Redigerer Hemsedal stavkirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Hemsedal stave church 1874 tat.jpg
| bildetekst={{foto|Torbjørn Arnesen Trageton, [[14. mai]] [[1874]]}}
| byggeår=[[1207]]&ndash;[[1224]]
| endringer=1665, 1680, 1684, 1714, 1816
| viettil=
| teknikk=[[Stavkirke#Stavverk|Stavverk]]
| materiale=[[Furu]]/[[malmfuru]]
| mål=131 m²<ref name="Davidsen (1960)"/>
| takrytter=Først av Borgundtypen, men forsterket i [[1675]], da klokkene fra støpulen ble anbrakt der.
| tårn=
| støpul=Frittstående m/to klokker, sto på Stupullhaugen sør for kirken (tapt)
| portal=Vest- og sørportal fra skipet er bevart i [[Oldsaksamlingen]]
| kor=Hevet midtrom og apsidal avslutning ([[Borgund stavkirke|Borgundtypen]])
| skip=Treskipet [[langkirke]] med hevet midtrom (Borgundtypen)
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| diverse=Kirken ble revet på høstparten i [[1882]]
| kirkegård=Fredet, utgravd i [[1963]]
| kategori=Hemsedal stavkirke
}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Hemsedal stave church 1874 tat.jpg}}'''[[Hemsedal stavkirke]]''' var en treskipet [[langkirke]] av [[Borgund stavkirke|Borgundtypen]], der både [[kirkeskip|skip]] og [[kor (arkitektur)|kor]] hadde hevet midtrom. Den lå ved gården Kyrkjebøen i [[Hemsedal|Hemsedal kommune]] i [[Hallingdal]], [[Buskerud]]. [[Stavkirke]]n ble revet i [[1882]], etter at en [[Hemsedal kirke|ny kirke]] sto klar på en tomt vel én km unna. En vanlig datering av stavkirken har vært til første halvdel av [[1200-tallet]]. Kirken ble også kalt «Skodvin» (Skóðvinjar kirkja, Schodven).</onlyinclude>

== Historie ==
Det er mye som taler for at stavkirken i Hemsedal ble oppført i perioden [[1207]]–[[1224]].<ref name="Davidsen (1960)"/> Den er av Borgundtypen, og har nok opprinnelig minnet mye om den i sitt utseende. Rekonstruerte skisser, basert på oppmålinger og [[arkeologi]]ske utgravninger, bekrefter også denne teorien.<ref name="Davidsen (1960)"/><ref name="Flaten & Rudvin"/>

Stavkirkes grunnplan, med skip, sideskip, kor, apside, våpenhus og svalganger ble beregnet til cirka 131 m² av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] under hans oppmåling av stavkirkens indre reisning datert [[3. juli]] [[1855]] ([[Riksantikvaren]]).<ref name="Davidsen (1960)"/> Skipet, sideskipene og koret utgjorde til sammen cirka 76 m² og hadde plass til cirka 200 personer.<ref name="Davidsen (1960)"/> Kirken var omkring 16,95 meter lang.<ref name="Davidsen (1960)"/> Bulls målinger ble gjort i [[Fot (måleenhet)|fot]], og man regner med at én fot utgjorde 31,37 [[centimeter|cm]] på den tiden.<ref name="Davidsen (1960)"/>

Ved utgravingene på tuften i 1963, ble det funnet en spissoval seglstamp av [[bly]] med en bispefigur.<ref>Universitetets oldsakssamling nummer C31615 - https://www.unimus.no/portal/#/things/cfe4a5bd-84d4-4c0d-9e85-c33eaa01d6a3.</ref>  Det viser en sittende biskop med bispestav i venstre hånd og to fingrer opp på høyre hånd. Langs margen er det skrevet: ”Siglem Henrici Finnensis Ecl”. Seglstampen er vurdert å være fra andre halvdel av 1100-tallet.<ref>Odd Sandaker: Biskopen til Finnøy,  - Historisk tidsskrift, Oslo, 1984, nummer 3, side 325 - https://www.nb.no/items/840a6fe10746b5b35a7a473fa08463f1?page=83&searchText=finn%C3%B8y.</ref> ''Finnensis'' er en latifisert versjon av Finnland.<ref>[[Oluf Kolsrud]]: Trondheim og Nidaros, avisa Den 17de Mai, 30.5.1929, side 4.</ref> Det kan vise seglet til [[biskop]] [[Henrik av Stavanger]] eller [[Henrik den hellige]]. Det er ukjent hvordan seglstampen havnet i Hemsedal, men det kan ha vært et [[relikvie]]. 

