Redigerer Hen (Ringerike)

{{Infoboks geografi
| bilde = Hensveien 174, Ringerike.jpg
| bildetekst = Hen søndre 271/17, [[Hensveien]] 174/176
| status = [[tettsted]]
| fylke = [[Buskerud]] ([[Buskerud]])
| kommune = [[Ringerike]]
| inndelingnavn = Beliggenhet
| inndeling = sør i [[Ådalen]]
| zoom = 14
}}
'''Hen''' (av [[norrønt]] ''Hávin''),<ref name="Rygh (1909)"/> i gamle kilder også nevnt som ''Heen'' og ''Hæn'' med mer,<ref name="Rygh (1909)"/> er både en gammel [[storgård]] og et lite [[tettsted]]<ref name="SSR 490504 (1991-07-01)"/> tuftet på industri, beliggende ved østbredden av [[Ådalselva]], i nåværende [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud fylke]].

Gården ble opprinnelig matrikkelført som nummer 51 i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], men da [[Ådal]] ble egen kommune i 1857 fikk Hen [[gårdsnummer]] 1 i nye herredskommunen. Da Ådal herredskommune ble innlemmet i den nye storkommunen Ringerike fra 1964, fikk Hen gnr. 271 i denne.

Hen ligger langs [[Hensveien]], som var den opprinnelige hovedveien videre oppover Ådalen langs østsiden av Ådalselva. Dette er i den sørlige delen av Ådalen, som gjerne kalles [[Ytre Ådal]] og nevnes første gang som «''ytre Ardalenom oc j Strendefiordong i Nørdrofs sokn''» i et [[middelalderdiplom]] datert [[11. mars]] [[1473]] på ''Thonberg'' (trolig [[Tanberg]] ved [[Norderhov kirke]]).<ref name="DN IX 366 (1876)"/> Ytre Ådal tilhørte altså på den tiden i [[Strandefjerdingen]]. Før Ådal ble egen herredskommune i 1857 var altså denne delen av dalen del av daværende [[Norderhov|Norderhov herredskommune]].

== Hen-gårdene ==
[[Fil:Hen gård, Hensveien 184, Ringerike.jpg|miniatyr|venstre|Hen nordre 271/3, [[Hensveien]] 184/186]]
Hen ser ut til å ha vært en såkalt [[Vin (stedsnavn)|''vin''-gård]], med referanse til det norrøne navnet ''Hávin'', som kan bety ''[[stille (hydrologi)|stille]]'', trolig i sammenheng med hvordan [[Ådalselva]] flyter på dette stedet.<ref name="Rygh (1909)"/> Gårder med ''-vin'' i navneendingen tilhører ifølge Schmidt & Gundersen (2016) i all hovedsak perioden før [[vikingtiden]],<ref name="Schmidt & Gundersen (2016)"/> og mange av dem kan dateres til de første århundrene av [[vår tidsregning]].<ref name="Schmidt & Gundersen (2016)"/> Man må derfor regne med at Hávin opprinnelig er en svært gammel storgård.

Hen nevnes først i skriftlige kilder i 1528,<ref name="Rygh (1909)"/> da ''Niels paa Hæn'' og ''Tordt paa Hæn'' betaler skatt (åpenbart av hvert sitt bruk).<ref name="NRJ IV 147 (1906)"/> Hen må altså ha hatt minst to [[oppsitter]]e før dette. Funn av en 53 cm lang spydspiss ([[lanse]]) av metall, trolig fra en mannsgrav fra 900-tallet ifølge arkeologer i fylkeskommunen, viser at det var aktivitet på stedet i [[vikingtiden]], men gården er nok i sin opprinnelse mye eldre enn dette. At gården er delt flere ganger og siden også utpartisjonert til andre formål, inkludert til boligformål, bekrefter at den må har vært stor en gang i tiden. Utpartisjonering av mindre eiendommer skyldes nok mest den industrielle utviklingen der i mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet.

