Redigerer Hebraisk

{{språkpeker|hebreere|jøder}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Afro-asiatiske språk|Afro-asiatisk]]
 | slekt2 = [[Semittiske språk|Semittisk]]
 | slekt3 = [[Vestsemittiske språk|Vestsemittisk]]
 | slekt4 = [[Sentralsemittiske språk|Sentralsemittisk]]
 | slekt5 = [[Nordvestsemittiske språk|Nordvestsemittisk]]
 | slekt6 = [[Kanaanittiske språk|Kanaanittisk]]
 | slekt7 = '''Hebraisk'''
 | offisielt = {{flagg|Israel}} [[Israel]]
}}
'''Hebraisk''' ({{hebraisk|עִבְרִית}}‎, ‘ivrit) er et [[semittiske språk|semittisk språk]] i den [[afro-asiatiske språk]]familien. Det brukes av mer enn syv millioner mennesker i [[Israel]] og [[jødedom|jødiske]] samfunn verden rundt. Hebraisk er offisielt språk i Israel, der det er språket statens og befolkningens ''[[de facto]]''-språk. Det benyttes av et flertall i befolkningen.

Hoveddelen av [[Tanakh]] (den hebraiske [[Bibelen]] {{hebraisk|תנ"ך}}) er skrevet på [[klassisk hebraisk]], og mye av dens nåværende form er nærmere bestemt dialekten [[bibelsk hebraisk]], som man tror ble talt omkring [[500-tallet f.Kr.]], nær [[det babylonske fangenskapet]] i tid. Av den grunn har hebraisk fra gammelt av blitt kalt ''Lĕshôn Ha-Qôdesh'' ({{hebraisk|לשון הקודש}}‎), «det hellige språket».

På 500-tallet ødela det [[Babylon|nybabylonske riket]] [[Jerusalem]] og flyttet befolkningen til Babylon, før det persiske riket tillot dem å vende tilbake. De fleste språkforskere er enige om, at det bibelske språket som kjennes fra Bibelen, etter den tid ble erstattet i daglig bruk av nye dialekter av hebraisk og en lokal variant av [[arameisk]]. Etter [[100-tallet]] e.Kr., da [[Romerriket]] fordrev den jødiske befolkningen i Jerusalem og deler av [[Bar Kokhba-oppstanden|Bar Kokhba-staten]], opphørte hebraisk gradvis å være talespråk, men det forble et viktig [[skriftspråk]]. Brev, kontrakter, vitenskap, filosofi, medisin, poesi og lover ble skrevet på hebraisk, som utviklet seg ved å låne og oppfinne nye uttrykk.

Da hebraisk lenge hadde vært utdødd utenfor jødisk liturgi, lærdom og som [[lingua franca]] i forretningssammenheng, ble det gjenopplivet som et litterært og fortellende språk av [[haskalá]]-bevegelsen fra slutten av [[1700-tallet]]. På slutten av [[1800-tallet]] begynte den jødiske [[språkforsker]]en [[Eliezer Ben-Yehuda]] under påvirkning av [[sionisme]]n, og i et miljø i det nåværende [[Israel]] der sefardisk hebraisk allerede var veletablert som handelsspråk, å gjeninnføre hebraisk som familiespråk og som et moderne tale- og skriftspråk. Til slutt erstattet det en rekke språk som på den tiden ble brukt av jøder, slik som [[arabisk]], [[ladino]] (også kalt judezmo), [[jiddisk]], [[russisk]] og andre språk som ble brukt av [[den jødiske diasporaen]].

Fordi hebraisk hadde vært ute av bruk som dagligspråk i familiesammenheng i så mange århundrer, manglet språket mange moderne ord. Mange ble opptatt som [[neologisme]]r fra den hebraiske Bibelen eller lånt fra jiddisk eller andre språk av Eliezer Ben-Yehuda. Moderne hebraisk ble et offisielt språk i det britisk-styrte Palestine i [[1921]] (sammen med engelsk og arabisk), og ble så i [[1948]] et offisielt språk i den nyopprettede staten [[Israel]].

