Redigerer Hedalen stavkirke

{{Infoboks_katedral
 | bilde     = Hedalen stavkyrkje.jpg
 | sted      = Hedalen
 | dato      = 
 | bildetekst = {{foto|Foto:John Erling Blad|2005}}
 | byggeår   = Ca.1165
 | endringer = Påbygg 1699 restaurert 1902
 | viettil   = 
 | teknikk   = Stavkirke
 | materiale = Tre
 | mål       = Skip 5,3 m bredt og 6,2 m langt
 | tårn      = 
 | støpul    = Inne på kirkegårdener av nyere dato, men har middelalderklokker.
 | takrytter = 1738
 | portal    = Vestportal med drageornamentikk
 | kor       = Nytt kor av laft med apside 1699, utvidet i 1902
 | skip      = Opprinnelig en enkel langkirke. Korsarmer av laft påbygget 1699
 | prekestol = I tre ca.1766 dekorert av Hovel Gaarder
 | døpefont  = 1100-tall [[romansk]] [[kleberstein]]
 | alter     = Alterskap fra 1200tallet dekorert ca. 1766 av Hovel Gaarder. Foran alteret et [[gotikk|gotisk]][[krusifiks]] fra slutten av 1200-tallet som kan ha hengt over koråpningen. Blå bladformer malt av Gaarder.
 | diverse   = Madonnafigur med Jesusbarnet 1200-tall [[gotikk|gotisk]]. Relikvieskrin fra midten av 1200-tallet. Kirkemodell, muligens baldakinkroning på et madonnaskap slutten 1200-tallet. Malerier på hver side i koret fra etter reformasjonen.
 | kirkegård = 
 | kategori  = Hedalen stave church
}}

<onlyinclude>{{thumb|align=none|Hedalen Stavkyrkje, Sør-Aurdal.jpg}}'''[[Hedalen stavkirke]]''' er en [[korskirke]], opprinnelig en [[Stavkirke#Enskipede kirker (type A)|enskipet stavkirke]] (''langkirke''), i bygda [[Hedalen]]<noinclude> i [[Sør-Aurdal]] kommune i [[Innlandet]]</noinclude>. Den opprinnelige stavkirken var av den enkleste typen tilsvarende Haltdalen stavkirke.<ref name="Storsletten">{{ Kilde bok | forfatter = Storsletten, Ola  | utgivelsesår = 1993 | tittel = En arv i tre: de norske stavkirkene | isbn = 8203220061 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407232 | side = }}</ref> Den hadde [[svalgang]] og [[apside]]. Stilhistorisk er [[stavkirke]]n datert til 1150-1200.<ref name="Storsletten" /> [[Dendrokronologi|Årringdatering]] viser at tømmeret ble hugget vinteren [[1161]]&ndash;[[1162]]. <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hedalen stavkirke|url=http://snl.no/Hedalen_stavkirke|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-10|besøksdato=2021-09-25|språk=nb|fornavn=Leif|etternavn=Anker}}</ref> Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet.</onlyinclude> Portalen mot vest er blant de viktigste og best bevarte (den har vært beskyttet av svalgangen).<ref name=":2" /><ref name="Storsletten" /> 
Den eldste delen går i vest-øst-retning. Den ble utvidet og ombygget til [[korskirke]] i 1699 der de nye delene ble utført i laftet tømmer. I 1902 fikk kirken et tilbygg i reisverk. Takkrytteren er fra 1738 og hviler på den laftede delen fra 1699. Hedalen var trolig for en stor del avfolket i lang tid etter svartedauden. Ifølge et sagn ble kirken gjenfunnet av en jeger etter å ha vært overlatt til seg selv.<ref name="Elsrud" />

