Redigerer Heksogen

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = RDX 3D BallStick.png
| dbilde2 = Hexogen.svg
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| systematisk navn = 1,3,5-trinitroperhydro-1,3,5-triazin
| alternative navn = RDX
| kjemiskformel = [[Kol|C]]<sub>3</sub>[[Kväve|N]]<sub>3</sub>[[Väte|H]]<sub>6</sub>([[Nitrit|NO<sub>2</sub>]])<sub>3</sub>
| utseende = Hvite krystaller
| CAS-nummer = 121-82-4
| SMILES = C1N([N+](=O)[O-])CN[N+](=O)[O-])CN1[N+](=O)[O-]
| molvekt = 222,12
| tetthet = 1858
| løselighet = Uløselig i vann
| smeltepunkt = 205,5
| kokepunkt = 234 
| hovedfarer = Høyeksplosivt, Svært giftig
| slagfølsomhet = Lav
| friksjonsfølsomhet = Lav
| detonasjonshastighet = 8750 m/s
| refaktor = 1,60
}}

'''Heksogen''' (''syklotrimetylentrinitramin''), også kjent som '''RDX''', er et [[nitramin]] og et høyeksplosivt [[sprengstoff]] som hovedsakelig brukes til militære formål. Det er et av de kraftigste sprengstoffene som er kjent. Kjemisk formel er  (CH<sub>2</sub>-N-NO<sub>2</sub>)<sub>3</sub>  
I ren form er det et hvitt pulver ( krystaller ) som fremstilles ved å [[nitrere]] stoffet [[heksametylentetramin]] med konsentrert [[salpetersyre]] etter følgende ligning:

: (CH<sub>2</sub>)<sub>6</sub>N<sub>4</sub> + 10HNO<sub>3</sub> → (CH<sub>2</sub>-N-NO<sub>2</sub>)<sub>3</sub> + 3CH<sub>2</sub>(ONO<sub>2</sub>)<sub>2</sub> + NH<sub>4</sub>NO<sub>3</sub> + 3H<sub>2</sub>O

Heksametylentetramin fremstilles ved å reagere [[formaldehyd]] og [[ammoniakk]] med hverandre. 
Heksogen brukes som oftest i blandinger med andre typer sprengstoff, som for eksempel [[Torpex]], [[Composition B]], [[H-6]], PBX og [[Semtex]].
Det brukes ofte i panserbrytende hulladningsgranater på grunn av sin høye detonasjonshastighet. [[C-4]] er et velkjent plastisk sprengstoff som inneholder heksogen og bindemidler.
Heksogen er mindre sensitivt enn [[pentaerytritoltetranitrat]]( PETN ). Det har en sprengkraft som er 1,5 ganger kraftigere enn TNT pr. vektenhet, og 2 ganger kraftigere pr. volumenhet. Heksogen har en detonasjonshastighet på ca.8&nbsp;700 m/sek.

== Historie ==
Heksogen ble først fremstilt for medisinske formål av den tyske kjemikeren [[Georg Friedrich Henning]] i 1898. I hans patent fra 1916 foreslår han at det kan brukes som komponent i røyksvakt krutt. Det tyske forsvaret begynte å undersøke heksogen i 1920. Under 2. verdenskrig ble det utviklet flere forskjellige produksjonsprosesser for heksogen. En metode som ble oppfunnet nesten samtidig og uavhengig av hverandre i Tyskland og Canada, var å reagere eddiksyre-anhydrid ([[acetic anhydride]]) med [[paraformaldehyd]] og [[ammoniumnitrat]]. Denne metoden ble kalt for E-metoden av tyskerne, etter den tyske kjemikeren Ebele som oppfant den. En annen metode som også ble oppfunnet av tyske kjemikere var den såkalte K-metoden. Denne metoden innebærer å tilsette ammoniumnitrat til heksametylentetramin-/salpetersyreblandingen. En tredje metode ble kalt for W-salz. I denne metoden reageres [[sulfaminsyre]] med formaldehyd og salpetersyre. Betegnelsen RDX ble brukt av britene som et kodeord, og står for '''R'''esearch '''D'''epartment E'''x'''plosive.
Det ble produsert ca.22&nbsp;100 tonn heksogen per måned av USA og Tyskland til sammen under 2. verdenskrig. USA produserte ca.15&nbsp;000 tonn per mnd. og Tyskland ca.7&nbsp;100 tonn per. mnd. I 1941 hadde Storbritannia kapasitet til å produsere 284 tonn pr. måned. I 1942 ble det estimert at Royal Air Force i England hadde et behov for 53&nbsp;000 tonn per år. Engelskmennene sendte derfor en forespørsel til USA og Canada om å forsyne dem med 200 tonn heksogen pr. dag. Heksogen ble adoptert som standard sprengstoff i torpedoer og miner.

==Kilder==
* Agrawal, Jai Prakhash.; Hodgson, Robert Dale (2007), Organic Chemistry of Explosives, Wiley, ISBN 978-0-470-02967-1
* Davis, Tenney L. (1943), The Chemistry of Powder and Explosives, II, New York: John Wiley & Sons Inc.
* Urbański, Tadeusz (1967), Chemistry and Technology of Explosives, III (First English ed.), Warszawa: PWN – Polish Scientific Publishers and Pergamon Press
* Urbański translation http://openlibrary.org/books/OL3160546M/Chemistry_and_technology_of_explosives, Macmillan, NY, 1964, ISBN 0080262066.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organiske nitrater]]
[[Kategori:Estere]]
[[kategori:Legemidler]]
[[Kategori:Sprengstoff]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1898]]