Redigerer Heksesabbat

[[File:Wickiana2.jpg|thumb|300px|Heksesabbat eller -messe tolket av [[Johann Jakob Wick]] (1522–1588). På tegningen er [[Djevelen]] plassert på en [[trone]] i en skog mens kvinner, menn, [[demon]]er og smådjevler omgir ham med brygg, uvær og uanstendige kyss.]]
'''Heksesabbat''' eller '''heksemesse''' var, ifølge europeisk [[folketro]] og [[katolsk]] tradisjon i [[middelalderen]] og seinere, en [[fest]] eller samling der [[heks]]er, det vil si trollkvinner og -menn, møtte [[Djevelen]] og [[demon]]ene hans. Slike sammenkomster eller stevner foregikk angivelig som nattlige «[[Sabbat (wicca)|sabbat]]sfeiringer» og «[[messe]]r» på øde plasser, for eksempel på fjellet [[Blokksberg]] i Tyskland. Der var det ville [[orgie]]r med [[sex]], [[menneskeofring]]er og rituell feiring av Djevelen, som gjerne opptrådte som [[geitebukk]] med store horn; her fikk tjenerne hans ordre, inngikk kontrakter og utførte avskyelige handlinger. Samlingene foregikk flere ganger i året og på bestemte tidspunkt, ofte [[jul]]enatta, men også i [[påska]], [[valborgsnatt|valgborgs-]] eller [[sankthans]]natta. Til sabbaten kom heksene flygende på [[sopelime]]r, husdyr, smådemoner eller mennesker, oftest ved hjelp av en spesiell heksesalve, eller ved å omskape seg til dyr eller fugler.

== Historikk ==
[[File:Crisme Vauderye 1460.JPG|thumb|Miniatyrmaleri fra manuskriptet ''Du Crisme de Vauderye'' (1460) som viser hekser og [[valdensere]] som tilber en [[geitebukk]]. Valdenserne var et religiøs samfunn som oppstod i Frankrike på 1170-tallet og ble forfulgt på samme måte som [[katarene]].]] 

=== Tidlige opptegnelser og bakgrunn for troen på hekser ===
Forestillingene om heksesekter, hemmelige heksesamfunn og en heksesabbater antas å ha oppstått i forbindelse med religionsforfølgelsen av [[katarene]] i [[seinmiddelalderen]]. Dette var en [[gnostisk]] gruppe som holdt til i det sørlige Frankrike og nordlige Italia. Den første heksa ble brent i [[Toulouse]] i [[1275]]. [[Inkvisitor]]ene i Toulouse og [[Carcassonne]] anklaget på 1330-tallet kvinner for å ha deltatt i sabbaten og praktisert [[djeveltilbedelse]] som et uttrykk for en [[dualistisk]] religion. Tilståelser som ble tvunget fram under [[tortur]], inneholder grelle beskrivelser av ''maleficia'', det vil si skadebringende [[trolldom]]skunster og [[svart magi]]. Tilståelsene gir også en fordreid versjon av katarenes lære der Gud og [[Satan]] blir likestilt som herskere over henholdsvis himmel og jord. 

Flygende natthekser har forbilder og inspirasjonskilder i flere folkelige forestillinger. Blant disse er romernes hvinende, kjøttetende nattvesen [[strix (mytologi)|strix]] (i flertall ''striges'' og ''strigae''). Dette var kvinner som var omskapt til demoner, ugler eller ravner på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise. Troen på uhyggelige, [[kannibal]]istiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «[[Saliske lov]]» (''Lex Salica'') fra 500-tallet. Det samme gjelder seinere folkelige forestillinger om ''striga'' (også skrevet ''stria'', tilsvarer heksevampyren ''strigoi'' i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen. 