== Historie ==
Som språk henviser '''hebraisk''' til en av flere dialekter i det [[kanaanittiske språk|kanaanittiske]] språket. Hebraisk (Israel) og [[moabittiske språk|moabittisk]] ([[Jordan]]) kan kalles sydlige kanaanittiske dialekter, mens [[fønikisk]] ([[Libanon]]) kan kalles en nordlig kanaanittisk dialekt. Kananittisk er nært beslektet med [[arameisk]] og i mindre grad med [[arabisk]]. Mens andre kanaanittiske språk har blitt utryddet, har hebraisk overlevd. Hebraisk hadde sin blomstringstid som talespråk i Israel fra [[900-tallet f.Kr.]] inntil tiden like forut for den bysantinske perioden på [[200-tallet|200-]] eller [[300-tallet]] e.Kr. Siden fortsatte hebraisk å være skriftspråk inntil moderne tid, da språket ble gjenopplivet som talespråk på [[1800-tallet]].<ref>[http://www.nvtc.gov/lotw/months/august/Hebrew.html Languages of the World (Hebrew)]   {{Wayback|url=http://www.nvtc.gov/lotw/months/august/Hebrew.html |date=20090117194849 }}</ref>

=== Opphav ===
Hebraisk er et [[semittiske språk|semittisk språk]], og som sådan medlem av den store [[Afroasiatiske språk|afroasiatiske]] språkfamilien.

Innenfor semittisk grupperte de [[nordvestsemittiske språk]]ene, som ble dannet omkring [[2000-tallet f.Kr.]], seg sammen med de [[arabiske språk]]ene som [[sentralsemittisk]]. De [[kanaanittiske språk]]ene, en gruppe innenfor nordvestsemittisk, dukket opp i [[Levanten]] på [[1000-tallet f.Kr.]], idet de gradvis adskilte seg fra [[aramaiske språk|aramaisk]] og [[ugarittisk]].

Innenfor den kanaanittiske gruppen tilhører hebraisk undergruppen som også omfatter [[edomittisk]], [[ammonittisk]] og [[moabittisk]]: se [[hebraiske språk]]. En annen kanaanittisk undergruppe omfatter [[fønikisk]] og dets etterkommer [[punisk]].

=== Hebraisk som en kanaanittisk dialekt ===
Det første skrevne vitnesbyrd om hebraisk, [[Gezer-kalenderen]], stammer fra [[900-tallet f.Kr.]], på begynnelsen av kongetiden, [[David]] og [[Salomo]]s tid. Kalenderen, som klassifiseres som arkaisk bibelsk hebraisk, er en liste over årstidene og deres tilhørende jordbruksaktiviteter. [[Gezer]]-kalenderen (oppkalt etter byen der den ble funnet) er skrevet i et gammel semittisk alfabet, i slekt med det [[det fønikiske alfabetet|fønikiske]] som gjennom [[Det gamle Hellas|grekerne]] og [[etruskerne]] senere ble til [[det latinske alfabetet]]. Gezer-kalenderen er skrevet uten vokaler, og benytter ikke [[mater lectionis|konsonanter for å betegne vokaler]], selv ikke der hvor senere hebraisk staving krever det.

