Redigerer Heliogabalus

{{Infoboks romersk keiser|
navn= Elagabalus<br />''Heliogabalus''|
navnlatin= |
bilde=Bust of Elagabalus - Palazzo Nuovo - Musei Capitolini - Rome 2016 (2).jpg|
navnfør= Varius Avitus Bassianus|
navnkeiser= ''Marcus Aurelius Antoninus Augustus''|
regjerte= [[8. juni]] [[218]] &ndash;<br /> [[11. mars]] [[222]] |
dynasti= [[Det severanske dynasti|Det severanske]]|
født = ca. [[203]] |
fsted =  Ukjent|
død = [[11. mars]] [[222]]|
dsted = [[Roma]]|
dødsårsak = Drept av pretorianergarden|
forgjenger = [[Macrinus]] |
etterfølger = [[Alexander Severus]]|
}}
'''Heliogabalus''' ([[latin]]: ''Marcus Aurelius Antoninus Augustus''; født ca. [[203]], død [[11. mars]] [[222]]), også kjent som '''Elagabalus''', var romersk keiser fra [[218]] til [[222]]. Han tilhørte slekten det [[severanske dynasti]], men var [[Syria|syrisk]] på morssiden, sønn av Julia Soaemias og Sextus Varius Marcellus. Tidlig i sin ungdom fungerte han som prest for solguden [[El-Gabal]], som ble romanisert som ''Elagabalus Sol Invictus,'' i sin hjemby Emesa (dagens [[Homs]]). Da han ble keiser tok han navnet '''Marcus Aurelius Antoninus Augustus'''; navnet Elagabalus/Heliogabalus ble først benyttet etter at han var død.

I år 217 ble keiser [[Caracalla]] myrdet og erstattet av hans [[Pretorianergarden|pretorianer]]-[[prefekt]] [[Macrinus|Marcus Opellius Macrinus]]. Caracallas tante på morssiden, Julia Maesa, klarte å få satt i gang et opprør i [[Legio III Gallica|den tredje legion]] for å få sitt eldste barnebarn Heliogabalus erklært som keiser i hans sted. Macrinus ble beseiret den 8. juni 218 i [[slaget ved Antiokia (218)|slaget ved Antiokia]], da Heliogabalus, knapt fjorten år gammel, ble keiser og innledet et keiserdømme som ble preget av omfattende kontroverser.

Heliogabalus viste manglende respekt for romerske religiøse tradisjoner og seksuelle [[tabu]]er. Han erstattet det tradisjonelle overhodet i den romerske gudeverden, [[Jupiter (gud)|Jupiter]], med en mindre gud, [[Sol Invictus|Deus Sol Invictus]] (på [[gresk]] ''[[Helios]]'', derav hans greske navn ''Heliogabalos'') og tvang ledende medlemmer av Romas regjering til å delta i religiøse ritualer som feiret denne guddommen, personlig ledet av ham. Heliogabalus giftet seg hele fem ganger, øste fordeler på hoffmenn som skal ha vært hans [[Homofili|homoseksuelle]] elskere, fikk laget en slags [[prompepute]] ved middagsfester<ref>Ball, Warwick (2001): [http://books.google.co.uk/books?id=StIqd8etrLoC&pg=PA412&dq=Whoopee+cushion+elagabalus&hl=en&ei=tZB-TOvsB5CTjAfQ05zzCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDAQ6AEwAA#v=onepage&q=whoopee&f=false ''Rome in the East: the transformation of an empire'']. London New York: Routledge. ISBN 0415243572. s. 412</ref><ref>Icks, Martjin (15. september 2011): [http://focreviews.blogspot.com/2011/09/crimes-of-elagabalus-by-martjin-icks.html «The Crimes of Elagabalus»] i: ''Literary Review''.</ref> og det ble sagt at han [[Prostitusjon|prostituerte]] seg selv i det keiserlige palass. Hans antatte oppførsel skal ha opprørt pretorianergarden, [[Det romerske senatet|senatet]] og folk flest.

Midt i en voksende opposisjon ble Heliogabalus, kun 18 år gammel, myrdet og erstattet av sin fetter [[Alexander Severus]] den 11. mars [[222]], i en konspirasjon som ble ledet av hans bestemor, [[Julia Maesa]], og misfornøyde medlemmer av pretorianergarden.

Heliogabalus fikk et rykte blant sine samtidige for eksentrisk oppførsel, [[dekadanse]] og [[fanatisme]], men som var like unormal og overdrevet som hans etterfølgere og politiske rivaler.<ref name="emperorsatbay">Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay: Ad 180–395''. Routledge. ISBN 0-415-10057-7.</ref> Dette var høyst sannsynlig en [[propaganda]] som ble videreført, og resulterte i at han hos de tidlige historikere ble betraktet som den mest foraktelige av alle romerske keisere. Eksempelvis skrev [[Edward Gibbon]] at Heliogabalus «overga seg til de simpleste gleder og uregjerlige raseri».<ref name="Gibbon">Gibbon, Edward: ''Decline and Fall of the Roman Empire'', bind 1, kapittel 6.</ref> «Navnet Heliogabalus er merket i historien over alle andre» grunnet hans «unevnelig vemmelige liv», skrev den tyske historikeren [[Barthold Georg Niebuhr|B.G. Niebuhr]].<ref>Niebuhr, B. G.: ''[http://www.archive.org/details/historyofrome001903mbp History of Rome]'', s. 144 (1844). Heliogabalus' lyter var «Altfor avskyelige til selv å antyde dem».</ref><ref>I den norske utgivelsen av ''Illustrert Vitenskaps'' historiemagasin, nr. 6 2012, side 60, videreføres de samme mytene og listet Heliogabalus som den fjerde verste herskeren i Europas historie. Adolf Hitler er ikke på denne listen.</ref>

