Redigerer Hendrik Christian Andersen

{{Infoboks biografi}}
'''Hendrik Christian Andersen''' (født 15. april 1872 i [[Bergen]], død 19. desember 1940 i [[Roma]]) var en norsk-amerikansk [[billedhugger]], maler og byplanlegger med noe så sjeldent som sitt eget museum i Roma,<ref name="italianways"/> en av de mer ukjente turistattraksjonene i den italienske hovedstaden.

Bare fire utlendinger har fått sitt eget museum i Roma: [[John Keats]], [[Percy Bysshe Shelley|Shelley]], [[Goethe]] og Andersen. Da han døde i 1940, hadde han testamentert alt til den italienske stat, medregnet rundt 300 [[grafikk|grafiske]] arbeider, 200 malerier og 300 skulpturer. Eneste [[klausul]] var at adoptivsøsteren Lucie skulle disponere praktvillaen så lenge hun levde. Etter hennes død i 1978 ble huset totalrestaurert av staten med offisiell åpning ved tusenårsskiftet 1999/2000.<ref>Ola Rye: «Kunsten å være bergensk bybarn i Roma», ''[[Bergensavisen]]'' 29. juni 2008</ref> 
[[Fil:Hendrik Andersen and John Briggs Potter in Florence.jpg|thumb|''Hendrik Andersen og John Briggs Potter i [[Firenze]]'' (1894). Malt av broren Andreas Martin Andersen (1869-1902).]]
== Bakgrunn ==
Hendrik Christian Andersen var sønn av [[vognmann]] Anders Andersen fra [[Lærdal]] og Helene Monsine Monsen fra Bergen.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Norlie, Olaf Morgan | utgivelsesår = 1925 | tittel = History of the Norwegian people in America | utgivelsessted = Minneapolis | forlag = Augsburg Publishing House | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121810003#473 | side = 465}}</ref> Samme år utvandret hans far til USA, og i 1873 fulgte resten av familien etter. De bosatte seg i [[Newport]] i [[Rhode Island]] i USA året etterpå. Som ung mann begynte han å arbeide med skulptur, han omgikkes den velstående eliten i byen, og var kunstlærer for [[Gertrude Vandebilt Whitney]].<ref>[http://www.newportmansions.org/page9631.cfm 1757 - 1855 - Newport Mansions<!-- bot-generated title -->] {{Wayback|url=http://www.newportmansions.org/page9631.cfm |date=20110722023228 }} at www.newportmansions.org</ref> I USA ble yngstebroren Arthur født. Eldstebroren Andreas utdannet seg til maler, og en rekke av hans bilder er utstilt i museet i Roma.<ref>Ola Rye: «Kunsten å være bergensk bybarn i Roma», ''Bergensavisen'' 29. juni 2008</ref>

Etter kunstskolen i [[Boston]] reiste Hendrik Christian i 1894 rundt i Europa i selskap med sin bror Andreas, før han i 1897 bosatte seg i Roma for å arbeide videre som billedhugger, inspirert av [[antikken]] og av [[Michelangelo]]. Her bodde han sammen med sin mor, broren Arthur som var [[pianist]], og Olivia Cushing, enke etter Andreas,<ref>[https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/hendrik-christian-andersen «Hendrik C. Andersen»]</ref> som døde ung av [[tuberkulose]] i 1902. Enken var velstående og planla sammen med Hendrik et vakkert minnesmerke over sin mann. Dette minnesmerket vokste til en plan om et kunstpalass som gradvis utviklet seg til en plan om en «verdensby», fylt med skulpturer, gallerier og museer, samt en [[dyrepark]], i håp om en sosial og åndelig vekkelse ved hjelp av kunst. Olivia Cushing døde i 1917 og etterlot Andersen en formue som han brukte til å bygge en praktvilla i Via Pasquale Stanislao Mancini nr 20,<ref>[https://www.turismoroma.it/en/places/museum-house-hendrik-andersen Andersens museum]</ref> som del av sin visjon om en «verdensby».<ref>[https://madeleineemeraldthiele.wordpress.com/2017/07/27/henry-james-and-hendrik-christian-andersen/ ''Henry James and Hendrik Christian Andersen]</ref>

I 1899 besøkte [[Henry James]] Roma og traff Andersen. De to ble nære venner og brevvekslet i 15 år. James var betatt av den 30 år yngre mannen og ble en av Andersens første [[mentor]]er ved å kjøpe skulpturen hans som forestilte grev Alberto Bevilacqua for £ 50. «''Jeg skal ha ham foran meg hele tiden, som en elsket felle og venn,''» sa James om skulpturen som stod i hans hjem i [[Sussex]]. Brevene hans uttrykker stor hengivenhet for og forelskelse i Andersen, og en samling av brevene ble utgitt i 2004 under tittelen ''Beloved boy''.<ref>[https://www.jstor.org/stable/26367012 Henry James' brev til Hendrik Andersen: ''Beloved boy]</ref> Ettersom Andersens svarbrev ikke er tilgjengelige, er det uvisst hvor intimt forholdet deres virkelig var. Trolig møttes de bare 6-7 ganger, og brevvekslingen opphørte i 1915 pga det James kalte Andersens «[[stormannsgal]]skap».<ref>[https://madeleineemeraldthiele.wordpress.com/2017/07/27/henry-james-and-hendrik-christian-andersen/ ''Henry James and Hendrik Christian Andersen]</ref>

