Redigerer Helleristningene ved Holtås

{{Infoboks geografi
|zoom = 10
}}
'''Helleristningene ved Holtås''' eller '''Holte''', [[Levanger]] kommune, [[Trøndelag]] er et felt med [[helleristning|veideristninger]] fra [[bronsealderen]]. Det inneholder 102 figurer, mest dyrefigurer. Dyrene er tegnet med konturtegnet kropp med et indre mønster av parallelle linjer, og beskrives som et tydelig eksempel på den stilhistoriske utviklingen av dyrefigurer i bergkunsten.
== Stedet og funnet ==
[[Fil:Holtås 1.jpg|thumb|Berget med figurene skråner litt bort fra veien, og med det også motsatt av skråningen i terrenget rundt.]]
Feltet ligger 55 meter over havet, er 15 meter langt, og 3 meter bredt;<ref name="m68"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ivar Berre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Skogn historie Bind 11. Ytre Skogn 2  | isbn = 8299020387 | utgivelsessted = Levanger | forlag = Nemnda for Skogn historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102248008 | side = 500-502}}</ref> og inneholder 102 figurer.<ref name="m68"/> 

Ristningene ble funnet i 1962 under arbeid med å rette ut en sving på riksveien gjennom [[Skogn]].<ref>«Helleristninger fra yngre steinalder funnet ved riksvegen i Skogn». ''Trønder-Avisa'', 19. sept 1962</ref><ref>«Helleristninger funnet i Rognlan». ''Trønder-Avisa'', 10. okt 1962</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Skogn historie. Band 3: Om Skognområdet i førhistorisk tid | forfatter = Martin Sivertsen | utgivelsessted = Levanger | forlag = Nemnda for Skogn historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101208007 | side = 26-28}}</ref> Fortsatt kan det sees borehuller etter anleggsarbeidet i feltet. Elever fra lærerskolen i Levanger var med på å rydde og rense feltet.<ref name="m68"/>

Feltet ble undersøkt og dokumentert av konservator Kristen R. Møllenhus fra [[Vitenskapsmuseet]] i 1966.<ref name="m68">Møllenhus 1968</ref><ref>«Steinaldermanns verk på Ronglan blir konservert». ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronderavisa_null_null_19660903_0_203_1 Trønder-Avisa]'' 3. sept 1966</ref> På nedsiden av vegen, ti meter lavere i terrenget, ble det i 1971 funnet en mindre gruppe med fem figurer på et lite område av 1,5 x 1,5 meter.<ref name="s91"/>  En ny figur ble funnet nær hovedfeltet i 1976, en utypisk båtfigur.<ref name="s81">Sognnes 1981</ref>

På den tiden da ristningene ble hugget, var den nåværende [[Hotterelva]] og resten av jordbrukslandskapet nord for Holtås og opp til Skogn en fjordarm av [[Trondheimsfjorden]]. [[Landhevning]]en har endret landskapet rundt ristningene. Berget med ristningene ligger likevel så høyt over havet at det neppe kan være snakk om at ristningene opprinnelig lå i strandkanten, slik vi kjenner fra andre helleristningsfelt.<ref name="s91"/> Professor Kalle Sognnes antyder at ristningsfeltet kan ha ligget i åssiden med utsikt over en bred bukt eller fjordarm.<ref name="s81"/>

{|
|[[Fil:Holtås Levanger Møllenhus 1968.jpg|thumb|center|600px|Holtås-feltet er 15 meter bredt og tre meter høyt.]]
|}

== Beskrivelse av figurene ==
Figurene er jevnt fordelt over det meste av flaten, med en opphopning av dyr og andre figurer i en klynge til høyre.<ref name="m68"/>

Feltet har et homogent, enhetlig preg.<ref name="hs16"/> Rundt 60 av figurene forestiller store [[hjortedyr]], i tillegg kommer noen ufullstendige figurer som antagelig er uferdige eller forvitrede dyrefigurer.<ref name="m68"/> Figurene er relativt små, og de fleste er i tilsvarende samme størrelse, 40-50 cm brede.<ref name="hs16"/> Bare tre dyr er lengre enn 80 cm.<ref name="m68"/> Figurene er så stilisert at det stort sett er vanskelig å avgjøre om det er elg eller rein.<ref name="s91"/> Sognnes mener at de fleste forestiller elger, men at noen har gevir som indikerer at det er rein.<ref name="s91"/> Hakeskjegg er en av indikatorene på at figuren skal forestille en elg.<ref name="hs16">Heidrun Stebergløkken. ''Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv.'' Doktoravhandling NTNU, 2016. ([https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2379501 pdf])</ref>

Det er også drøyt 20 figurer som består av linjer og geometriske figurer som ikke kan identifiseres med noen konkret figur eller gjenstand. Noen få figurer har fått en distinkt utforming som ikke er identifisert eller tolket.<ref name="m68"/>

