Redigerer Heksaton skala

En '''heksaton skala''' er i [[musikk]]en og [[musikkteori]]en en [[skala (musikk)|skala]] med seks [[tone]]r eller [[noter]] pr. [[oktav]]. de mest kjente eksemplene er [[heltoneskala]]en, C D E F{{music|sharp}} G{{music|sharp}} A{{music|sharp}}; den forstørrede skalaen, C D{{music|sharp}} E G A{{music|flat}} H; [[Prometheusskala]]en, C D E F{{music|sharp}} A B{{music|flat}}; og det noen jazzteoretikere kaller [[Bluesskala]]en, C E{{music|flat}} F F{{music|sharp}} G B{{music|flat}}.

== Heltoneskala ==
{{Utdypende artikkel|Heltoneskala}}
Heltoneskalaen er en serie heltoner. Den har bare to posisjoner som ikke er [[enharmonisk]]e: C D E F{{music|sharp}} G{{music|sharp}} A{{music|sharp}} og D{{music|flat}} E{{music|flat}} F G A H. Den assosieres først og fremst med den franske impresjonisten [[Claude Debussy]], som brukte den i stykker som ''[[Voiles]]'' og ''Le vent dans la plaine'', begge fra hans første bok for piano ''[[Préludes (Debussy)|Préludes]]''.

Heltoneskalaen har også dukket opp i [[jazz]]en siden [[Bix Beiderbecke]]s impresjonistiske pianostykke ''In a Mist''. [[bebop | Bop]] pianisten [[Thelonious Monk]] brukte ofte heltoneskalaen i sine improvisasjoner og komposisjoner.

[[Fil:Whole tone scale on C.png|550px|Heltoneskala]]

== Den forstørrede skala ==
Den forstørrede skala kan tenkes som to forstørrede treklanger som er satt sammen med et intervall på en forstørret [[sekund (musikk)|sekund]] eller en [[liten ters]] mellom: C E G{{music|sharp}} og E{{music|flat}} G H.

[[Fil:Augmented scale.png|550px|Forstørret skala]]

Den dukket opp i [[Franz Liszt]]s ''[[Faust Symphony]]'' (''Eine Faust Symphonie''). Et annet kjent eksempel (i jazz) er i Oliver Nelsons solo på "[[Stolen Moments (song)|Stolen Moments]]". Dem er også utbredt i det tjuende århundres komposisjoner av [[Béla Bartók]], [[Milton Babbitt]], og [[Arnold Schönberg]], og blant saksofonistene [[John Coltrane]] og [[Oliver Nelson]] i slutten av 50- og i begynnelsen av 60-årene.

== Prometheusskalaen ==
Prometheusskalaen har fått dette navnet siden den blir mye brukt i [[Aleksandr Skrjabin]]s [[symphonic poem]] ''[[Prometheus: The Poem of Fire]]''.  Skrjabin selv kalte denne samlingen tonehøyder (i stigende rekkefølge): C F{{music|sharp}} B{{music|flat}} E A D den «mystiske akkord». Andre har referert til den som «Prometheusakkorden».

[[Fil:Prometheus scale.png|550px|Prometheusskala]]

== Bluesskala ==
{{Utdypende artikkel|Bluesskala}}
Den skalaen som vanligvis kalles bluesskalaen har en liten septim, en liten ters og en forstørret kvart sammen med andre toner fra mollpentaton skala: C E{{music|flat}} F F{{music|sharp}} G B{{music|flat}}

[[Fil:Blues scale common.png|550px|Den mest vanlige bluesskalaen]]

==Tritonusskala==

Tritonusskalaen, C D{{music|flat}} E G{{music|flat}} G({{music|natural}}) B{{music|flat}}, er [[enharmonisk]] til [[Petrushkaakkorden]], C C{{music|sharp}} E F{{music|sharp}} G A{{music|sharp}}.

[[Fil:Tritone scale on C.png|550px|Tritone scale on C]]

''To halvtone-tritonusskala'', C D{{music|flat}} D F{{music|sharp}} G A{{music|flat}}, er en [[symmetrisk skala]] som består av et gjentatt mønster av to halvtoner etterfulgt av en stor ters. Den blir brukt mye i improvisasjon og kan erstatte enhver modus av jazz mollskala. Skalaen oppsto i [[Nicolas Slonimsky]]s bok ''Thesaurus of Scales and Melodic Patterns'' i "equal division of one [[oktav|octave]] into two parts," som skapte en tritonus og, "interpolation of two notes," som la til to etterfølgende halvtoner til de notene som oppsto.

[[Fil:Two-semitone tritone scale on C.png|550px|Two-semitone tritone scale on C]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkskalaer]]