Redigerer Heinrich Isaac

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Isaac pallepalle.jpg|thumb|300px|Illuminert chansonnier av Heinrich Isaac som viser begynnelsen av hans firstemmige motett ''Palle, palle'', trolig skrevet i Firenze i 1480-årene og kopiert på denne tiden. «Palle» betyr ''baller'' og henspiller på Våpenskjoldet til Medici-familien, som han arbeidet for på den tiden.]] 
'''Heinrich Isaac''' (ca. 1450 &ndash; [[26. mars]] [[1517]]) var en [[Nederland|sør-nederlandsk]]-[[Østerrike|østerriksk]] [[komponist]]. Han var en av sin tids betydeligste komponister, og som mange andre komponister bodde han en tid i [[Italia]], [[Wien]] og [[Tyskland]]. I Italia var han [[organist|domorganist]] i [[domkirke]]n i [[Firenze]] og i [[Østerrike]] var han [[kapellmester|hoffkapellmester]] i [[Innsbruck]]. 

== Biografi ==
Typisk for komponistene fra denne perioden er at lite er kjent om deres personlige liv, dette gjelder også for Isaacs. Det antas at han ble født rundt 1450 i hertugdømmet [[Brabant]].
Mellom [[1480]] og [[1492]] arbeidet han for [[Lorenzo de Medici]] i Firenze som [[organist]] i katedralen.

Deretter flyttet han til [[Innsbruck]]. Hans mest kjente melodi, [[Innsbruck. ich muss dich lassen]], har en enkel, rørende melodi og forteller om hans avskjed fra denne byen.

I 1497 fikk han den mest prestisjefylte jobben en musiker kunne få, da keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]] utnevnte ham til hoffkomponist i [[Wien]]. Han beholdt denne stillingen frem til sin død i 1517, selv om han med jevne mellomrom reiste tilbake til Firenze, der han hadde giftet seg. Han døde til slutt i Firenze. 

Isaac har etterlatt seg en rik arv, med messer, motetter, sanger og instrumentale stykker. Messene hans kjennetegnes av en stor besetning og lange melodilinjer, [[sang]]ene hans er ofte lekne og har en verdslig karakter. I nyere tid har mange ensembler som spiller musikk fra den tiden revurdert hans musikk, og han sammenlignes stadig oftere med [[Josquin des Prez]]. Verd å melde er blant annet motettene ''Resurrexi, et adhuc tecum sum''; ''Angeli'', ''Archangeli''; ''Optime Pastor'' (som ble skrevet for et politisk møte mellom den østerrikske [[Matthäus Lang von Wellenberg|kardinal Lang]] og [[Pave Leo X]]) og ''Tota pulchra es''.

Kjente sanger er blant annet ''Mein Freund allein in aller Welt'' og ''Greiner Zancker'' som i dag anses aa være noe vulgær.  Mange instrumentale stykker for ulike instrumenter er bevart. Heinrich Isaac ble av sine samtidige, sammen med Josquin des Prez, ansett for å være Europas fremste komponist.

== Produksjon ==
Selv om vi idag mener han er viktig, er det meste av hans produksjon blitt glemt for flere hundre år siden.

Hans produksjon var stor, han skrev 36 [[messe (katolsk)|messe]]r, et stort antall [[motett]]er og mange verdslige verk, [[sangkor|kor]]verk og [[lied]]er. Han har bl.a. skrevet melodien til den kjente  salmen [[Nu hviler mark og enge]], som opprinnelig var melodi til hans avskjedssang til [[Innsbruck]] ''Insbruck, ich muss dich lassen''.

== Verk ==

=== Messer ===

# Missa Argentum et aurum; 
# Missa Chargé de deul (voor 1485); 
# Missa Comme femme desvonfortée; 
# Missa Comment peult avoir joie;  
# Missa Comment peult avoir joie; 
# Missa Een vrolic wesen; 
# Missa Et trop penser; 
# Missa Ferialis; 
# Missa La Spagna (de Bassadanze, Castila); 
# Missa Misericordias Domini; 
# Missa O Praeclara (La mi la sol); 
# Missa Quant j’ay au cueur; 
# Missa Salva nos; # Missa T’meisken was jonck; 
# Missa Une Musque de Biscaye; 
# Missa Virgo prudentissima.

=== Alternatim-Messer ===

# Missa de Apostolis (Magne Deus), 4v.; 
# Missa de apostolis, 5v.; 
# Missa de Apostolis, 6v.; 
# Missa de Beata Virgine (I), 4v.; 
# Missa de Beate Virgine (II), 4v.; 
# Missa de Beata Virgine (I), 5v.; 
# Missa de Beate Virgine (II), 5v.; 
# Missa de Beate Virgine, 6v.; 
# Missa de confessoribus, 4v.; 
# Missa de confessoribus, 5v.; 
# Missa de martyribus, 4v.; 
# Missa de martyribus, 5v.; 
# Missa de virginibus, 5v.; # Missa Paschale (I), 4v.; 
# Missa paschale (II) (ad organum), 4v.; 
# Missa paschale, 5v.; 
# Missa paschale, 6v.; 
# Missa solenne, 4v.; 
# Missa solenne, 5v.; 
# Missa solenne, 6v.