== Familie ==
[[Fil:Altar Elagabalus Sol Invictus..jpg|thumb|Alter dedisert guden Elagabalus av Gaius Iulius Avitus Alexianus, ca 196/200]]
[[Fil:Elagabalus NationalGalleryOslo 01.jpg|thumb|left|upright|Byste av Heliogabalus, Nasjonalgalleriet i Oslo.]]
Heliogabalus ble født rundt [[203]]<ref name="herodian-history-v-3">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre503.html V.3] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre503.html |date=20151104155215 }}</ref> som Varius Avitus Bassianus til familien til [[Sextus Varius Marcellus]] og [[Julia Soaemias|Julia Soaemias Bassiana]]. Hans far var opprinnelig et medlem av ridderklassen [[Ridder (romersk)|''equites'']], men ble senere forfremmet til rang av [[Det romerske senat|senator]]. Hans bestemor [[Julia Maesa]] var enke etter [[Romersk konsul|konsul]] [[Julius Avitus]], søster av [[Julia Domna]], og svigerinne av keiser [[Septimius Severus]].<ref name="dio-history-lxxix-30">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-30 LXXIX.30]</ref> Julia Soaemias var kusine av den romerske keiseren [[Caracalla]]. Andre slektninger omfattet hans tante [[Julia Avita Mamaea]] og onkel [[Marcus Julius Gessius Marcianus]] og deres sønn [[Alexander Severus]]. Heliogabalus' familie holdt arverettigheter til presteskapet for den lokale solguden [[Elagabalus Sol Invictus|El-Gabal]], som Heliogabalus ble yppersteprest for i byen Emesa (dagens by [[Homs]]) i den romerske provinsen Syria.<ref name="herodian-history-v-3"/>

Guddommen Elagabalus ble opprinnelig æret i Emesa. Navnet er en latinsk utgave av syriske ''Ilāh hag-Gabal'', som er avledet fra [[El (guddom)|Ilāh]] («gud») og ''gabal'' («fjell» (sammenlign med [[hebraisk]]e {{hebraisk|גבל}} ''gə<u>b</u>ul'', og [[arabisk]]e جبل, ''jabal'')), hvilket ga resultatet «guden i fjellet», gudens manifestasjon i Emesa.<ref>Lenormant, Francois (1881): «Sol Elagabalus» i: ''Revue de l'Histoire des Religions'' '''3''': 310.</ref> Kulten rundt guddommen spredte seg til andre deler av [[Romerriket]] i løpet av 100-tallet. Eksempelvis har en dedikasjon blitt funnet så langt unna som i [[Woerden]] i [[Nederland]].<ref>[http://www.livius.org/ga-gh/germania/woerden-elagabal.html «An Early Dedication to Elagabal»] hos Livius.org; inskripsjonen er i dag i Woerdens [http://www.stadsmuseumwoerden.nl/ bymuseum].</ref> Guden ble senere importert og assimilert med den romerske solguden, som var kjent som [[Sol Indiges]] under [[den romerske republikk]] og som [[Sol Invictus]] på 100- og 200-tallet.<ref>Devlaminck, Pieter (2004): [http://www.ethesis.net/invictus/invictus_inhoud.htm «De Cultus van Sol Invictus: Een vergelijkende studie tussen keizer Elagabalus (218–222) en keizer Aurelianus (270–275)»] (nederlandsk). University of Ghent.</ref> Avitus tilpasset navnet på guden for å bli titulert som Elagabalus.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/07206b.htm «Biography of Elagabalus»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

== Vekst til makt ==
Da keiser [[Macrinus]] kom til makten, undertrykte han trusler mot sitt styre fra familien til den drepte forgjengeren Caracalla ved å sende dem i eksil — Julia Maesa, hennes to døtre, og hennes eldste barnebarn Heliogabalus — til deres eiendom i Emesa i Syria.<ref name="herodian-history-v-3"/> Straks hun kom fram til Syria begynte hun å konspirere sammen med Gannys, sin [[evnukk]]rådgiver og Heliogabalus' lærer, for å få veltet Macrinus og innsatt sitt fjorten år gamle barnebarn som keiser.<ref name="herodian-history-v-3"/> Elagabalus og hans mor var enige og annonserte (de løy) at han var den illegitime sønnen av Caracalla grunnet den lojaliteten som romerske soldater og senatorer hadde sverget til keiseren.<ref name="herodian-history-v-3"/> Etter at Julia Maesa brettet ut sin rikdom til [[Legio III Gallica|tredje romerske legion]] ved [[Qweilbeh|Raphana]] sverget de troskap til Heliogabalus. Ved soloppgang den 16. mai 218 erklærte [[Valerius Comazon Eutychianus|Publius Valerius Comazon Eutychianus]], kommandant av legionen, ham til keiser.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-31 LXXIX.31]</ref> For å styrke sin legitimitet gjennom ytterligere propaganda tok Heliogabalus navnene til Caracalla, ''Marcus Aurelius Antoninus''.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-32 LXXIX.32]</ref>

Som svar sendte Macrinus sin pretorianerprefekt Ulpius Julianus til regionen med en kontingent tropper som han mente var kraftig nok til å knuse opprøret. Imidlertid slo denne militærstyrken seg snart sammen med Heliogabalus' fraksjon og under kamphandlingene vendte den seg mot sine egne kommandanter. Offiserene ble drept og Julianus' hode ble sendt tilbake til keiseren.<ref name="herodian-history-v-4">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre504.html V.4] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre504.html |date=20070820005809 }}</ref> Macrinus sendte da brev til senatet hvor han fordømte Heliogabalus som den «Falske Antoninus» og hevdet at han var sinnssyk.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-36 LXXIX.36]</ref> Både konsulene og andre høyrangerte medlemmer av Romas lederskap fordømte ham, og senatet erklærte til sist krig mot både Heliogabalus og Julia Maesa.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-38 LXXIX.38]</ref>

