Redigerer Hellequin

'''Hellequin''' eller '''Hennequin'''.<ref>Helkin, Helething eller Herlequin</ref> Ordets etymologi er tapt, men navnet skal ha sammenheng med germansk; «harii» = hær, anfører. En annen teori går ut på at Hellequin refererer til en germansk demon i middelalderen; «Herla», som også beskrives som alvekonge (= «Erlkönig» på tysk).

Denne mytiske skikkelsen er beskrevet som en djevelens rytter. Den bærer også djevelens svarte ansikt. Hellequin sies å vandre omkring på jorden, fulgt av en gruppe demoner. Oppgaven er å bringe med seg onde mennesker og fortapte sjeler til helvete. Dette gjør at Hellequin gjerne assosieres med forestillingene om [[oskoreia]] eller Den ville jakt, som en type gjengangere som også helst opererte i ly av nattemørket.

Hellequin er tidligst beskrevet av senatoren og historikeren Gaius Cornelius [[Tacitus]] (56-117), som opplyser at følget pleide å male kroppene sine svarte og opptrådte som en hær av døde (''Germania'' 43).

Jean-Claude Schmitt leder begrepet «Mesnie Hellequin» til 1100-tallet og den anglo-normanniske munken Orderic Vital (1075-1142), som i sin kirkehistorie fra omkring 1133-35, beretter om en ung prest, Walchelin. Han møtte på natten til 1. januar 1091 på et skremmende følge i Courcy-regionen. Walchelin skildret vandrere som ble torturert av demoner, etterfulgt av en hær av religiøse, hvoriblant biskoper og abbeder, og til sist en hær med riddere. Presten gjenkjente i alle gruppene mennesker som var døde for lang tid siden, og beskrev paraden som en «familia Herlechini». Walchelin ble selv grepet om halsen av en av de døde ridderne og kunne angivelig fremvise brennmerke etter hånden som bevis for hva han hadde vært utsatt for.

Figuren opptrer i flere franske pasjonsspill, og regnes som en mulig forløper for [[Harlekin]]-skikkelsen. Her er det både navnelikhet og sammenfall i utseende, da drakt og maske bærer de opprinnelige fargene rødt og svart.

==Se også==
*[[Den ville jeger]]
*[[Oskorei]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Lecouteux; Claude 2011: ''Phantom Armies of the Night. The Wild Hunt and the Ghostly Processions of the Undead''. Vermont: Inner Traditions International. ISBN 978-159477436-2
* Schmitt, Jean-Claude 1994: Les revenants: Les vivants et les morts dans la société médiévale, Paris, Gallimard. Bibliothèque des histoires. ISBN 2-07-073657-1
* Ueltschi, Karin 2008: ''La Mesnie Hellequin en conte et en rime. Mémoire mythique et poétique de la recomposition''. Paris: Honoré Champion. ISBN 978-2-7453-1745-2

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Sagn]]