De fleste og best utviklede av dyrefigurene er tegnet med konturtegnet kropp med et indre mønster av parallelle linjer.<ref name="s91"/><ref name="m68"/> Mange har en ekstra pukkel over rygglinjen, mens noen få bare er tegnet opp med én linje.<ref name="s91"/> Møllenhus oppfatter pukkelen som et «ønske om å fremstille også den halvdel av dyrets buk som vi ikke ser på et dyr i profil.»<ref name="m68"/>
<gallery>
File:Holtås 9.jpg|På dette dyret (60 cm) er hjertet tydelig markert
File:Holtås 15.jpg|Denne figuren (30 cm) beskrives både som «frynser» og «halsbåndlignende»<ref name="m68"/>
File:Holtås 8.jpg|Det er flest uspesifikke hjortedyr, men figuren til høyre (34 cm) er en rein.
Holtås 10.jpg|Noen dyr er tegnet detaljert. Andre, som denne (40 cm) er enkle, strekformede
File:Holtås 19.jpg|Muligens en fall-lem eller annen fangstredskap. 32 cm.<ref name="m68"/>
File:Holtås 18.jpg|Rutemønsteret i midten øverst kan være et fangstnett, eller en plog til dyret til høyre<ref name="m68"/>
</gallery>

== Overblikk og tolkninger ==
[[Fil:Holtås 14.jpg|miniatyr|Dyrefigurene på Holtås er tegnet med konturtegnet kropp med et indre mønster av parallelle linjer. ]]
De best utviklede dyrefigurene er tegnet med konturtegnet kropp med et indre mønster av parallelle linjer. Holtås-figurene framstår ifølge professor [[Kalle Sognnes]] som det tydeligste eksempelet på det yngste av de tre stilstadiene som arkeolog [[Gutorm Gjessing]] beskrev for den stilhistoriske utviklingen av dyrefigurer i bergkunsten.<ref name="s91">Sognnes 1991</ref><ref name="s09">Sognnes 2009</ref>

Møllenhus mener at ristningene kan dateres til «metalltid», det vil si [[bronsealderen]], og at feltet er en representant for «metalltidens veidekultur».<ref name="m68"/> Også Sognnes mener at feltet kan dateres til eldre bronsealder.<ref name="s99"/>

Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken mener at det lavere feltet, som ble funnet i 1971, kan være uttrykk for en enkelthendelse, og laget av én person.<ref name="hs16"/>

== Området i dag ==
Helleristningene er lett tilgjengelige på sørsiden av [[Fylkesvei 6854]] (gamle E6), om lag to kilometer nord for [[Ronglan]] stasjon. Stedet er ikke tilrettelagt for besøkende. Det ligger tett opp til veien og i en veisving; derfor kan det være trafikkfarlig å stoppe rett ved feltet. 

Ettersom det er kraftig forvitring i berget, har [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim gjort en avstøpning av berget som dokumentasjon. En kopi av avstøpningen er plassert i Vitenskapsmuseets utstilling «Midtnorges forhistorie».<ref name="s99">Sognnes 1999</ref><ref>[https://www.ntnu.no/museum/midt-norges-forhistorie Midtnorges forhistorie]; NTNU Vitenskapsmuseet </ref>

Holtås inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt [[Bergkunstreisen]].<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref> Siden 2005 har Vitenskapsmuseet og fylkeskommunen behandlet feltet som en del av Riksantikvarens bevaringsprogram for bergkunst. Man sprayer ristningsfeltet med etanol for å hindre planter, mose og alger i å bryte ned berget. Vinterstid dekkes bergflaten med byggfolie og pvc-duk med innsveiset isolasjonsmatte.<ref>[https://forskning.no/arkeologi-historie-kulturpolitikk/usikker-framtid-for-bergkunsten-i-norge/1335039 Usikker framtid for bergkunsten i Norge]; forskning.no, 11.5.2019</ref><ref>[https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringsprogramma/bergkunst/ Bevaringsprogramma – Bergkunst]; riksantikvaren.no</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Hagen]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side = 113-114}}
* Kristen Møllenhus: Helleristningene på Holtås i Ronglan. ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1968 (4)''. Trondheim 1968
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Viking: tidsskrift for norrøn arkeologi | forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061881192_001 | side = 34-50 | forfatter = [[Kalle Sognnes]] | artikkel = Holemalingane i Skåren-Monsen, Brønnøy, Nordland }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes| utgivelsesår = 1981 | tittel = Helleristningsundersøkelser i Trøndelag 1979 og 1980 | isbn = 8271262424 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110708002 | side =17-18 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Viking : tidsskrift for norrøn arkeologi| forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042681126_001 | side =7-40 | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Nye helleristningsfunn i Trøndelag }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 | side = }}
* [[Kalle Sognnes]] (2009). «Fra Bøla til Holtås – hvordan tegne en elg?». ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681119_001 Nord-Trøndelags historielags årbok]'', pp. 161-168.
==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|101848|Holtås /Holte, Bergkunst}}
* [https://heimskringla.no/wiki/Billeder_fra_Holt%C3%A5s Billeder fra Holtås]; heimskringla.no
* [http://www.ismoluukkonen.net/kalliotaide/piirros/holtas/holtas.html Holtås]; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net

{{Bergkunstreisen}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Holtås, Helleristningene ved}}
[[Kategori:Bergkunst i Trøndelag]]
[[Kategori:Kulturminner i Levanger]]
{{anbefalt}}