Redigerer Hellig krig i Det gamle testamentet

[[Fil:Rahab dore.jpg|thumb|right|Ifølge [[Josva]] 6 seiret [[israelittene]] over [[Jeriko]] i en [[hellig krig]].<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=JOS&chapter=6 Josva 6: ''Israelittene inntar Jeriko '']</ref> Hele byen ble ødelagt, bare [[Rahab]] ble spart. {{byline|Type=Illustrasjon|[[Gustav Dore]]}}]]'''Hellig krig''' er et fenomen som dukker opp flere ganger i ''[[Det gamle testamentet]]'' i ''[[Bibelen]]'', og som berøres i et vesentlig antall av tekstene. De viktigste typiske kjennetegn ved en [[hellig krig]] i motsetning til en sekulær [[krig]] er at den hellige krigen forutsetter at [1] soldatene er kultisk rene, at [2] man ser for seg at guden skal gripe overnaturlig inn, enten direkte eller ved [[inspirasjon]], og at [3] krigsbyttet dedikeres til guden. I hvilken grad en krig kan karakteriseres som en [[hellig]], avhenger av i hvor stor grad disse karakteristiske trekkene finnes.

Det har neppe eksistert noen virkelige kriger verken i gammeltestamentlig tid eller i historien forøvrig hvor disse kjennetegnene har vært fullstendig gjennomført, og neppe heller noen kriger av særlig omfang hvor ingen av de stridende har forestilt seg elementer av dette.{{tr}} Forskeren [[Gerhard von Rad]] hevder i ''Holy war in ancient Israel'' fra 1991 at krigene i [[Israel]] hovedsakelig ble sett på som hellinge når man rekrutterte sine soldater blant befolkningen, mens kriger hvor yrkessoldater og [[leiesoldat]]er ble benyttet, i større grad ble sett på som sekulære.<ref>Rad, Gerhard von, ''Holy war in ancient Israel'', Eerdmann 1991 side 78. (Originalt ''Der Heilige Krieg im alten Israel''. Vandenhoeck & Ruprecht, 1. Auflage 1951).</ref>

== Hovedtermer ==
Det gammeltestamentlige uttrykk som benyttes for å karakterisere de hellige krigene er «[[Herren]] kriger» ({{hebraisk|מלחמות יהוה}} cf. 1 Samuelsbok 18:17; 25:28; 4 Mosebok 10:9; 21:14; 32:20, 27, 29); Hæren kalles «Herrens hærskare» ({{hebraisk|צבאות יהוה}} cf. 2 Mosebok 12:41) eller «Guds rekker» ({{hebraisk|מערצות אלהים}} cf. 1 Samuelsbok 17:26); Fiendene kalles «Herrens fiender» ({{hebraisk|איבי יהוה}} cf. Dommerne 5:31; 1 Samuelsbok 30:26).

== Renselse ==
I beskrivelsen av de hellige krigene er det et vesentlig element at soldatene skulle innvie eller hellige seg ({{hebraisk|קדשׁ}} - cf. 5 Mosebok 23:9-14; Josva 3:5); De gjorde [[offer]]ritualer i denne forbindelse (1 Samuel 7:9; 13:9-10, 12); De avholdt seg fra seksualitet (1 Samuel 21:5; 2 Samuel 11:11-12) og det er rimelig å tenke at de eksemplene man har av løfte-eder ({{hebraisk|נדר}}) i forbindelse med krig reflekterer en utbredt praksis i forbindelse med hellige kriger (4 Mosebok 21; Dommerne 11:36; 1 Samuel 14:24).

== Overnaturlig inngripen ==
Før en hellig krig mottok man i Det gamle testamentet orakler med beskrivelser av hva som kom til å skje. I hvilken grad disse oraklene var grunnet på loddkasting, på profetens politiske innsikt eller på faste sjangertradisjoner kunne trolig variere i hvert enkelt tilfelle (Dommerne 20:13, 18; 1 Samuel 7:9; 14:8-10, 37; 23:2, 4, 9-12; 28:6; 30:7-8; 2 Samuelsbok 5:19, 23). En typisk uttalelse som kunne komme i et orakel før en kamp var: «Se, jeg har gitt deg Jeriko i din hånd» (Jahve til Josva i Josva 6:2 cf. Josva 2:24; 6:16; 8:1; 10:8, 19; Dommerne 3:28; 4:7, 14; 7:9, 15; 18:10; 20:28; 1 Samuel 14:12; 17:46; 23:4; 24:4; 1 Kongebok 20:28).