Macrinus og hans sønn, svekket av deserteringen til den [[Legio II Parthica|andre legion]] grunnet bestikkelser og løfter satt ut av Julia Maesa, ble beseiret den 8. juni 218 i [[slaget ved Antiokia (218)|slaget ved Antiokia]] av tropper kommandert av Gannys.<ref name="herodian-history-v-4"/> Macrinus flyktet mot Italia, forkledd som en hoffmann, men ble senere fanget opp i nærheten av [[Khalkedon]] og henrettet i [[Kappadokia]].<ref name="herodian-history-v-4"/> Hans sønn [[Diadumenianus]], sendt til trygghet til hoffet i [[Partia]], men ble tatt til fange ved [[Zeugma]] i [[Kommagene]] (dagens sørlige [[Tyrkia]]) og drept.<ref name="herodian-history-v-4"/>

Heliogabalus erklærte datoen for seieren ved Antiokia som begynnelsen på sitt styre og tok keiserlige titler uten at senatet hadde godkjent dem,<ref name="dio-history-lxxx-2">Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-2 LXXX.2]</ref> noe som var en overtredelse av tradisjonen, men som ble en vanlig praksis blant keiserne på 200-tallet. Brev med forsoning ble levert til [[Roma]] som ga [[amnesti]] til senatet og anerkjente lovene, men fordømte samtidig administrasjonen til Macrinus og hans sønn.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-1 LXXX.1]</ref> Senatorene svarte med å anerkjenne Heliogabalus som keiser og aksepterte hans krav om å være sønn av Caracalla.<ref name="herodian-history-v-5">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre505.html V.5] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre505.html |date=20070818105904 }}</ref> Caracalla og Julia Domna ble begge erklært guddommeliggjorte av senatet, både Julia Maesa og Julia Soaemias ble opphøyd til rangen av ''[[Augustus (tittel)|Augustæ]]'',<ref name="benario-soamias-mamaea">Benario, Herbert W. (1959): «The Titulature of Julia Soaemias and Julia Mamaea: Two Notes» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' (Transactions and Proceedings of the American Philological Association, Vol. 90) 90: 9–14. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F283691 10.2307/283691]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/283691 283691].</ref> og minnet om Macrinus og Diadumenianus ble fordømt og bakvasket av senatet.<ref name="dio-history-lxxx-2"/> Den tidligere kommandanten av tredje legion, Comazon, ble utpekt til leder av pretorianergarden.<ref name="dio-history-lxxx-4">Cassius Dio, ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-4 LXXX.4]</ref>

== Keiser ==
=== Første år ===
[[Fil:Elagabalus Denarius Fortuna Head.png|thumb|left|upright|En [[denarius]] bestilt av Heliogabalus, med hans likhet.]]

Heliogabalus og hans følge tilbrakte vinteren 218 i [[Bitynia]] ved [[Nikomedia]],<ref name="herodian-history-v-5"/> hvor keiserens religiøse tro for første gang framsto som et problem. Den samtidige historikeren [[Dio Cassius]] forslo at Gannys faktisk ble drept av den nye keiseren ettersom han forsøkte å tvinge Heliogabalus til å leve «i måtehold og forsiktighet». 
<ref name="dio-history-lxxx-6">Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-6 LXXX.6]</ref> For å hjelpe romerne til å tilpasse seg ideen om å ha en orientalsk prest som keiser, fikk Julia Maesa gjort et maleri av Heliogabalus i prestekappe, som ble sendt til Roma og hengt over en statue av gudinnen [[Victoria (mytologi)|Victoria]] i [[Curia Julia|senatets hus]].<ref name="herodian-history-v-5"/> Dette satt senatorene i en vanskelig situasjon, ved at de måtte gjøre ofringer til Heliogabalus hver gang de ofret til Victoria.

Legionærene var forferdet over hans oppførsel og de begynte raskt angre på beslutningen om å støtte ham som keiser.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#5 5]</ref> Mens Heliogabalus fortsatt var på reise til Roma, brøt det ut kortvarige opprør av [[Legio IV Scythica|fjerde legion]], utløst av [[Gellius Maximus]], og tredje legion, som selv hadde vært ansvarlig for å gjøre Heliogabalus til keiser, under kommando av senator [[Verus (senator)|Verus]].<ref name="dio-history-lxxx-7">Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-7 LXXX.7]</ref> Opprøret ble raskt slått ned og tredje legion ble oppløst.<ref>Zoonen, Lauren van (2005): [http://www.livius.org/he-hg/heliogabalus/heliogabalus2.html#Life1 «Heliogabalus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/heliogabalus/heliogabalus2.html#Life1 |date=20160609001539 }}, ''Livius.org''</ref>

Da følget nådde fram til Roma høsten 219 ble Comazon og andre allierte av Julia Maesa og Heliogabalus gitt mektige og lukrative posisjoner, da til stor misnøye hos de senatorer som mente at de ikke var respektable nok.<ref name="herodian-history-v-7">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre507.html V.7] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre507.html |date=20070822223830 }}</ref> Etter at hans tid som pretorianerprefekt var over, kunne Comazon tjene som byprefekt av Roma tre ganger, og som romersk konsul to ganger.<ref name="dio-history-lxxx-4"/> Heliogabalus kom snart til å devaluere den romerske valuta. Han minsket sølvverdien av ''[[denarius]]'' fra 58 % til 46,5 %&nbsp;— den faktiske sølvvekten gikk ned fra 1.82&nbsp;gram til 1.41&nbsp;gram. Han inndro også ''[[antoninianus]]'' i løpet av denne perioden i Roma.<ref>[http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm Tulane University "Roman Currency of the Principate"]   {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm |date=20010210220413 }}</ref> Heliogabalus forsøkte å få sin antatte elsker, vognkjøreren Hierocles, erklært som ''[[Caesar (tittel)|cæsar]]''.<ref name="dio-history-lxxx-15">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-15 LXXX.15]</ref> En annen påstått elsker, atleten Aurelius Zoticus, ble utpekt til den ikkeadministrative, men innflytelsesrike posisjonen som ''[[cubicularius]]''.<ref name="dio-history-lxxx-16">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-16 LXXX.16]</ref> Hans tilbud om amnesti til det romerske lederskapet ble høyt verdsatt, skjønt juristen [[Gnaeus Domitius Annius Ulpianus|Ulpianus]] ble forvist.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#16 16]</ref>

