Redigerer Hengning, trekking og kvartering

<!--[[Fil:Drawn quartered2.jpg|thumb|Kvartering, det siste leddet i henrettelsesmetoden]]-->
[[Fil:Charles I execution, and execution of regicides.jpg|thumb|Trykk fra 1600-tallet som i øverste felt viser hvordan [[Karl I av England]] ble henrettet. Nederste felt viser en av kongens dommere som blir hengt og en annen som blir halshogd.]]
[[Fil:Forrige Grev Iohan Frid. Struensee og Grev Enevold Brandt forreffillet og afbildet po hiul og Steyler d. 28 Aprill 1772.jpg|thumb|[[Håndkolorert]] trykk som viser grevene [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] og [[Enevold Brandt|Brandt]] utstilt på «[[Steile og hjul|hiul og Steyler]]» på Vesterfælled i [[København]] etter henrettelse og kvartering 28. april [[1772]] som straff for [[majestetsfornærmelse]] og [[usurpasjon]] ifølge [[Kongeloven i Danmark]]. Den gammeldagse parteringen virket voldsom selv for samtiden. De parterte [[lik]]ene hang i noen år fremover, til bare knoklene var igjen. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]s samling.]]
'''Hengning, trekking og kvartering''' var en [[henrettelse]]smetode som ble brukt i [[England]] og senere [[Storbritannia]]. Den var forbeholdt de som var dømt for [[Forræderi|høyforræderi]], og regnes som en av de mest grusomme henrettelsesmetoder som har vært i bruk i [[Vest-Europa]]. Denne henrettelsen var fra [[1351]] en lovbestemt straff i England for menn som ble dømt for å ha begått høyforræderi, skjønt dette ritualet ble første gang nedtegnet under styret til kong [[Henrik III av England|Henrik III]] (1216–1272).<ref>[http://www.gutsandgore.co.uk/notorious-prisons/the-death-penalty/british-death-penalty/ «British Death Penalty»] {{Wayback|url=http://www.gutsandgore.co.uk/notorious-prisons/the-death-penalty/british-death-penalty/ |date=20160206232822 }}, ''Guts and Gor''e</ref><ref>Holt, James Clarke; Garnett, George; Hudson, John (1994): [https://books.google.no/books?id=eB4tyZ5kF_YC&pg=PA46&lpg=PA46&dq=Hanged,+drawn+and+quartered+%2B+King+Henry+III&source=bl&ots=89tJJ_-Si_&sig=-DZRkpWyGiy2LfHbpy8iBTSXgVc&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjC4qChz-PKAhWBv3IKHaHkBMwQ6AEIQDAJ#v=onepage&q=Hanged%2C%20drawn%20and%20quartered%20%2B%20King%20Henry%20III&f=false ''Law and Government in Medieval England and Normandy''], Cambridge University Press, s. 46. Et tilfelle fra 1242 av en William Marsh, hengt, trukket og kvartert for påstått forsøk i 1238 på å myrde kongen.</ref> Domfelte ble festet til bøddelkjerre, og trukket av hester til stedet for henrettelsen, der de ble [[Hengning|hengt]] til de var nesten døde, kastrert, skåret opp og fjernet innvollene, [[Halshogging|halshogd]], og kvartert (kappet opp i fire deler). Deres levninger ble ofte vist fram for spott og spe og som advarsel på framtredende steder over hele landet, eksempelvis ved [[London Bridge]].<ref name="capitalpunishmentuk">[http://www.capitalpunishmentuk.org/hdq.html «Hanging, drawing and quartering»], ''Capitalpunishmentuk''</ref> Grunnet offentlig sømmelighet ble kvinner dømt for høyforræderi isteden [[Brenning på bål|brent bundet til en stake]].<ref name="capitalpunishmentuk" />

Hardheten og voldsomheten i dommen ble målt opp mot alvorligheten i forbrytelsen. Som et angrep på monarkens autoritet, ble høyforræderi betraktet som en ytterst fordervelig handling som krevde det ytterst ekstreme form for straff. Det var dog en del dømte som fikk sine straffer modifisert og fikk lide en noe mindre hard medfart. I en periode på flere hundre år ble mange menn funnet skyldig i høyforræderi og underkastet lovens aller strengeste straff. Blant disse var mange engelske [[katolsk]]e prester som ble henrettet i [[Elisabethansk tid|den elisabethanske perioden]],<ref>Twiston-Davies, Bess: [https://www.catholicculture.org/culture/library/view.cfm?recnum=7374 «Divorce, Dissolution, and Death: The English Martyrs»], ''Catholic Culture''</ref><ref>Mann, Stephanie (17. juni 2015): [http://www.thechristianreview.com/catholics-who-were-hung-drawn/ «Catholics Who Were Hung, Drawn, and Quartered»] {{Wayback|url=http://www.thechristianreview.com/catholics-who-were-hung-drawn/ |date=20170608090744 }}, ''The Christian Review''</ref> og flere av de såkalte kongemorderne, de som var med på å dømme [[Karl I av England]] i [[1649]]. Den [[Skottland|skotske]] frihetskjemperen [[William Wallace]] ble også dømt for høyforræderi i [[1305]] til tross for at han som skotte aldri hadde sverget troskap til [[Edvard I av England|Edvard I]].<ref>[http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/warsofindependence/executionofwallace/index.asp «The execution of Wallace»] {{Wayback|url=http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/warsofindependence/executionofwallace/index.asp |date=20160217161421 }}, ''Education Scotland''</ref>