Hallingdal lå kanskje fra 1100-tallet under [[Stavanger bispedømme]].{{tr}} Kirken ble  overført til [[Christiania stift]] ved kongebrev av [[10. april]] [[1631]].<ref name=":0" /> 

Det ble også funnet mer enn 200 mynter i kirken. De eldste er fra 1160–1205, og noen mynter fra [[Magnus Lagabøte]]s tid.<ref name=":0">Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Hemsedal_kirke Hemsedal kirke], [[Norges kirker]], lest 22. august 2014.</ref> Dateringen av myntene kan antyde at kirken kanskje ble reist alt mot slutten av 1100-tallet og at biskopen bare var på ordinær visitas da han mistet ringen, men det er få andre holdepunkter som støtter en slik datering.

Hemsedal stavkirke nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av [[tiende]]n for [[Norden]] i perioden 1282–1324, da som «Ecclesia Aamsodal».<ref>P. A. Munch, Christiania [[1864]]</ref> Kirken nevnes også under navnet «Skodvinar Kirkja i Hemsudali» i 1327.{{tr}} Navnet skyldes at kirken lå på gården Kyrkjebøen som tidligere het Skodvin og senere ble kalt «Skadengård» i skriftlige kilder.{{tr}}

Etter [[reformasjonen]] ble mye av kirkens inventar trolig borte. Den første presten skal blant annet ha brent alle helgenbildene, noe folk i [[prestegjeld]]et likte dårlig.{{tr}} I 1603 skal presten Jens Larsen Roschild ha ryddet unna alt resterende som fantes fra tiden før reformasjonen.{{tr}} 

Av prestens regnskaper kan man også se at det den 19. februar i 1665 ble bestemt å bygge et nytt våpenhus og å fornye «svalen» på nordsiden med nye stolper.{{tr}} Dette tyder på at kirken var i forfall. Regnskapene viser at det i 1680 ble satt opp et jernspir med fløy, og at det i 1684 ble innsatt et nytt vindu ved prekestolen. Fram til begynnelsen av 1700-tallet skjedde trolig lite mer med kirken, annet enn normalt forfall og noe vedlikehold. Av de seks prestene som har betjent kirken siden reformasjonen, var fem [[Danmark|danskfødte]].{{tr}}

Den [[26. mai]] [[1714]] inngikk sogneprest [[Anders Bøyesen (prest)|Anders Bøyesen]] (?–1745) kontrakt med en lokal tømmermann om å rive det gamle koret og [[Apside|apsiden]] og sette opp et nytt og større kor. Det gamle koret var ca. 19 m², mens det nye ble 38 m². Det var [[Lafteverk|laftet]] av tømmer. Samtidig ble det bygget et nytt [[sakristi]] for presten. Også [[takrytter|takrytteren]] ble utbedret, trolig som følge av at de tunge klokkene var hengt opp der uten god nok forsterkning. Resultatet ble tidlig forfall. I 1715 forærte presten selv en ny altertavle til kirken. Den var 169&nbsp;cm høy og 203&nbsp;cm bred og hadde øverst [[Jesus Kristus|Kristus]] på korset som motiv. Maleriet på tavlen målte 128 x 144&nbsp;cm.

I [[1722]] ble kirken solgt, slik som mange norske kirker ble for å styrke statens finanser etter [[den store nordiske krig]]. Den var da annekskirke under kirken i [[Nes (Buskerud)|Nes i Hallingdal]]. Sogneprest Anders Bøyesen og [[lensmann]] Ola Olsson Markegård (1672–1741) gikk sammen om kjøpet.<ref name="Davidsen (1960)"/> Samtidig kjøpte de også hovedkirken i Nes og annekskirkene i [[Gol]] og [[Flå]], som alle var stavkirker. Salget ble approbert av kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]] den [[6. februar]] [[1723]], og skjøtet på eiendommene, som også omfattet flere gårdsbruk, ble utstedt den [[21. juni]] samme år. For dette betalte kjøperne til sammen {{formatnum:1457}} [[riksdaler]] og 12 [[skilling]].<ref name="Davidsen (1960)"/>

