Redigerer Hebe

{{Infoboks gud
|navn=Hebe
|bilde=Alte Nationalgalerie-Canova-Hebe DSC8115.jpg
|bildetekst=Hebe av [[Antonio Canova]], 1796 ([[Eremitasjen]])
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἥβη
|foreldre= [[Zevs]] og [[Hera]]
|søsken= [[Ares]], [[Hefaistos]], Eileithyia m.fl.
|make= [[Herakles]]
|barn= Aniketos og Alexiares
|aspekt=Ungdom, tilgivelse, udødelighetsdrikk
|bosted=[[Olympos]]
|symboler= Vinkopp, ørn, eføy, ungdomsfontenen og vinger
|tekster=[[Homer]]: ''[[Iliaden]]'';<br/>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= Juventas ([[romersk mytologi]])
}}
'''Hebe''' ([[gresk]]: Ἥβη, ''Hēbē'') var i [[gresk mytologi]] ungdommens gudinne.<ref>«Hebes navn... betyr ’Ungdommens blomst’. Hun var en annen versjon av sin mor i den sistnevntes kvalitet av ''Hera Pais'', ’Hera den unge pike’», observerte Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 98.</ref> Hun ble ofte gitt tilnavnet ''Ganymeda'', «gledens prinsesse»,<ref name="Pausanias_2-12-4"> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Description of Greece'', 2. 12. 4 </ref> og var gudenes [[munnskjenk]] i gudenes hjem på [[Olympos]], serverte dem [[nektar]], udødelighetsdrikken, og [[ambrosia]], gudenes føde, inntil hun ble gift med [[Herakles]]. Hennes etterfølger var den unge trojanske prinsen [[Ganymedes (mytologi)|Ganymedes]]. Hebe fylte også badet for [[Ares]] og hjalp [[Hera]] opp i sin vogn.<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', v. 722.</ref> Folket på [[Sikyon]] tilbad henne også som gudinnen for tilgivelse eller barmhjertighet.<ref name="Pausanias_2-12-4"/>

Hebe er en datter av [[Zevs]] og [[Hera]],<ref> [[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+921 921–922]; [[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0012.tlg002.perseus-eng1:11.601 11. 604–605]; Pindaros: ''Isthmiske sanger'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DI.%3Apoem%3D4 4.59–60]; [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0548.tlg001.perseus-eng1:1.3.1 1.3.1], og senere forfattere.</ref> og den guddommelige hustruen til [[Herakles]]. Hun hadde innflytelse over evig ungdom<ref> Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hebe «Hebe»], ''Encyclopædia Britannica''. Bind 13 (11. utg). Cambridge University Press; s. 166.</ref> og evnen til å gjenopprette ungdommen til dødelige mennesker, en makt som ser ut til å være eksklusiv for henne, som i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', noen guder beklager aldring til noen av sine favoriserte dødelige. Ifølge filosofen [[Filostratos den eldre]] var Hebe den yngste av gudene og den som var ansvarlig for å holde dem evig unge, og var dermed den mest æret av dem.<ref name="Filostratos">Filostratos den eldre: [http://www.theoi.com/Text/PhilostratusElder2B.html ''Imagines'' (Book 2)].</ref> Hennes rolle med å sikre de andre gudenes evige ungdom er passende for hennes rolle som munnskjenk, ettersom ordet ambrosia har blitt knyttet til en mulig [[urindoeuropeisk]] oversettelse knyttet til udødelighet og livskraft.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion''. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press and Basil Blackwell Publisher. ISBN 978-0-674-36281-9; s. 22.</ref> I kunsten er hun typisk avbildet sammen med faren sin i form av en [[ørn]], og tilbyr ofte en kopp til ham. Ørner var forbundet med udødelighet og det var en folkloristisk tro på at ørnen (som [[Fugl Føniks|Føniks]]) hadde evnen til å fornye seg til en ungdommelig tilstand,<ref>Sammenlign med ''[[Salmenes bok]]'' [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/PSA/PSA.103 103,5]: «Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.» [https://biblehub.com/commentaries/ellicott/psalms/103.htm ''Ellicott's Commentary'']: «Ideen om at ørnen fornyet sin ungdom dannet grunnlaget for en rabbinsk historie, og dukker uten tvil også opp i myten om Føniks.»</ref> Hennes ekvivalent innenfor [[romersk mytologi]] er Juventas.<ref>[[Ovid]] har ikke påvist en forening av Hera (Juno) og Hebe (Juventas): han åpner ''Fasti vi'' med en disputt mellom Juno og Juventas hvor begge hevder å være beskytter av måneden [[juni]] ([http://www.theoi.com/Text/OvidFasti6.html tekst online])</ref>