Det var også en utbredt tro på at det foregikk en [[hedensk]] dyrking av de gamle romernes jakt- og månegudinne [[Diana]] som overnaturlig leder for en [[kult]] av natthekser. Den samme rollen hadde også Herodes' datter [[Herodias]] samt den flygende [[Frau Holle]]. Frau Holle, som også ble kalt Holda og Hulda, er en sagnfigur i tysk, mellom- og nordeuropeisk folketro som var knyttet til spinning, husdyr og barnefødsler, men også vinter, hekser og [[hulder|huldre]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608046  Norman Cohn ''Europas indre demoner : demoniseringen av kristne i middelalderen'' (Humanist forl., 1997)]</ref> Skriftlige hentydninger til dette ble anført i ''[[Canon Episcopi]]'' fra cirka [[905]], et verk som inngikk i biskopen [[Buchard av Worms]]' ''Codex Iuris Canonici'', den katolske lovkanon. Dette skriftet hevder imidlertid at påstander om «Diana-ritt» er falske og at slike «åndereiser» ikke skjer i virkeligheten.

=== I renessansen ===
Det var likevel først under [[renessansen]] at folkelige fortellinger, bøker og beskyldninger om slike hendelser ble vanligere. Sabbaten blir nevnt i ''[[Errores Gazariorum]]'', «Feilgrep av katarene» (det vil si hekser), fra [[1437]]. Det samme gjelder prekentekstene til den italienske fransiskanerpredikanten [[Bernardinus av Siena]] (1380–1444) som har vært viktige for den seinere forståelsen av fenomenet. Andre hentydninger til møter mellom hekser og demoner finnes i «[[Heksehammeren]]» (''Malleus Maleficarum'') fra [[1486]], inkvisisjonens håndbok i heksejakt. I ''De lamiis et phitonicis mulieribus'' (kjent som ''Hexenbüchlein'', «den lille hekseboka») fra [[1489]], en [[traktat]] om [[hekseri]] som fikk stor utbredelse særlig i tyskspråklig område, avviste [[Ulrich Molitoris]] forestillinger som nattlige ritt, heksesabbaten, og djevelavkom etter kjønnslig omgang mellom hekser og djevelen. Molitoris, som var kirkelig rettslærd, avviste også tilståelser etter tortur, men er blant de forfattere som i praksis innsnevret heksebegrepet til [[kvinne]]kjønnet og gikk inn for [[dødsstraff]] for hekser. Den tyske biskopen [[Peter Binsfeld]] (1545–1598) hevder i sin «heksetraktat» ''Tractatus de confessionibus maleficorum et sagarum'' fra [[1591]] <!-- samme som ''Commentarius de Maleficius'' fra 1623?)-->at deltakelse i heksesabbater er et bevis for at en person utøver heksekunst.

== Samlingssteder ==
[[File:Francisco_de_Goya_y_Lucientes_-_Witches'_Sabbath_-_WGA10007.jpg|thumb|«Heksesabbaten» (''El Aquelarre'') av den spanske kunstneren [[Francisco de Goya]] ca. 1798 viser [[heks]]er med barnelik og [[Djevelen]] i form av en stor geitebukk.]]
Ifølge folketroen ble heksesabbatene holdt på isolerte plasser, særlig i skoger og på fjell. Noen av stedene der overnaturlige vesener samlet seg, var:

* I [[Norge]]: Blokksberg ([[Brocken]] i Tyskland), Blåkollen, Hekkelfjell eller Hekkenfjell ([[Hekla]] på Island), [[Hornelen]], [[Dovrefjell]], [[Domen]] i Finnmark, [[Lyderhorn]] m.m.
* I [[Sverige]]: [[Blåkulla]] eller Häklefjäll
* I [[Danmark]]: Bloksbjerg eller Hekkenfjeld
* I [[Finland]]: [[Kyöpelinvuori]]
* I [[Island]]: [[Vala kirke]]
* I [[Tyskland]]: Blocksberg (Brocken) og [[Schwarzwald]]
* I [[Frankrike]]:  [[Puy de Dôme]]
* I [[Polen]]: [[Łysa Góra]] i Świętokrzyskiefjella. 
* I østslavisk område: [[Lysa Hora]]
* I [[Spania]]: [[Zugarramurdi]] og [[Anaga|El Bailadero de Anaga]].
* I [[Ungarn]]: [[Jernporten]] (Vaskapu)
* I [[England]]: [[Stonehenge]] og [[Bald Mountain]]
<!--* I [[Italia]]:  [[Carignano]] og [[Benevento]]-->

I [[Baskerland]] ble det sagt at sabbatene, som der ble kalt [[akelarre]] (på spansk [[aquelarre]]) eller «geitas åker»,  ble avholdt på avsidesliggende jorder. 