[[Fil:Silwan-inscr.jpg|right|350px|thumb|[[Shebna]]-bjelken, som ble funnet i [[Siloam]], skriver seg fra [[600-tallet f.Kr.]]]]
Tallrike eldre tavler har blitt funnet i området, med lignende alfabeter på andre semittiske språk, for eksempel [[protosinaittisk]]. Det antas at alfabetets opprinnelige form går tilbake til hieroglyffene i det egyptiske skriftsystemet, skjønt de fonetiske verdiene i stedet er inspirert av det [[akrofonisk]]e prinsippet. Det hebraiske og fønikiske språkets felles opphav kalles [[kanaanittiske språk|kanaanittisk]], og var det første som brukte et semittisk alfabet som adskilte seg fra det egyptiske. Et gammelt dokument er den berømte [[Mesha-stelen]] skrevet i moabittisk dialekt; [[Siloam-inskripsjonen]], funnet i nærheten av [[Jerusalem]], er et tidlig eksempel på hebraisk. Yngre prøver på arkaisk hebraisk er [[ostrakon|ostraka]] funnet i nærheten av [[Lakish]], som beskriver hendelser fra tiden før Jerusalem endelig ble erobret av [[Nebukadnesar]] i [[586 f.Kr.]].

=== Klassisk hebraisk ===
I den videste betydning betegner ''klassisk hebraisk'' talespråket i det gamle Israel mellom 900-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr.<ref>[https://web.archive.org/web/20051104024942/http://www.arts.ualberta.ca/JHS/Articles/article_36.pdf William M. Schniedewind, "Prolegomena for the Sociolinguistics of Classical Hebrew", The Journal of Hebrew Scriptures vol. 5 article 6]</ref> Det omfatter flere skiftende og overlappende dialekter. Utviklingsfasene i klassisk hebraisk navngis ofte etter de viktige litterære verkene som knyttes til dem.

* '''Arkaisk bibelsk hebraisk''' fra 900- til 500-tallet f.Kr. tilsvarer kongetiden inntil det babylonske fangenskapet og representeres ved visse tekster i den hebraiske Bibelen ([[Tanakh]]), spesielt [[Moses|Mose]] sang ([[2. Mosebok]] 15) og [[Debora]]s sang ([[Dommernes bok]] 5). Perioden kalles også gammelhebraisk. Historisk bruktes en form av [[det fønikiske alfabetet]].
* '''Bibelsk hebraisk''' omkring 500-tallet f.Kr. tilsvarer det babylonske fangenskapet og representeres ved hoveddelen av den hebraiske Bibelen, som nådde mye av dens nåværende form på denne tiden. Perioden kalles også klassisk bibelsk hebraisk. Man brukte det [[arameiske alfabetet]].
* '''Sent bibelsk hebraisk''' fra 500- til 300-tallet f.Kr., tilsvarer den persiske perioden og representeres ved visse tekster i den hebraiske Bibelen, spesielt [[Esras bok|Esras]] og [[Nehemjas bok|Nehemjas]] bøker.
* '''[[Dødehavsrullene]]s hebraisk''' fra 200-tallet f.Kr. til det første århundre e.Kr. tilsvarer de hellenistiske og romerske periodene, forut for ødeleggelsen av Tempelet i Jeruslaem, og representeres ved Qumran-rullene som utgjør mesteparten av Dødehavsrullene. Perioden kalles også Qumran-hebraisk. Det arameiske alfabetet fra de tidligere rullene fra 200-tallet utviklet seg til [[det hebraiske alfabetet]] fra rullene i det første århundret e.Kr. Dette alfabetet brukes ennå i dag.
* [[Misjnaisk hebraisk]] fra det første århundre til 200- eller 300-tallet e.Kr., tilsvarer den romerske perioden etter ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem og representeres ved hoveddelen av [[Misjna]] og [[Tosefta]] innenfor [[Talmud]] og ved Dødehavsrullene, særlig Bar Kokhba-brevene og [[kobberrullen]]. Perioden kalles også tannaittisk hebraisk eller tidlig rabbinsk hebraisk.