I dag består Hen som tre gårder, hvorav to er fortsatt relativt store:

* Hen vestre, gnr. 271/1 har adresse [[Pålerudbyen]] 94 og 96 ({{koord|60.224873|10.204557}})
* Hen nordre, gnr. 271/3 har adresse Hensveien 184 og 186 ({{koord|60.2235466|10.2130521}})
* Hen søndre, gnr. 271/17 har adresse Hensveien 174 og 176 (inkl. også gnr. 271/8) ({{koord|60.22211|10.2149152}})

=== Valdersstøa ===
'''Valdersstøa''' 271/2 ({{koord|60.22575|10.20121}}) var opprinnelig en plass under den gamle storgården Hen. Bygningsmassen lå på østsiden av [[Ådalselva]], i skråningen vis-à-vis Hen vestre og like sør og nedenfor Pålerud (271/6) og Valdersstømoen (271/5). [[Pålerudbyen]] fører inn til området fra Hensveien, der det også ligger et mindre boligfelt. Også nord på Valdersstømoen ligger det et mindre boligfelt.

I likhet med [[Stavlundsstøen]] på motsatt side av elva, hadde Valdersstøa lange tradisjoner som [[Båtstø (båt)|båtstø]] i elva. I tiden før [[dampbåt]]er, [[jernbane]] og [[bil]]er overtok, rodde folk små fraktebåter (ofte av typen [[eike]]) med varer på elvene. Båtstøene var en en fortøyningsplass for lasting og omlasting, for videre frakt på land. Bygningsmassen ved Valdersstøa er slettet og støa ble flyttet litt lenger ned i elva da dampskipene begynte å trafikkere der. Det nye kaianlegget fikk navnet ''Hen brygge'', men også den er slettet.

=== Hensmoen og Geiteryggen ===
[[Hensmoen]] og [[Geiteryggen (Ringerike)|Geiteryggen]] er et betydelig sammenhengende [[industri]]område som ligger på åsen øst for Hen-gårdene. Området utviklet seg etter at persontrafikken ved [[Hen stasjon]] opphørte fra [[26. mai]] [[1968]] og stasjonen ble ubemannet fra 1989. Godstrafikken på jernbanen opprettholdes i dag som et sidespor under [[Hønefoss stasjon]]. Grunnen der lå delvis under gårdene Hen (gnr. 271) og [[Vågård]] (gnr. 92). I dag finner man en rekke større industribedrifter der, som [[Spenncon]], [[Sateba Norway|Sateba]] og [[Unicon]] som lager [[betong]]produkter, og [[Smurfit Kappa Norpapp]] (tidligere Norpapp AS) som produserer [[bølgepapp]]emballasje. Hensmoen regnes også som landets åttende største forekomst av [[sand]] og [[grus]],<ref name="Neeb (1992)"/> og Heen Sandtak (også kalt Heen Grustak) har siden 1935 hatt tradisjoner med å utnytte forekomsten. Grustaket er blant de største på [[Østlandet]].

== Hen tettstedet ==
[[Fil:Hen jernbanehotell.jpg|thumb|left|[[Hen Jernbanehotell]] fra 1882, som senere byttet navn til [[Hen Gjestgiveri]].<br />({{koord|60.2183008|10.2267472}})]]
Tettstedet ligger ved østbredden av Ådalselva, cirka 7,4&nbsp;km nord for kommunesenteret [[Hønefoss]] i Ringerike kommune, og cirka 7,9&nbsp;km sør for det gamle kommunesenteret [[Hallingby]], i tidligere Ådal herredskommune. Det er navngitt etter den gamle storgården Hen. En gang i tiden var det er betydelig industrisamfunn og et naturlig sentrum i Ytre Ådal, men fra [[Hallingby skole]] sto ferdig i 1955 overtok Hallingby etter hvert som senter for denne delen av Ådalen. Folketallet på Hen sank, og siden 2004 har det lille tettstedet hatt færre enn 200 innbyggere.

Hen var et viktig knutepunkt for trafikken mellom [[Valdres]] og sentrale strøk på Østlandet, og etter hvert også et betydelig industrisentrum på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]]. Selve grunnlaget for tettstedet var [[Hensfossen]] og trafikken på og ved Ådalselva, som i gamledager omhandlet både [[mølle]], [[tømmerfløting]], [[sagbruk]] og [[treforedling]]sindustri. Fossen ble etter hvert også utbygd for [[kraftproduksjon]] og delvis lagt i rør, gjennom virksomheten til [[Hensfoss kraftverk]]. Når elva flommer kan den imidlertid fortsatt være litt av et skue.