=== I Norge ===
I Norge er det flere steder som har blitt ansett som samlingsteder for heksesabbater: Blokksberg eller Blåkollen, Hekkelfjell eller Hekkenfjell ([[Hekla]] på Island), [[Hornelen]] i Bremanger, [[Dovrefjell]], [[Lyderhorn]] ved Bergen og andre mer lokalt bestemte berg eller åser. På [[1600-tallet]] ble tre navngitte kvinner, Ragnhild Myklebust, Lussi Hole og Brite Veiteberg, brent for å ha vært med på heksesabbat på [[Vora]] i Gloppen kommune. De skulle ha vært sammen med flere andre hekser fra [[Nordfjord]] og [[Sunnfjord]]. Etter dommen hadde de møtt Djevelen på fjellet. Det er i senere tid reist et minnesmerke for de brente heksene ved [[Anda]]. Også fjellovergangen [[Domen]] like vest for Bussesundet i [[Vardø]] kommune i Finnmark er kjent fra hekseprosessene. Omkring 63 kvinner og jenter og to menn ble  mellom 1621 og 1663 anklaget og deretter henrettet for forsverging, forgjøring av folk, fe og eiendom, [[Hamløper|hamskifte]], å ha andre guder, dans på Domen og [[utukt]] med Satan. Av 132 personer som var anklaget for trolldom i hele Finnmark, ble 76 av dem anklaget i Vardø.

=== Blokksberg ===
{|
|[[Fil:Walpurgisnacht.jpg|thumb|left|Heksesabbat på [[Brocken]], på tysk, dansk og norsk også kalt Blocksberg og liknende. Illustrasjon fra 1829 til [[Goethe]]s drama om [[Faust]]. Det tyske fjellet har i [[folketro]]en blitt forbundet med heksemesser [[valborgsnatta]].]]
[[File:Praetorius Blocksberg.jpg|thumb|Heksesabbat framstilt i astronomen [[Johannes Praetorius]]' ''Blockes-Berges Verrichtung'' utgitt i Leipzig [[1668]]]]

Fjellnavnet Blokksberg, også skrevet Blocksberg og liknende, er i nordeuropeisk folketro særlig blitt knyttet til [[Brocken]] i Harz. Med sine 1&nbsp;141 meter over havet er det den høyeste fjelltoppen i Nord-Tyskland. Det ble sagt at [[heks]]ene samlet seg der hvert år for å feire valborgsnatta (''Walpurgisnacht'' mellom [[30. april]] og 1. mai) sammen med Djevelen. Denne forestillingen ble særlig spredt med [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]s ''[[Faust]]'' fra [[1808]], et skuespill om sagnskikkelsen [[Johann Faust]] som på 1500-tallet inngikk en pakt med Djevelens sendebud Mephistopheles. I ''Faust'' nevner forfatteren også tradisjonen med heksesabbater på fjellet. Goethe kan ha fått inspirasjon fra to steinformasjoner på toppen av Brocken: ''Teufelskanzel'' («Djevelens [[prekestol]]») og ''Hexenaltar'' («heksenes [[alter]]»). For øvrig er [[brockenspekter]]et et vanlig fenomen på dette disige fjellet, der sol, skygge og tåke skaper en optisk effekt av forvrengte skyggebilder.

Også høyder i [[Brandenburg]], [[Mecklenburg]] og andre steder, blant annet [[Gellért-hegy]] (på tysk kalt Sankt Gerhardsberg) ved Budapest, har blitt kalt Blocksberg på folkemunne.

Den legendariske heksesabbaten på [[Ivan Kupala]], den slaviske sankthansaften, inspirerte [[Modest Mussorgskij]] til å skrive sitt symfoniske [[tonedikt]] fra 1867 som på norsk fikk tittelen ''En natt på Bloksberg''. 