Av og til forenkles de ovenstående fasene av klassisk hebraisk til «bibelsk hebraisk» (innbefattet flere dialekter fra 900-tallet f.Kr. til 100-tallet e.Kr. og i visse av Dødehavsrullene) og «misjnaisk hebraisk» (innbefattet flere dialekter fra 200-tallet f.Kr. til 200-tallet e.Kr. i visse av Dødehavstullene). Men i dag klassifiserer de fleste hebraiske språkforskere Dødehavsrullenes hebraisk som en gruppe dialekter som utviklet seg fra sent bibelsk hebraisk til misjnaisk hebraisk, slik at det omfatter elementer fra begge, men allikevel er forskjellig. Ved begynnelsen av den bysantinske perioden på 300-tallet e.Kr. opphørte klassisk hebraisk å være talespråk, omtrent et århundre etter nedtegnelsen av Misjna. Språket hadde åpenbart gått tilbake siden avslutningen av den katastrofale Bar Kokhba-krigen omkring 135 e.Kr.

=== Moderne/israelsk hebraisk ===
[[Fil:BYwork-cropped.jpg|miniatyr|Eliezer Ben-Yehuda var en drivkraft bak reetableringen av hebraisk som språk]]
Israelsk hebraisk eller moderne hebraisk blir betraktet som et «gjenopplivet» språk. [[Sionisme|Sionisten]] [[Eliezer Ben-Yehuda]] var en nøkkelfigur i gjenopplivningen av det hebraiske språket i dagligtale. Hans prosjekt kan sammenlignes med [[Ivar Aasens]] [[norskisme]]. Nyere forskning påpeker at Eliezer Ben-Yehuda i og for seg ikke hadde særlig suksess med sitt prosjekt. Gjennom nær 20 års arbeid med gjenopplivelsen av hebraisk som dagligspråk klarte han kun å overbevise 10 familier til å bruke språket i oppdragelse av sine barn. Eliezer Ben-Yehuda har til sammen skapt 300 nye ord. Disse brukte han i oppdragelsen av sin sønn, [[Ben-Zion Ben-Yehuda]] (som senere endret navn til [[Itamar Ben-Yehuda]]). Ordene tilsvarer ting som man ikke kunne finne ord for i Tanákh, som for eksempel: ''glida'' (is) og ''ofanyim'' (sykkel).

== Tre syn på israelsk hebraisk ==
Et relativt utbredt syn er den ''konservative'' leiren som hevder at israelsk hebraisk er et rent [[semittiske språk|semittisk språk]] og at alle avvik fra bibelsk hebraisk er å betrakte som substandard variasjon.

Lingvisten [[Paul Wexler]] (forfatter av de kontroversielle bøkene ''The Schizoid Nature of Modern Hebrew: A Slavic Language in Search of a Semitic Past'' (1991), ''The Ashkenazic Jews: A Slavo-Turkic People in Search of a Jewish Identity'' (1993), og ''The Non-Jewish Origins of the Sephardic Jews'' (1996)) representerer den ''revisjonistiske'' leiren som hevder at moderne hebraisk egentlig er [[jiddisch]] med hebraisk vokabular — og i tillegg at [[jiddisch]] egentlig er et slavisk språk.

Lingvisten [[Ghil'ad Zuckermann]] (''D.Phil.'', Oxford; forfatter av ''Language Contact and Lexical Enrichment in Israeli Hebrew'' (2003)
<ref>[[Ghil'ad Zuckermann|Zuckermann, Ghil'ad]] (2003), [https://www.palgrave.com/gp/book/9781403917232 ''Language Contact and Lexical Enrichment in Israeli Hebrew'']. Palgrave Macmillan. {{ISBN|9781403917232}} / {{ISBN|9781403938695}}</ref>) mener at israelsk hebraisk er et [[semittiske sprák|semittisk]]/[[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] hybridspråk med [[hebraisk]] og [[jiddisch språk|jiddisch]] som primære utgangsspråk og språk som [[russisk]], [[polsk]], [[engelsk]], [[Djudeo-espanjol]] («ladino») og [[arabisk]] som sekundære kilder.<ref>* {{cite journal|last1=Zuckermann|first1=Ghil'ad|title=Hybridity versus Revivability: Multiple Causation, Forms and Patterns|journal=Journal of Language Contact|volume=2|pages=40–67|year=2009|url=http://www.zuckermann.org/pdf/Hybridity_versus_Revivability.pdf}}</ref>