== Kirkebygningen ==
[[Fil:Hedalen stavkirke 03.07.07 003.jpg|thumb|left|150px|Hedalen stavkirke (front)]]
[[Fil:Hedal Stavkyrkje 2, Sør-Aurdal.jpg|thumb|left|150px|Hedalen stavkirke]]
[[Fil:Hedal alter.jpg|thumb|left|150px|Alter med krusifiks]]
[[Fil:Hedal madonna kopi.jpg|thumb|150px|left|Madonnaen fra Hedalen, dette er kopien]]
[[Fil:Hedal model.jpg|thumb|150px|left|Kirkemodell muligens en baldakinkroning på et madonnaskap]]
[[Fil:Prestestugu, Hedalen.jpg|thumb|150px|left|Prestestugua]]

Den opprinnelige stavkirken var en enskipet langkirke<ref name="Elsrud" /> bygd i siste halvdel av [[1100-tallet]]. Den hadde også  et litt smalere kor og muligens en [[apside]]. Den vestre delen av kirken og taket laget av sperr med gavl og [[bislag]] er det som er bevart av den originale kirken. Den første skrevne omtalen av kirken er ''Pavelige Nuntiers (sendebuds) Regnskapsbok'' fra [[1327]].<ref name="Storsletten" /> 

Ombyggingen  til en korskirke ble gjort i [[1699]] ifølge kirkeregnskapene. Da ble det opprinnelige koret også revet og erstattet med et nytt i laft. I [[1738]] ble det bygget en takrytter over [[Kryss (arkitektur)|krysset]]. Kirken hadde spontak like til [[1902]] da dette ble erstattet med et skifertak. Full restaurering ble utført i [[1902]] under ledelse av [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]].<ref name="Elsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Elsrud, Edvard  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hedalen stavkirke: i gode og onde dager gjennom 800 år | isbn = 8251614465 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300071 | side = }}</ref><ref name=":2" /> Som en del av denne restaureringen ble det tidligere sakristiet erstattet med et nytt kor, og de nye delene fikk en omgang.

===Restaureringsdebatt===
Denne restaureringen kom i stand da det var allmenn enighet om at kirken var i dårlig forfatning. Etter noe diskusjoner, hvor ett av alternativene var å bygge en ny kirke og overlate stavkirken til [[Fortidsminneforeningen]], ble det til at det i Stortingsproposisjon nummer 2 for [[1901]]&ndash;[[1902]] ble bevilget penger til en restaurering. Der står det ''Kirken har i de senere aar været i en meget daarlig forfatning, den er helt igjennem skjev, og korsbygningen har sviktet i sine sammenføyninger, trykket av taarnet ovenfor. Taget er raadent og adskillig lækt''.

Sognestyret forsøkte allerede i [[1894]] å få departementet til å gi et bidrag på 6000 kroner til bygging av ny kirke i Hedalen. Det ble gitt fikk tilsagn om 3000 kroner. Sognestyret mente dette var for lite og utarbeidet derfor en ny byggeplan. Igjen ble det uenighet om størrelsen på bidrag og lån og saken ble lagt bort i [[1896]]. Det ble stadig mer splid i bygda om det skulle bygges ny kirke eller om den gamle kirken skulle settes i stand. Det var så sterke meninger om bygging av ny kirke eller restaurering av den gamle at enkelte hevdet de ville melde seg ut om ikke gamlekirka ble restaurert. Det ble så sendt en ny forespørsel i [[1898]] om midler til bygging av ny kirke og, hvis dette ikke var mulig, støtte til å utarbeide en plan for restaurering av den gamle kirken.

Det ble bestemt at en restaureringsplan skulle utarbeides, og arkitekt Carl Berner ble sendt til Hedalen. Planen fikk et kostnadsoverslag på kroner 11291,90 og ble fremlagt for sognestyret 9. desember [[1899]]. Det skulle imidlertid fortsatt gå en tid før planen ble satt ut i livet, og først i [[1902]] kom arbeidet igang. Senere i 1902, 30. oktober, ble kirken innviet på nytt.