=== Motetter ===
# Accessit ad pedes Jesu, 4v.; 
# Alma redemptoris Mater, 4v.; 
# Angeli, Archangeli, 6v.; 
# Anima mea liquefacta est, 4v.; 
# Argentum et Aurum, 4v.; 
# Ave Ancilla trinitatis, 4v.; 
# Ave Regina caelorum (I), 4v.; 
# Ave Regina caelorum (II) 4v.; 
# Ave sanctissima Maria, 4v.; 
# Benedic Anima mea Domino, 4v.; 
# Christus Surrexit, 6v.; 
# Cum esset desponsata Mater, 4v.; 
# Defensor noster asprice, 4v.; 
# Dies est laetitiae, 4v.; # Discubuit jesus, 4(?) v. (Altus mangler); 
# Ecce sacerdos magnus, 4v.; 
# Gaude dei genitrix, 4v.; 
# Gratias Refero tibi, 3v.; 
# Hodie Deus Homo factus, 4v.; 
# Hodie Scietis quia veniet, 5v.; 
# Illumina oculos meos, 3v.; 
# In Convertendo Dominus, 4v.; 
# Inviolata, integra et casta, 5v.; 
# Ista est speciosa, 4 (?) v. (bare Superius og Bassus); 
# Judea et Jerusalem, 4v.; 
# O Decus ecclesiae, 5v.; 
# O Maria, Mater Christi, 4v.; 
# Optime Divino, 6v.; 
# Oratio Jeremiae Prophetae: Recordare, 4v.; 
# Parce Domine populo tuo, 4v.; 
# Prophetarum Maxime, 4v. (trolig komponert mellom 1484 og 1496 i Firenze); 
# Quae est ista, 4v.; 
# Quid retribuam Domino... Credidi, 4v.; 
# Quid Retribuam tibi, Leo, 3v. (1510 / 1517, hyllest til Pave [[Leo X]]); 
# Recordare Jesu Christe, 5v.; 
# Regina Caeli laetare, 5v.; 
# Salve Regina Misericordiae (II), 4v.;  
# Salve Regina Misericordiae (III), 4v; 
# Salve Virgo Sanctissima. 2. Ora precor Mater, 4v.; 
# Sancta Maria Virgo, 4v.; 
# Sancti Spiritus assit, 4v. (til Riksdagen i [[Konstanz]], [[1507]]);
# Spiritus Sanctus in te, 6v.; 
# Sub tuum Praesidium, 4v.; 
# Te mane laudum Carmine, 4v.; 
# Tota pulchra es, 4v.; 
# Tristitia vestra vertatur, 3v.; 
# Veni Sancte Spiritus, 4v.; 
# Verbum caro factum est,  4v.; 
# Virgo prudentissima, 4v; 
# Virgo prudentissima, 6v. (til Riksdagen i Konstanz, 1507. Tekst av Joachim von Watt (Vadian) eller Georg Slatkonia?).

=== Verdslige verk ===

==== Verk med fransk eller nederlandsk tekstgrunnlag ====

# Adieu fillette de regnon; 
# An buos (richtig: Au bois?); 
# Comment peult avoir joye (I) (= Et incarnatus der Missa Comment peult /Wohlauff, 4v. og Et in Spiritum der Missa Comment peult /Wohlauff 6v.);  
# Comment peult avoir joye (II) (= Pleni der Missa Comment peult /Wohlauff, 4v og Patrem der Missa Comment peult /Wohlauff 6v.; 
# Digau a les donzelles. (Pour vostre amour.); 
# En l’ombre. (Il n’est plaisir.); 
# Et je boi d’autant; 
# Et qui la dira; 
# Fille vous aves mal gardé; 
# Gracieuse plaisante (en bearbeidelse for klaver er bevart); 
# Helas que devera; 
# Helogierons nous; 
# J’ay pris amours; 
# J’ay pris amours,  4v. (I);  
# J’ay pris amours,  4v. (II); 
# Je ne puis vivre; 
# Le Serviteur; 
# Maudit soit c’il qui trouva; 
# Mon pere m’a donnè mari; 
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isaovenpart.pdf O Venus bant]; 
# Par ung chies do cure; 
# Par ung jour de matinee. (Hab mich lieb); 
# Pour vous plaisirs. (Parcere prostratis); 
# Serviteur suis. (Je suys malcontent); 
# Tart ara.

