Redigerer Helg

'''Helg''' er et eldre norsk ord, [[gammelnorsk]] ''helgr'', avledet av «[[hellig]]». Ordet betegner en [[helligdag]], en [[fridag]] eller to-tre fridager på rad. Bruken og betydningen av ordet har endret seg etter at det ble vanlig med [[lørdagsfri]] på 1960-tallet.<Ref>[https://www.naob.no/ordbok/helg Oppslagsordet «helg» i ''Det Norske Akademis ordbok'' ]</ref>

==Hverdag og helg==
I dag betegner '''helg''' vanligvis perioden fra arbeidstidas slutt på [[fredag]] til den begynner igjen [[mandag]]. Det betyr at [[lørdag]] og [[søndag]] er fridager. Søndag er en offisiell helligdag hvor de fleste har fri, og det gjelder spesielle restriksjoner på hvilke tjenester som skal være tilgjengelige. Lørdagen er derimot i rettslig forstand en arbeidsdag, men sedvane og overenskomster i arbeidslivet har gjort at de fleste ikke arbeider på lørdager. 

===Liv i helgene===
Offentlige transportmidler har gjerne egne helgeruter med lavere frekvens. Offentlige kontorer så vel som private firma har som regel stengt. Derimot holder varehandelen åpent på lørdag, mens hotell- og restaurantnæringen oftest har åpent både lørdag og søndag. Det gis ikke ordinær undervisning i skolen, men det finnes et utall helgekurs og helgesamlinger for deltidsstudenter. Videre er det svært vanlig at idrettslag og øvrige fritidsorganisasjoner legger arrangement som turneringer, samlinger og mesterskap til helgene. Restauranter, barer og nattklubber er spesielt godt besøkt på fredags- og lørdagskveldene. Derimot er det en økende tendens til at teaterforestillinger, konserter og øvrige kulturaktiviteter legges til hverdagskvelder. Kulturfestivaler legges allikevel gjerne til helgene.

===Weekend===
Et [[synonym]] i moderne norsk er det engelske innlånet ''weekend''.<Ref>[https://www.naob.no/ordbok/weekend Oppslagsordet «weekend» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Det er mye brukt innen [[Reiselivsnæring|reiselivet]] som betegnelse på kortere ferier og hotellopphold over en helg. {{Citation needed}}

Ordet skrev seg opprinnelig fra den lokale [[dialekt]]en i [[Staffordshire]] og ble første gang registrert i engelsk språk i [[tidsskrift]]et ''Notes & Queries'' i [[1879]]: «''I Staffordshire sier man, at når en person drar hjemmefra ved arbeidsukens slutt lørdag ettermiddag, og skal være hos venner et stykke unna lørdag kveld og søndag, da skal han tilbringe weekenden der.''» <ref>"In Staffordshire, if a person leaves home at the end of his week’s work on the Saturday afternoon to spend the evening of Saturday and the following Sunday with friends at a distance, he is said to be spending his week-end at So-and-so," fundet i: http://www.theatlantic.com/business/archive/2014/08/where-the-five-day-workweek-came-from/378870/</ref>

===Langhelg===
En '''langhelg''' er et moderne uttrykk for en utvidet helg. Dersom man tar fri fredag og mandag og reiser bort i til sammen fire dager, er det et eksempel på en langhelg. Et annet uttrykk for dette er en oval helg. 

===Helgehistorier===
Ordet ''weekend'' ble skapt i England på 1800-tallet, da det ble vanlig å få fri etter lunsj på lørdag. Det engelske ordet har hatt sin seiersgang blant verdens språk, og brukes enten som lånord (europeisk fransk ''le week-end'', dansk ''weekenden'') eller som lånoversettelse (kanadisk fransk ''la fin de semaine'', svensk "veckoslutet", tysk ''das Wochenende'', spansk ''fin de semana''). På norsk er ordet også i bruk, men ordet helg er det vanligste.

==Helg og høytid==
Tidligere, da det var vanlig å arbeide på lørdag, bruktes ordet i de tilfellene da en søndag og en helligdag eller flere helligdager gav sammenhengende fri. Eksempler er julehelga, påskehelga og pinsehelga. Denne betydningen er fortsatt aktuell, men etter at det ble lørdagsfri, presiserer man gjerne i moderne språkbruk med å kalle dette en langhelg. 

==Se også==
* [[Helligdag]]
* [[Helligdagsfredloven]]
* [[Sabbat]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tid]]