Redigerer Heinrich Wilhelm Ernst

{{Infoboks biografi}}
'''Heinrich Wilhelm Ernst''' (1812/1814–1865) var en [[Mähren|mährisk]] [[fiolin]]ist, [[bratsj]]ist og [[komponist]].

Ernst ble regnet som en av sin tids største fiolinister og [[Niccolò Paganini]]s mest betydelige etterfølger. Som komponist fant han en egen, særpreget [[Romantisk musikk|romantisk]] stil som peker ut over sitt store forbilde Paganini.

== Liv ==
Ernst hadde sin første opptreden som fiolinist-[[vidunderbarn]] i ni-årsalderen, og fikk fra 1825 sin utdannelse ved det som i dag er [[Universität für Musik und darstellende Kunst Wien|konservatoriet i Wien]]. Her studerte han fiolin hos [[Joseph Böhm]] og [[Joseph Mayseder]], og komposisjon hos [[Ignaz von Seyfried]].

Paganini var Ernsts store idol, og et bekjentskap med ham i 1828 ble skjellsettende. Paganini anerkjente Ernsts talent og spådde at han ville få en lysende karriere, mens Ernst på sin side ble så imponert over Paganinis fiolinspill at han ble besatt av tanken på å overgå ham. Det kom til flere møter mellom dem i tiden etter; et tilfelle i [[Marseille]] 1837 er berømt fordi Ernst spilte Paganinis ''Nel cor pìù non mi sento'' så toneriktig at både publikum og Paganini selv ble forbløffet. Paganini voktet nemlig sine komposisjoner vel for at ikke andre fiolinister skulle kunne briljere med dem, så Ernst hadde lært komposisjonen etter gehør.

De to var svært forskjellige av natur. Mens Paganini hyllet seg inn i en demonisk og tragisk aura, var Ernst en humoristisk, elskverdig og omgjengelig person. Forskjellene gav seg også uttrykk i valg av konsertinstrumenter; Paganini foretrakk å holde sine konserter med en [[Giuseppe Guarneri|Guarneri]], mens Ernst konserterte med sine [[Antonio Stradivari|stradivarii]], et instrument fra 1726 (i dag «Ernst/Plotenyi») og en fra 1709 («Lady Hallé/Ernst»).

Ernst var ikke bare en overfladisk fiolinvirtuos av Paganini/[[Ole Bull]]-type, men la også en dypere mening i musikken, noe som spesielt kom til uttrykk i hans engasjement ved det London-baserte ''Beethoven Quartet Society''. Sammen med virtuoser som [[Joseph Joachim]], [[Henryk Wieniawski]] og [[Alfredo Piatti]] oppførte han her [[strykekvartett]]er av [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]].

På grunn av en alvorlig [[nevralgi]]sk lidelse trakk han seg tilbake i 1862, ute av stand til å spille mer. De siste årene av livet var han bosatt i [[Nice]], hvor han tilbrakte tiden med å komponere. Han døde forarmet i 1865.

[[Johann Strauss d.e.]] dediserte stykket ''Erinnerung an Ernst, oder Der Karneval von Venedig'' til Ernst.

== Verk ==
Det er overlevert 26 nummererte opusnummer etter Ernst, de fleste for fiolin. Hans mest kjente verk er nok ''Grand Caprice für Violine allein'' op. 26, «Der Erlkönig» (etter [[Franz Schubert]]s berømte ballade). Andre fiolinsoli er  ''6 mehrstimmigen Etüden'', som han dediserte samtidige fiolinist-berømtheter (nr. 1 [[Ferdinand Laub|Laub]], nr. 2 [[Prosper Sainton|Sainton]], nr. 3 Joachim, nr. 4 [[Henri Vieuxtemps|Vieuxtemps]], nr. 5 [[Josef Hellmesberger senior|Hellmesberger]], nr. 6 [[Antonio Bazzini|Bazzini]]). Av disse er den mest kjente nr 6, ''Introduktion, Thema und Variationen über das irische Volkslied «Die letzte Rose»'', et variasjonsverk over den irske folkesangen ''The last rose of summer''. Selv om stykket er dedisert Bazzini, er det nært beslektet med Paganinis variasjonsverk.

Andre verk er mer preget av den romantiske tidsånden, selv om de ikke nødvendigvis er mindre teknisk krevende. Blant de som til dels krever en virtuos teknikk kan nevnes ''Fantasie brillante sur la Marche et la Romance d'Otello de G. Rossini'' op. 11 og ''Rondo Papageno'' op. 21, begge for fiolin og orkester. Ernst skrev også melodiøse og elegiske stykker, som for eksempel ''Elegie'' op. 10,3 og ''Notturno'' op. 25,2.

I ''Violinkonzert'' op. 23 i fiss-moll, som knapt blir oppført i dag, følger han mønsteret i Paganinis fiolinkonserter med vekslende melodiøse og virtuose passasjer – helt i den romantiske stilen. I motsetning til Paganinis konserter er Ernsts fiolinkonsert så hårreisende vanskelig at knapt noen fiolinist har våget å framføre den offentlig. I skrivende stund finnes det bare tre kommersielle opptak av konserten (med [[Aaron Rosand]], [[Ruggiero Ricci]] og [[Ilya Grubert]]).

Det er også bevart noe kammermusikk av Ernst.

== Sitat ==
:''«Noe lignende har jeg aldri hørt igjen; for Ernst var fiolinisten som sto skyhøyt over alle andre jeg har blitt kjent med i mitt liv.»''<ref>«Ähnliches habe ich niemals wieder gehört; wie denn Ernst der Geiger war, der turmhoch über allen anderen stand, denen ich im Leben begegnet bin.»</ref>
<div style="text-align:right;"><small>[[Joseph Joachim]] om Ernst, 1864.</small></div>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ADB|6|325|327|Ernst, Heinrich Wilhelm|Carl Ferdinand Pohl|ADB:Ernst, Heinrich Wilhelm}}
* {{NDB|4|628|629|Ernst, Heinrich Wilhelm|Gustav Adolf Trumpff|119455668}}
* {{ÖBL|1|264||Ernst Heinrich Wilhelm|}}

== Litteratur ==
* Elun, Fan: ''The life and works of Heinrich Wilhelm Ernst (1814–1865) med vekt på hans rolle som  with emphasis on his reception as violinist and composer'', (Cornell University 1993).
* Heller, Amely: ''H. W. Ernst – As Seen By His Contemporaries'' [[Linthicum Heights]], Maryland 1986.
* Pěčka, J: ''Heinrich Wilhelm Ernst. Paganini z Brna'' (Brno, Archiv mesta Brna, 2007). ISBN 978-80-86736-06-8.
* Rowe, Mark W.: ''Heinrich Wilhelm Ernst: Virtuoso violinist'' [[Ashgate Publishing Limited]], England 2008.

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP|id=Ernst%2C_Heinrich_Wilhelm|cname=Heinrich Wilhelm Ernst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ernst, Heinrich Wilhelm}}
[[Kategori:Fiolinister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Østerrikske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Brno]]