Restaureringsarbeidet til arkitekt Berner ble sterkt kritisert, både fra kirkelig og antikvarisk hold. I [[1907]] fikk arkitekt Henr. Jürgensen i oppdrag av fortidsminneforeningen å reise til Hedalen for å undersøke restaureringsarbeidet. I sin rapport reiser han sterk kritikk mot arbeidet. Blant  annet sier han i omtalen av det nye koret at det «burde nedrives og bygges overenstemmende med den approberede plan». Koret er fortsatt ikke slik det opprinnelig ble foreslått i Berners plan, med sitteplasser i en sval-lignende utbygging. Stavkirkedelen ble restaurert på nytt allerede i 1908 for å gi den noe av middelalderkarakteren tilbake. Riksantikvar [[Harry Fett]] skal ha vært meget misfornøyd med restaureringen da han senere inspiserte arbeidet, i henhold til hva Ole Nerby forteller i [[Avisa Valdres|Valdres]] 8. august 1922.

Overskytende deler fra denne ombyggingen ble brukt der en manglet deler til [[Øye stavkirke]].

== Portal ==

Vestportalen er en av de eldste, en representant for de mest dekorerte og blant de flotteste i landet. Den har likhetstrekk med vestportalen i [[Hopperstad stavkirke]] og [[Borgund stavkirke]].

Beslagene på døren i hovedinngangen antas å være ligge gammelt som kirken. Treverket i døren er nyere.<ref name="Elsrud" />

<gallery heights="200px" widths="250px">
Fil:Den utrolige portalen til Hedalen stavkirke.jpg|Vestportalen {{byline|Edmund Schilvold}}
Fil:Hedal_stavkirke_portal.jpg|Portalen tegnet av [[G. A. Bull]] omkring 1853
</gallery>

==Interiør==
Kirken er ganske liten og enkelt innredet. De gråmalte benkene er fra forrige århundre.
Alteret består av et middelalderskap som er blitt bemalt, antakelig i 1766, av rosemaleren ''Hovel Gaarder'' fra [[Nordre Land]]. Foran alteret finner vi et krusifiks som kan ha hengt foran koråpningen i den opprinnelige kirken. Dette er ett av de vakreste eksemplene på middelalderkunst fra den norske [[middelalderen]]. I kirken henger malerier fra etter middelalderen.<ref name="Storsletten" />

Prekestolen er fra 1699.<ref name=":1" />

I kirken er et bjørneskinn som har blitt C-14-datert til perioden 1290-1370.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.oa.no/1-81-6578688|tittel=– En jeger gjenoppdaget Hedalen kirke etter svartedauden|besøksdato=2021-09-25|dato=2013-03-30|språk=no|verk=Oppland Arbeiderblad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://arkiv.hedalen.no/OPPSLAG/2012/desember/7/index.htm|tittel=Hedalen.no|besøksdato=2021-09-25|verk=arkiv.hedalen.no}}</ref>

===Madonna===
Kirken har en berømt Madonna som nå er tilbake i kirken, i en ny monter for sikker oppbevaring og for å gi den et kontrollert miljø. Skulle forholdene bli utilfredsstillende har kirken også en kopi. Madonnaen er tidfestet til 1230-40.<ref>Blindheim, Martin ''Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350'' Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9</ref>

===Kirkemodell===
I kirken finnes en kirkemodell. Det er sannsynlig at den kan ha vært brukt som baldakinkroning på toppen av helgenskapet som nå brukes som [[altertavle]] idag.<ref>Lange, Bernt C., ''Madonnaskap med kirkemodell som baldakinkroning'', Fortidsminneforeningen årbok 1994 s.23-36</ref>

===Relikvieskrin===
[[Fil:Hedal skrin.jpg|thumb|[[Relikvieskrin]]et med motiver av [[Thomas Becket]]]]
Til kirken hører også et [[relikvie]]skrin. Dette er lagd av tre og messing og med bibelske motiver. Dette ble brukt som inspirasjon til kommunens våpenskjold. En annen inspirasjonskilde som ble brukt var [[Reinli stavkirke]].

