Redigerer Hector Guimard

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Paris Metro 2 Porte Dauphine Libellule.JPG|thumb|Metronedgang i Paris.]]
[[Fil:Le portail d'entrée du Castel Béranger par Hector Guimard, Paris 2010.jpg|thumb|Castel Béranger.]]
[[Fil:Décor dun immeuble art nouveau dHector Guimard à Paris (4818961578).jpg|thumb|Fasadedetalj, leilighetsbygg i 21 rue la Fontaine i Paris.]]
'''Hector Guimard''' (født [[10. mars]] [[1867]] i [[Lyon]], død [[20. mai]] [[1942]] i [[New York]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[arkitekt]].

Guimard er i dag vidt anerkjent som en av de mest prominente representantene for kunstnere og arkitekter som virket innenfor  [[Jugendstil|art nouveau]]-stilen i [[Frankrike]] ved slutten av det [[19. århundre|19.]] og begynnelsen av det [[20. århundre]].

På den internasjonale scenen innen art nouveau, virker det som om Guimard var en ensom svale: ingen retning innen arkitekturen er oppkalt etter ham og han hadde ingen elever eller etterfølgere. Antagelig er dette noen av årsakene til at man lenge betraktet ham som en mindre viktig arkitekt innen denne stilretningen. Mangelen på ettermæle står i kontrast til det spesielle formspråket og typologien som kjennetegner bygningene som han tegnet. I løpet av de femten årene han var aktiv, etterlot han mange vitnesbyrd på sine nyskapende evner i byggene han tegnet. 

== Studieårene ==

{| align="left"
| 
|-
|
|-
|
|-
|
|}
Som mange andre franske arkitekturstudenter i det 19. århundre, studerte også Guimard ved ''[[École des Beaux-Arts|Ecole Nationale des Beaux-Arts]]'' i [[Paris]]. Der lærte han blant annet [[Eugène Viollet-le-Duc|Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc]]s rasjonelle teorier å kjenne, fra 1863 var disse var grunnlaget for en del av prinsippene innen art nouveau. Guimard ble selv «omvendt» til denne retningen under en reise til [[Brussel]] der han besøkte [[Victor Horta]]s ''Tassel hotel''. Dette kom til uttrykk i hans utforming av Castel Béranger<ref>[http://rubens.anu.edu.au/raid3/new/france/paris/cityscape/rue_la_fontaine/14_castel_beranger_guimard/ Bilder av Castel Béranger]  {{Wayback|url=http://rubens.anu.edu.au/raid3/new/france/paris/cityscape/rue_la_fontaine/14_castel_beranger_guimard/ |date=20050716185601 }}</ref> i 1898, som illustrerer overgangen og kontrastene mellom disse to retningene: møtet mellom bygningens geometriske volumer og klassiske søyler som finner sin inspirasjon i [[middelalderen]] og de [[frivol]]e, organiske linjene som er et av art noveaus kjennetegn<ref>{{Kilde www |url=http://www.arch.mcgill.ca/prof/schoenauer/arch528/lect10/b12.jpg |tittel=Castel Bérangers inngangsport |besøksdato=2006-08-28 |arkiv-dato=2005-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050912101120/http://www.arch.mcgill.ca/prof/schoenauer/arch528/lect10/b12.jpg |url-status=død }}</ref> hadde han tatt med fra [[Belgia]].

