Vis kilden til Hems

[[File:Erin M. Riley.jpg|thumb|right|En slags liten hems brukt til [[takoppbevaring]]]]

En '''hems''' er en høy platting i ei [[stue]] med åpent rom til røstet. En hems fantes eller finnes også ofte i [[hytte]]r, [[koie]]r eller [[seter]]hus. Den kan være mer eller mindre åpen på tre sider, eller utgjøre et [[loft]] over [[kleve]]partiet ([[kove]]n) i en stuebygning, med åpning i tverrveggen ut mot øvre del av stuerommet.

Navnet skal være en relativt moderne forkortelse av ''hemsedal'', betegnelsen som ble brukt i deler av [[Hallingdal]]. Opprinnelig kan navnet ha vært spøkefullt ment, men det kan også ha oppstått fordi en hems åpner seg mot stuerommet på samme måte som [[Hemsedal]] møter hoveddalføret Hallingdal ved [[Gol]].

I eldre byggeskikk var hemser særlig utbredt i Hallingdal, hvor de fantes i mange stuer med én etasje og [[treromsplan]] eller [[akershusisk plan]]. Løsningen kjennes også fra [[Numedal]] og [[Vestlandet]]. I nedre deler av Hemsedal var den vanligste betegnelsen ''tarr'', i øvre deler ''hjall'', en variant av ordet [[hjell]], som brukes i andre dialekter. Hemser i selve stuerommet forekom ikke i [[årestue]]r eller stuer med [[røykovn]], hvor røyken fra ildstedet fylte øvre del av stua før den slapp ut gjennom [[ljore]]n i taket. [[Peis]] eller [[ovn]] med røykpipe over tak var en forutsetning for å innrede hems i stua.

Hallingstuer hadde ofte en takkonstruksjon med [[sperre]]r understøttet av [[mønsås]] og to [[sideåser]]. Fra [[gavl]]vegg til mellomvegg spente ofte to firhogne bjelker eller ''slinder'' som hvilte på en kraftigere bjelke på tvers av stua, [[bete (bygningsdel)|bete]]n eller ''kronen''. De to slindene egnet seg godt som bæring for en hems. En alternativ lokal betegnelse for hemsen var derfor «uppå slindo».

Gulvet i hemsen blir liggende omtrent i høyde med langveggene i huset. Takhøyden blir størst på midten, under mønsåsen, men i mindre stuer blir det sjelden full ståhøyde. En fritthengende hems blir selvsagt ikke ført helt ut til ytterveggene, i motsetning til en hems på loftet over kleven.  I hallingstuer var det gjerne to faste senger på hemsen, innunder skråtaket. Sengegavlene dannet da rekkverk mot stua, og mellom dem var det en [[grind]], nødvendig fordi hemsen ofte var soveplass for småbarn. Hemsen hadde adkomst fra en stige i stua, som kunne heises opp så den ikke var i veien.

Hemser ble i nyere tid svært populære i fjellhytter fordi de utnytter plassen godt og kan gi mange ekstra sengeplasser i en liten hytte eller koie. I moderne hytter blir det ofte 
lagt madrasser rett på hemsgulvet.

== Se også ==
* [[Mesanin]]
* [[Takoppbevaring]]
* [[Galleri (teater)]]

==Litteratur==
*Flaten, Hans, 1914: «Hemsedal 1814-1914», Hemsedal kommunes forlag.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]