Relikvieskrinet har bilder av [[Thomas Becket]] ([[1118]]&ndash;[[1170]]), erkebiskop av [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]] som ble drept ved alteret i Canterbury.<ref>Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, ''Stavkirker'', Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1</ref><ref>''[http://www.eyewitnesstohistory.com/becket.htm The Murder of Thomas Becket]''</ref>

===Døpefont===
[[Fil:Hedal font.jpg|thumb|150px|right|Døpefont]]
Det er en [[romansk]] [[døpefont]] i kleberstein i kirken, med en konisk topp. Denne er fortsatt i bruk.

== Prestestugu ==
Utenfor kirkegården finnes en flere hundre år gammel to-etasjers bygning i laftet tømmer, «Prestestugua». I tillegg til å gi presten husly når han kom på besøk, ble bygningene også brukt som tinghus i gammel tid. Huset brukes nå som museum for kirken og inneholder blant annet den opprinnelige kirkedøren og noen kirketekstiler fra [[1600-tallet]].

== Sagn ==
Det er et sagn om denne kirken:<ref name=":0" /> 

''Under [[Svartedauen]] på midten av [[1300-tallet]] ble Hedalen forlatt, og dalen ble en uframkommelig krattskog. En jeger skjøt en dag en pil etter en fugl, men bommet og traff i stedet kirkeklokka. Slik fant han kirken midt inne i den tette skogen.''

''Jegeren trodde at dette måtte være ei [[hulder|huldrekjørke]] eller ei kjørke for andre overnaturlige makter, derfor tok han flintstålet og kastet det over kjørka. Dette trodde dei at kunne sikre gods fra huldra så det ikke forsvant. På stedet der flintstålet fall ned ble det siden lagd en gard kaldt Ildjarnstad.''

''I kirken skjøt jegeren en bjørn som hadde lagd seg hi inne ved alteret. rester av dette skinnet henger fortsatt på veggen i sakristiet.''

Dette skal ha skjedd i 1558 og ble nedskrevet i kirkeboken i 1733.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Valebrokk, Eva  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Levende fortid: de utrolige stavkirkene | isbn = 8276830105 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Boksenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800036 | side = }}</ref> Lignende sagn er knyttet til andre kirker.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Anker, Peter (1927-2012) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Stavkirkene: deres egenart og historie | isbn = 8202159784 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092703038 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blindheim, Martin: ''Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350'' Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
* Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino: ''Stavkirker'', Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
* Lange, Bernt C.: ''Madonnaskap med kirkemodell som baldakinkroning'', Fortidsminneforeningen årbok 1994 s.23-36
* ''Sagn og Soge i Søndre Ourdal; Hedalen kirke for 100 år siden'', 2002, s. 33-37
* Øigarden, Anne Hilde: ''Hedalen stavkirke - en pilegrim ser seg tilbake.'' Oslo 2013, ISBN 9788270997213

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* [https://web.archive.org/web/20110814115441/http://www.stavkirke.info/stavkirker/hedalen/ Hedalen stavkirke] på stavkirke.info
* [https://web.archive.org/web/20140223051601/http://www.miljostatus.no/hedalen Miljøstatus i Norge: Hedalen stavkirke ]
* [http://www.hedalen.no/stavkirka/ Lokal side om stavkirken] {{Wayback|url=http://www.hedalen.no/stavkirka/ |date=20051219220451 }}
* Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Hedalen_kirke Hedalen kirke] i ''Norges kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* [http://www.kirkesok.no/kirker/Hedalen-stavkirke Hedalen stavkirke Kirkesøk]
* {{Kulturminne|84512}}
* [https://www.ivaldres.no/hedalen-stavkirke/ Hedalen Stavkirke], presentert på iValdres.no

{{Kirker i Valdres prosti}}
{{stavkirker}}
{{kirkearkitektur}}
{{Portal|arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Kirker i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Kirker i Valdres prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Svend Tråseth]]
[[Kategori:Carl Berner]]