Redigerer Heinrich von Schlanbusch

{{Infoboks biografi}}
'''Heinrich von Schlanbusch''' (født [[1640]] i [[Niedersachsen]], død [[16. januar]] [[1705]] på [[Eidsvoll]]) kom til [[Norge]] i 1685 og ble utnevnt til ''[[Oberberghauptmann]]'' og direktør for [[Kongsberg sølvverk]] og [[Røros kobberverk]]. Ved [[kongelig resolusjon]] av 11. august 1685 ble han utnevnt til ''Oberberghauptmann'' ved ''[[Oberbergamt]]et'' på [[Kongsberg]], som administrerte alle bergverkene i Norge, og han opprettet [[Den Kongelige Mynt]] på [[Kongsberg]]. Ettersom [[Christian 5.]] utnevnte Schlanbusch til ''Berghauptmann'' med [[generalmajor]]s rang (et [[embete]] som i [[Tyskland]] var forbeholdt [[adel]]en), kunne han nå sette et ''[[von]]'' foran [[slektsnavn]]et sitt.<ref>Berg, Bjørn Ivar: «Heinrich Schlanbusch» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra [https://nbl.snl.no/Heinrich_Schlanbusch]</ref>

Schlanbusch var sønn av smeltehytteinspektør og dommer Heinrich Schlanbusch (1609–61) og Catharina Albrechts (1615–63/67). Selv giftet han seg med Elisabeth «Ilse» Dorothea Schlüter (død i februar 1705), datter av [[myntmester]] Henning Schlüter (død 1672) og Dorothea Susanne Eckhart (1607–70). Schlanbusch fulgte i sin fars, farfars og svigerfars spor som [[embetsmann]] med stilling som smeltehytteforvalter (''Hüttenreuter''), myntguardein<ref>[https://naob.no/ordbok/myntguardein «mynguardein», ''NAOB]</ref> og [[tiende]]forvalter (''Zehntner'').<ref>Berg, Bjørn Ivar: «Heinrich Schlanbusch» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra [https://nbl.snl.no/Heinrich_Schlanbusch]</ref>

Sølvårene på Kongsberg gikk dypt ned i berget, og Schlanbusch gikk inn for dyptgripende endringer av driften. Han la om metodene til utvinning ved hjelp av [[vannhjul]] til å drive [[pumpe]]ne. Sølvverket fikk bygget et enormt anlegg med vannhjul i hjulstuer på fundamenter av stein, hele 50 dammer og et nett på 50 km [[kanal]]er for å drive vannhjulene. Medregnet [[heis]]er og [[pukkverk]] ble sølvverket under Schlanbusch's ledelse en av [[Nord-Europa]]s største [[ingeniør]]bragder.<ref>[[Claus Helberg]]: ''Til fots i fjellet'' (s. 68), 1993, ISBN 82-90339-35-6</ref>

Dermed gikk sølvverkets lønnsomhet kraftig opp, og dette gjorde Kongsberg sentral i den [[store nordiske krig]]en, for sølvverket bidro med over 300.000 [[rigsdaler]] til den danske krigskassen som betalte for blant annet opprustningen av [[Tordenskjold]]s styrker. [[Karl XII av Sverige|Karl 12.]] ønsket derfor selv å ta beslag i Kongsberg, og den svenske hæravdelingen som ble stoppet på [[Norderhov]] av blant andre [[Anna Colbjørnsdatter]], var underveis dit.<ref>[http://www.nags.net/stein/1974/1974-3_Brommeland1.pdf Jon Brommeland: «Kongsberg sølvverks historie», ''NAGS-nytt]</ref> 

Schlanbusch fikk den [[10. november]] [[1688]] [[Eidsvoll verk]] i gave av kong Christian. Schlanbusch var da landets høyeste embetsmann i bergetaten. Det neste hundreåret ble Eidsvoll verk eid av tre generasjoner Schlanbusch, og opplevde en storhetstid.<ref>[https://eidsvoll1814.no/jerverkshistorien Eidsvoll: Jernverkshistorien]</ref>

Schlanbusch fikk oppleve opprøret på Kongsberg i februar 1690, da befolkningen protesterte mot sine kummerlige kår. Noen få [[soldat]]er prøvde å beskytte verkets [[funksjonær]]er mot en rasende folkemengde bevæpnet med stokker og stein. Til sist klarte to kompanier med påsatte [[bajonett (våpen)|bajonetter]] å gjenopprette ro og orden, og opprørets antatte anførere ble fengslet på [[Akershus festning]].<ref>[http://www.nags.net/stein/1974/1974-3_Brommeland1.pdf Jon Brommeland: «Kongsberg sølvverks historie», ''NAGS-nytt]</ref> Selv levde Schlanbusch på stor fot, og døde tynget av gjeld.<ref>Berg, Bjørn Ivar: «Heinrich Schlanbusch» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra [https://nbl.snl.no/Heinrich_Schlanbusch]</ref>

Også sønnen Johan Ludevig Schlanbusch ble blant annet ''Berghauptmann'' og meddirektør på Kongsberg sølvverk, mens sønnene Friederich von Schlanbusch (1689-1728) og Frantz Henrich von Schlanbusch (d. 1740) ble [[oberst]]er.

Sønnen Theodor Georg von Schlanbusch arvet [[Eidsvoll jernverk]] i 1705. Da han døde barnløs i 1750, gikk verket over til brorsønnen, «jakt[[junker]]» (skoginspektør) Fredrik Legaard von Schlanbusch. Det ble en nedgangstid for verket.<ref>[https://eidsvoll1814.no/jerverkshistorien Eidsvoll: Jernverkshistorien]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[https://web.archive.org/web/20081022035004/http://kultur.koordinatoren.com/lang-nb/biografier/69-politikk/37-schlanbusch-heinrich.html Koordinatoren]

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[?]]|Hva=[[Kongsberg Sølvverk| Direktør for Kongsberg sølvverk
]]|Startår=1685|Sluttår=1705|Etterfølger=[[x]]}}
{{slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schlanbusch, Heinrich von}}
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]