== Fonologi ==
=== Vokaler ===
[[Fil:Hebrew vowel chart.svg|right|300px|thumb|Vokalfonemene i moderne israelsk hebraisk]]
Det hebraiske ordet for [[vokal]]er er ''tenu‘ot''. Tegnene for disse vokalene kalles [[nikkud]]. Israelsk hebraisk har 6 [[fonem|vokalfonemer]]:

* /a/ – Vokalene ''kamats'' (ָ) og ''pataḥ'' (ַ)
* /e/ – Vokalene ''segol'' (ֶ) og ''ṣere'' (ֵ)
* /i/ – Vokalen ''ḥirik'' (ִ)
* /o/ – Vokalen ''ḥolam'' (ֹ)
* /u/ – Vokalene ''shuruq'' (וּ) og ''kubbuṣ'' (ֻ)
* /ə/ – Vokalen ''sheva na‘''' (ְ)

I [[bibelsk hebraisk]] hadde hver vokal tre former: kort, lang og avbrutt (''ḥataf''). Men det er ingen hørlig forskjell mellom disse tre i moderne israelsk hebraisk, bortsett fra at [[ṣere]] ofte uttales [eɪ] i [[askenasisk hebraisk]].

=== Konsonanter ===
Det hebraiske ordet for konsonanter er ''‘iṣṣurim'' ({{hebraisk|עיצורים}}).

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
|-
!
! colspan="2" | [[Bilabial]]
! colspan="2" | [[Labiodental]]
! colspan="2" | [[Alveolar konsonant|Alveolar]]
! colspan="2" | [[Postalveolar|Post]]-<br />[[Postalveolar|alveolar]]<ref>Postalveolare lyder (med unntak av {{IPA|/ʃ/}}) er ikke opphavelig hebraiske, og finnes bare i lånord.</ref>
![[Palatal]]
! colspan="2" | [[Velar]]
! colspan="2" | [[Uvular]]
! colspan="2" | [[Glottal]]
|- align=center
|[[Plosiv|Lukkelyder]]
|{{IPA|p}}
|{{IPA|b}}
| colspan="2" |
|{{IPA|t}}
|{{IPA|d}}
| colspan="2" |
|
|{{IPA|k}}
|{{IPA|g}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |{{IPA|ʔ}}
|- align=center
|[[Frikativ]]er
| colspan="2" |
|{{IPA|f}}
|{{IPA|v}}
|{{IPA|s}}
|{{IPA|z}}
|{{IPA|ʃ}}
|{{IPA|ʒ}}
|
| colspan="2" |
|{{IPA|χ}}
|{{IPA|ʁ}}
|{{IPA|h}}
|
|- align=center
|[[Affrikat]]er
| colspan="2" |
|
|
|{{IPA|ʦ}}
|
|
|
|
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|
|
|- align=center
|[[Nasal konsonant|Nasaler]]
| colspan="2" |{{IPA|m}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |{{IPA|n}}
| colspan="2" |
|
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|- align=center
|[[Lateral]]er
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |{{IPA|l}}
| colspan="2" |
|
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|- align=center
|[[Approksimant]]er
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|{{IPA|j}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|}

{{seksjonstubb}}
<!--
== Grammatikk ==
{{seksjonstubb}}
/-->
== Skriftsystem ==
:''Hovedartikkel: [[Det hebraiske alfabetet]]''
[[Moderne hebraisk]] skrives fra høyre mot venstre ved hjelp av [[det hebraiske alfabetet]].

{{seksjonstubb}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://hebrew.ecott.ch Modern Hebrew] {{Wayback|url=https://hebrew.ecott.ch/ |date=20230921181542 }} - ressurser for studenter på hebraisk (engl.)
{{InterWiki|kode=he|språk=hebraisk}}

{{Portal|Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hebraisk| ]]
[[Kategori:Kanaanittiske språk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]