Redigerer Henri d’Astier de la Vigerie

{{infoboks biografi}}
'''Henri d'Astier de la Vigerie''' (født [[11. september]] [[1897]], død [[10. oktober]] [[1952]] i Genève, [[Sveits]]) var en fransk soldat,  medlem av den franske motstandsbevegelsen under [[andre verdenskrig]], og en konservativ politiker etter krigen.

Henri d'Astier ble født i 1897 i Villedieu-sur-Indre, en liten landsby i Indre departementet i det sentrale [[Frankrike]]. Hans militære karriere begynte i [[1915]], og innen utgangen av [[den første verdenskrig]], hadde han nådd graden [[løytnant]], og han hadde blitt tildelt [[Æreslegionen]] for sine bragder under denne krigen.

Politisk d'Astier var sterkt konservativt og katolsk. Særlig mente han at den republikansk styreformen var iboende svak og ineffektiv, og at Frankrike ville være sterkere under et tradisjonelt [[monarki]]. Han var en beundrer av [[Charles Maurras]], en prominent monarkist, intellektuell og poet. Det er mulig at d'Astier var involvert i La Cagoule, en fascistisk organisasjon som forsøkte å få den franske republikken styrtet, til fordel for et monarki.

Da den andre verdenskrig brøt ut, ble d'Astier kalt tilbake til aktiv tjeneste igjen. Selv om hans høyreorienterte politiske synspunkter var gjennomgående i harmoni med mye av det som [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] sto for, var han også meget bestemt på at Frankrike skulle stå som en sterk nasjon, og derfor var han kraftig imot den tyske invasjonen av landet. Hans reaksjon på den tyske invasjonen av Frankrike sto i skarp kontrast med holdningen til noen av hans ideologiske kolleger, som oppfordret til tett samarbeid og allianse med nazistene mot den stadige trusselen fra [[kommunisme]] som kom fra [[Sovjetunionen]] og [[østblokk]]-landene. Etter det franske nederlaget i [[juni]] [[1940]], ble d'Astier aktiv i den franske motstandsbevegelsen.

Han ble til slutt tvunget til å flykte for å unngå å bli tatt, etter at en kollega av ham ble tatt av nazistene og kunne komme til å avsløre ham under [[tortur]]. Han flyktet til [[Oran]], [[Algerie]], i [[1941]]. Der infiltrerte d'Astier den lokale motstandsbevegelsen i [[Nord-Afrika]]. De allierte styrkene invaderte Nord-Afrika i [[1942]], og, ettersom troppene som skulle stå for invasjonen nærmet seg land, satte omkring fire hundre medlemmer av den franske motstandsbevegelsen, under kommando av d'Astier og [[José Aboulker]], igang med et kupp i hovedstaden [[Alger]]. De beslagla blant annet viktige fasiliteter, inkludert telefonsentraler, en radiostasjon, guvernørens hus, hovedpolitikontoret og hovedkvarteret til den franske 19nde militære korpset. De arresterte General Alphonse Juin, øverstkommanderende for alle de franske troppene i Nord-Afrika og admiral François Darlan, kommandanten av de franske militære styrkene. Franskmennene ble allerede neste morgen satt fri igjen.

Etter den allierte invasjonen av Algerie fortsatte d'Astier å kjempe mot nazistene i Frankrike under resten av verdenskrigen.

Henri d'Astier de la Vigerie var offiser av [[Æreslegionen]] og medlem av [[Frigjøringsordenen]]. Han mottok gjentatte ganger [[Croix de guerre 1914–1918]] og [[Croix de guerre 1939–1945]].

Henri d'Astier døde i [[Genève]] i oktober 1952, i en alder av 55 år.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Vigerie, Henri d'Astier de la}}
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Frigjøringsordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Personer fra departementet Indre]]