Redigerer Hellas

{{koord|38|N|23|E|type:country_region:GR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Ellinikí Dimokratía<br />Ελληνική Δημοκρατία
| norsknavn = Den hellenske republikk
| flagg = Flag_of_Greece.svg
| flaggramme = ja
| flagglink = Hellas’ flagg
| våpen = Coat of arms of Greece.svg
| våpenstørrelse = 82px
| våpenlink = Hellas’ riksvåpen
| motto = [[Gresk]]: Elefthería í thánatos<br />(Ελευθερία ή Θάνατος)<br />(Frihet eller døden)
| antallspråk = 1
| språk = [[Gresk]]
| hovedstad = [[Athen]]
| innbyggernavn = Greker, gresk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Hellas' presidenter|President]]
| leder1p = [[Katerina Sakellaropoulou]]
| leder2t = [[Liste over Hellas' statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[Kyriakos Mitsotakis]]
| arealrang = 95
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,86
| befolkningsrang = 70
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Det osmanske riket]]
| uavhengighettid = [[25. mars]] [[1821]]
| valuta = [[Euro]]<sup>1</sup>
| valutakode = EUR
| tidssone = + 2
| nasjonaldag = [[25. mars]]
| nasjonalsang = [[Hymne til friheten|«Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» ''(Hymne til friheten)'']]
| ISO 3166 = GR
| toppnivådomene = [[.gr]]
| altplassering = EU location GRE.png
| plassering = Greece
| kart = Gr-map.png
| fotnoter = <sup>1</sup>Før [[2001]]: [[Drakme]]
}}
'''Hellas''',{{efn|[[gresk]]: ''Ελλάδα'' (Elláda) eller ''Ἑλλάς'' (Hellás)}} offisielt '''Den hellenske republikk''', er en [[republikk]] i [[Sørøst-Europa]] på den sørlige enden av [[Balkan]]. Landet grenser til [[Albania]], [[Nord-Makedonia]] og [[Bulgaria]] i nord, [[Tyrkia]] i nordøst, [[Egeerhavet]] i øst, [[det joniske hav]] i vest, og [[Middelhavet]] i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed [[Liste over land etter kystlinje|verdens tolvte lengste kystlinje]]. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, [[Kreta]], ligger ikke i en øygruppe. 

Hellas har vært medlem av [[Den europeiske union]] siden 1981, [[NATO]] siden 1952, [[OECD]] siden 1961 og [[ESA]] siden 2005.

Ifølge [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]] hadde en gjennomsnittlig greker i 2022 en årlig disponibel inntekt på {{formatnum:20791}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] ({{formatnum:216000}} [[Norsk krone|kr]]). Dette er betydelig lavere enn OECD-snittet på {{formatnum:30490}} dollar ({{formatnum:317000}} kr).<ref>{{Kilde www|url=https://www.oecdbetterlifeindex.org/countries/greece/|tittel=Greece|besøksdato=2023-04-08|språk=en|verk=OECD Better Life Index|forlag=OECD}}</ref> [[Liste over land etter BNP per innbygger|BNP per innbygger]] var {{formatnum:20192}} dollar i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/country/greece|tittel=Greece {{!}} Data|besøksdato=2023-04-08|verk=data.worldbank.org}}</ref>

[[Athen]] er hovedstad. [[Thessaloniki]], [[Pireus]], [[Patras]], [[Kalamata]], [[Iraklio]], [[Larisa]], [[Volos]], [[Ioannina]], [[Kavala]], [[Rhodos by|Rhodos]] og [[Serres]] er noen av landets større byer.

== Navn ==
På norsk het landet ''Grekenland'' inntil 1932, da [[nynorsk]]- og [[samnorsk]]-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes. Det kunne ikke aksepteres fordi det var importert fra det tyske ordet ''Griechenland'' via det danske språk. Siden den gang har det offisielle landsnavnet vært ''Hellas'' på norsk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Språkrådet|tittel=Lesarspørsmål|publikasjon=Språknytt|url=https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-20162/spraknytt-12016/lesarsporsmal/|dato=|år=2016|utgave=1|sider=3-4|besøksdato=2022-08-08|arkiv-dato=2018-07-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180707234920/https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-20162/spraknytt-12016/lesarsporsmal/|url-status=unfit}}</ref>

== Naturgeografi ==
{{utdypende artikkel|Hellas' geografi}}

Hellas grenser til [[Albania]], [[Nord-Makedonia]], [[Bulgaria]] og [[Tyrkia]]. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av [[Balkan]], (også kalt det greske fastlandet) og halvøya [[Peloponnes]]. Hellas' to største byer, [[Athen]] og [[Thessaloniki]], ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som [[#Kykladene|Kykladene]], [[#Dodekanesene|Dodekanesene]], [[#Sporadene|Sporadene]], [[De joniske øyer]], [[#De nordøstlige øyene i Egeerhavet|de nordøstlige egeiske øyer]] og [[#De saroniske øyer|De saroniske øyer]]. Øya [[Kreta]] ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke [[Kypros]], som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere [[Tyrkia]].

