristig: ''«Jeg skal ikke lade af, før jeg ser jert Hoved sidde paa en Stage»''. Men presten ble ikke svar skyldig og minnet ham om at det var best å la hodet sitte på den staken som Gud hadde satt det på.

==Overgang mellom ortodoksi og pietisme==
I [[1699]] holdt han en latinsk likpreken over [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5.]], og året etter salvet han [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik 4.]] og dronning Louise. Med dette kongeskifte begynte et nytt avsnitt i den danske kirkens historie. Dette fikk også konsekvenser for Bornemann, for nå måtte han motarbeide den [[pietisme|pietistiske]] bevegelsen som kom fra [[Tyskland]].

Frederik 4. hadde fra sine første regjeringsår hatt et våkent øye for misjonen, og etter at hans hoffprest, F. J. Lütkens, hadde arbeidet med å fremme misjonen i [[Trankebar]], oppfordret han Bornemann til å utpeke noen unge menn til [[misjonær]]er.

Men Sjællands biskop avviste hardnakket denne oppfordringen og bidrog derved til å bane vei for pietismen. Lütkens henvendte seg til de pietistiske professorene i [[Halle]], som sendte to unge menn,  Heinrich Plütschau og [[Bartholomäus Ziegenbalg]], til København. I [[1705]] fikk Bornemann befaling om å ordinere «disse Sværmere».

Samme år måtte Bornemann søke om kongens tillatelse til å undersøke noen gudelige forsamlinger som ble holdt hos to københavnske borgere. Husandakten ble ledet av tyske studenter, som også utbredte pietistiske skrifter.

I sine forsøk på å få stanset private husandakter fikk han støtte av Lütkens, og etter deres forslag ble det laget en lov av [[2. oktober]] [[1706]], som forbød alle forsamlinger i husene av ''særsindede personer'' – sære eller eiendommelige personer, ''«der føre en egen Lære, som ikke stemmer med Bibelen og den rene augsburgske Konfession».'' Dermed var bevegelsen foreløpig trengt tilbake, og Bornemann døde før pietismen fikk overtaket.

==Ettermæle==
Da Bornemann døde [[31. desember]] [[1710]] testamenterte han bort 3300 [[riksdaler]] i [[legat]]er. Hans samtid nevner ham som en fremragende taler. Blant hans skrifter må fremheves ''«Salvingsakten ved Frederik IV's og Dronning Louises Kroning»'', et stort praktverk i folio, som han utga i [[1702]]. Hans taler ved denne festen utmerker seg ved en sjelden høyhed og kraft. Bornemann var lenge den siste sjællandske biskopen som hadde skjegg. Han pleide det lange hvite hakeskegget med særlig omhu, og når han reiste bar han det i en sort eller rød fløyelspung. Men i hans siste år vakte den danske geistlighet hans forargelse ved å ta i bruk en ny mote som allerede på Christian 5.s tid hadde tiltatt: Man barberte seg og fikk [[allongeparykk]]!

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Erich Pontoppidan: ''Annal. eccles.'' IV, 96 ff.
* Zwergius: ''Siellandske Clerisie'' I, 346 ff. 
* [[S. M. Gjellerup]]: ''Ny kirkehist. Saml.'' VI, 1 ff.

== Se også ==
*[[Luthersk ortodoksi]] 
*[[Pietisme]]

== Eksterne lenker ==
* Denne artikkelen bygger på S. M. Gjellerups [https://runeberg.org/dbl/2/0535.html Biografi] i 1. utgave av ''[[Dansk biografisk leksikon]], tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814'', Utgitt av C. F. Bricka, 19. bindd, Gyldendal, 1887-1905

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Mathias Foss]]|Hva=[[Aalborg stift|Biskop i Aalborg]]|Startår=[[1683]]|Sluttår=[[1693]]||Etterfølger=[[Jens Bircherod (1658-1708)|Jens Bircherod]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hans Bagger]]|Hva=[[Sjællands stift|Biskop i Sjælland]]|Startår=[[1693]]|Sluttår=[[1710]]|Etterfølger=[[Christen Worm]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Bornemann, Henrich}}
[[Kategori:Danske teologer]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Aalborg stift]]
[[Kategori:Biskoper i Sjællands stift]]
[[Kategori:Professorer ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra København]]