Redigerer Heinrich Ernst Schirmer

{{Infoboks biografi}}
'''Heinrich Ernst Schirmer''' (1814–1887) var en [[Tyskland|tyskfødt]] arkitekt som virket i [[Norge]] fra 1838 til 1883. 

Schirmer studerte ved kunstakademiet i [[Dresden]] 1831&ndash;1834 og kunstakademiet i [[München]] 1834&ndash;1837. 

Han var engasjert i en rekke prosjekter i Norge, som ved [[Det kongelige slott]] i [[Oslo|Christiania]], byggingen av en rekke kirker og monumentale bygg i byen, og ikke minst ved [[restaureringen av Nidarosdomen]] i [[Trondheim|Trondhjem]]. [[Mari Hvattum]] beskriver Schirmer som den kanskje viktigste arkitekt i Norge på 1800-tallet.<ref name="Hvattum">Hvattum, Mari: «En kosmopolitt i Christiania.» ''Klassekampen'', 27. august 2014.</ref>

== Schirmer i og rundt Christiania ==
Etter en studiereise til [[Italia]] i 1837 kom Schirmer, på oppfordring av professor [[I.C. Dahl]], til Norge og ble ansatt som slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]]s assistent i [[Oslo|Christiania]] i 1838 og medvirket blant annet til innredning og utsmykning av Det kongelige slott. 

Da Schirmer kom til Christiania var det fortsatt en relativt liten by som «manglet en Characteer af Offentlighed» ifølge Schirmer. Hans arkitektur hadde ambisjon om å rette opp denne mangelen, byen skulle omskapes fra en provinsby til en moderne hovedstad. For å oppnå dette ville han bruke kjente europeiske former og nye offentlige bygg skulle oppføres i en verdig og monumental stil. Han var blant annet glad i tårn som på [[Botsfengselet]] og [[Gaustad asyl]]. Schirmer var en del av «Intelligenskretsen» rundt [[Welhaven]].<ref name="Hvattum" /> 

[[Fil:Oslo StOlavCathedral01.JPG|thumb|left|[[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] ble prototypen for flere av Schirmers kirkebygg.{{Foto|Chris Nyborg}}]]
Schirmer var uvanlig produktiv og medvirket til en rekke monumentale bygg i Christiania. Blant disse var det moderne Botsfengselet (1843&ndash;1851), hvor han fikk innført vannklosetter på alle cellene (Slottet fikk dette først i 1906).<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.forskning.no/artikler/2014/august/399862 |tittel = Norges glemte arkitekt |besøksdato = 2014-08-22 |utgiver = Forskning.no |dato = 2014-08-22 }}{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Schirmer medvirket også til [[Gaustad sykehus]] (1847&ndash;1855), [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]] (som senere ble den katolske domkirken i Oslo, 1852&ndash;1856), [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirke]] (1854) i Drammen, [[Vestre Aker kirke]] (1853&ndash;1855), [[Østre Aker kirke]] (1857&ndash;1860), [[Rikshospitalet]] (1874&ndash;1883), og hovedbygningen til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] (sammen med sønnen [[Adolf Schirmer]], 1879&ndash;1881). 

Schirmer oppførte dessuten en rekke sveitservillaer, og bidro sterkt til å utbre [[sveitserstil]]en i Norge.

== Schirmer og Wilhelm von Hanno ==
Schirmer gikk i kompaniskap med arkitekten [[Wilhelm von Hanno]] i årene 1853&ndash;1864, og sammen utførte de blant annet Norges første jernbanestasjoner langs [[Hovedbanen]] (1853&ndash;1854) og [[Kongsvingerbanen]] (ferdig i 1863). Trestasjonene deres fikk stor innflytelse på trearkitekturen i distriktene. De utførte også en rekke andre oppdrag, blant annet en serie militære bygninger på [[Akershus festning]] (1858&ndash;1870).
[[File:Wilhelm von Hanno, Stortingsbygning - 2012-03-04 at 13-37-51.jpg|mini|[[Wilhelm von Hanno]]s og Heinrich E. Schirmers utkast i konkurransen om ny [[storting]]sbygning. {{Byline|Wilhelm von Hanno, ca. [[1857]] / [[Nasjonalmuseet]]|type=Maleri}}]]
Schirmer og von Hanno leverte forslag til bygning for [[Stortinget]] ved konkurransen i 1857. Forslaget hadde tårn som andre av Schirmers bygg og ble dårlig mottatt. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var ikke nådig mot Schirmers «Tydske Stiil» og ønsket et bygg uten tårn. Den senere kong [[Karl IV|Carl 15]] mente forslaget lignet for mye en kirke og kunne komme til å overskygge slottet.<ref name="Hvattum" />

