Redigerer Heinrich Müller

{{Infoboks militær person
| navn = Heinrich Müller
| bilde = Heinrich Müller 1941.jpg
| bildestørrelse=250px
| bildetekst = 
| kallenavn = ''Gestapo-Müller''
| troskap = {{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]] til [[1918]] <br /> {{Flagg|Tyskland}} [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] til [[1933]]<br />{{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1945]]
| tjenestetid = [[1918]]–[[1945]]
| rang = [[Gruppenführer|SS_Gruppenführer]] und Generalleutnant der Polizei
| enhet = München-politiet (1919-1933)<br />Gestapo (1933-1945)
| kommandoer = [[Gestapo]]
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Krigsfortjenestekorset|Krigsfortjenestekorsets ridderkors med sverd]]<br />[[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]]<br />Partiets gullnål<br />[[Sudetenlandmedaljen]]<br />[[Anschlussmedaljen]]<br />[[Æreskorset]]
| senere = 
}}
'''Heinrich Müller''' (født [[28. april]] [[1900]] i [[München]], erklært død [[1. mai]] [[1945]]<ref>Joachimsthaler, Anton: ''The Last Days of Hitler: The Legends, the Evidence, the Truth'', s. 285</ref>), også kjent som  «Gestapo-Müller», var leder av [[Gestapo]]<ref>Lumsden, Robin: ''A Collector's Guide To: The Allgemeine – SS'', s. 83</ref>, det politiske politiet i det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og spilte en ledende rolle i planleggingen og iverksettelsen av [[holocaust]]. Han ble sist sett da han forlot [[Førerbunkeren]] i [[Berlin]] [[1. mai]] [[1945]] og er en av de svært få ledende figurer i det nasjonalsosialistiske regimet som aldri ble arrestert eller fikk sin død bekreftet.

Müller var i utgangspunktet en politisk lite orientert politimann som ble endret til en ideologisk styrt massemorder.<ref name="introduction">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvw0498r|kapittel=Introduction. The Participants. The Men of the Wannsee Conference|forfatter=Hans-Christian Jasch og Christoph Kreutzmüller|redaktør=Kreutzmüller-Hughes, Charlotte og Jane Paulick|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|år=2017|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=|tittel=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|doi=10.2307/j.ctvw0498r.6|sider=1-20}}</ref>

== Bakgrunn ==
Müller ble født i [[Kongeriket Bayern]]s hovedstad [[München]] i en [[arbeiderklasse]]familie. I det siste året av [[første verdenskrig]] var han gammel nok til å bli innkalt til tjeneste, og tjenestegjorde på [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] som pilot for en [[artilleri]]enhet. Han ble her dekorert flere ganger for tapperhet, blant annet tildelt [[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]], Den bayerske krigsfortjenestemedaljen av andre klasse med sverd og Det bayerske pilotmerket.

Han gikk inn i det bayerske politiet i 1919, og deltok i å slå ned de kommunistiske opprørene i årene etter krigen. Etter å ha sett at de kommunistiske opprørerne henrettet gisler under [[Den bayerske rådsrepublikken]], ble han en kompromissløs kommunisthater.<ref name="evans2005">Evans, Richard: ''The Third Reich in Power'', Allen Lane, 2005, s. 97</ref> I 1923 ble han forfremmet til ''Polizeiassistent'' og fullførte samme år gymnas (som beste elev på sin skole det året).<ref name="Tuchel" />

Under [[Weimarrepublikken]] ledet han den politiske avdeling i politiet i München, og han ble i denne tiden kjent med sentrale medlemmer i [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]], som [[Heinrich Himmler]] og [[Reinhard Heydrich]]. Selv var han tilknyttet [[Bayerische Volkspartei]] som i disse årene var Bayerns største parti og hadde regjeringsmakten. Da [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] ville ta makten i Bayern og avsette den valgte ministerpresidenten [[Heinrich Held]] 9. mars 1933, anbefalte Müller at dette ble forsøkt stanset ved hjelp av maktmidler mot nasjonalsosialistene.<ref name="Nazism 1919-1945 V2">Noakes, Jeremy & Pridham, Geoffrey (red): ''Nazism 1919–1945 Volume 2: State, Economy and Society 1933–'39, A Documentary Reader'', Exeter: University of Exeter, 1983 sidene 500–501</ref>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R98680, Besprechung Himmler mit Müller, Heydrich, Nebe, Huber.jpg|thumb|Fra venstre: [[Franz Josef Huber]], [[Arthur Nebe]], [[Heinrich Himmler]], [[Reinhard Heydrich]] og Heinrich Müller ytterst til høyre på et møte i 1939.]]
Dette medførte at han i utgangspunktet ble møtt med skepsis blant nasjonalsosialistene, men han sto under beskyttelse av Heydrich som satte pris på Müllers profesjonalitet og dyktighet som politimann.<ref name="Nazism 1919-1945 V2" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Robert Gerwarth|tittel=Hitlers bøddel - Historien om Reinhard Heydrich|utgivelsesår=2014|forlag=Historie & Kultur|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-92870-95-2|kapittel=Heydrich blir til|side=112}}</ref>