== Berømmelse ==

Castel Béranger gjør Guimard i løpet av kort tid til en kjent arkitekt, og mange bestillinger gjorde det mulig for ham å fortsette å arbeide med [[estetikk]]en, og da spesielt med et av Art Noveaus hovedidealer: stilistisk harmoni og kontinuitet. Gjennom disse «øvelsene» nærmet han seg et kvasi-totalitært interiør-design, noe som fikk sitt høydepunkt i designet for ''hotel Guimard''<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/122_av_mozart_hotel_guimard1.htm Bilder av Hotel Guimard]</ref> i 1909 (hans bryllupsgave til sin rike amerikanske kone) der unike møbler utgjør en viktig del av bygningens ovale rom.<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/mozart_122/interieur/salle_mang_122.htm Hotel Guimards spisestue]</ref> 

Den rike bruk av overlys som  Horta benytter seg av, er et heller fraværende fenomen i  Guimards arbeider (unntatt  i eksemplet med hotell Mezzara<ref>[http://nakano.main.jp/misc/guimard/mezzara/153019.jpg  Mazzara hotel, lys via takvindu] {{Wayback|url=http://nakano.main.jp/misc/guimard/mezzara/153019.jpg |date=20080302035252 }}</ref> i 1910).  Derimot utfører han forbløffende rommessige eksperimenter i sine bygg, i særdeleshet Colliot-huset<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/maison_coilliot.htm Coillothuset]</ref> med dets overraskende dobbeltfasade (1898), La Bluette<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/pavillons/villa_bluette.htm Villa Bluette]</ref> med sin vakre rommessige harmoni (1898), og i særlig grad Castel Henriette (1899) og Castel d'Orgeval<ref>[http://aplressources.free.fr/GUIMARDOC/5t.html Castel d'Orgeval]  {{Wayback|url=http://aplressources.free.fr/GUIMARDOC/5t.html |date=20070302083456 }}</ref> (1905), med sine radikale demonstrasjoner på spenstige og asymmetriske, frie planer, 25 år før teoriene til [[Le Corbusier]]. Symmetri forbys likevel ikke:  Det storartede hotell Nozal hotel<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/documents/hotel_nozal.htm Hotel Nozal]</ref>, i 1905, tar i bruk den rasjonelt arrangerte kvadratiske plan som [[Eugène Viollet-le-Duc|Viollet-le-Duc]] er talsmann for.

Han fortsatte å utvikle nye måter å omgås (bære-)konstruksjoner på i sine design. Eksempler på dette er konsertsalen ''Humbert-de-Romans''<ref>[http://www.lecercleguimard.com/maj/projetexpo.htm Humbert-de-Romans] {{Wayback|url=http://www.lecercleguimard.com/maj/projetexpo.htm |date=20090129154222 }}</ref> fra 1901, der en kompleks konstruksjon fordeler [[lyd]]bølgene slik at [[akustikk]]en blir perfekt, og ''Hôtel Guimard'' der tomtens bredde gjør det mulig å sette la ytterveggene være husets bærekonstruksjon slik at innerveggene ikke låses til en bestemt posisjon som repeteres for hver etasje i hele bygningen.<ref>[http://lartnouveau.com/documents/wiki/guimard/hotel_guimard_1er_et.jpg Hotel Guimard, grunnriss]</ref> osv.

Med sin nyfikne of oppfinnsomme natur er Guimard også en foregangsmann for industriell standardisering i og med at han ønsker å spre den nye kunsten i stor skala. På dette området oppnår han virkelig resultater – på tross av skandalene – med de berømte nedgangene til den paris-undergrunnen<ref>{{Kilde www |url=http://www.parisinconnu.com/guimard/l2p1.htm |tittel=Edicules Guimard – Linje 2 – Porte Dauphine / Victor Hugo |besøksdato=2006-08-28 |arkiv-dato=2006-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060815094518/http://www.parisinconnu.com/guimard/l2p1.htm |url-status=død }}</ref>, hvor den smidige oppbygging representerer en landevinning for ornamentprinsippene til Viollet-le-Duc. Ideene kommer også til anvendelse, men med mindre hell i 1907 i en katalog over støpejernselementer til bruk i bygninger: «Kunst-støpejern,  i Guimard-stil.»<ref>[http://www.insecula.com/oeuvre/photo_ME0000053981.html Felt til balkongrekkverk, bevart i Museé d'Orsay]  {{Wayback|url=http://www.insecula.com/oeuvre/photo_ME0000053981.html |date=20050528132535 }}</ref>

Guimards kunstgjenstander  har den samme formale kontinuitet som i bygningene hvor det praktiske og funksjonelle forenes til et harmonisk hele, enten det gjelder  en vase (''Vase des Binelles'' [https://web.archive.org/web/20050908222157/http://www.musee-adriendubouche.fr/pages/page_id18416_u1l2.htm], 1903) eller møblene, slik at eksteriør, interiør og inventar danner en sammenhengende totalitet.

