Redigerer Hede

[[Fil:Hedeselskabet_2016-04-01-HDR.jpg|thumb|Hedeselskabets hovedsete i [[Viborg]].]]
'''Hede''' (norsk «hei») er et skogløst og uoppdyrket område,<ref>«Hede» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. oktober 2021 fra [https://snl.no/hede]</ref> og navnet på et [[Schleswig-Holstein|nordtysk]]/[[Danmark|dansk]]/[[Polen|polsk]] type landskap ([[biotop]]) som ligner på det norske [[lynghei]]landskapet, men uten [[fjell]]grunn som basis. Heder er menneskeskapte, lysåpne landskap som trues av oppdyrking og forurenset [[nedbør]], og gror til med skog hvis dette ikke hindres ved landskapspleie. Ellers vil [[lyng]]en forsvinne i løpet av rundt 25 år.<ref>{{Kilde www |url=https://www.dmu.dk/1_viden/2_publikationer/3_fagrapporter/rapporter/FR372.pdf |tittel=''Lysåpne landskap'' (s. 25), Miljø- og Energiministeriet 2001 |besøksdato=2021-10-07 |arkiv-dato=2021-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210926200344/https://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_fagrapporter/rapporter/FR372.pdf |url-status=yes }}</ref> Heder er derfor beskyttet av den danske naturbeskyttelseslov §3, som «§ 3-naturtype». I 2016 var der 84.789 hektar § 3-beskyttet hede i Danmark.<ref>[https://mst.dk/natur-vand/natur/national-naturbeskyttelse/3-beskyttede-naturtyper/arealopgoerelse/ Arealoppgjørelse over § 3-natur]</ref>
[[Fil:Braderup_Heide.jpg|thumb|Braderup hede på [[Sylt]].<ref>[https://www.sylt.de/entdecken/sport/touren/durch-die-braderuper-heide-1 Braderup hede, Sylt]</ref>]]
Peter Erasmus Müller<ref>[https://runeberg.org/dbl/11/0609.html P.E. Müller]</ref> hevdet i 1924 at hedene alltid hadde vært skogløse, men [[botaniker]]en H. Jonassens [[pollen]]undersøkelser i 1950 dokumenterte at hedene tidligere var tilgrodd med skog og kunne bli det igjen.<ref>Schmidt, Inger Kappel; Riis-Nielsen, Torben: «Fra lynghede til skog» i ''Naturen i Danmark'' på lex.dk. Hentet 7. oktober 2021 fra [https://naturenidanmark.lex.dk/Fra_lynghede_til_skov]</ref> Allerede [[H.C. Andersen]] skrev: «''...om føje'' [få] ''år / heden som en kornmark står.''»<ref>[https://ugle.dk/jylland_mellem_tvende_have.html H.C. Andersen: ''Jylland mellem tvende have]</ref>
[[Fil:Kompedal-9.jpg|thumb|Hedelandskapet holdes ved like ved å [[Svedjebruk|svi av lyng]] i Kompedal plantasje.]]
== Hedens fremvekst ==
I Danmark oppstod hedene som [[sand]]ete [[smeltevann]]sflater mot slutten av [[siste istid]].<ref>Pedersen, Erik Helmer; Worsøe, Eiler: «Hede» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 7. oktober 2021 fra [https://denstoredanske.lex.dk/hede]</ref> De vokste gradvis til med [[skog]], men hedebruk basert på [[svedjebruk]], beitemark og uttak av torv skapte fordelaktige vekstforhold for lyngplanter, og forvandlet skoglandskapet til lynghei.<ref>Schmidt, Inger Kappel; Riis-Nielsen, Torben: «Hedens dynamik» i ''Naturen i Danmark'' på lex.dk. Hentet 7. oktober 2021 fra [https://naturenidanmark.lex.dk/Hedens_dynamik]</ref> 

Opprinnelig var det omkring en million [[hektar]] hede i Danmark medregnet [[hertugdømmene]]. Men på [[Valdemar Atterdag]]s tid herjet [[svartedauden]] langs den gamle [[Hærvejen|hærvei]] fra [[Viborg]] til [[Slesvig]].<ref>[https://www.trolderuterne.dk/rutepunkterne/emnerne/hvordan-opstod-heden.htm Hvordan oppstod heden]</ref> I [[1659]] var Jylland allerede rasert av svenskekrigene. Så brøt det ut en [[epidemi]] av [[flekktyfus]] som [[Polen|polske]] [[leiesoldat]]er tok med seg. De var innleid av kong [[Frederik 3.]] i kampen mot svenskene. På Skudstrup mark alene, utenfor Skodborg i [[Sønderjylland]], hadde mer enn {{formatnum:5000}} polske leiesoldater slått leir. I trekanten mellom [[Haderslev]], [[Ribe]] og [[Kolding]] spredde smitten seg dermed eksplosivt og etterlot en stripe av [[ødegård]]er og døde i et større omfang enn antall falne i svenskekrigen.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/da-pesten-kom-til-sønderjylland] Morten Rasmussen: «Da pesten kom til sønderjylland», ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 25. mars 2009</ref> 