== Karriere ==
[[File:Fo30141711030060-2 Bekransning på æreskirkegården på Ekeberg september 1941 Heydrich (cropped).jpg|thumb|«Gestapo-Müller» (til venstre foran) ved siden av [[Reinhard Heydrich]] (i midten foran) og [[Heinrich Fehlis]] (til høyre foran) på [[Ekeberg krigskirkegård|Ekeberg «æreskirkegård»]] for tyske soldater i Oslo 8. september 1941. Müller var øverste sjef for [[Gestapo]], Heydrich for hele [[Reichsicherheitshauptamt]] (RSHA) og Fehlis for [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) og [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Norge.{{byline|[[NTB]]/[[Riksarkivet]]}}]]
Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933, rekrutterte Heydrich, som leder av ''[[Sicherheitsdienst]]'', Müller inn i sin organisasjon. Müller gikk inn i [[Schutzstaffel|SS]] i [[1934]]. I 1936 var Heydrich sjef for Gestapo med Müller som operasjonssjef. Müller avanserte raskt i gradene og ble i 1939 ''[[gruppenführer]]''. Samme år ble han medlem av NSDAP etter at Himmler hadde gjort det klart at det var nødvendig for videre avansement. I september samme år ble ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA) opprettet, og Müller ble sjef for Amt IV (det vil si [[Gestapo]]). Det var på denne tiden han fikk kallenavnet «Gestapo-Müller», blant annet for å skille ham fra en annen SS-general med samme navn.<ref name="Tuchel" />

Både som operasjonssjef, og senere som sjef for Gestapo, var Müller sentral i den politiske undertrykkingen i Tyskland. Under hans ledelse lyktes Gestapo å infiltrere og for en stor del ødelegge undergrunnsnettverk knyttet til [[Kommunistische Partei Deutschlands|Det tyske kommunistpartiet]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] innen utgangen av 1935.

Selv om regimets politikk overfor [[jøde]]ne ble utformet av Himmler og propagandaminister [[Joseph Goebbels]], lå det utøvende arbeidet hos Müllers underordnede [[Adolf Eichmann]], som leder av avdelingen Referat IV B4. Reinhard Heydrich var Müllers direkte overordnede fram til han ble drept i 1942, og [[Ernst Kaltenbrunner]] var deretter Müllers overordnede for resten av krigen.

Under [[andre verdenskrig]] var Müller særlig engasjert i [[spionasje]] og [[kontraspionasje]], særlig etter at regimet fikk stadig større mistillit til den militære etterretningen i [[Abwehr]] som under admiral [[Wilhelm Canaris]] var et sentralt motstandssted mot regimet. I 1942 lyktes Müller å infiltrere nettverket ''[[Rote Kapelle]]'' og brukte dette til å gi falske etterretninger til sovjetisk etterretning.

== Forsvinning ==

Müller ble siste gang bekreftet sett i Førerbunkeren om kvelden 1. mai 1945, dagen etter Hitlers selvmord.<ref name="naftali">[http://www.archives.gov/iwg/declassified-records/rg-263-cia-records/rg-263-mueller.html «Analysis of the Name File of Heinrich Mueller»], Timothy Naftali m. fl, besøkt 23. mai 2012</ref> Hitlers pilot [[Hans Baur]] har senere gjengitt at Müller uttalte: «Vi kjenner nøyaktig russernes metoder. Jeg har ikke den minste intensjon om å la meg ta til fange av russerne». Etter dette har det ikke vært mulig å finne noen spor etter ham og han er den høyest rangerte fra det nasjonalsosialistiske regimet som har en ukjent skjebne. Mulige forklaringer som er lansert på hva som senere hendte med ham, er blant de følgende:
* At han ble drept, eller begikk selvmord, under kaoset ved [[Slaget om Berlin|Berlins fall]], og at liket aldri ble funnet.
* At han greide å flykte fra Berlin til et trygt gjemmested, i så fall sannsynligvis i [[Sør-Amerika]], hvor han levde resten av livet skjult for alle og at hans identitet heller ikke ble avslørt da ha døde.
* At han ble rekruttert og gitt en ny identitet av enten [[USA]] eller [[Sovjetunionen]] og arbeidet for dem under [[den kalde krigen]], og at dette aldri senere har blitt avslørt.