== Etymologi ==
Det antikke greske ἥβη er det nedarvede ordet for «ungdom», fra [[urindoeuropeisk]] ''*(H)iēgw-eh2-'', «ungdom, kraft».<ref> Beekes, R.S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill; s. 507.</ref> Navnet Hebe kommer således fra det greske ordet i betydningen «ungdom» eller «livets beste».

Selv om hun ikke var like sterkt knyttet til faren, ble Hebe av og til referert til med epitetet ''Dia'', som kan oversettes til eller forstås som «Zevs’ datter» eller «himmelsk».<ref name="Cook">Cook, Arthur Bernard (1906): [https://www.jstor.org/stable/695286 «Who Was the Wife of Zeus?»], ''The Classical Review''. '''20''' (7): 365–378. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/695286 695286].</ref>

Hennes romerske tilsvarighet, ''Juventus'', betyr også «ungdom»,<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Juventus «Juventus»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> som kan sees i slike utledninger som det engelske ordet ''juvenil'' = ungdom.<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=juvenile «juvenile (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
Hebe er datter av [[Zevs]] og hans søster-hustru [[Hera]].<ref name="Seemann_102">Seemann, Otto (1887): ''The Mythology of Greece and Rome: With Special Reference to Its Use in Art''. Harper & Brothers. ISBN 978-1417976454; s. 102.</ref> Dikteren Pindaros i ''Nemeiske sanger'' 10 omtalte henne som den vakreste av gudinnene, og å være ved morens side i [[Olympos]] for alltid.<ref>Pindaros: ''Nemeiske sanger'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DN.%3Apoem%3D10 10.17]</ref> I noen tradisjoner som ble nedtegnet langt senere av [[Servius]], ga hennes far Zeus henne to duene med menneskestemmer, og den ene fløy dit Oracle of Dodona skulle bli etablert.<ref name="Cook"/>

I en sjelden, alternativ versjon av Hebes unnfangelse, ble moren Hera gravid bare ved å spise en [[Hagesalat|salatplante]] mens hun spiste middag med [[Apollon]].<ref name="Danielli">Danielli, Mary (1952): [https://www.jstor.org/stable/1256765 «Andriantsihianika and the Clan of the Zanakantitra»], ''Folklore''. '''63''' (1): 46–47. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1256765 1256765].</ref><ref> Shri Bhagavatananda Guru: [https://archive.org/details/ABriefHistoryOfTheImmortalsPostPublishing12012016 ''A Brief History of the Immortals of Non-Hindu Civilizations'']</ref> Denne versjonen ble nedtegnet av den berømte italienske mytografen [[Natalis Comes]].<ref name="Danielli"/> Rekonstruert [[Orfisme|orfisk tro]] kan også presentere en annen versjon av Heras impregnering med Hebe.<ref name="Detienne"> Detienne, Marcel (2003): «A Kitchen Garden for Women, or How to Engender on One's Own», ''The Writing of Orpheus: Greek Myth in Cultural Context''. Overs. Lloyd, Janet. Baltimore, Maryland: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-6954-9; s. 50–58.</ref> Det bør huskes at denne versjonen av myten om Hebes fødsel er en spekulativ rekonstruksjon, og derfor representerer den sannsynligvis ikke hvordan myten ville blitt kjent for sitt opprinnelige publikum. I en annen versjon søkte Hera en måte å bli gravid uten hjelp fra Zevs ved å reise til riket til [[Okeanos]] og [[Tethys]] ved verdens ende. Der gikk hun inn i [[Flora (gudinne)|Floras]] hage og rørte ved en navnløs plante fra Olene og ble gravid med [[Ares]].<ref name="Detienne"/> Hera kom tilbake til hagen en gang etter fødselen og spiste deretter salat for å bli gravid med Hebe.<ref name="Detienne"/>