Hans enestående stilistiske vokabular består blant annet av et særlig suggererende system av abstraherte plantelignende former. Bølgende flater og nervøse bevegelser preger  overflater i stein og tre. I to dimensjoner skaper Guimard virkelig abstrakte komposisjoner  som han like ubesværet anvender på blyglassvinduer [https://web.archive.org/web/20080302035255/http://nakano.main.jp/misc/guimard/mezzara/153357.jpg] (Mezzara hotel, 1910), keramikkfliser [http://lartnouveau.com/artistes/guimard/lille/coilliot/hall/coil4.htm] (Coilliot house, 1898), støpejern [https://web.archive.org/web/20080220112345/http://www.stanries.com/cgi-bin/display.cgi?type=v&file=..%2Fimages%2Fg-gp-chstairs01.jpg] (Castel Henriette, 1899), tapet [https://web.archive.org/web/20070301161717/http://aplressources.free.fr/GUIMARDOC/5mi.html] (Castel Béranger, 1898)  og tekstiler [http://www.metmuseum.org/toah/ho/11/euwf/hob_49.85.11.htm] (Guimard hotel, 1909).

== Glemsel ==
På tross av et fyrverkeri av nyskapninger og manifestasjoner ble pressen og offentligheten trett av Guimard, ikke så mye hans verk, mer hans person. Mens hans forbindelse med presten som skaffet ham oppdraget med å prosjektere Humbert de Romans Concert Hall, det sannsynligvis mest fullstendige uttrykk for hans stil innen art nouveau, blomstret fra deres første møte 1898, hadde det ved ferdigstillelsen i 1901 surnet fullstendig og hans velgjører forlot Frankrike.  Innen fem år var det storslåtte konsertstedet revet. Det er nå bare kjent fra samtidige fotografier og kunstjournaler.

Som en verdig representant for [[art nouveau]] er Guimards arbeider ofre for den iboende motsetningen mellom bevegelsens idealer: Hans beste verk var økonomisk uoppnåelige for det store flertall, og på den annen side kunne hans forsøk på standardisering av materialer, bygningsdeler og mål ikke forenes med hans høyst personlige arkitektoniske formspråk. Frykten for antisemittismen (hans hustru var jødisk) drev ham til eksil i New York. Der døde han i fullstendig glemsel.