Lensmann Markegård beholdt kirkene og det tilliggende jordegodset i Gol og Hemsedal, mens sognepresten overtok kirkene på Nes og Flå med tilhørende jordegods. Hemsedal stavkirke forble i samme families eie fram til den ble revet. Den skulle imidlertid først gjennomgå enda en stor ombygging i 1816. Da ble blant annet de resterende svalgangene, de to våpenhusene og omgangens tilevegger med tak og portal fjernet, slik at det eneste som sto tilbake av den opprinnelige kirken var den indre reisningen. Ombyggingen ble gjort så billig som mulig, med utvidelse både i bredden (mot nord og sør) og lengden (vestover). Da den nye [[kirkelov]]en av 1851 stilte krav om at kirken skulle ha plass til minst tre tiendedeler av [[befolkning]]en, begynte menigheten å planlegge en ny og større kirke. Det skulle imidlertid gå en menneskealder før planen ble realisert.

Ved [[kgl. resolusjon]] av [[25. mai]] [[1878]] ble det bestemt at det skulle bygges ny kirke i Hemsedal. Nye [[Hemsedal kirke]] ble innviet av [[Carl Peter Parelius Essendrop|biskop Essendrop]]<ref>''Carl Peter Parelius Essendrop'', biskop i [[Oslo bispedømme]] i perioden 1875&ndash;1893</ref> onsdag [[7. juni]] [[1882]],<ref name="Davidsen (1960)"/> men søndag den [[9. juli]] var den nye kirken ennå ikke ferdig malt innvendig.<ref name="Davidsen (1960)"/> På denne datoen ble det derfor for siste gang holdt gudstjeneste i den gamle stavkirken, før den ble revet utpå høstparten samme året.<ref name="Davidsen (1960)"/> Materialene etter stavkirken ble lagt i lunner og solgt på auksjon. Stavene i midtrommet ble blant annet brukt til åkerruller.

== Portalene ==
Portalene i kirken består av to stående vanger og et tverrstilt toppstykke.

''Vestportalen''<ref>Vestportalen er bevart ved Universitetets Oldsaksamling</ref> er blitt regnet som den eneste kjente portalen i norske stavkirker som er beriket med motiver fra [[Det nye testamente]]. Portalen er blant annet beskrevet i boken «Norske stavkirker».<ref>«Norske stavkirker», professor Anders Bugge, 1953</ref> Motivet på venstre vange er tolket som [[De tre vise menn|De Hellige tre Konger]] til [[hest]], og på høyre vange kongenes tilbedelse av [[jomfru Maria]] og [[Jesus]]barnet – gjennom [[Olav den hellige|Hellig Olav]], som sitter på tronen med [[rikseple]] i høyre hånd og [[øks]]en i sin venstre.

Men en annen tolkning kan være mer sannsynlig, tatt i betraktning at tre djevelhoder nederst på venstre vange viser at de tre rytterne, som alle er bevæpnet, står under kontroll av kristendommens djevel. Sammenholdes dette med framstillingen på portalens høyre vange, må rytterne forstås som de tre hedenske krigerne som tok livet av kong Olav under slaget på Stiklestad, i samsvar med den skildringen som [[Snorre Sturlason]] gir av kongens død i sagaen om Olav den hellige i [[Heimskringla]].<ref name=":1" /> 

Scenen nederst på høyre vange viser ikke de tre vismennene, men kong Olav liggende død på marken på en måte som markerer hans tre dødssår, mens de to som han hadde gjort forhåndsavtale med om å hente hans lik dersom han falt i slaget, står ved hans hode og føtter. Over denne scenen er kongen framstilt som helgen, og derover sees jomfru Maria med Jesus på fanget. Portalens tema er følgelig Sankt Olavs martyrium og påfølgende status som kristusliknende helgen, ikke fortellingen om de tre vismennenes tilbedelse.<ref name=":1">Hoftun 2002; 2008</ref>

Stilistisk og håndverksmessig regnes vestportalen som et mesterverk. Portalen er 334&nbsp;cm høy og 180&nbsp;cm bred. Selve åpningen er kun 80&nbsp;cm bred.

''Sørportalen''<ref>Den nedre delen av sørportalens vanger er bevart ved [[Oldsaksamlingen]]</ref> er mer tradisjonell i sine motiver, som består av drage- og ormeornamentikk. Også skurden er av dårligere kvalitet. Det er også en stilmessig forskjell på venstre og høyre vange, noe som kan indikere at flere enn en treskjærer har laget den. I størrelse er den lik vestportalen.

