Redigerer Helge Hansen (motstandsmann)

{{Infoboks biografi}}
'''Helge Hansen''' (1923–2003) var en [[Norge|norsk]] [[Motstandsbevegelse|motstandsmann]] under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenkrig]]. Han var leder av en av de [[Kommunisme|kommunistiske]] motstandsgruppene i [[Saborg]] og utførte sabotasjeaksjoner, blant annet mot den tyske knottfabrikken i [[Hillevåg]] 29. november 1944.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940–1945 | isbn = 8299485908 | utgivelsessted = [Moss] | forlag = Informasjonsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080704079 | side = }}</ref> Ifølge [[Egil Ulateig]] var sprengingen av knottfabrikken bortkastet fordi den rammet alle andre enn okkupasjonsmakten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulateig, Egil | utgivelsesår = 1996 | tittel = Med rett til å drepe | isbn = 8210041657 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042603008 | side = }}</ref>

De to første krigsårene var han [[XU]]-agent. Han ble arrestert 15. november 1942 og rømte nyttårsaften.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Rolf  | utgivelsesår = 1972 | tittel = Militær motstand i Rogaland og Vestfold | isbn = 8200070263 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601096 | side = }}</ref> Hansen oppholdt seg i [[Sverige]] til sommeren 1944 og fikk der opplæring i våpenbruk og [[sabotasje]]. Han ble 26. januar 1945 avslørt av en [[Statspolitiet|Stapo]]-offiser, skutt og såret.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schanche, Gerd  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Stritt folk | isbn = 82-7096-070-5 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Dreyer bok | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948108 | side = }}</ref>

== Familie og oppvekst ==
Han var sønn av [[Peder Håkon Jarl Hansen]] (1890–1986) og Sigrid Berger (1898–1994). Familien bosatte seg i Stavanger, og Helge Hansen gikk på [[Stavanger katedralskole]] da andre verdenskrig brøt ut. Hans far, som var medlem av [[Norges Kommunistiske Parti]], ble fengslet og internert i [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]] under krigen.<ref>Børre R. Giertsen, ed. (1946). "5976. Hansen, Peder". ''Norsk fangeleksikon. Grinifangene'' (in Norwegian). Oslo: Cappelen. p. 217.</ref> Hans bror Johan ble sendt til [[Nacht und Nebel]]-leiren [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]].<ref>Børre R. Giertsen, ed. (1946). "4306. Hansen, Johan Bernhard". ''Norsk fangeleksikon. Grinifangene'' (in Norwegian). Oslo: Cappelen. p. 157.</ref> Deres ene søster var den senere politikeren og regjeringsministeren [[Vesla Vetlesen|Vesla Vetlesen.]] De var også brødre av den senere læreren og politikeren [[Ingeborg Bækholt]].

== Andre verdenskrig ==
Under andre verdenskrig, mens familien hans bodde i Stavanger, ble Hansen engasjert både i etterretningsarbeid og produksjon av illegale aviser.<ref>Vetlesen 2008: s. 15-21</ref> Han ble arrestert av Gestapo i november 1942 og fengslet i Lagårdsveien fengsel. Hansen ble kjent for sin flukt fra varetekten i desember 1942 og klarte å rømme til Sverige.<ref>Stahl 1962: s.186-188</ref> I Sverige ble han trent i våpenbruk og sabotasje. Han vendte tilbake til Stavanger i september 1944 med mål om å etablere en sabotasjegruppe i Stavanger-distriktet.<ref>Schanche 1979: s. 234-242</ref> Den 29. november 1944 ble fabrikken Hillevåg Knottfabrikk brent ned av gruppen.<ref>Stahl 1962: s. 252-255</ref> Kort tid etter ble de to eneste likvidasjonene i Stavanger-distriktet utført, da informanten [[Herbert Geicke]] og Stapo-torturisten [[Leonard Wickstrøm]] ble skutt.<ref>Stahl 1962: s. 255-257</ref><ref>Moland 1999: s. 157-160</ref>

Etter å ha vært involvert i en skuddveksling den 15. januar 1945, hvor han ble truffet i skulderen, bestemte han seg for å forsøke å rømme til Sverige ved å krysse fjellene på ski. Under denne reisen kom han over [[Knut Haukelid]]<nowiki/>s Milorg-gruppe. Han sluttet seg til Haukelids gruppe og deltok i [[Operasjon Sunshine]], en anti-sabotasjeoperasjon ment å beskytte essensiell norsk industri mot mulig tysk sabotasje mot slutten av krigen.<ref>Stahl 1962: s. 262-264</ref>

== Senere karriere ==
Etter krigen engasjerte Hansen seg i politikken. Han ble valgt til Stavanger bystyre som representant for Kommunistpartiet. Senere ble han utvist fra Kommunistpartiet, og noen år senere ble han medlem av Arbeiderpartiet. Han fullførte sin utdanning som kjemiker i Stockholm. Fra 1947 arbeidet han ved såpefabrikken Nordkronen i Stavanger, først som kjemiker og senere som fabrikkens leder.<ref>Vetlesen 2008: s. 167-168</ref>

== Søsterens biografiutgivelse ==
Søsteren Vetla Vetlesen ga i 2008 en bok om sin brors motstandskamp under andre verdenskrig. Boken hadde tittelen ''Kommunist og sabotør : Helge Hansens krig'', og kom ut på Aschehoug forlag.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bibsent.no/kommunist-og-sabotor-helge-hansens-krig-9788203291432|tittel=Vetlesen, Vera: ''Kommunist og sabotør : Helge Hansens krig''|besøksdato=2024-08-26|språk=nb|verk=www.bibsent.no|sitat=Vesla Vetlesen skriver om sin bror Helge Hansen som med sin kommunistiske bakgrunn tidlig kom inn i motstandsarbeidet under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ledet senere en sabotasjegruppe som aksjonerte i Stavangerregionen. Vi får også høre om konfliktene som oppsto mellom kommunistene og den øvrige hjemmefronten og om Gestapos brutale jakt på motstandsfolkene i Norge. Vetlesen har tidligere vært politisk aktiv i NKU og NKP og senere i Arbeiderpartiet som bistandssekretær og bistandsminister.}}</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hansen, Helge}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske kommunister]]
[[Kategori:Personer fra Jevnaker kommune]]
[[Kategori:Osvald-gruppen]]