== «Verdensbyen» ==
[[Fil:A World Center. H. Andersen.jpg|thumb|Tegning av de planlagte kolossalstatuene ved innseilingen til «et verdenssenter», Hendrik Andersens visjonære «Verdensbyen» som en møteplass for vitenskap, teknikk, religion, politikk og kunst, knyttet sammen med den [[pasifistisk]]e organisasjonen «Verdens samvittighet».{{byline|type=Tegning|1913, fra arkiver i Mundaneum i [[Belgia]]}}]]
Fra 1907 var Andersens hovedprosjekt «Verdensbyen», en slags [[utopia|utopisk]] syntese av mange ulike kulturformer, tenkt som en fysisk møteplass for de ypperste fremstøt innen vitenskap, teknikk, religion, politikk og kunst, og koblet sammen med en [[pasifistisk]] orientert organisasjon, «Verdens samvittighet»,<ref>[https://archive.org/details/cu31924032182101/page/n12/mode/2up Hendrik C. Andersen: ''World conscience. An international society for the creation of a world-centre, to house international interests and unite peoples and nations for the attainment of peace and progress upon broader humanitarian lines'' (1916)]</ref> som han opprettet sammen med sin svigerinne Olivia Cushing i 1912. Han innledet samarbeid med den franske arkitekten [[Ernest Hébrard]] som senere ble kjent for sin plan for gjenreisingen av [[Saloniki]] etter bybrannen i 1917, og prosjektet fikk støtte fra flere amerikanske rikfolk.

Dette storstilte og sterkt omdiskuterte tiltaket fikk også støtte fra [[Pierre de Coubertin|baron le Coubertain]], som gjenopplivet [[OL|de olympiske leker]], og Italias konge [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel]]. Kongens store interesse skyldtes kanskje at [[Tripoli]] i [[Nord-Afrika]] var utsett som en mulig «verdensby». Selv sa Andersen til ''The Independent'' i 1915: «''Byen vil tjene som en stemme for folk, med dører åpne for hele den menneskelige familie og frie [[aveny]]er til verdens [[pilegrim]]er.''»<ref>Ola Rye: «Kunsten å være bergensk bybarn i Roma», ''Bergensavisen'' 29. juni 2008</ref> 

Mens arbeidet med «Verdensbyen» langsomt skred frem, arbeidet Andersen iherdig på en rekke store skulpturgrupper som skulle pryde bybildet. 1911 ble flere av skulpturene, blant annet bronsegruppene «Dag», «Menneskeheten» og «Brorskap» og en gipsmodell av «Evig liv» (egentlig tenkt som gravmonument over broren), vist på [[Liste over verdensutstillinger|verdensutstillingen i Roma]] (''Esposizione internazionale d'arte''). 1913 ble det utgitt en bok om «Verdensbyen», ''Creation of a World Centre of Communication'',<ref>[https://archive.org/details/creationworldce00ande/mode/2up Hendrik Christian Andersen: ''Creation of a world centre of communication'' (1918)]</ref> et manifest som ble sendt til en rekke regjeringer, kulturinstitusjoner og enkeltpersoner verden over for å samle støtte til prosjektet. Etter Olivia Cushings død i 1917 stoppet imidlertid arbeidet med «Verdensbyen» i praksis opp; Andersen prøvde å gjenopplive det i 1926 ved å søke støtte hos Italias [[diktator]] [[Mussolini]], men det ble aldri fullført. På landområdet sør for Roma sentrum som Mussolini lovet til prosjektet, ble det i stedet reist et utstillingskompleks og bydelen ''Esposizione Universale di Roma'' (EUR).
[[Fil:La famiglia e i piccoli innamorati.jpg|thumb|Skulpturgruppe av Hendrik Andersen (1872–1940) i ''Museo Hendrik C. Andersen'', kunstnerens hjem og atelier i via Flaminia i [[Roma]] som han testamenterte til den italienske republikk sammen med 400 kunstverk. [[Kunstnerhjem]]met åpnet for publikum i 1978.<ref name="italianways">[https://www.italianways.com/the-hendrik-christian-andersen-house-museum-in-rome/ italianways.com om ''The Hendrik Christian Andersen House-Museum in Rome'']</ref>]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090627032644/http://www.museoandersen.beniculturali.it/index.php?en%2F1%2Fhome Museo Hendrik Christian Andersen]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Andersen, Hendrik Christian}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]