Redigerer Hektor Hvalfangststasjon

{{koord|-62.983333|-60.566667|vis=tittel}}
[[Fil:Caleta_Balleneros.JPG|thumb|300px|Restene av landstasjonen fotografert i 1957]]
'''Hektor Hvalfangststasjon''' var et landbasert [[hvalkokeri]] på [[Deceptionøya]] i [[Antarktis]].

I 1911 fikk [[Hvalfangerselskabet Hektor]] fra [[Tønsberg]] konsesjon av britiske myndigheter for å etablere en landstasjon i [[Whalers Bay]]. Hensikten med stasjonen var å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt kastet overbord etter flensing. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på Deceptionøya, samt rett til ett flytende kokeri og to [[hvalbåt]]er.

Stasjonen ble satt opp med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. I tillegg ble det produsert [[guano]]. Full aktivitet ved anlegget kom ikke i gang før i 1919.

Anlegget besto av flenseplan med bein- og kjøttkokere, kjeler som produserte damp til utkokingen, fire tanker for hvalolje, snekker- og maskin-, og plateverksted, smie, sliperi, kruttmagasin, to lagerbygninger, guanofabrikk, brygge, flytedokk, mannskapsbrakke, messe og kjøkken, hospital, radiostasjon og grisehus. I tillegg ble det satt opp et hus til den britiske magistraten.

Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som [[evaporatoranlegg]] og [[opphalingsslipp]]en som muliggjorde den [[pelagisk]]e hvalfangst.

I 1944 etablerte britene en permanent base (''Base B'') ved den forlatte hvalstasjonen som en del av [[Operasjon Tabarin]]. [[Vulkan]]utbrudd i 1967 og 1969 førte til store ødeleggelser og medførte at britene oppga basen.

Av gjenværende spor etter landstasjonen, finnes fremdeles mannskapsbrakka og huset til magistraten, i tillegg til flere kokekjeler, fyrkjeler og annet produksjonsutstyr. Det er også bevart i mer eller mindre grad en lagerbygning, flere lager med tretønner og jernfat, to robåter (flensebåter), fem vannlektere, seks pumpehus og en flytedokk.

Restene etter virksomheten i Whalers Bay er vernet gjennom oppføring på [[Antarktis-traktaten]]s liste over [[historiske steder og kulturminner i Antarktis]].

== Litteratur ==

*{{ Kilde artikkel
| forfatter= Gustav Rossnes
| tittel= Hvalfangstbase og kulturminne. Hektor Hvalfangststasjon – den sørligste av de norske landstasjonene i Antarktis
| publikasjon= Norsk sjøfartsmuseum. Årsberetning 1996
| språk=
| utgivelsesår=1997
| dato=
| bind=
| nummer=
| side=133–154
| url=
| doi=
| pmid=
| isbn=
| issn=0801-423X
| kommentar=
}}

{{Portal|Antarktis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvalfangststasjoner]]
[[Kategori:Sør-Shetlandsøyene]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:1912 i Antarktis]]
[[Kategori:Opphør i 1931]]