Redigerer Hemolymfe

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Hemolymfe''' er en blodvæske, et slags «blod» som finnes hos [[leddyr]].  Hemolymfen ivaretar funksjonene både til «blod» og «lymfe» hos [[virveldyr]]ene. Hemolymfen er fargeløs, men kan inneholde spor av grønn eller gul, og [[transport]]erer blant annet [[næringsstoff]]er, [[avfallsstoff]]er, [[vann]], [[karbohydrat]]er og delvis [[oksygen]] rundt i kroppen.

Hemolymfen utgjør mellom 4&nbsp;og&nbsp;40&nbsp;% av dyrets vekt. Selve hemolymfen finnes i hele dyrets kropp og noe følger et årenett, mens mesteparten er fritt og ikke i årer (blodårer) slik som blodet hos mennesker. Et årenett for hemolymfe finnes særlig i beina og i de tykkeste ribbene i vingene. [[Hjerte]]t er primitivt hos insekter, avlangt, rørformet og ligger i bakkroppen og brystet. Det suger hemolymfe inn i bakenden av dyret og pumper det ut på ulike steder i lengre fremme i insektkroppen.

Hemolymfen brukes i liten grad til transport av oksygen eller gass rundt i kroppen. Hos landlevende dyr skjer [[Åndedrett|ånding]] via et eget system av luftfylte årer, kalt [[traké]]er. De besørger [[oksygen]] i kroppen og er forenet med åpninger i [[ytre skjelett|hudskjelettet]] ut til atmosfærisk luft. Insektlarver som lever i [[vann]], har hemolymfe som inneholder [[hemoglobin]], noe som gjør blodvæsken [[rød]]farget. Hemoglobin er nødvendig for oksygentransporten i kroppen. [[Krepsdyr]] har [[hemocyanin]] i sin hemolymfe, dette er [[kobber]]holdig, og gir hemolymfen en [[blå]] farge.

Hos enkelte grupper insekter bruker hemolymfen for å regulere varmetapet. Noen insekter har utviklet systemer for utveksling av varme, disse kan både forhidre og øke varmetapet. Leddyr er avhengig av omgivelsenes varme og i varmt vær er det viktig å kvitte seg med overflødig varme. I kaldt vær er det viktig å bevare varmen i kroppen, særlig ved viktige organer som flygemuskulaturen.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Blod]]