Å spise salat i [[antikkens Hellas]] var knyttet til en forestilling om seksuell impotens hos menn og kvinner, og hvor [[Plutark]] registrert at kvinner aldri skulle spise hjertet av en salat.<ref name="Detienne"/> I tillegg ble salat assosiert med døden, da [[Afrodite]] la den døende [[Adonis]] i et fang med salat for å potensielt hjelpe til med hans gjenoppbygging.<ref name="Danielli"/> Til tross for disse bekymringene, ble det også antatt at salat var fordelaktig for [[menstruasjon]]sflyt og [[amming]] hos kvinner, egenskaper som kan assosiere planten med morskap.<ref name="Detienne"/> Denne versjonen av Hebes farskap er referert av den amerikanske forfatteren [[Henry David Thoreau]] i hans verk ''Walden; or, Life in the Woods'' (1854), der Hebe er beskrevet som datteren til [[Juno]] (den romerske Hera) og villsalat.

Et fragment av [[Kallimakhos]] beskrev Hera som holdte en fest for å feire den syvende dagen etter at datteren Hebe ble født.<ref>Kallimakhos: ''Iambi, Fragment'' 202.</ref> Gudene har et vennlig argument om hvem som vil gi den beste gaven, med [[Poseidon]], [[Athene]], [[Apollon]] og [[Hefaistos]] spesifikt nevnt som å presentere leker eller, som i Apollons tilfelle, sanger. Kallimakhos, som komponerte et dikt for feiringen av den syvende dagen etter fødselen av en datter til sin venn Leon, brukte Apollons gave av en sang som en guddommelig prototype for sin egen gave.<ref>Bonner, Campbell (1951): [https://www.jstor.org/stable/41215365 «A new fragment of Callimachus»], ''Aegyptus''. '''31''' (2): 133–137. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/41215365 41215365].</ref> I noen tradisjoner som ble nedtegnet av Servius, ga hennes far Zeus de to duene med menneskestemmer, og den ene fløy dit hvor [[oraklet i Dodona]] skulle bli etablert.<ref name="Cook"/>

Hebe ble opprinnelig sett i [[myte]]n som en flittig datter som utførte huslige oppgaver som var typiske for høyt rangerte, ugifte jenter i antikkens Hellas.<ref name="Seemann_102"/> I ''[[Iliaden]]'' gjorde hun oppgaver rundt i husholdningen som å gjøre klart badet for broren Ares<ref> Homer: ''Iliaden'', [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0012.tlg001.perseus-eng1:5.899 5.905].</ref> og hjelpe Hera inn i vognen hennes.<ref> Homer: ''Iliaden'', [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0012.tlg001.perseus-eng1:5.711-5.763 5.722].</ref> I tillegg ble Hebe ofte knyttet til Afrodite, hvor hun ble beskrevet som dansende sammen med og fungerte som hennes bebuder eller ledsager, og de to koblet sammen den klassiske assosiasjonen mellom skjønnhet og «ungdommens blomst».<ref>''Homeriske hymne 3 til pythiske Apollon''. pp. 186 ff.</ref><ref> Houston Smith, Robert (1992): [https://www.jstor.org/stable/632163 «’Bloom of Youth’: A Labelled Syro-Palestinian Unguent Jar»], ''The Journal of Hellenic Studies''. '''122''': 163–167. doi:[https://doi.org/10.2307%2F632163 10.2307/632163]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/632163 632163]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:163886202 163886202].</ref>

=== Ekteskap ===
[[Fil:Pittore_del_louvre_E739,_hydria_ricci,_etruria_(artigiani_da_focea),_dalla_banditaccia,_530_ac._ca.,_ercole_all'olimpo_su_quadriga_con_ebe_1.jpg|thumb|Ricci-hydria viser Hebe som bringer Herakles til Olympos fra Jorden ved hans [[apoteose]]. (Det nasjonale etruskiske museum, Roma)]]