== Heden gjenvinnes til dyrkbar mark ==
Heden vokste raskt etter pestens og krigens herjinger, der gårder og [[husmannsplass]]er stod øde. Omkring 1750 var rundt en tredjedel av Jyllands jord omdannet til hede. I Vestjylland fantes det knapt et tre.<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hedeopdyrkning/</ref> Dermed kom det ikke inn skatter eller avgifter til [[statskassen]], men til sist meldte en Ludvig von Kahlen seg til å oppdyrke heden, og fikk i [[1755]] tildelt et område i [[Fjends kommune|Fjends herred]]. Etter åtte år ga han opp; men traktene rundt Kongenshus er fremdeles preget av tyske familienavn fra denne første koloniseringen av heden. «Kartoffeltyskere» ble de kalt,<ref>[https://snl.no/Kartoffeltysker «Kartoffeltysker», snl.no]</ref> ikke i nedsettende betydning, men fordi de innførte dyrkningen av [[potet]]er («kartofler»), hvitkål, [[rødkål]], [[grønnkål]], [[gulrøtter]], [[ert]]er og [[hirse]], som tidligere hadde vært så godt som ukjente i Danmark.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''[[Kalundborg]] Folkeblad'' 9. august 2003</ref>

Da von Kahlen var reist, grodde heden til med lyng igjen. Stedet ble kjøpt opp av en dansk storkjøpmann i [[Hamburg]], Hans Dall,<ref>[https://viborg.dk/media/o5lbtmsu/kongenshus-mindepark_final_retvendt.pdf Brosjyre om Kongenshus minnepark]</ref> som kjøpte flere tomter i tillegg og slo dem sammen under det nåværende Kongenshus. Der fikk han åpnet en [[reinsdyr]]park, som ble passet av en samisk familie - [[same]]n Nordfjæld og hans kone Sara. Turistene strømmet til, og reinsdyrparken var åpen i rundt ti år. [[Jeppe Aakjær]] omtalte Dall og hans kompanjong Johannes Bech i [[satire|satiriske]] ordelag i en artikkel om Kongenshus i ''[[Skive (by)|Skive]] Folkeblad'' i 1923 (gjengitt i Aakjærs bok ''Fra Aagermuld og Hedesand'', 1930) med en beskrivelse av «reinleiren». Også Nordfjæld og hans hustru Sara ble sterkt kritisert av Aakjær, med [[rasisme|rasistiske]] undertoner. Nordfjæld omtales som «den lille Findjævel». Johs. Beck tok til motmæle i skriftet ''Sandheden om Renavlen'' (1926), der han forsvarte projektet.<ref>[https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/rensdyravl-i-danmark/1094744] Asbjørn Kolberg, [[Nord universitet]]: ''Om reinsdyrdrift på den danske heden'', 28. oktober 2017</ref>

[[Kampene ved Dybbøl|Tapet av hertugdømmene i Sønderjylland i 1864]] ble avgjørende for å igangsette oppdyrkingen av heden under [[motto]]et «''Hvad udad tabtes, skal indad vindes''». I den danske befolkningen var det stor interesse for «hedesaken», og der var i 1866 hele tre forsøk på å danne selskaper med formål å oppdyrke de jyske hedene. I 1866 introduserte det statsstøttede Hedeselskabet med Enrico Dalgas (1828-1894)<ref>[https://web.archive.org/web/20140812223621/http://www.hedeselskabet.dk/Enrico+Mylius+Dalgas.602.aspx Enrico Dalgas]</ref> som direktør jordbruksteknikker som [[drenering]], bruk av [[gjødsel]], beskyttende hekkbeplantning som hevet temperaturen, bedre hester og [[redskap]]er, og innvinning av land ved å tørrlegge sjøer og [[demning|demme]] opp viker. Rundt [[1950]] var bare ca. 2 % av hedene tilbake. En stor del er derfor fredet som [[kulturlandskap]]. Resten er oppdyrket eller plantet til med [[nåletrær]].<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hedeopdyrkning/</ref>

[[Fredning]]en som fikk mest omtale, var dansk-amerikanernes oppkjøp av [[Rebild Bakker]], der de 70 hektarene [[symbol]]iserer den heden som danske utvandrere forlot for den nye verden, mens Kongenshus minnepark - utpekt som [[EUs habitatdirektiv|EU-habitatområde]] - skal stå som et minne om de som ble værende i hjemlandet.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''Kalundborg Folkeblad'' 9. august 2003</ref> 

Det danske hedeselskapet er fremdeles aktivt<ref>[https://www.hedeselskabet.dk/om-hedeselskabet Hedeselskabet]</ref> med [[Margrethe II|dronning Margrethe]] som sin høye beskytter.<ref>[https://www.hedeselskabet.dk/om-hedeselskabet/om-hedeselskabet-2 Hedeselskabet og dronning Margrethe]</ref><ref>[https://viborg-folkeblad.dk/artikel/galleri-dronning-margrethe-hos-hedeselskabet Hedeselskabet og dronningens besøk]</ref>

== Se også ==
* [[Rebild Bakker]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20131227175013/http://www.naturpark-lueneburger-heide.de/die-heidelandschaft/naturraum/heide/pflege-erhalt.html Naturpark Lüneburger Heide: Pflege & Erhalt (Pleie og vedlikehold)]

{{Portal|Danmark|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landformer]]
[[Kategori:Biogeografi]]
[[Kategori:Tysklands natur]]
[[Kategori:Danmarks natur]]