På tysk kalles hekser gjerne ''Bockenhexen'' («hekser fra Blokksberg»). 

Det norske uttrykket «dra til Blokksberg!» brukes for å avvise noe eller noen og betyr da omtrent «jeg tror ikke på deg!» eller «kom deg vekk!».

=== Blåkulla i Sverige ===
I [[Sverige]] ble sagt at heksene fløy på sopelimer til [[Blåkulla]] for å feste med Djevelen på [[skjærtorsdag]]. Navnet ble tidligere også skrevet ''Blockula'' og er trolig en forsvenskning av Blocksberg, fjellet der [[Satan]] hadde sitt hjem. Påskeorgiene på Blåkulla skal ha pågått til [[påskeaften]] eller påskemorgen da heksene fôr hjem igjen. Slike samlinger skal også ha foregått på [[valborgsmesseaften]] da store bål ble tent for å jage dem vekk. I Sverige er det største massehysteriet under [[hekseprosessene]] der blitt kalt «Det stora blåkullabullret» eller «Det stora oväsendet». Det pågikk fra 1668 til 1676. Da ble omkring 300 personer henrettet av i alt 400 fra 1492 til 1704.
<!--
'''Wicca''' er en [[paganisme|paganistisk]] religion som har flere ulike retninger og tradisjoner. 
Den mest kjente retningen, ''gardneriansk wicca'', ble grunnlagt av [[Gerald Gardner]] ([[1884]]–[[1964]]) tidlig på [[1960-tallet]]. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i [[1939]], men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av [[Aleister Crowley]], og gardneriansk wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente.

== Merkedager ==

I wicca æres gudene på åtte viktige fester eller [[sabbater]] gjennom året.
De 4 store (merket i kursiv) og de 4 små ([[jevndøgn]] og [[solverv]]):

* '''''[[Samhain]]''' ([[31. oktober]])''
* [[Yule]] (ca. [[21. desember]] – [[vintersolverv]])
* '''''[[Imbolc]]''' ([[1. februar]])''
* [[Ostara]] (ca. [[21. mars ]] – [[vårjevndøgn]])
* '''''[[Beltane]]''' ([[1. mai]])''
* [[Litha]] (ca. [[21. juni]] – [[sommersolverv]])
* '''''[[Lammas]]''' ([[1. august]])''
* [[Mabon]] (ca. [[21. september]] – [[høstjevndøgn]])

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles [[esbat]]er.

Wicca har ingen hellige skrifter, slik som man i [[kristendom]], [[islam]] og [[jødedom]] har [[Bibelen]], [[Koranen]] og [[Toraen]]. Wicca lever derimot etter [[The Wiccan Rede]], som har følgende læresetning: «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». ([[engelsk|en]]:''An it harm none, do what ye will'')''
-->
|}

== Se også ==
[[File:Lewis Morrison as "Mephistopheles" in Faust!, performance poster, 1887.jpg|thumb|Teaterplakat for en amerikansk oppsetning av Goethes ''[[Faust (Goethe)|Faust]]'' [[1887]] viser [[Mefistofeles]] som samler sine demoner på det tyske fjellet [[Brocken]] på [[walpurgisnatta]].]]

* [[Hekseprosessene]]
* [[Coven]], heksesamling i [[wicca]]
* [[Satanisme]]
* [[Okkultisme]]
* [[Svart messe]]

* [[Trolldom]] 
* [[Svartekunst]]
* [[Ganding]]
* [[Svarteboka]]
* [[Skyggebok]]
* [[Grimoire]]
* [[Trollformel|Trollformler]] 
* [[Spådomskunst]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/d0949ef37f40e782675370f323e997ef#&struct=DIV68 Digital blakopi av Karl Milton Hartveits ''Djevelen danser'' (Gyldendal, 1993)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081701040 Digital blakopi av  Ronald Grambos ''Djevelens livshistorie'' (Ex libris, 1990)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hekseprosesser]]
[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Ritualer]]