I 1951 ble [[Skogeiernes Impregneringsverk]] igangsatt, etter å ha blitt grunnlagt i 1949. Det har imidlertid vært treforedling på Hen siden 1880-årene. Impregneringsverket ble anlagt ved utløpet av [[Væla (Ådal i Ringerike)|Væla]], på odden ({{koord|60.2203336|10.2126163}}) øst for [[Henstjern]] og like ved Hen søndre. I 1978 jobbet det 108 personer ved «Impen», som det ble kalt lokalt. Stolpeavdelingen ble nedlagt i 1996 og høvleriet i 2001. Eierskapet ble først overtatt av [[Norske Skog]], så [[Forestia]] og til sist kjøpt av [[Moelven Industrier|Moelven]] i 1999, la ned virksomheten der i 2004. I dag benyttes lokaliteten av flere mindre bedrifter.

Hen målestasjon (nr: 12.3.0) for vannføring i Ådalselva var i drift i her i perioden 1864–1905. Etter det ble målestasjonen flyttet opp til [[Killingstryken]] (Kyllingstrømmen), nedenfor utløpet av Sperillen, men målingene ble unøyaktige der, så senere ble den flyttet videre til [[Strømstøa]] ved [[Bergsund]], et stykke nedenfor sistnevnte.

Hen fikk eget [[poståpneri]] fra [[1. januar]] i [[1871]], men den [[31. oktober]] i [[1972]] ble dette nedlagt.

Hen hadde egen skole, men den ble nedlagt og eleven flyttet til Hallingby skole. Hen skole ble siden til Hen grendehus. I 2019 ble det vedtatt, at skoleelever på barne- og ungdomstrinnet som bor nord for [[Heen Mølle]] ({{koord|60.21095|10.23892}}) fra høsten 2020 skal sogne til [[Hallingby skole]], mens de som bor sør for mølla skal sogne til barne- og ungdomsskolene ved [[Ullerål]].<ref name="Ringerike kommune (2019-11-27)"/> Heen Mølle har adresse Hensveien 104 og disponeres i dag som klubblokale for medlemmene i Amcar Hønefoss.

== Samferdsel på Hen ==
[[Fil:Hen stasjon.jpg|thumb|left|[[Hen stasjon]] fra 1867 ([[Randsfjordbanen]])<br />({{koord|60.2188093|10.2261706}})]]
[[Fil:Hen brygge ubb-kk-2127-1442 xl.jpg|thumb|left|Hen brygge i [[Ådalselva]].{{foto|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]]}}]]
[[Hen stasjon]] ble i sin tid anlagt på [[Randsfjordbanen]] da denne til åpnet i [[1868]], noe som i seg selv var selve grunnlaget for båttrafikken opp dalføret mot [[Valdres]]. [[DS «Bægna»]] var et [[dampskip]] som gikk i trafikk mellom Hen og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]] fra [[1868]]. Den [[20. juli]] [[1921]] vedtok også [[Stortinget]] å bygge [[Sperillbanen]], som var et sidespor som ble åpnet for person- og godstrafikk mellom Hen til [[Finsand]] den [[1. august]] [[1926]]. Samtidig ble person og godstrafikken med båt på elva nedlagt.

Ved [[Finsand]] ble det bygget kai for omlasting fra jernbane, og «Bægna» fortsatte i trafikk fram sommeren [[1929]], men da var trafikkgrunnlaget blitt for dårlig. I stedet ble en mindre motorbåt, som kunne ta 15 passasjerer, satt inn på ruten. Den fikk også navnet Bægna og var i drift frem til 1932, men da var det slutt og båtrutetrafikken i Ådalen ble innstilt. Sperillbanen ble heller ingen suksess, og alt den [[1. juli]] [[1933]] ble det besluttet å legge ned persontrafikken på banen, som imidlertid fortsatte med godstrafikk fram til [[1. august]] [[1957]], da Sperillbanen ble nedlagt. Noe av årsaken var trolig økt persontrafikk på [[Valdresbanen]], som fra [[1906]] gikk helt til [[Fagernes]], men også at [[bil]]en hadde blitt mer aktuell. På Randsfjordbanen ble persontrafikken opprettholdt fram til den 26. mai 1968.