Som bruden til helten [[Herakles]] var Hebe sterkt knyttet til både [[brud]]er og ektemannen innen kunst og litteratur. Hun var beskytter av bruder, på grunn av å være datter av ekteskapets gudinne Hera og viktigheten av hennes eget bryllup. Hebes rolle som beskytter av bruder refereres til i [[Edmund Spenser]]s dikt ''Epithalamion'' (1595), hvor diktet også kobler henne til brudens fruktbarhet.<ref name="Brumble">Brumble, H. David (1998): ''Classical Myths and Legends in the Middle Ages and Renaissance: A Dictionary of Allegorical Meanings''. London: Greenwood. ISBN 978-0313294518; s. 149–150.</ref> I noen avbildninger på vasemalerier, som vasen [[Hydria|Ricci-hydria]] datert til omtrent 525 f.Kr., kjører Hebe en hestestridsvogn og er den som skal bringe sin fremtidige ektemann, Herakles, til Olympos fra jorden etter hans apoteose (opphøyelse til gud), en rolle som tradisjonelt ble oppfylt av Athene.<ref name="Jenifer_76–83">Jenifer, Neils (2004): ''Greek Vases: Images, Contexts and Controversies''. Boston, MA: BRILL. ISBN 978-90-04-13802-5; s. 76–83.</ref><ref name="Holt">Holt, Philip (1992): «Herakles' Apotheosis in Lost Greek Literature and Art», ''L'Antiquité Classique''. '''61''': 38–59. doi:[https://doi.org/10.3406%2Fantiq.1992.1130 10.3406/antiq.1992.1130]</ref> En [[kratér]] (stort, dekorert blandekar) i [[Cleveland Museum of Art]] forestiller Hebe i vogn klar til å forlate Olympos for å hente mannen sin i nærvær av hennes mor, [[Artemis]] og Apollon.<ref name="Jenifer_76–83"/>

Den tapte komedien ''Hebes Gamos'' («Hebes ekteskap») av [[Epikharmos av Kos]], skildret bryllupsfesten til Hebe og Herakles.<ref name="Holt"/> I ''Lovtalen av Ptolemaios Filadelfos'', en poetisk hyllest til den hellenistiske herskeren i Egypt, av [[Theokrit fra Syrakus]] forestiller forfatteren at spiser Herakles med [[Ptolemaios I Soter]] og [[Aleksander den store]] på en fest på Olympos, og etter at han har blitt mett av nektar, gir han sin bue og piler og kølle til dem og drar til sin kones kammer.<ref name="Hunter_77–125">Hunter, Richard (2003): ''Theocritus. Encomium of Ptolemy Philadelphus''. Los Angeles, CA: University of California Press. ISBN 0520235606; s. 77–125.</ref> Her presenteres paret som et av [[paradigme]]ne for ekteskap mellom [[Ptolemaios II Filadelfos]] og Arsinoe med Herakles som trekker seg tilbake til Hebes kamre i en scene som minner om et bryllup.<ref name="Hunter_77–125"/> Den romerske dikteren [[Catullus]] i dikt 68 refererer positivt til det lovlige ekteskap til Herakles med den jomfruelige gudinnen Hebe som en kontrast til dikterens hemmelige forhold til en gift kvinne.<ref>Vandiver, Elizabeth (2000): [https://www.jstor.org/stable/270454 «Hot Springs, Cool Rivers, and Hidden Fires: Heracles in Catullus 68.51–66»], ''Classical Philology''. '''95''' (2): 151–159. doi:[https://doi.org/10.1086%2F449482 10.1086/449482]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/270454 270454]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:161829455 161829455].</ref> En annen romersk dikter, [[Propertius]], refererer også til Herakles som følte en brennende kjærlighet til Hebe ved hans død ved [[Iti|Oetafjellet]], og endret den tradisjonelle myten der Herakles gifter seg med Hebe etter å ha steget opp til guddommelighet.<ref>Rae, A. Lyn (1983): [https://open.library.ubc.ca/cIRcle/collections/ubctheses/831/items/1.0095737 ''Propertius' use of myth in 1.20''] (Masters). University of British Columbia.</ref>

Hebe fikk to barn med Herakles: Aniketos og Alexiares.<ref>Apollodorus, [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0548.tlg001.perseus-eng1:2.7.7 2.77]</ref> Selv om ingenting er kjent om disse guddommene utover navnene deres, er det et fragment av Kallimakhos som refererer til fødselsgudinnen [[Eileithyia]], Hebes søster, og som tok seg av Hebe da barna ble født.<ref>Kallimakhos: ''Fragment 524''.</ref>