Forholdet mellom Julia Maesa, Julia Soaemias, og Heliogabalus var godt i begynnelsen. Hans mor og bestemor ble de første kvinnene som fikk lov komme inn i senatet,<ref name="augusta-elagabalus-i-4">''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#4 4]</ref> og begge fikk senatortitler: Soaemias opprettet tittelen av ''Clarissima'' og Maesa den mer ortodokse ''Mater Castrorum et Senatus''.<ref name="benario-soamias-mamaea"/> Mens Julia Maesa forsøkte å posisjonere seg selv som den virkelige makten bak tronen og til sist som den mektigste kvinnen i verden, viste Heliogabalus seg å være svært uavhengig, gjorde som han ville og var helt umulig å kontrollere.

=== Religiøse kontroverser ===
[[Fil:Elagabalus Aureus Sol Invictus.png|thumb|right|310px|Romersk [[aureus]] som avbildet Heliogabalus. Motsatte side leste ''Sanct Deo Soli Elagabal'' (''Til den hellige solguden Elagabal''), og viste en [[Kvadriga|hestespann på fire]], stridsvogn av gull som fraktet den hellige steinen til tempelet [[Emesa]].]]

Med styret til [[Septimius Severus]] hadde [[Solgud|soldyrkelsen]] økt over hele Romerriket.<ref>Halsberghe, Gaston H. (1972): ''The Cult of Sol Invictus''. Leiden: Brill. s. 36.</ref> Heliogabalus så muligheten til å installere El-Gabal som den fremste guddommen i den romerske [[Romersk mytologi|gudeverden]]. Guden ble omdøpt til ''[[Sol Invictus|Deus Sol Invictus]]'', i betydningen ''Gud den ubeseirete Sol'', og plassert over selveste [[Jupiter (gud)|Jupiter]].<ref name="dio-history-lxxx-11">Cassius Dio, ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-11 LXXX.11]</ref> Som et tegn på foreningen med den romerske religion ga Heliogabalus enten [[Astarte]], [[Minerva]], [[Urania]], eller en form for kombinasjon av de tre, til El-Gabal som hustru.<ref name="herodian-history-v-6">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre506.html V.6] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre506.html |date=20070930210639 }}</ref>

Han framprovoserte ytterligere bestyrtelse da han giftet seg med [[Vestalinnene|vestajomfruen]] [[Aquilia Severa]], og hevdet at ekteskapet ville frambringe «gudelignende barn».<ref name="dio-history-lxxx-9">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-9 LXXX.9]</ref> Dette var et skamløst brudd på romersk lov og tradisjon, som holdt fast ved at enhver vestalinnene som hadde noen form for seksuell omgang skulle bli levende begravd.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', Life of Numa Pompilius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Numa*.html#10 10]</ref>

Et overdådig tempel kalt [[Elagabalium]] ble bygget mot østfasaden av [[Palatinerhøyden]] for å huse El-Gabal, som ble representert av en svart kjegleformet [[Baetylus|meteorittstein]] fra Emesa.<ref name="herodian-history-v-5"/> Historikeren [[Herodianus]] skrev at «denne steinen er dyrket som om den var sendt fra himmelen. På den er det en del mindre fremspringende stykker og markeringer som er pekt ut og som folket vil like å tro er et grovt bilde av solen ettersom dette er hvordan de ser dem.»<ref name="herodian-history-v-3"/> For å kunne bli yppersteprest for sin nye religion fikk Heliogabalus seg [[Mannlig omskjæring|omskåret]].<ref name="dio-history-lxxx-11"/> Han tvang senatorene til å se på mens han danset rundt alteret tilhørende Deus Sol Invictus til lyden av trommer og cymbaler,<ref name="herodian-history-v-5"/> og ved hver [[solverv]] om somrene holdt han en festival viet guden som ble populær hos massene på grunn av den gratis maten som ble delt ut.<ref name="herodian-history-v-6"/> I løpet av festivalen plasserte Heliogabalus steinen fra Emesa på en stridsvogn dekorert med gull og juveler mens han paraderte gjennom byen.

{{sitat|En stridvogn med seks hester fraktet helligdommen, hestene var store og plettfritt hvite, med kostbare ornamenter av gull. Ingen holdt i remmene, og ingen red stridsvognen; kjøretøyet ble eskortert som guden selv var vognkusk. Heliogabalus løp baklengs foran vognen med ansiktet mot guden og holdt i hesteremmene. Han gjorde hele reisen på denne bakvendte måten, ansiktet vendt mot ansiktet til sin gud.<ref name="herodian-history-v-6"/>}}

De mest hellige gjenstander fra den romerske religionen ble overført fra deres respektive helligdommer til Heliogabalium, inkludert [[Kybele|Store Mor]], ilden til [[Vesta (gudinne)|Vesta]], [[Ancile|skjoldene]] til [[Salii]] og [[Palladium (mytologi)|Palladium]], slik at ingen annen gud, unntatt El-Gabal skulle bli dyrket og beæret.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#3.4 3]</ref>

===Sex/kjønnskontroverser===
[[Fil:Aquilia Severa coin obverse.png|thumb|right|Romersk denarius avbilder [[Aquilia Severa]], den andre hustruen Heliogabalus. Ekteskapet førte til offentlig raseri ettersom Aquilia var [[Vestalinnene|vestalinne]], sverget ved romersk lov til [[sølibat]] for 30 år.]]