== Guimard gjenoppdages ==

Etter at flere av bygningene han hadde tegnet hadde blitt revet, begynte man i 1960-'70 årene å «gjenoppdage» Guimard. De første «hectorologene» begynte da å katalogisere hans arbeider og beskrive ham og hans designunivers. Selv om den største delen av dette arbeidet er gjort, forblir det et faktum at det hundre år etter at Guimard arbeidet fremdeles ikke er åpnet et Guimardmuseum i Frankrike, videre er de fleste bygningene hans ikke offentlig tilgjengelige.
[[file:Side Chair, 1900, Hector Guimard.jpg|thumb|Stol Guimard.]]
== Hans liv i årstall ==
* [[1882]] Guimard begynner sine studier ved ''[[École nationale supérieure des arts décoratifs|École des Arts Décoratifs]]'' i [[Paris]], som elev av [[Charles Genuys]].
* [[1885]] Guimard begynner sine studier ved ''École des Beaux Arts'' i Paris.
* [[1889]] Guimard designer ''Pavilion of Electricity'' (Elektrisitetspaviljongen) til [[Verdensutstillingen i 1889]] i Paris.
* [[1891]] Guimard blir utnevnt til professor ved ''École des Arts Décoratifs'', og forblir der frem til 1900.
* [[1891]] Designer Hôtel Roszé (rue Boileau, Paris' [[16. arrondissement]])
* [[1894]] Designer Hôtel Jassedé (rue Chardon-Lagache), Hôtel Delfau (rue Molitor), og Devos-Logie og Mirand-Devos' begravelseskapell i [[cimetière des Gonards]], [[Versailles]]. Guimard møter den [[belgia|belgiske]] arkitekten [[Paul Hankar]].
* [[1895]] Bygger Atelier Carpeaux ([[boulevard Exelmans]], Paris), og École du Sacré Cœur. Møter den belgiske arkitekten [[Victor Horta]] for første gang. Byggingen av [[Castel Béranger]] (rue La-Fontaine, Paris) startes.
* [[1896]] La Hublotière au [[Le Vésinet|Vésinet]].
* [[1898]] [[Castel Béranger]], som av samtiden kalles «dérangé», ferdigstilles.
* [[1899]] Villa Bluette ([[Hermanville]], [[Calvados]]); Café ''Au grand Neptune'' (quai d'Auteuil, Paris' 16. arrondissement).

* [[1900]] Maison Coilliot (14, rue Fleurus, [[Lille]]); konstruksjon av takene over inngangene og stasjonsbygninger for [[Paris Metro|Métropolitain]] i Paris.
* [[1901]] Salle Humbert-de-Romans ([[Paris]]); Castel Henriette (rue des Binelles, [[Sèvres]], [[Hauts-de-Seine]]).
* [[1903]] Castel Val (4, rue des Meulières, [[Auvers-sur-Oise]]); Villa La Sapinière ([[Hermanville]]).
* [[1904]] Castel Orgeval at [[Villemoisson-sur-Orge]]; Hôtel Léon Nozal (Paris' 16. arrondissement); Chalet Blanc (2, rue du Lycée, [[Sceaux]]); Castel Orgeval (2 avenue de la Mare-Tambour, Villemoisson-sur-Orge).
* [[1905]] Hôtel Deron Levet, Chalet Blanc (Sceaux).
* [[1909]] Immeuble Trémois, rue Agar; Guimard gifter seg med Adeline Oppenheim og de flytter inn i Hôtel Guimard, Rue Mozart, Paris.
* [[1910]] Hôtel Mezzara (60, rue La Fontaine, Paris' 16. arrondissement)
* [[1913]] [[Synagogue de la rue Pavée à Paris]] (10, rue Pavée, Paris' [[4. arrondissement]]); Villa Hemsy  (3, rue Crillon, Saint-Cloud).
* [[1924]] Villa Flore (avenue Mozart, Paris' 16. arrondissement).
* [[1926]] Boligblokk (rue Henri Heine, Paris).
* [[1928]] Boligblokk (rue Greuze, Paris), denne blir generelt sett som Guimards siste arbeide som arkitekt.
* [[1938]] Guimard og hans kone flytter til [[New York]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ferré, Felipe. ''Hector Guimard''. Photographs by Felipe Ferré ; text by Maurice Rheims ; explanatory captions and chronology by Georges Vigne. New York : Abrams, 1988. ISBN 0-8109-0973-1
* Naylor, Gillian. ''Hector Guimard''. Av Gillian Naylor og Yvonne Brunhammer. London, 1978

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lecercleguimard.fr/HG/en/ Le Cercle Guimard] – Forbundet til bevaring og bekjentgjøring av Hector Guimards arbeider
* [http://lartnouveau.com/artistes/guimard.htm lartnouveau.com] – Hector Guimards arbeider i Paris og Frankrike

{{Portal|kunst}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guimard, Hector}}
[[Kategori:Franske arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Lyon]]
[[Kategori:Art nouveau]]