=== Klima ===
Klimaet i Hellas er et typisk [[middelhavsklima]]. I Nord-Hellas kan vinteren sammenlignes med norske vinterforhold. Det kan være kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er heller ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også av og til snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 grader, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 grader. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.

=== Øyer ===
[[Fil:20070501 Xiliadou 14.JPG|thumb|Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya, [[Evvia|Evvia (Εύβοια)]].]]
*[[Kykladene]] består av [[Mykonos]], [[Delos]], [[Paros]], [[Antiparos]], [[Naxos (øy)|Naxos]], [[Koufonisia]], [[Keros]], [[Skhinousa]], [[Iraklia]], [[Donousa]], [[Amorgos]], [[Ios]], [[Folegandros]], [[Santorini]], [[Thirasia]], [[Anafi]], [[Milos]], [[Sifnos]], [[Serifos]], [[Syros]], [[Tinos]], [[Kythnos]], [[Kea]] og [[Andros]].
*[[Dodekanesene]] består av [[Astypalaia]], [[Rhodos]], [[Khalki]], [[Kastellorizo]], [[Kos]], [[Pserimos]], [[Kalimnos]], [[Tilos]], [[Telendos]], [[Nisyros]], [[Leros]], [[Patmos]], [[Lipsi]], [[Symi]], [[Kárpathos]] og [[Kasos]].
*[[Sporadene]] består av [[Skiathos]], [[Skopelos]], [[Alonnisos]] og [[Skiros]].
*[[De joniske øyer]] består av [[Korfu]], [[Paxos]], [[Antipaxos]], [[Lefkada]], [[Ithaka]], [[Kefalonia]], [[Zakynthos]] og [[Kythira]].
*De nordøstlige øyene i [[Egeerhavet]] består av [[Samos]], [[Ikaria]], [[Khíos]], [[Psará]], [[Inousses]], [[Lésvos]], [[Limnos]], [[Agios Efstratios]], [[Thasos]] og [[Samothraki]].
*De saroniske øyer består av [[Egina]], [[Poros]], [[Hydra (øy)|Hydra]] og [[Spetses]].

== Demografi ==
[[Fil:Population of Greece since 1961.svg|thumb|Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003.]]
14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.

{| border="1" cellpadding="2" width="15%" style="border-collapse:collapse; border-color:#f2f2f4; margin-top:5px; margin-bottom:5px; font-size:95%; text-align:center;"
|- bgcolor="#f2f2f4"
| '''År'''
| '''Befolkning'''
| '''Endring'''
|-
| '''1971''' 
|align="right"| 8&nbsp;768&nbsp;372 
|align="right"| -
|-
| '''1981'''
|align="right"| 9&nbsp;739&nbsp;589
|align="right"| 11.1 %
|-
| '''1991''' 
|align="right"| 10&nbsp;259&nbsp;900
|align="right"| 5.3 %
|-
| '''2001'''
|align="right"| 10&nbsp;964&nbsp;020
|align="right"| 6.9 %
|-
| '''2010'''
|align="right"| 11&nbsp;306&nbsp;183
|align="right"| 3.1 %
|}

=== Religion ===
[[Den ortodokse kirke i Hellas|Den gresk-ortodokse kirken]] er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av [[Europa]]s mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en [[Gud]], som er det tredje høyeste av alle [[EU]]-land, etter [[Malta]] og [[Kypros]]. 98 % av befolkningen definerer seg som [[kristne]] (97 % [[gresk-ortodokse]]). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte [[katolikker]], men den [[katolsk]]e innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De [[protestant]]iske kirkene har 30 000 medlemmer, [[pinsevenner]] har 12 000 medlemmer, og [[Jehovas vitner]] har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 [[mormoner]]e, 501 [[adventist]]er, og 30 [[metodist]]er.