Heliogabalus' [[seksuell orientering]] og [[kjønnsidentitet]] er kilde til mye kontrovers og diskusjon. Heliogabalus giftet seg og skilte seg fra fem kvinner,<ref name="dio-history-lxxx-9"/> tre av dem er kjente. Han første hustru var [[Julia Cornelia Paula]],<ref name="herodian-history-v-6" /> den andre var [[Vestalinnene|vestalinnen]] [[Aquilia Severa|Julia Aquilia Severa]].<ref name="herodian-history-v-6"/> I løpet av et år hadde han forlatt henne og giftet seg med [[Annia Faustina|Annia Aurelia Faustina]],<ref name="herodian-history-v-6"/> en etterkommer av [[Marcus Aurelius]] og enke etter en mann som nylig var blitt henrettet av Heliogabalus. Han vendte tilbake til Severa mot slutten av året,<ref name="dio-history-lxxx-9"/> men i henhold til Dio Cassius, synes hans mest stabile forhold ha vært med en vognkjører, en blond slave fra [[Karia]] ved navn Hierocles,  som han refererte til som sin ektemann.<ref name="dio-history-lxxx-15"/> ''Augustansk historie'' hevder at han også giftet seg med en mann ved navn Zoticus, en atlet fra Smyrna, i en offentlig seremoni i Roma.<ref name=autogenerated1>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#10 10]</ref> Dio Cassius rapporterte at Heliogabalus kunne sminke øynene sine, fjerne hår og benytte seg av parykker før han [[Prostitusjon|prostituerte]] seg selv i vertshus og horehus,<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-14 LXXX.14]</ref> og selv i det keiserlige palass:

{{sitat|Til sist satte han seg i et avsides rom i palasset og der begikk han sine usømmeligheter, sto alltid naken i døra til rommet, slik som skjøger gjør, og ristet på gardinet som hang fra gullringer mens han med en myk og smeltende stemme kom med oppfordringer til de som passerte.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-13 LXXX.13]</ref>}}

Herodianus kommenterte at Heliogabalus skjemte ut sitt naturlige gode utseende ved å ha på altfor mye sminke.<ref name="herodian-history-v-6"/> Han var beskrevet som å ha blitt «lykkelig over å bli kalt for en elskerinne, hustru, dronningen til Hierocles» og det ble sagt at han tilbød store summer til den lege som kunne utstyre ham med kvinnelige kjønnsorganer.<ref name="dio-history-lxxx-16"/> Av den grunn har Heliogabalus ofte blitt karakterisert av moderne forfattere som [[transperson]], mest sannsynlig [[transkjønnethet]].<ref>Benjamin, Harry; Green, Richard (1966): [https://web.archive.org/web/20070717204538/http://www.symposion.com/ijt/benjamin/appendix_c.htm ''The Transsexual Phenomenon, Appendix C: Transsexualism: Mythological, Historical, and Cross-Cultiral Aspects'']. New York: The Julian Press, inc. Arkivert fra [http://www.symposion.com/ijt/benjamin/appendix_c.htm originalen] den 17. juli 2007.</ref><ref name="glbtq-enc-elagabal">Godbout, Louis (2004): [http://www.glbtq.com/social-sciences/elagabalus.html «Elagabalus»]   {{Wayback|url=http://www.glbtq.com/social-sciences/elagabalus.html |date=20070814111904 }}. ''GLBTQ: An Encyclopedia of Gay, Lesbian, Bisexual, Transgender, and Queer Culture''. Chicago: glbtq, Inc.</ref>

===Fallet fra makten===
I 221 hadde Heliogabalus' eksentriske oppførsel, særlig hans forhold til Hierocles,<ref name="dio-history-lxxx-15"/> i økende grad opprørt soldatene i pretorianergarden.<ref name="herodian-history-v-7"/> Da Julia Maesa oppfattet at keiserens populære støtte raskt forsvant, besluttet hun at han og hans mor, som hadde oppmuntret hans religiøse aktiviteter, måtte bli erstattet.<ref name="herodian-history-v-7"/> Som alternativer vendte hun seg til sin andre datter [[Julia Avita Mamaea]] og hennes sønn, den tretten år gamle [[Severus Alexander]]. Hun overbeviste Heliogabalus om å utnevne sin fetter som sin arving. Alexander ble gitt tittelen ''cæsar'' og ble med-konsul det samme året.<ref name="herodian-history-v-7"/> Imidlertid angret Elagabalus dette opplegget da han mistenkte at pretorianergarden foretrakk hans fetter framfor ham selv.<ref name="herodian-history-v-8">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre508.html V.8] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre508.html |date=20070930213334 }}</ref> Etter flere mislykte forsøk på å få tatt livet av Alexander, fjernet Heliogabalus alle titlene til sin fetter, tilbakekalte hans stilling som konsul, og lot ryktet om at han lå for døden, for å se hvordan pretorianergarden ville reagere.<ref name="herodian-history-v-8"/> Et opprør brøt ut, og garden krevde å få se Heliogabalus og Alexander i [[Castra Praetoria]].<ref name="herodian-history-v-8"/> Keiseren bøyde seg, og den 11. mars 222 presenterte han sin fetter sammen med hans mor Julia Soaemias. Da soldatene ankom begynte de å hilse Alexander med høye rop mens de overså Heliogabalus. Han beordret da at alle de som hadde deltatt i opprøret skulle arresteres og henrettes.<ref name="herodian-history-v-8"/> Isteden angrep pretorianergarden Heliogabalus og hans mor:

