Redigerer Hel (underverdenens herskerinne)

{{Infoboks gud
|navn=Hel
|bilde=hel.jpg
|bildetekst=Moderne tolkning av den [[norrøn mytologi|norrøne mytologi]]ens Hel, herskerinne over de døde.
|trossystem=[[Norrøn mytologi]]
|religionssenter=[[Skandinavia]]
|originaltnavn=''Hel''
|foreldre=[[Loke]] og [[Angerboda]]
|søsken= [[Midgardsormen]] og [[Fenrisulven]]
|bosted=[[Nivlheim]]
|symboler=
|tekster=''[[Den eldre Edda]]'', ''[[Den yngre Edda]]''
}}
'''Hel''' ([[norrønt]]: ''Hel'')<ref>[https://naob.no/ordbok/helheim «helheim»], ''NAOB''</ref> er i den [[norrøn mytologi|norrøne mytologien]] et kvinnelig vesen som det ble sagt styrte over et rike i underverden med samme navn, [[Hel (underverdenen)|Hel]]. Hun er knapt nevnt i de eldre kildene, men [[Snorre Sturlason]] nevner i ''[[Den eldre Edda]]'' at hun er en datter av [[Loke]] og [[Angerboda]] og som barn ble hun kastet ut av [[Nivlheim]] av [[Odin]]. I Hel tar hun imot de døde som døde av sykdom eller alderdom.<ref name="Lind">Lind (2007), s. 96</ref>

Foruten ''[[Den eldre Edda]]'' er hun attestert også i ''[[Den yngre Edda]]'', samlet på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder. I tillegg er hun nevnt i dikt nedtegnet i ''[[Heimskringla]]'' og ''[[Egils saga]]''. En episode i det latinske verket ''[[Gesta Danorum]]'', skrevet på 1100-tallet av danske [[Saxo Grammaticus]], anses generelt å referere til Hel, og det er mulig at det er Hel som er avbildet på noen [[brakteat]]er (myntlignende smykker) fra [[folkevandringstiden]].

Det er dog ingen fortelling hvor hun spiller en større rolle,<ref name="Lind"/> bortsett fra i ''[[Balders drømmer]]'' (eller ''Vegtamskvadet'') i ''[[Den eldre Edda]]'', som er et av de korteste, men også det mest uhyggelige, drar Odin til Helheim for å finne ut hvem dødsrikets herskerinne har dekket bord for. Her finner han ut at det er hans egen sønn [[Balder]] som er ventet.<ref>Steinsland (2005), s. 49</ref> Hel ville bare gi fra seg Balder om hele verden sørget, men det ble forhindret av Loke.<ref name="Lind"/>

== Dødsriket ==
Hel beskrives som å ha blitt utnevnt av Odin til hersker over et rike med samme navn, som ligger i [[Nivlheim]]. I ''[[Gylvaginning]]'' i den første delen av ''Den yngre Edda'' beskrives hennes utseende som halvt blåsvart som et lik og halvt menneskefarget. og videre som å ha et dystert, nedslående utseende.<ref name="Lind"/> ''Den eldre Edda'' beskriver at Hel hersker over et enorme hus med mange tjenere, sammen med trellen Ganglate og trellekvinnen Ganglat, i hennes dødsrike. Snorre utbygget myten i morsk og uhyggelig retning, kanskje under kristen innflytelse, i ''[[Gylfaginning]]'' der han forteller om høye gjerder rundt Hels hus. Hun bor i Eljudne der dørstokken de døde stiger over heter Fallende Fare, tallerkenen Hunger, kniven Sult, senga Sykeleie og sengeforhenget Blekkende Ulykke.<ref>Steinsland (2005), s. 348</ref><ref name="Lind"/>

Alle som dør havner hos henne, dog finnes det veier for dem som dør som helter på slagmarken, eller som dør som møyer. De får komme til henholdsvis [[Odin]]s [[Valhall]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]]s [[Folkvang]] (da disse to delte de falne mellom seg), eller til [[Gjevjon]]s helligdom (Lejre). Oftest tolkes det som at alle som dør av alderdom eller [[sykdom]] havner i Hels skyggeverden. 

Hel som navnet på [[dødsriket]] eller [[underverdenen]] i norrøn mytologi er også kalt Helheimen. Det norrøne dødsriket skiller seg fra [[kristendom]]mens [[helvete]] i den forstand at det ikke er snakk om et sted man blir straffet for sine misgjerninger. [[Helheimen]] oppfattes som underjordisk. Nivlheim er plassert lengst i nord, men hvorvidt Nivlheim og Hel er identisk eller overlappende er uklart. For å komme til Nivlheim, må en passere Gjallarbroen, som går over den halvt underjordiske elva [[Gjoll]].

[[Fil:The children of Loki by Willy Pogany.png|thumb|upright=1.5|Lokes barn, [[Midgardsormen]], [[Fenrisulven]] og Hel.]]

Hel har åpenbart ikke bare hatt negative assosiasjoner. [[Tjodolv den kvinværske]] kaller henne for ''Glitnes Gnå''. [[Glitnir]] er navnet til Forsetis hall, og Gnå er en av de 16 [[åsynje]]ne som Høy nevner i ''[[Gylvaginning]]'' da han blir utspurt av ''Gangleri Odin''. Om Gnå kan antyde den fagre siden ved Hel, kan [[Sinmara]] være en antydning om det mer grufulle aspektet.

== Etymologi ==
Det norrøne navnet Hel er identisk med navnet på stedet Hel som hun hersker over. Det stammer fra det [[urgermansk]]e feminine substantivet ''*haljō-'', «skjult sted», «underverdenen» (sammenlign med [[gotisk]] ''halja'', [[angelsaksisk]]e ''hel'' (moderne engelsk ''hell''), [[gammelfrisisk]] ''helle'', [[gammelsaksisk]] ''hellia'', [[gammelhøytysk]] ''hella''), i seg selv avledet av ''* helan-'', «å dekke» i betydningen «skjule».<ref> Orel (2003), s. 156, 168.</ref><ref name="Kroonen">Kroonen (2013), s. 204, 218.</ref> Den stammer til syvende og sist fra den [[urindoeuropeisk]]e verbalroten ''*ḱel-'', «å skjule, dekke, beskytte» (sammenlign med [[latin]]sk ''Đelō'', [[gammelirsk]] ''ceilid'', [[gresk]] ''kalúptō'').<ref name="Kroonen"/>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Hel (underverdenen)]]

== Litteratur ==
* Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi fra A til Å'', Det norske samlaget, ISBN 978-82--521-7141-9.
* Steinsland, Gro (2005): Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn, Pax forlag, ISBN 82-530-2607-2.
* Kroonen, Guus (2013): [https://books.google.no/books?id=cgmFRAAACAAJ&redir_esc=y ''Etymological Dictionary of Proto-Germanic'']. Brill. ISBN 9789004183407.
* Orel, Vladimir E. (2003): [https://books.google.no/books?id=LY1iAAAAMAAJ&redir_esc=y ''A Handbook of Germanic Etymology'']. Brill. ISBN 978-90-04-12875-0.

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Hel (being)|Hel}}
* [https://myndir.uvic.ca/Hel01.html Illustrasjoner av Hel fra manuskripter og tidlige trykte bøker], ''MyNDIR (My Norse Digital Image Repository)''

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gygrer]]