Parlamentets definisjon av høyforræderi forble eksisterende i Storbritannias lovverk, men i løpet av en lang periode på [[1800-tallet]] ble det innført en juridisk reform av dommen med hengning, trekking og kvartering og endret til trekking, henging inntil død, og posthum halshogging og kvertering, før denne straffemetoden endelig ble avskaffet i England i [[1870]]. [[Dødsstraff]] for forræderi ble fjernet i [[1998]].<ref>Lambert, Tim: [http://www.localhistories.org/capital.html «A History of the Death Penalty in the UK»], ''Localhistories''</ref><ref>[http://www.capitalpunishmentuk.org/timeline.html «Timeline of capital punishment in Britain»], ''Capitalpunishmentuk''</ref>

== Historie ==
Metoden ble først brukt under [[Edvard I av England|Edvard I]] i hans forsøk på å ta kontroll over hele øya [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]]. Den første som ble henrettet på denne måten var den [[Wales|walisiske]] fyrsten [[Dafydd ap Gruffydd]] i [[1283]], den siste uavhengige [[Prince of Wales|herskeren i Wales]]. Noen år senere ble den brukt på [[William Wallace]], en hendelse som er gjengitt i filmen ''[[Braveheart (film)|Braveheart]]'' ([[1995]]).

Det var normalt alminnelige borgere som ble utsatt for denne straffen, mens adelige ble henrettet ved [[halshugging]]. Kvinner som ble dømt for høyforræderi ble aldri utsatt for den; de ble normalt [[brenning på bål|brent på bålet]].

Siste gang en slik henrettelse ble utført var i [[1820]], men så sent som i [[1867]] ble en person dømt til hengning, trekking og kvartering. Etter 1820 ble de dømte «benådet» til andre henrettelsesmetoder. I [[1870]] ble metoden formelt avskaffet.

=== Metode ===
==== Trekking ====
Den dømte ble opprinnelig bundet bak en hest og trukket til retterstedet. Ettersom det kunne være lang vei døde flere underveis etter å ha blitt banket mot [[brostein]]ene, og man innførte derfor en slede som den dømte ble lagt på slik at han ville overleve turen. Det er mulig at dette opprinnelig skjedde etter hengningen, noe navnet på metoden tilsier, men på det tidspunkt hvor kildene er klare, fant trekkingen sted først.

==== Hengning ====
Det ble brukt sakte hengning, det vil si at den dømte ble heist opp etter halsen slik at [[kvelning]] inntraff sakte. Normalt ble de som ble hengt på denne måten hengende til de var døde, men i disse tilfellene ble de tatt ned før døden inntraff.

==== Kvartering ====
Kvarteringen, «firedelingen», startet med at [[kjønnsorgan]]ene ble skåret av og [[Fordøyelsessystem|tarm]]ene trukket ut og brent mens den dømte, dersom han var ved bevissthet, så på. Deretter ble han [[Halshogging|halshugget]], og kroppen ble delt i fire deler. Delene ble kokt, normalt i [[tjære]] eller [[Sjøvann|saltvann]], slik at de ble konservert, og deretter ble de utstilt for å vise hva staten gjorde med [[Forræderi|forrædere]]. Dette hindret også at tilhengere av den dømte, som oftest hadde ledet en eller annen form for [[opprør]], kunne gi den dømte en verdig [[begravelse]].

== Se også ==
* [[:Kategori:Personer henrettet ved hengning, trekking og kvartering|Personer henrettet ved hengning, trekking og kvartering]]
* [[Steile og hjul]]
* [[Ekorsjering]]
* [[Liste over henrettelsesmetoder|Henrettelsesmetoder]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andrews, William (1890): [https://archive.org/details/oldtimepunishmen00andruoft ''Old-Time Punishments''], Hull: William Andrews & Co.
* Hamburger, Philip (2008): [https://books.google.com/books?id=bMjcCNND9AkC ''Law and Judicial Duty''], Harvard University Press, ISBN 0-674-03131-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsstraff]]
[[Kategori:Tortur]]