0,95&nbsp;% av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger [[islam]], men totalt er det rundt 3&nbsp;% av befolkningen som har [[muslim]]sk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i [[Trakia]], ikke langt fra [[Tyrkia]]. [[Athen]] er det eneste [[EU]]-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene{{når}} har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene <ref>[http://e24.no/makro-og-politikk/hellas-hoeyreekstreme-vil-raide-sykehus/20242725 «Høyreekstreme vil raide sykehus»], E24 15. juni 2012</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2010/12/01/world/europe/01greece.html?_r=1 «Attacks on Immigrants on the Rise in Greece»], ''New York Times'' 1. desember 2010</ref><ref>[http://worldnewsvine.com/2010/11/greeks-shout-obscenities-egg-muslims-as-they-pray/ «Greeks Shout Obscenities»], ''Worldnewsvine''</ref>. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, [[Gyllent daggry]], økt til 7 %.

[[Jødedom]] har eksistert i Hellas i mer enn 2&nbsp;000 år. I år 1900 var over halvparten av [[Thessaloniki]]s befolkning [[jøder]], eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5&nbsp;500 [[jøder]].

== Historie ==
{{hoved|Hellas' historie}}
[[Fil:Greece MODIS Terra Satellite Image 19 Aug 2004.jpg|200px|thumb|left|Satellittbilde av Hellas]]
I den greske [[bronsealderen]] vokste det frem [[sivilisasjon]]er rundt [[Egeerhavet]]. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til [[den minoiske sivilisasjon|minoiske]] [[Kreta]] og det [[mykensk kultur|mykenske]] [[Peloponnes]]. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere [[bystat]]er. [[Polis]]ene grunnla flere [[koloni]]er rundt [[Middelhavet]]. De stod mot flere [[det persiske riket|persiske]] invasjonsforsøk og la grunnlaget for den [[hellenisme|hellenistiske]] sivilisasjonen. [[Aleksander den store]] spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.

[[Romerriket]] erobret Hellas i [[168 f.Kr.]] Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med [[Konstantinopel]] som sentrum spredte [[Østromerriket]] gresk kultur. Konstantinopel falt i [[1453]], og området ble dominert av [[Det osmanske riket]].

Hellas var del av Det osmanske riket frem til [[1820-tallet]]. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av [[Konstantinopel-traktaten]] i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.

Etter [[andre verdenskrig]] brøt det ut en [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|borgerkrig]] som varte i to år. Det ble gjennomført [[militærkupp]] i [[1967]], og [[monarki]]et ble avskaffet i [[1973]]. I [[1974]], etter å ha stått bak et [[statskupp]] på [[Kypros]], brøt [[militærjunta]]en sammen. Året etter ble Hellas erklært som [[republikk]], med et [[demokrati]]sk styresett. Hellas ble medlem av [[EU]] i [[1981]].

==Næringsliv==

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
|  245,0 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 4,1 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| BNP (vekst)
|  4,1 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
|  -0,4 %
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006
| 3,3 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007
|  2,9 %
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  3,90 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2007
|  4,60 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  -17,7 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  16,6 %
|  
|  Hellenic Statistical Authority. 11. august 2011
|-
| Handelsbalanse
| -50,5 mrd $ 
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse
|  -40,9 mrd $
|  -10,5 %
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp 
|  -2,00 mrd US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  -10,6 %
|  Eurostat. 26. april 2011
|-
| BNP per innb 
|  27,716 USD
|  
|  International Monetary Fund. 27. mai 2011
|}

=== Utenrikshandel ===
Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er [[mat]]- og drikkevarer, [[petroleum]], stål, olivenolje og [[tobakk]]. Viktige importvarer er [[olje]], forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Italia]].

== Kultur ==
{{se også|Gresk mytologi|Gresk arkitektur|Gresk skulptur}}

=== Litteratur ===
[[Fil:Hector brought back to Troy.jpg|thumb|Kampen om Troja]]
{{utdypende|Gresk litteratur}}
Gresk litteratur er [[litteratur]] skrevet på [[gresk språk]]. Man skiller mellom litteraturen i [[antikken]] (inntil [[300-tallet]] e. Kr.), i [[Østromerriket|bysantinsk]] (300-[[1100-tallet]]) og i moderne tid (etter [[1100-tallet]]). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i [[Europa]], og dens forfattere, verker, [[poetikk]] og [[Sjanger|sjangrer]] har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

