Redigerer Helligdag

En '''helligdag''' er en dag som man tradisjonelt holder [[hellighet|hellig]] ved å feire [[gudstjeneste]] og ikke arbeide. Helligdagene varierer fra land til land, men deles gjerne i to grupper: faste og [[Bevegelige merkedager|bevegelige helligdager]]. De faste helligdagene opptrer på samme dato hvert år, mens bevegelige helligdager, som i kristendommen ofte knyttes opp til [[påske]], varierer fra år til år.

[[Helligdager i Norge]] er  [[Offentlig fridag|offentlige fridager]] slik [[helligdagsfredloven]] bestemmer. <ref>Lovdata: [http://www.lovdata.no/all/nl-19950224-012.html Lov om helligdager og helligdagsfred]</ref> Da har de fleste arbeidstakere fri og butikker holder stengt. Ifølge loven og kristen tradisjon er også alle søndager helligdager i Norge og dager for hvile. 

==Helligdager i middelalderen==
På grunn av de mange [[helgen]]festene, regner man med at hver fjerde dag var helligdag i [[middelalderen]]. Etter [[reformasjonen]] bidro avskaffelsen av mange av disse helligdagene til merkbart større effektivitet. Da de ble innført under kristningen av Norge, skapte de slike problemer som man kunne vente i et jordbrukssamfunn langt mot nord, med vanskelige klimaforhold. Norske bønder fikk derfor utstedt et dispensasjonsbrev fra kardinal [[Vilhelm av Sabina]], etter at han hadde tilbrakt sommeren 1247 på Vestlandet. Han anførte at det hadde regnet hele sommeren mens han var der, minus tre dager med tørt vær, «dog ikke sammenhengende». Kardinal Vilhelm presiserte derfor at norske bønder stod fritt til å berge høyet på helligdager eller dra på fiske, hvis silden plutselig dukket opp på en helligdag.<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 97-8), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

==Helligdagsreformen av 1770==
{{Utdypende|Festdagsreduksjonen}}
26. oktober 1770 ble antallet offentlige helligdager kraftig redusert i tvillingrikene [[Danmark-Norge]]. Hele ti helligdager ble avskaffet eller flyttet til den nærmeste [[søndag]]en:
* [[Tredje påskedag]] (alltid en tirsdag)
* [[Tredje pinsedag]] (alltid en tirsdag)
* [[Tredje juledag]] (27. desember)
* [[Helligtrekongersdag]] (6. januar)
* [[Kyndelsmesse]]/Maria renselsesdag (2. februar)
* [[Maria budskapsdag]] (25. mars)
* [[Sankthans]] (24. juni)
* [[Maria besøkelsesdag]] (2. juli)
* [[Mikkelsmess]] (29. september)
* [[Allehelgensdag]] (1. november)
Reformen var et resultat av [[opplysningstiden]]. Man ønsket å fjerne de siste restene av [[katolisisme]]n, og mente å øke respekten for helligdagene når det ikke var slik overflod av dem. Dessuten kostet helligdagene staten store summer i tapt produksjon. Ikke minst var de allerede avskaffet av andre [[Protestantisme|protestantiske]] land: «''Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning.''»
<ref>Frode Korslund: «Utdatert pinsedag», ''Dagens Næringsliv'' 11.juni 2011</ref>

For mange var det vanskelig å akseptere at disse dagene ikke lenger var helligdager, og en fortsatte å markere dagene med å gjøre så lite arbeid som mulig.  Tjenestefolket fikk fri.
Dagene ble omtalt som [[prikkedag]]er og var en form for «halv-helligdager».<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>   

== Se også ==
* [[Helligdager i Norge]]
* [[Helg]]
* [[Kirkeåret]]
* [[Offentlig fridag]]
* [[Inneklemt arbeidsdag]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Høytider og helligdager]]