Schirmer og von Hanno tegnet [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken i Oslo]] etter et forelegg av [[Alexis de Chateauneuf]], ferdig 1858. [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 24, forretningsbygg for [[Den Norske Creditbank]], og en hotellbygning i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13 sto ferdig i 1860. Schirmer og von Hanno tegnet i tillegg [[Reitgjerdet sykehus]] for spedalske, senere Reitgjerdet asyl i Trondheim som sto ferdig året etter. De tegnet også vinterhave og havesalong til [[Rød herregård]] ved [[Halden]]. Samarbeidet brøt sammen i 1864 da von Hannos utkast vant arkitektkonkurransen om [[Grønland kirke]]. Etter dette fortsatte Schirmer på egen hånd med en rekke byggverk i Christiania og andre byer i Norge. Blant annet tegnet han [[Hamar domkirke]].

Schirmers arkitekturbegavelse, kombinert med en usedvanlig arbeidskapasitet og evne til å finne rasjonelle løsninger, gav originale bidrag til arkitekturhistorien og vakte internasjonal oppmerksomhet. 
[[Fil:Nidarosdom 1857.jpg|thumb|Nidarosdomen før restaurering (1857){{Foto|Ukjent}}]]
Hans siste prosjekt var [[Ullevål sykehus]], som ble oppført etter hans anvisninger etter hans død 1887.

== Schirmer og Nidarosdomen ==
{{Utdypende artikkel|Restaureringen av Nidarosdomen}}
Den 27-årige Schirmer ble i 1841 engasjert for å utrede reparasjoner og restaurering av [[Nidarosdomen]], som på dette tidspunkt var i en elendig forfatning. Schirmers første planer ble skrinlagt av kostnadshensyn, men han utviste et sterkt engasjement for saken over de neste tiårene. I 1859 utgav han sammen med historikeren [[Peter Andreas Munch]] et plansjeverk over Nidarosdomen, noe som førte til fortgang i saken og til endelig oppstart av restaureringen under Schirmers ledelse [[1869]]. Imidlertid møtte hans kunstneriske tilnærming til restaureringen sterk kritikk fra antikvarisk hold, og han ble allerede i 1871 erstattet som domkirkearkitekt av [[Christian Christie]].

== De siste årene ==
I 1883 var Schirmers oppdrag som arkitekt for den norske stat over. Han var da nærmere 70 år, hadde nedsatt syn og var uten muligheter til egen inntekt. Han søkte Stortinget om en mindre statspensjon, men dette ble avslått. Både regjeringen og flere enkeltpersoner forsøkte å påvirke Stortinget, men uten hell. Schirmer forlot derfor Norge og slo seg ned i Tyskland hvor han døde i Giessen noen år senere. 

== Utmerkelser ==
Schirmer var æresmedlem av [[Christiania Kunstforening]]. Han ble utnevt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1860. [[Schirmers gate]] på [[Kalvskinnet]] i Trondheim ble oppkalt etter han i 1899.

== Familie ==
Schirmer var gift to ganger, første gang i Christiania i 1843 med Sophie Ottilia Major (1821–1861), datter av [[Robert Gonsalvo Major]] og Benedicte Sophie Weidemann. De fikk sønnene [[Herman Major Schirmer]] og [[Adolf Schirmer]]. Han giftet seg andre gang i Tyskland i 1879 med Amalie Charlotte Louise Weber. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hvattum, Mari (2014): ''Heinrich Ernst Schirmer - Kosmopolittenes arkitekt''. Oslo, Pax Forlag. ISBN 978-82-530-3747-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/schirmer.heinrich.ernst.html Arc's sider om Schirmer]
* {{SNL}}
* {{NBL}}
* {{språkikon|no}} [https://nkl.snl.no/Heinrich_Ernst_Schirmer Heinrich Ernst Schirmer] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* {{Bibsys|Schirmer, Heinrich Ernst 1814-1887}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schirmer, Heinrich Ernst}}
[[Kategori:Heinrich Ernst Schirmer| ]]
[[Kategori:Tyske arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Leipzig]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]