{{sitat|Så han gjorde et forsøk på å flykte, og ville ha kommet unna et sted ved å bli plassert i en kiste om han ikke hadde blitt oppdaget og slått i hjel, 18 år gammel. Hans mor, som omfavnet og klynget seg tett til ham, døde med ham; deres hoder ble hogd av og deres kropper, etter å ha blitt avkledd, ble først dratt over hele byen, og deretter ble morens kropp kastet til side et eller annet sted mens han ble kastet i elven.<ref name="dio-history-lxxx-20">Cassius Dio, ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-20 LXXX.20]</ref>}}

I kjølvannet av Heliogabalus' død ble mange av hans følgesvenner og assosierte også drept eller avsatt, inkludert Hierocles og Comazon.<ref name="dio-history-lxxx-20"/> Hans religiøse kunngjøringer ble tilbakestilt og El-Gabal ble returnert til [[Emesa]].<ref name="herodian-history-vi-1">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre601.html VI.6] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre601.html |date=20070820005527 }}</ref> Kvinner fikk igjen forbud mot å overvære møter i senatet,<ref name="augusta-elagabalus-i-4"/><ref>Augustan History, Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#4 4]</ref><ref>Hay, J. Stuart (1911): [https://web.archive.org/web/19981203032316/http://members.aol.com/heliogabby/amazing/aeh1.htm ''The Amazing Emperor Heliogabalus'']. London: MacMillan. s. 124. Arkivert fra  den 2. februar 2008.</ref> og ''[[damnatio memoriae]]'' — sletting en person fra alle offentlige nedtegnelser — ble bestemt om ham.<ref>Augustan History, Life of Severus Alexander [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Severus_Alexander/1*.html#1 1]</ref>

== Ettermæle ==
===Historiografi ===
[[Fil:The Roses of Heliogabalus.jpg|thumb|350px|''The Roses of Heliogabalus'', maleri ved [[Lawrence Alma-Tadema]], 1888]]

Mange nedvurderende, baktalende og falske historier har sirkulert om Heliogabalus, og hans eksentriske påfunn kan ha bli overdrevet. Den mest berømte av disse, udødeliggjort i et maleri fra 1888, er at han neddynget sin middagsgjester til døde med en mengde av «fioler og andre blomster» sluppet ovenfra.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/2*.html#21 21]</ref>

====''Historia Augusta'' ====
Kilden til mange av historiene om Heliogabalus' skjørlevnet er ''Historia Augusta'', ''den'' ''Augustianske historie,'' som åpenbar ikke er troverdig i sine detaljer.<ref>Syme, Ronald (1971): ''Emperors and biography: studies in the «Historia Augusta»''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814357-5. s. 218.</ref> ''Historia Augusta'' ble sannsynligvis skrevet mot slutten av 300-tallet under styret til keiser [[Theodosius den store]],<ref>Cizek, Eugen (1995): Histoire et historiens à Rome dans l’Antiquité. Lyon: Presses universitaires de Lyon. s. 297.</ref> og består like mye av forfatterens egne påfunn som historiske kilder. Livet til Heliogabalus slik det er beskrevet i ''Historia Augusta'' er antatt å være hovedsakelig ren diktning.<ref>Syme, Ronald (1971): ''Emperors and biography: studies in the «Historia Augusta»''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814357-5. s. 263.</ref> Kun seksjonene 13 til 17, som beskriver Heliogabalus' fall, tillegges noen historisk verdi.<ref>Butler, Orma Fitch (1910): «Studies in the life of Heliogabalus». University of Michigan studies: Humanistic series IV, New York: MacMillan), s. 140.</ref>

==== Dio Cassius ====
Kilder som er mer pålitelige enn ''Historia Augusta'' omfatter de samtidige historikerne [[Dio Cassius]] og [[Herodianus]]. Cassius levde fra andre halvdel av 100-tallet og en tid etter 229. Han var født i en [[patrisier]]familie, og tilbrakte det meste av livet i offentlig tjeneste. Han var senator under keiser [[Commodus]] og guvernør i [[Smyrna]] i Anatolia etter at [[Septimius Severus]] var død. Etterpå tjenestegjorde han som erstatterkonsul (''consul suffectus'') i tiden rundt 205, og som prokonsul i den afrikanske provinsen og i [[Pannonia]]. Alexander Severus vurderte ham høyt og gjorde ham til konsul igjen. Cassius' ''Romersk historie'' strekker seg nesten over et millennium, fra ankomsten til [[Aineias]] i Italia og fram til år 229. Som en samtidig av Heliogabalus er Cassius' redegjørelse av hans styre betraktet som mer troverdig enn ''Historia Augusta'', skjønt det skal bemerkes at Cassius tilbrakte en større del av denne perioden utenfor Roma, og måtte således støtte seg til annenhånds informasjon da han skrev sitt historieverk. I tillegg var det politiske klimaet i kjølvannet av Heliogabalus' styre, foruten også hans egen posisjon i regjeringen til Alexander, likeledes påført restriksjoner til hvilken grad hans fortelling er sannferdig.<ref>Syme, Ronald (1971): ''Emperors and biography: studies in the «Historia Augusta»''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814357-5. ss. 145–146</ref>

==== Herodianus ====
[[Fil:Medal of Elagabalus.jpg|thumb| upright|Medaljong med Elagabalus, [[Louvre]].]]

