Redigerer Helgen

{{kristendom}}
{{se også|Helg|Skytshelgen}}
En '''helgen''' er i kristen tradisjon, unntatt i de [[protestantisme|reformerte kirker]], en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var hen som hadde levd, men [[Jesus Kristus|Kristus]] som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen. Slike personer kan skrives med tittelen «''Sankt''» (''hellig'') foran fornavnet, mens etternavnet da gjerne sløyfes.

Den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjon har tusenvis av helgener, hvorav 10 «norske»:

#Den hellige [[Olav den hellige|Olav]]
#Den hellige [[Sunniva av Selja|Sunniva]]
#Den hellige [[Hallvard Vebjørnsson|Hallvard]]
#Den hellige [[Øystein Erlendsson|Eystein]] av [[Trondheim|Nidaros]]
#Den hellige [[Magnus Orknøyjarl]]
#Den hellige [[Torfinn av Hamar|Torfinn]] av [[Hamar]]
#Den hellige [[Ragnvald Orknøyjarl]]
#Den hellige [[Håkon V Magnusson]]
#Den hellige Gudmund
#Den hellige Thorlak

De to sistnevnte er riktignok islandske, men kan likevel regnes med i den norske helgenrekken. Island var bosatt av nordmenn og en integrert del av kongeriket Norge på denne tiden. De to helgenene var med andre ord av norsk ætt og var norske borgere. Derimot var Sunniva, ifølge legenden, irsk, men regnes likevel som norsk da hun og hennes følge hadde slått seg varig ned på den [[selja|øya]] hvor hun (igjen, ifølge legenden) døde.

Foruten disse mest kjente fantes det også et vell av lokale helgener, såkalte bygdehelgener, deriblant St. Gudmund fra Romerike, St. Tarald av Seljord, Sta. Tove av Tuddal, St. Tollef Saleman fra Tinn, St. Lidvor fra Setesdalen, «Helligtøri» fra Skjelsø ved Risør, Sta. Margaretha («falske Margrethe»), St. Even og St. Thorleif.

I tillegg til de ovennevnte førreformatoriske helgener har man dessuten [[Karl Maria Schilling|Karl Schilling]], som ennå ikke har blitt fullt ut helligkåret, men som har en pågående (skjønt muligens ikke veldig aktiv) kanoniseringsprosess. Han har hittil fått tittelen «ærverdig», steget før saligkåring.

Den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] tradisjon regner også med tusenvis av helgener, hvorav 4 «norske»:

#Den hellige Olav
#Den hellige Sunniva
#Den hellige Hallvard
#Den hellige [[Trifon]] av [[Petsamo]]

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at to av de norske kongene som ble drept under borgerkrigene, ble æret som helgener etter sin død. Den ene var [[Harald Gille]] som blant mye annet hadde lemlestingen av [[Magnus Blinde]] og henrettelsen av en [[biskop]] på samvittigheten, og selv ble drept mens han overnattet hos sin [[frille]] Tora i [[Bergen]] – mens den andre var hans sønn [[Øystein Haraldsson]], som herjet [[Orknøyene]] som i [[viking]]enes dager. Livsførselen deres gjør påstanden om deres hellighet uforklarlig, med mindre man tenker seg at folk fryktet at de ville gå igjen, og håpet å gjøre deres [[ånd]]er forsonlig stemt ved å ære dem.<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderen'' (s. 141), forlaget Aschehoug, Oslo 2009, ISBN 82-03-23282-5</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/helgen ''Helgen''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0913-hjelp-fra-oven-helgener-i-middelalderen.html ''Hjelp fra oven: helgener i middelalderen''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0914-virket-helgener.html ''Virket helgener?''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23440/21577.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Helgener og kirkededikasjoner i middelalderen''] av [[Pernille H. Fredriksen]], hovedfagsoppgave i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 2004 

{{Helligkåring}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helgener|  ]]
[[Kategori:Kristendom]]