<gallery>
Hemsedal stavkirkeportal 1 T057 01 0018.jpg|Vestportalen{{foto|Ukjent/Riksantikvaren}}
Hemsedal stavkirkeportal 2.jpg|Sørportalen{{foto|Louis Smedstad/KHM}}
</gallery>

== Utgravninger på kirketuften ==
I [[1962]] foretok Riksantikvaren en befaring av den gamle kirketuften for å utrede en arkeologisk utgravning. Stavkirkens grunnmur ble avdekket året etter under ledelse av arkitekt [[Håkon Christie]]. Hensikten var å få tuften undersøkt og konservert for ettertiden.

Foruten rester av [[menneske]]bein, smidd spiker, knust vindusglass, tjæreklumper og trekull ble det gjort flere verdifulle funn. Funnene omfattet blant annet omkring 250 mynter, de fleste fra tiden før 1500 og noen fra [[Håkon Håkonsson]]s tid ([[1217]]&ndash;[[1263]]), ei sprette av bronse, en pilspiss av dalapiltypen, knapper og deler av søljer. I tillegg fant man den verdifulle signetringen etter biskop Henrik av Stavanger. Selve seglet var ovalformet og spisset i begge ender. Det målte 51 x 82&nbsp;mm. Toppen var bøyd bakover, slik at signetet kunne henges i et kjede eller en lærrem. Fasetten, som hadde inskripsjonen «Sigillum Henrici» på den ene siden, var ca. 5&nbsp;mm bred. Inskripsjonen på den andre siden lot seg ikke tolke. Selve seglet forestiller en sittende biskop med stav og mitra, alt i en svært forenklet i form.

Under Håkon Christie utgravning ble det i 1963 også avdekket spor etter en tidligere [[stolpekirke]] på tuften. Det ble avdekket to groper i vest med diameter 1,5 m. Fra gropenes sentrum var det en ca. 0,7 m bred grøft mot øst. I grøftene kan ds et ha stått en jordgravet vegg, nord- og sørveggen i et ca. 3,5 m bredt rom. Vest og nord for nedgravningene viser samtidige graver at det har vært kirkegård. Feltet mellom de to nedgravningene besto av fast stampet, leireblandet grus som inneholdt noe trekull. Dette kan ha vært gulvet i den eldre bygningen. To stolpehull som delvis er dekket av alteret kan angi østenden av koret i den eldre kirken. Den eldre kirkens midtakse falt sammen med stavkirkens. Det kan tilsi at stavkirken er reist umiddelbart etter at stolpekirken er revet.<ref name="Stavkirke.info"/>

==Se også==
* [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Davidsen (1960)">{{Kilde bok | forfatter = Davidsen, Trygve M. | utgivelsesår = 1960 | tittel = Den gamle stavkirken: av Hemsedal stavkirkes historie gjennom nær 700 år | forlag = Dreyers Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050200009 | side = }}</ref>
<ref name="Flaten & Rudvin">Hans Flaten og Ola Rudvin, «Hemsedals slektshistorie 1693&#x2013;1975», s.283&#x2013;287, ISBN 82-990450-0-2</ref>
<ref name="Stavkirke.info">Hemsedal. Stavkirke.info. http://www.stavkirke.info/stolpekirker/hemsedal/</ref>
</references>

==Litteratur==
* Christie, Sigrid og [[Håkon Christie]]: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Hemsedal_kirke Hemsedal kirke] (fra «Norges kirker – Buskerud», oppr. Riksantikvaren, 1981, s. 60–78. ISBN 82-05-13124-4)
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= [[Roar Hauglid|Hauglid, Roar]] | redaktør= | utgivelsesår= 1973 | tittel= Norske stavkirker &ndash; Dekor og utstyr | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag=Dreyers Forlag | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908152;page=161}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Hoftun, Oddgeir | redaktør= | utgivelsesår= 2002 | tittel= Stavkirkene – og det norske middelaldersamfunnet | bind= | utgave=| utgivelsessted=København | forlag=Borgens forlag | side=94–105 | isbn=87-21-01977-0 | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Hoftun, Oddgeir | redaktør= | utgivelsesår= 2008 | tittel= Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Solum forlag | side= | isbn=978-82-560-1619-8 | id= | språk= | kommentar= | url=}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|155455|Skodvin - Hemsedal gamle kirkested}}
* [http://www.stavkirke.info/stolpekirker/hemsedal/ Hemsedal stavkirketuft (Stavkirke.info)]

{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Revne stavkirker i Norge]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Buskerud]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Kulturminner i Hemsedal]]
[[Kategori:Byggverk i Hemsedal]]
[[Kategori:1200-tallet i Norge]]