En annen samtidig av Heliogabalus var [[Herodianus]], en romersk sivil tjenestemann. Hans verk ''Historien til Romerriket siden Marcus Aurelius'', ofte forkortet til ''Romersk historie'', er en øyevitneredegjørelse av styret til [[Commodus]] frem til begynnelsen av [[Gordian III|Gordianus III]]. Hans verk overlapper i stor grad med Cassius' historieverk, men tekstene synes å være uavhengig av hverandre.<ref>Lendering, Jona (2004): «Herodian». Livius.org.</ref> Selv om Herodianus ikke er regnet som like troverdig som Cassius, gjør hans mangel på litterære og lærde fordringer ham mindre subjektiv enn senatorhistorikere. Herodianus er vurdert som den viktigste kilden til de religiøse reformene som skjedde i Heliogabalus' styre, hvilket har blitt bekreftet av moderne [[numismatikk]]<ref>Cohen, Henry (1880–1892): ''Description Historiques des Monnaies Frappées sous l’Empire Romain'' (8 bind). Paris. s. 40.</ref><ref>Babelon, Ernest Charles François (1885–1886): ''Monnaies Consulaires II''. Bologna: Forni. ss. 63–69.</ref> og arkeologiske bevis.<ref>''[[Corpus Inscriptionum Latinarum]]'', CIL II: 1409, 1410, 1413 og CIL III: 564–589.</ref>

====Edward Gibbon====
Den innflytelsesrike engelske historikeren [[Edward Gibbon]] (1737–94), særlig kjent for sin bitende litterære stil, skrev:

{{sitat|Å blande sammen sesong og klima, å leke med pasjoner og fordommene til hans subjekter, og å velte hver naturlig lov og sømmelighet, var i antall blant hans mest yndige underholdninger. En lang kjede av konkubiner, og en rask etterfølgelse av hustruer, blant dem også en vestajomfru, ranet med makt fra hennes hellige tilholdssted, var utilstrekkelig til å tilfredsstille avmakten i hans lidenskap. Herren av den romerske verden affekterte å kopiere skikkene og klærne til den kvinnelige kjønn, foretrakk håndteinen framfor septeret, og vanæret de vesentlige verdigheter til riket ved å spre dem blant hans tallrike elskere; en av dem var offentlig gitt tittelen og autoriteten til keiserens, eller, som han mer passende titulerte seg selv, keiserinnens ektemann. Det kan synes trolig at lastene og tåpelighetene til Heliogabalus har blitt smykket av fantasien, og svertet av fordommer. Dog, hvis vi begrenser oss til de offentlige scener vist fram for det romerske folk, og bekreftet av samtidens historikere, deres uutsigelige skjensel overgår en hvilken som helst annen tidsalder eller land.<ref name="Gibbon"/>}}

{{sitat|Heliogabalus, den første som ved denne feminine vane [å kle seg i silke], hadde besudlet verdigheten til en keiser og en mann.<ref>Gibbon, Edward: ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', kapittel XL.</ref>}}

===Elagabalus i senere kunst===
[[Fil:Elagabalus Forchtenstein.jpg|thumb|Elagabalus (med skjegg!) på et veggmaleri i festningen Forchtenstein]]
Grunnet disse fortellingene ble Heliogabalus noe av en helt for den [[Dekadanse|dekadente]] bevegelse på slutten av [[1800-tallet]].<ref name="glbtq-enc-elagabal"/> Han dukker opp på mange malerier og i mange dikt som symbolet på den amoralske estetiker. Hans liv og vesen har inspirert eller i det minst delvis preget en rekke kjente kunstverk, blant annet følgende:

==== Litteratur ====
*''Irydion'' (1836), et skuespill av [[Zygmunt Krasiński]].
*''William Wilson'' (1839) av [[Edgar Allan Poe]] åpner med en allusjon til Heliogabalus' ondskap.
*''L'Agonie'' («Sjelekval») (1889), en roman av den franske forfatter [[Jean Lombard]]
*''Sun God'' (1904), en roman av den engelske forfatter [[Arthur Westcott]]<ref>[http://books.google.com/books/about/The_sun_god.html?id=uewmPwAACAAJ The Sun God]''</ref>
*''De Berg van Licht'' («Lysets fjell») (1905), en roman av den nederlandske forfatter [[Louis Couperus]]
*''Algabal'' (1892–1919), en samling dikt av den tyske poeten [[Stefan George]]
*''The Amazing Emperor Heliogabalus'' (1911), en biografi av [[John Stuart Hay]]
*''St. Dorothy'', et dikt av [[Algernon Charles Swinburne]], som viser til helgenens martyrium under keiser Gabalus
*''Héliogabale ou l'Anarchiste couronné'' («Heliogabalus, eller den kronete Antikrist») (1934), et [[essay]] av den franske [[surrealisme|surrealisten]] [[Antonin Artaud]]
*''La Lotería en Babilonia'' («Lotteriet i Babylon») (1941), en novelle av den argentinske forfatteren [[Jorge Luis Borges]], som har referanse til biografen «Livet til Antoninus Heliogabalus».
*''Bekjennelser av en maske'' (1958), en roman av den japanske forfatteren Yukio Mishima. I en scene sammenligner fortelleren sine egne motiver for å kle seg i kvinneklær i ungdommen med de til «Heliogabalus, keiser av Roma i dens periode av forfall som ødela de gamle guder, den dekadente, bestialske monark...»
*''Family Favourites'' (1960), en roman av den britisk-argentinske forfatteren [[Alfred Duggan]]. Heliogabalus er fortalt gjennom øynene til den trofaste galliske livvakten som en vennlig og sjarmerende estetiker, personlig lett å like, men mangler politisk dyktighet. Romanen ender med at fortelleren bemerker vemodig at selv om «min elskede herre» aldri kan bli sluppet inn hos gudene da hans legeme ble ødelagt framfor å ble gitt en behørig begravelse, «selv om han er omgitt av demoner, vil hans skjønnhet og sjarme få dem til å elske og tjene ham.»
*''Super-Eliogabalo'' (1969), en roman av den italienske forfatteren [[Alberto Arbasino]]
*''Boy Caesar'' (2004), en roman av den engelske forfatteren Jeremy Reed
*''Being an Account of the Life and Death of the Emperor Heliogabolus'', en tegneserieskisse av forfatteren [[Neil Gaiman]]