[[Central Intelligence Agency|CIAs]] arkivmappe på Müller ble frigitt i 2001 som følge av den amerikanske loven Freedom of Information Act, og mappen dokumenterer flere mislykkede forsøk fra amerikansk side på å finne Müller. Det amerikanske nasjonalarkivet konkluderer med at «selv om materialet ikke avklarer Müllers endelige skjebne, er det klart på et punkt: CIA og dets forløpere visste ikke på noe tidspunkt etter krigen hvor Müller oppholdt seg. Med andre ord, CIA var aldri i kontakt med Müller».<ref name="naftali" /> I avhør hos amerikansk etterretning kunne [[Traudl Junge]], Hitlers sekretær, ikke bekrefte Heinrich Müllers død og hun uttalte at kjente ham ikke før han kom til [[førerbunkeren]] 22. april 1945.<ref name=":3">Breitman, R. (2010). ''Hitler's shadow: Nazi war criminals, US intelligence, and the Cold War''. National Archives and Records Administration.</ref>

CIA-mappen viser at det ble gjort omfattende undersøkelser for å finne Muller, sammen med andre høytstående nasjonalsosialistiske ledere i månedene etter den tyske kapitulasjonen. Dette var imidlertid komplisert, da «Heinrich Müller» er et svært vanlig tysk navn. Den amerikanske nasjonalarkivet kommenterte: «Ved utgangen av 1945 hadde de amerikanske og britiske okkupasjonsmyndighetene samlet informasjoner om en rekke 'Henrich Müller'e, alle med forskjellig fødselsdato, fysiske kjennetegn og arbeidserfaring ... En del av problemet kommer fra det faktum at noen av disse Müller'ne, inkludert Gestapo-Müller ikke hadde noen mellomnavn. I tillegg bidro det til uklarheten at det også eksisterte ikke mindre enn to ulike SS-generaler som het Heinrich Müller».<ref name="naftali" />

USA søkte fortsatt etter Müller i 1947, da agenter gjennomsøkte hjemmet til Müllers elskerinne fra krigen, Anna Schmid, men fant ikke noe der som tydet på at Müller var i live. Da [[den kalde krigen]] tok til, ble prioriteringene endret for å møte utfordringene fra Sovjetunionen, og interessene for å finne de tidligere krigsforbryterne ble mindre. På denne tiden helte en også mer i retning av at Müller sannsynligvis var død. Men også det britiske [[Royal Air Force]] hadde en spesiell interesse i Müller med tanke på mordene på fangene i [[Stalag Luft III]], som det ble antatt at han var ansvarlig for, på bakgrunn av hans stilling i Gestapo.

Da [[Adolf Eichmann]] ble funnet og ført til [[Israel]] i 1960, utløste dette ny interesse for Müllers skjebne. Selv om Eichmann ikke kunne si noe konkret om Müller, hevdet han i avhør at han trodde at Müller var i live. Dette utløste ny etterforskning fra [[Vest-Tyskland|vesttyske]] myndigheter, som undersøkte mulighetene for at Müller hadde arbeidet for Sovjetunionen, men fant ingen informasjoner om dette.

De vesttyske myndighetene satte Müllers familie og tidligere elskerinne under overvåkning, men kunne ikke konstatere at det var noe kontakt med ham. I tillegg undersøkte de en rekke rapporter på hvor Müller angivelig skulle ha blitt drept og begravet under Berlins fall, uten resultat. Selv om flere av disse kildene var usikre, var den mest interessante fra Walter Lüders, et tidligere medlem av [[Volkssturm]], som hevdet at han hadde vært med i en enhet som hadde funnet liket av en SS-general i [[Rikskanselliet]]s hage, med Heinrich Müllers identitetspapirer på seg. Liket hadde de begravet, hevdet Lüders, i en massegrav på det tidligere jødiske gravstedet [[Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte]] i Großer Hamburger Straße i bydelen [[Mitte]] og som da lå i den sovjetiske sektoren. Siden dette var i [[Øst-Berlin]] i 1961, kunne ikke dette gravstedet bli undersøkt, og det har heller ikke vært gjort noen forsøk på dette etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990.

CIA avsluttet også i 1960 en undersøkelse om Müllers forsvinning, som følge av at den polske nestkommanderende for militær kontraspionasje, oberstløytnant [[Michael Goleniewski]] hoppet av til Vesten. Han hadde i årene 1948 til 1952 arbeidet som avhører av tilfangetatte tyske tjenestemenn. Han hevdet ikke å ha møtt Müller, men å ha hørt fra sine sovjetiske overordnede at en gang mellom 1950 og 1952 skal de sovjetiske myndighetene ha funnet Müller og tatt ham med til [[Moskva]]. CIA forsøkte å finne de sovjeterne Goleniewski oppga som skulle ha arbeidet med Müller i Moskva, men kunne ikke bekrefte historien som ikke var noe mer enn et rykte. Også Israel forsøkte å finne Müller, i 1967 ble to israelske agenter arrestert av vesttysk politi under et forsøk på å bryte seg inn i leiligheten til Müllers enke i [[München]].

Men da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 og de sovjetiske arkivene ble åpnet, var det ingen ting som tydet på at de hadde hatt et samarbeid med Müller etter krigen. På dette tidspunktet var det heller ikke sannsynlig at Müller skulle ha vært i live, da han ville ha vært over 90 år.

De amerikanske myndighetene konkluderte derfor med at Müller mest sannsynlig døde i Berlin tidlig i mai 1945.<ref name="naftali" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Tuchel">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.12|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Tuchel, Johannes|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Heinrich Müller. Reich Main Security Office. The Archetypal Desktop Perpetrator|sider=111-132|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.12}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Holocaust}}{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Myller, Heinrich}}
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Tyske politifolk]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Personer som deltok på Wannsee-konferansen]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]