=== Matkunst ===
{{se også|Matstellet i antikkens Hellas}}

[[Fil:Spanikopita Greek dish.jpg|thumb|left|Spanakopita med feta.]]
[[Fil:Greek Salad Choriatiki.jpg|thumb|right|Klassisk gresk salat.]]
Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter som [[moussaka]], [[Gresk kjøkken|stifado]], [[gresk salat]], [[fasolada]], [[spanakopita]] og [[souvlaki]]. En del matretter har historie som går tilbake til [[antikkens Hellas]], som [[skordalia]] (en tykk puré bestående [[valnøtt]]er, [[mandel]], opphakket løk og [[olivenolje]]), linsesuppe, [[retsina]] ([[hvitvin]] eller [[rosévin]] forseglet med furuharpiks) og [[pasteli]] (en dessert med [[sesamfrø]] bakt med [[honning]]). Gjennomgående liker grekere ofte småretter som [[meze]]<ref>Den etymologiske opprinnelse til ordet meze kommer fra [[persisk]]e ''maze'' som betyr «smak».</ref> med ulike former for dip som [[tzatziki]], grillet [[blekksprut]] og små fisker, [[feta]]ost, [[dolma]] (grønnsaksrett med [[ris]], [[solbær]], og [[pinjekjerne]]r pakket inn i vinblader), ''poltos'', med oliven og ost. [[Olivenolje]] benyttes til nær enhver rett.

Søte desserter som [[galaktoboureko]] (pudding gjort av [[semule]] og [[filodeig]]), og drikke som [[ouzo]], [[metaxa]] og et mangfold av viner, inkludert [[retsina]] (en særegen gresk [[harpiks]]smakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langs [[Middelhavet]]: [[bergmynte]] (oregano), [[Mynteslekta|mynte]], [[hvitløk]], løk, [[dill]], og [[laurbær]]blader. Andre vanlige urter og krydder er [[basilikum]], timian, og [[fennikel]]frø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelvis [[kanel]] og [[kryddernellik]] i sine matretter.

=== Sport ===
[[Fil:Brainsik-mykonoshora.jpg|thumb|En typisk gresk by på [[Mykonos|Mύκονος]].]]
Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking.

[[Olympiakos]] er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører til [[Pireus]], og hjemmebanen [[Georgios Karaiskakis Stadion]], som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert til [[Sommer-OL 2004|OL i Athen i 2004]], og har siden den gang stått i sin nåværende form.

AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt.

[[Panathinaikos]]' hjemmebane er til sammenligning et lite stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League.

[[Panionios FC]] er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Akropolis, Athen|Akropolis]] med [[Parthenon]] i [[Athen]] (1987)
* De arkeologiske utgravningene i [[Delfi]] (1987)
* De arkeologiske utgravningene i [[Epidauros]] (1988)
* De arkeologiske utgravningene i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] (1988)
* De arkeologiske utgravningene i [[Vergina]] (1996)
* De arkeologiske utgravningene i [[Mykene]] og [[Tiryns]] (1999)
* [[Delos]] (1990)
* Kloster og grotte på øya [[Patmos]] (1999)
* Gamlebyen på [[Rhodos]] (1988)
* [[Meteora]] (1988)
* Klostrene i [[Dafniklosteret|Dafni]] ([[Athen]]), [[Hossios Luckas]] ([[Delfi]]) og [[Nea Moni]] på øya [[Khíos]] (1990)
* [[Athos]] (1988)
* [[Mistrá]] (1989)
* [[Tidlig kristen kunst|Tidlig kristne]] og [[Bysantinsk arkitektur|bysantiske]] monumenter i [[Thessaloniki]] (1988)
* [[Pythagoreion]] og [[Heraion]] på [[Samos]] (1992)
* [[Apollon Epikourios-templet]] i [[Bassae]] (1986)
* Gamlebyen i [[Korfu]] (2007)
* Det arkeologiske stedet [[Filippi]] (2016)

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]]
* 2014 – [[Mastikk]], aromatiske [[Harpiks|harpiksen]] fra busken [[Mastikstre|pistacia lentiscus]], på øya [[Khíos|Khios]]
* 2015 – [[Tinian]] [[marmor]] håndverk
* 2016 – [[Momoeria]], nyttårsfeiring i åtte landsbyer i [[Kozani]]-området, [[Vest-Makedonia]]

* 2019 – [[Transhumans|Transhumance]], sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene

* 2020 – [[Polyphonic Caravan]], [[Polyfoni|polyfoniske]] [[Epirus]]-sangen

* 2021 – [[Bysantinsk]] sang

== Se også ==
*[[Agiorgitiko]] stedstypisk [[vin]]drue

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090405171834/http://www.landsider.no/land/hellas/ UDs land- og reiseinformasjon: Hellas]
{{globalis|Hellas}}

{{Navbokser
|liste1 ={{europa}}{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
  {{Navbokser
|tittel = Internasjonale relasjoner
|liste1 ={{EU-bunn}}{{eurosonen}}{{EØS-området}}{{WTO}}{{Schengen-landene}}{{BSEC}}{{NATO}}{{Europarådet}}{{La Francophonie}}{{OECD}}
  }}
{{Gresk mytologi}}
}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1821]]