I forbindelse med byggingen av Sperillbanen ble det funnet noen «''ruste jernsaker – formentlig jernpiler eller pilespisser''» ved den gamle husmannsplassen [[Valdersstøa]], der det i tidligere tider anløp føringsbåter for varetransport mellom Valdres og [[Drammen]]. Funnet ble gjort under gravearbeider i [[kvabb]]holdig sand, cirka 1,5 meter under bakkenivå og cirka 7 meter over middelvannstanden på den tiden, og omtrent 15 meter fra den daværende strandlinjen. [[Norges Statsbaner]] rapporterte inn funnet i et brev datert [[9. desember]] 1921 til [[Universitetets Oldsaksamling]], men den videre skjebnen til funnet er ikke kjent.<ref name="NSB (1921-12-09)"/>

Hensveien går mellom [[Nymoen]] i sør og [[Skårflågan]] på [[Grønvollsmoen]] i nord, der veien ender i et kryss med [[Europavei 16 (Buskerud)|europavei 16]]. Ved tettstedet Hen går veien under Randsfjordbanen i en smal og lav [[tunnel]], som ikke lar seg passere med større kjøretøy, som derfor må bruke den nordlige tilkomstruten via Skårflågan.

== Referanser ==
<references>
<ref name="DN IX 366 (1876)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1876 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IX 366 | utgivelsessted = no# | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102824015 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310008?page=343 337–338] }}</ref>

<ref name="Neeb (1992)">{{ Kilde bok | forfatter = Neeb, Peer-Richard | utgivelsesår = 1992 | tittel = Byggeråstoffer | isbn = 8251911222 | utgivelsessted = no# | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110604002 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110604002?page=55 54] }}</ref>

<ref name="NRJ IV 147 (1906)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1906 | tittel = NRJ IV 147 – Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet | isbn = 8270611883 | forlag = Det Norske historiske Kildeskriftfond | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=157 147] }}</ref>

<ref name="NSB (1921-12-09)">{{Kilde www|forfatter=NSB|tittel=Oldfund ved Hen i Ådal|url=https://www.khm.uio.no/forskning/digitalt-feltmuseum/litteratur/topark/0600buskerud/0600_gammelt_topark/0605ringerike/0605_271_Hen/0605_271_Hen_001.pdf|verk=734/1921|utgiver=Universitetet i Oslo|dato=1921-12-09|besøksdato=2023-09-09}}</ref>

<ref name="Ringerike kommune (2019-11-27)">{{Kilde www|forfatter=Hovedutvalget for oppvekst og kultur|tittel=Lokal forskrift om opptaksområder for grunnskolene i Ringerike|url=https://webdav.ringerike.kommune.no/webdav/ESA-M%C3%B8tepapirer/Hovedutvalget%20for%20oppvekst%20og%20kultur/Hovedutvalget%20for%20oppvekst%20og%20kultur%202019-11-27Protokoll.pdf|verk=Møteprotokoll, Sak 36/19|utgiver=Ringerike kommune|dato=27.11.2019|besøksdato=2023-09-02|arkiv-dato=2023-09-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230902092502/https://webdav.ringerike.kommune.no/webdav/ESA-M%C3%B8tepapirer/Hovedutvalget%20for%20oppvekst%20og%20kultur/Hovedutvalget%20for%20oppvekst%20og%20kultur%202019-11-27Protokoll.pdf|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Rygh (1909)">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1909 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = xx | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004?page=79 61–62] }}</ref>

<ref name="Schmidt & Gundersen (2016)">Schmidt, Tom & Gundersen, Dag. (2016, 31. mars). Gårdsnavn. I ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 23. mai 2017 fra [https://snl.no/g%C3%A5rdsnavn https://snl.no/gårdsnavn].</ref>

<ref name="SSR 490504 (1991-07-01)">{{Kilde www|forfatter=Kartverket|tittel=Hen|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/490504|verk=Sentralt stadnamnregister (SSR)|utgiver=Kartverket|dato=1991-07-01|besøksdato=2023-09-08}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tettsteder i Ringerike]]
[[Kategori:Ådals geografi]]