==== Verk med italiensk tekstgrunnlag ====

# A La Battaglia (1485 – 1489);
# Corri fortuna; 
# Fammi una gratia, amore:
# Fortuna desperata;
# Fortuna desperata in mi (I);
# Fortuna desperata in mi (II); 
# Hor’ e di maggio;
# (La) Martinella (I):
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isamartpart.PDF La Martinella (II)];
# La Morra. (Dona gentile);
# La Piu vagha et piu bella;
# La Spagna; 
# Lasso, quel ch’altri fugge (basspartiet er tapt); 
# Lieto et contento amore;
# Morte che fai?:
# Ne piu bella di queste (1485 / 1495); 
# Palle, palle (1485 / 1495); 
# Questo Mostrarsi adirata (Tekst: Angelo Poliziano; 1485 / 1495);
# Sempre giro piangendo; 
# Un di lieto giamai (Tekst: Lorenzo de Medici, 1485 / 1495);

==== Verk med tysk tekstgrunnlag ====

# Ach Hertzigs K.; 
# Ach, was will doch mein Hertz; 
# Al mein mut; 
# Bruder Conrat (=Agnus III der Missa Carminum.);  
# Christ ist erstanden; 
# Christus ist erstanden; 
# Der Hund; 
# Der Welte fundt; 
# Ein Vrolic Wesen; 
# Erkennen thu mein traurigs G’müt; 
# Erst weiss ich (Carmen); 
# Es het ein Baur; 
# Es wolt ein meydlein (Dich mutter Gottes); 
# Freundtlich und mild; 
# Greiner, Zancker, Schnöpfitzer; 
# Ich stund an einem Morgen; 
# In Gottes Namen fahren wir (I); 
# In Gottes Namen fahren wir (II); 
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isainmijnpar61.pdf In meinem Sinn (I)]; 
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isainmijn44p.pdf In meinem Sinn (II)]; 
# In meinem Sinn (III); 
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isainsprugkpart.pdf I(nn)sbruck, ich muss dich lassen (I)]; 
# Kein Ding auff erd (også tilskrevet Wolfgang Grefinger);
# Kein Frewd hab ich; 
# Las Rauschen;
# Maria Junckfrow hoch gebor’n;
# Mein Freud allein;
# Mein Mütterlein;
# O weiblich Art (Ach weiplich Art);
# O werdes Glück;
# Suesser Vatter;
# Suesser Vatter (Die zehn gebot);
# Wann ich des Morgens;
# Was frewet mich;
# Wohlauff, gut G’sell (=Qui tollis der Missa Comment peult / Wohlauff I,II) Contrafact;
# Zart liepste Frucht;
# Zwischen Perg und tieffe Tal;

==== Verk med latinsk tekst ====

# Genitile Spiritus; 
# Nil prosunt lacrimae; 
# Quis dabit capiti meo; 
# Sub cujus patula (Klagesang ved døden til [[Lorenzo de Medici]] (1492) av Angelo Poliziano);  
# Quis dabit pacem (Klagesang ved døden til Lorenzo de Medici (1492), basert på [[Seneca den yngre|Seneca]]s Hercules Oetaeus (vs. 1514-45; 1580-86)).

==== Quodlibets ====

# De tous biens playne /Et qui luy dira;
# Donna di dentro / Dammene un pocho /Fortuna d’un gran tempo; 
# Fortuna desperata / Bruder Conrat; 
# Fortuna desperata / Sancte Petre;  
# Sanctus (Fortuna desperata); 
# Sustinuimus pacem / En L’ombre / une Musque.

==== Tekstløse verk og verk hvor språket ikke kan defineres ====

# Carmen in fa (=Pleni der Missa Lalahe); 
# Carmen in fa; 
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isalalapart.pdf La la hö hö] (=Gloria der Missa Lalahe); 
# [http://home.planet.nl/~teuli049/isalalapart.pdf La mi la sol] (= Patrem und Et unam sanctam der Missa O praeclara) 1502 komponert som prøvestykke for [[Ercole d’Este]]; 
# My my (Rondeau?); 
# Fire tekstløse trestemmige og to tekstløse firestemmige Carmina;

== Bibliografi ==
* Manfred Schuler: ''Zur Überlieferung des "Choralis Constantinus" von Heinrich Isaac''. In: Archiv für Musikwissenschaft, 36. Jahrg., H. 1. (1979), S. 68-76

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{OeML|Isaac_Heinrich|Isaac, Heinrich|MG}}

==Eksterne lenker==
* Hør på [http://www.acc.umu.se/~akadkor/early/IVA_Isaak_Heinrich.html en gratis innspilling] av ''Nu hviler mark og enge''fra [http://www.acc.umu.se/~akadkor/index.html Umeå Akademiska Kör].
* [http://www.icking-music-archive.org/ByComposer/Isaac.php Noter til verk av Isaac hos Icking Music Archive]
* {{ChoralWiki}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Isaac, Heinrich}}
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Fransk-flamske komponister]]