==== Malerier ====
[[Fil:Heliogabalus High Priest of the Sun.jpg|thumb|«Heliogabalus, solens yppersteprest», maleri av Simeon Solomon, 1866]]
*''The Roses of Heliogabalus'' (1888), av [[Lawrence Alma-Tadema]]
*''[[:Image:Heliogabalus High Priest of the Sun.jpg|Heliogabalus, High Priest of the Sun]]'' («Heliogabalus, solens yppersteprest») (1866), av den engelske dekadente [[Simeon Solomon]], en gang en nær venn av [[Algernon Charles Swinburne]]

==== Musikk ====
*''Eliogabalo'', en opera av barokkomponisten  [[Francesco Cavalli]] (1667).
*''Heliogabale'', en opera av den franske komponisten [[Déodat de Séverac]] som hadde premiere i 1910.
*''Heliogabalus Imperator'', orkesterverk av den tyske komponisten [[Hans Werner Henze]] (1972).
*''Eliogabalus'', et album av rockegruppa [[Devil Doll]] (1990).
*''Six Litanies for Heliogabalus'', av komponisten og saksofonisten [[John Zorn]] (2007).

====Danse====
*''Héliogabale'', en samtidsdans koreografert av [[Maurice Béjart]]

====Film====
*''Héliogabale'', en [[stumfilm]] fra [[1909]] av franske [[André Calmettes]]
*''Héliogabale, ou L'orgie romaine'', stumfilm fra [[1911]] av den franske regissøren [[Louis Feuillade]]

==== Drama ====
*''[http://www.archive.org/details/heliogabalusabu00nathgoog Heliogabalus A Buffoonery in Three Acts.]'' av duoen H.L.Mencken og George Jean Nathan (1920).
*[https://web.archive.org/web/20090818173853/http://www.elgatotheatre.org/diablo.html ''Elagabalus, Emperor of Rome''], et skuespill av den amerikanske dramatikeren Shawn Ferreyra, som hadde premiere i [[San Francisco]] i [[California]] i 2008.

==== Ord ====
*Det [[spansk]]e ordet ''heliogábalo'' betyr «person overveldet av fråtseri».<ref name="DRAE">''[http://buscon.rae.es/draeI/SrvltGUIBusUsual?TIPO_HTML=2&TIPO_BUS=3&LEMA=heliog%C3%A1balo heliogábalo]'' i ''Diccionario de la Real Academia Española''.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Primære kilder:

* Cassius Dio: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html ''Roman History'' Bok 79] og [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html bok 80], engelske oversettelse
* Herodian: [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre000.html ''Roman History'', Bok 5] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre000.html |date=20150504215548 }}, engelske oversettelse
*[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html ''Historia Augusta'', The Life of Elagabalus Parts 1] og [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/2*.html 2], latinsk tekst og engelsk oversettelse

;Sekundære kilder:
* Benjamin, Harry (1966): [https://web.archive.org/web/20050424080535/http://www.symposion.com/ijt/benjamin/ ''The Transsexual Phenomenon'']. New York: The Julian Press, inc. ISBN 0-446-82426-7. Arkivert fra [http://www.symposion.com/ijt/benjamin/ originalen]
* Birley, Anthony (1976): ''Lives of the Later Caesars''. Harmondsworth: Penguin. ISBN 0-14-044308-8.
* Frey, Martin (1089): ''Untersuchungen zur Religion und der Religionspolitik des Kaisers Elagabalus''. Stuttgart.
* Grant, Michael (1997): ''The Roman Emperors''. Barnes & Noble. pp.&nbsp;126–130. ISBN 0-7607-0091-5.
* Gualerzi, Saverio (2005): ''Ne Uomo, Ne Donna, Ne Dio, Ne Dea: Ruolo Sessuale E Ruolo Religioso Dell'imperatore Elagabalo''. Bologna: Patron. ISBN 88-555-2842-4.
* Halsberghe, Gaston H. (1972): ''The Cult of Sol Invictus''. Leiden: Brill. s. 36.
* Icks, Martijn (2008): ''Images of Elagabalus''. Nijmegen: Radboud Universiteit. ISBN 978-90-902367-9-7.
* Icks, Martijn (2008): «Heliogabalus, a Monster on the Roman Throne: The Literary Construction of a 'Bad' Emperor» i: Ineke Sluiter & Ralph M. Rosen (red.): ''Kakos: Badness and Anti-value in Classical Antiquity'' (Leiden/Boston: Brill) (Mnemosyne: Supplements. History and Archaeology of Classical Antiquity, 307)
* Krumeich, R.: «Der Kaiser als syrischer Priester: Zur Repräsentation Elagabals als sacerdos dei Solis Elagabali» i: ''Boreas'', 23-24, 2000-2001, 107-112.

;Biografiske skisser:
* Meckler, Michael J. (26. august 1997): [http://www.roman-emperors.org/elagabal.htm «Elagabalus»]. De Imperatoribus Romanis.
* Hoeber, Karl (1910): [http://www.newadvent.org/cathen/07206b.htm «Heliogabalus»] i: ''Catholic Encyclopedia''. VII.

;Bilder:
*[http://www.wildwinds.com/coins/ric/elagabalus/t.html Wildwinds myntarkiv: Elagabalus], stort arkiv over mynter fra antikken Romas og provinsene som har portrettet av Heliogabalus.
*[http://www.coinarchives.com/a/results.php?results=100&search=Elagabalus Coinarchives myntarkiv: Elagabalus], stort arkiv over mynter fra antikken Romas og provinsene som ble utstedt under Heliogabalus, inkludert mynter av familiemedlemmer.

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Macrinus]]|Dynasti=Severanske dynasti|Startår=218|Sluttår=222|Etterfølger=[[Alexander Severus]]}}

{{romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Personer fra Homs]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]
[[Kategori:Fødsler i 200-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 222]]