Redigerer Hegesias

'''Hegesias''' ([[gresk]]: Ἡγησίας; virksom rundt 290 f.Kr.)<ref>Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', Cambridge, s. 47</ref> fra [[Kyrene]] var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[Kyreneikere|kyreneisk]] [[filosof]] i [[antikken]].

Kyreneikere var en videreføring av [[Sokrates]], som i enkelte uttalelser går langt i retningen av å erklære velbehaget eller det lystbetonte (det som er ettertraktelsesverdig) som det høyeste gode.<ref name="Næss211">Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 211.</ref> Kyreneikere utviklet dette videre, særlig ved [[Aristippos fra Kyrene|Aristippos]], til en konsekvent lære, og Hegesias tok den samme konsekvente [[Hedonisme|hedonistiske]] standpunkt, men avvek ved å argumentere at [[lykke]] er umulig å oppnå. Heller ikke livet er verdt å leve.<ref name="Næss211"/> Han argumenterte at målet med livet er å unngå sorg og smerte. Konvensjonelle verdier som rikdom, fattigdom, frihet og slaveri er alle likegyldige, og fremmet ikke mer behag enn smerte.

Hegesias' lære er bare kjent fra [[Diogenes Laertios]]' omtale og fra mindre notiser hos [[Cicero]] som hevdet at Hegesias skrev en bok kalt ''Selvdød ved sult''. Den skal ha overbevist mange om at døden er mer tiltrekkende enn livet, og således fikk Hegesias forbud mot å undervise i [[Alexandria]]. Det har blitt fremmet muligheten av at han var påvirket av [[Buddhisme|buddhistisk lære]].

==Liv og virke ==
[[Diogenes Laertios]]<ref name="diogquote">[https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_II#Hegesias «Hegesias»] i: Diogenes Laërtius: ''Life of Aristippus''.</ref> har fortalt at Hegesias var en elev av [[Paraebates]], som var en elev [[Epitimedes av Kyrene|Epitimedes]], som studerte under [[Antipatros av Kyrene]], og som selv var en elev av [[Aristippos fra Kyrene]] (435-ca. 360 f.Kr.). Han studerte sammen med [[Annikeris]], men som han selv adskilte seg fra ved å fremme den mest pessimistiske utgave av det tenkesystem som Annikeris myknet opp og forbedret.

=== Filosofi ===
Hegesias fulgte Aristippos i å betrakte behag/lyst som livets mål, men det synet han hadde for menneskelig liv var langt mer pessimistisk. Lykke, sa han, kunne ikke være livets mål ettersom det ikke oppnåelig, og derfor konkluderte at en vis persons eneste mål måtte være å bli fri for smerte og sorg. Siden også hvert menneske er selvtilstrekkelig må alle ytre goder bli avvist for ikke å være sanne kilder for behag. Kun lystfornemmelser kan være etterstrebelsesverdige. Vennskap og kjærlighet kan ikke være det om de ikke ga positive fornemmelser i vårt sinn.<ref name="Næss211"/>

:«Fullstendig lykke kan umulig eksistere; for at legemet er fylt med mange følelser, og at sinnet har medfølelse med kroppen, og [sinnet] er urolig når det [kroppen] er urolig, og at skjebnen forhindrer mange ting som vi setter pris på i forventning; slik at for alle disse årsaker, slipper perfekt lykke unna våre rekkevidder. (...) At rike mennesker er ikke preget av behag på et annet vis enn fattige mennesker. På samme vis sier de at slaveri og frihet er ulikt, om målt av standard av behag, og edel byrd og basert på fødsel, og ære og vanære. De legger til at for den tåpelige person er det hensiktsmessig å leve, men for den kloke er det kun likegyldig; og at den kloke vil gjøre for sin egen skyld; for han vil ikke betrakte andre av like verdi som seg selv; og han vil se at om han var å oppnå noen gang slike store fordeler fra enhver annen, ville de ikke være likt med hva han kunne gi seg selv.»<ref name="diogquote"/>

Av dette følger at det er intet bestemt som skaper behag, og om noe gir lyst eller ulyst, er det avhengig av hvor sjeldent det er. Det er umulig å sikre seg et overskudd av lyst og behag i forhold til ulyst og ubehag. Rikdom, frihet, ære, edel avstamning kan aldri sikre overvekt av lyst og behag i seg selv.<ref name="Næss211"/> Av den grunn er tilstand av lykke ikke oppnåelig, eller kun i et mer eller mindre fullstendig fravær av ulyst og ubehag. Det man kan er å velge mellom liv og død. Tar smerte og sorg overhånd er døden å foretrekke ettersom livet i seg selv er likegyldig.<ref name="Næss211"/>

I henhold til vitnesbyrdet til [[Cicero]],<ref>Cicero: ''Tusculanae Quaestiones'' i. 34</ref> som hevdet at Hegesias skrev en bok med tittelen ''Selvdød ved sult'' (gresk: ἀποκαρτερῶν) hvor en mann som har besluttet å sulte seg selv, men ble forhindret av sine venner. Han hevdet for sine venner at døden er faktisk mer ønskelig enn livet og at dystre beskrivelser av menneskelig elendighet. De nedslående beskrivelser og tanker som dette verket representerte var så overveldende at de drev mange lesere besluttet å begå selvmord. Av dette fikk forfatteren tilnavnet ''Peisithanatos'', «dødsovertaleren» eller «dødsadvokaten». Da boken ble utgitt i [[Alexandria]] kom reaksjonen at han fikk forbud av kong [[Ptolemaios II Filadelfos]] (285-246 f.Kr.) å undervise. Om enn mange av Hegesias' tilhengere begikk [[selvmord]], gjorde han det så vidt vites ikke det selv.

=== Buddhistisk innflytelse ===
[[Magas av Kyrene]], som hersket i tiden 276–250 f.Kr., kan ha latt Hegesias være blant de som tok imot buddhistiske misjonærer fra den [[India|indiske]] kong [[Ashoka den store]] i henhold til sistnevntes kjente edikter. Det er forbindelsen til teorien om at Hegesias kan ha vært kjent med og eventuelt påvirket av buddhistisk lære.<ref>Lafont, Jean-Marie: [[Institut national des langues et civilisations orientales|INALCO]], ''Les Dossiers d'Archéologie'', No254, s. 78. Sitat: «The philosopher Hegesias of Cyrene (nicknamed ''Peisithanatos'', "The Death-Persuader") was contemporary of Magas and was probably influenced by the teachings of the Buddhist missionaries to Cyrene and Alexandria. His influence was such that he was ultimately prohited to teach.»</ref> Den franske filosofen [[Jean-Marie Guyau]] (1854–1888) har også foreslått denne mulige parallellen mellom Hegesias og buddhisme.<ref>Volant, Éric: ''Culture et mort volontaire'', sitert i [http://agora.qc.ca/thematiques/mort/Dossiers/Hegesias_De_Cyrene  Hégésias De Cyrène], Encyclopédie sur la mort</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Kyreneiske skole]]
[[Kategori:Personer fra Alexandria]]