Det at fiendehæren går i oppløsning av skrekk tilskrives særlig gudens overnaturlige virke. Det sies at fienden ble «grepet av skrekk» ({{hebraisk|אימתי}}; {{hebraisk|צרעה}} cf. 2 Mosebok 23:27-28); De mister hjertet ({{hebraisk|נמגו}} cf. Josva 2:24); Hjertet deres smelter ({{hebraisk|וימס לבבם}} cf. Josva 5:1); De har ikke lenger pust ({{hebraisk|ולא היה בם עוד רוח}} cf. Josva 5:1); Han lar dem bli grepet av en stor forvirring ({{hebraisk|והמם מהומה גדול}} cf. 5 Mosebok 7:23; også 2 Mosebok 23:27; Josva 10:10; 24:7; Dommerne 4:15; 7:22; 1 Samuelsbok 5:11; 7:10) og terror ({{hebraisk|חררה}} cf. 1 Samuelsbok 14:15). Men det finnes også eksempler på mer spektakulære former for inngripen. To steder får Herren fienden i forvirring til å gå til angrep på hverandre (Dommerne 7:22 og i 2 Krønikebok 20:23); Et sted står det at Herren slo ihjel 185000 assyrere som beleiret Israel (2 Kongebok 19:35 = Jesaja 37:36); Et sted heter det at Herren fikk Jerikos murer til å falle bare ved lyden av Israelittene basuner og kamprop (Josva 6:20); Og et sted heter det at solen en dag stod stille på himmelen uten å gå ned, for å gi Israelittene seier (Josva 10:12).

Det fantes blant tilhengerne av den hellige krigen en skepsis mot den sekulære krigføringen. Det å stole på militær teknologi og strategi er ikke fromt «Andre stoler på vogner og hester, men vi lovpriser Herren vår Guds navn» heter det i Salme 20:8 (også 2 Kongebok 18:24; Jesaja 2:7; 31:1). Den sanne troende stoler på karisma. Dette kan lett gi oss inntrykk av at hellige krigere var strategisk og teknisk underlegne de sekulære troppene. Dette kan i enkelte tilfeller være riktig, men både i beretningene om Gideon (Dommerne 7), Saul (1 Samuelsbok 15) og David (2 Samuelsbok 11) får vi taktiske beretninger som tyder på at karismaen ikke stod i motsetning til strategisk tenkning – og at disse utsagnene mot militær teknologi mest handler om en polemikk mot dem som ikke lar seg inspirere av guden.

== Bann ==
{{sitat|Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og tilhøre Herren. Bare skjøgen Rahab og alle som er i huset hos henne, skal få leve, fordi hun skjulte de mennene vi sendte ut. Dere må vokte dere vel så dere ikke får trang til bannlyst gods og tar av det som er viet til undergang. For da fører dere bann og ulykke over Israels leir. Men alt sølv og gull og alle saker av kobber og jern skal være viet til Herren og bringes til hans skattkammer.»|Josva 6:17-19|right}}I en del hellige kriger erklæres krigsbyttet «i [[bann]]» ({{hebraisk|חרם}}). Dette innebærer at ingen har lov å ta noe av byttet, men at det i sin helhet skal ødelegges og brennes: «Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna» (5 Mosebok 2:34; cf. 3 Mosebok 27:28-29; 4 Mosebok 18:14; 21:2; Josva 6:17-19). En av grunnene til Kong Sauls fall fra tronen var ifølge 1 Samuelsbok 15 det at han ikke overholdt et bann. Samuel hadde krevd full bannlysning av amalekittene, men Saul lot buskapen og høvdingen være i live. Da dette ble avslørt heter det «Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel» (1 Samuel 15:35).

==Se også==
* [[Hellig krig]]
* [[Vold i Bibelen]]
* [[Armageddon]], endetidskrigen mellom godt og ondt ifølge Johannes' åpenbaring kapittel 16, vers 16
* [[Øye for øye, tann for tann]]

==Fotnoter==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Bibelteologi]]