=== Den som skjenker ungdom ===
[[Fil:Statue of the goddess Hebe, by Johan Niclas Bystrom, Gripsholm Castle, Sweden.jpg|thumb|Statue av gudinnen Hebe, tidlig på 1800-tallet e.Kr., av Johan Niclas Bystrom, [[Gripsholms slott]], Sverige]]
En av Hebes roller var å være munnskjenk for gudene, og servere dem ambrosia og nektar.<ref> Homer: ''Iliaden'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D4%3Acard%3D1 4.1]</ref> I antikke kilder begrunnes hennes avgang fra denne rollen til hennes ekteskap. Alternativt presenterte ''Iliaden'' Hebe (og ved et tilfelle [[Hefaistos]]) som gudenes munnskjenk med den guddommelige helten Ganymedes som Zevs personlige munnskjenk.<ref> Homer: ''Iliaden'',  [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D20%3Acard%3D199 20.230]</ref> I tillegg ser det ut til at [[Cicero]] antydet at enten Hebe eller Ganymedes, som typisk blir sett på som hennes etterfølger, kan tjene i rollen som munnskjenner ved den himmelske festen.<ref>Cicero: ''De Natura Deorum''. s. 1. 40.</ref> Begrunnelsen for Hebes antatte oppsigelse ble forvandlet til en moraliserende historie på [[1500-tallet]] av [[Den engelske kirke|Den engelske statskirken]], hvor det ble oppgitt i et notat i en engelsk-latinsk ordbok at hun falt mens hun var til stede for gudene, noe som førte til at kjolen hennes ble åpnet, og avsløret den nakne kroppen hennes offentlig. Selv om det ikke er noen klassisk litterær eller kunstnerisk kilde for denne beretningen, ble historien modifisert for å fungere som en advarsel til kvinner om å holde seg beskjedent tildekket til enhver tid, da spesielt nakne kvinner ble sett på som skammelige av kirken.<ref>Loomis, Catherine (2013): ''The Emblematic Queen: Extra-Literary Representations of Early Modern Queenship''. New York: Palgrave Macmillan. ISBN 9781137303097; s. 61.</ref> I løpet av denne perioden var hun sterkt assosiert med [[vår]]en, slik at dette tillegget av at hun falt, ble også gjort til en [[allegori]] for å representere årstidsskiftet fra vår til høst.<ref name="Brumble"/>

Ifølge noen antikke forfattere var Hebe knyttet til å opprettholde ungdommen og udødeligheten til de andre gudene. Filostratos den eldre uttalte at hun er grunnen til at de andre gudene er evig unge, og [[Bakkhylides]] påsto at Hebe, som prinsessen (''basileia''), er ansvarlig for udødelighet.<ref name="Filostratos"/><ref>[[Bakkhylides]]: ''Vol. Greek Lyric IV''. s. Fragment 41.</ref> Dette er en annen begrunnelse for hennes ekteskap med Herakles, ettersom det sikrer ikke bare hans udødelighet, men også evig ungdom, som ikke ble sett på som likeverdige i de antikke mytene, slik som i tilfellet med [[Tithonos]]. I [[Evripides]]’ drama ''[[Heraklidene (Evripides)|Heraklidene]]'' og i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', godtar Hebe ønsket til [[Iolaos]] om å bli ung igjen for å bekjempe [[Eurysthevs]].<ref> Evripides: ''Heraklidene'' [https://topostext.org/work/35#849 849–859]</ref><ref> Ovid: ''Metamorfoser'' [https://topostext.org/work/141#9.394 9.396]</ref> I Evripides’ drama ''[[Orestes (Evripides)|Orestes]]'' blir det sagt at [[Helena]] skal sitte på en trone ved siden av Hera og Hebe etter å ha oppnådd udødelighet.

== Kult ==
[[Fil:Hebe by Bing & Grøndahl, V&A London 01.jpg|thumb|Hebe som gudenes munnskjenke, porselensfigur i legemsstørrelse, laget av Bing & Grøndahl i København, Danmark, 1871, modellert av C.O.A Schjeltved etter en statue av Bertel Thorvaldsen.]]

Hebe var særskilt assosiert med tilbedelsen av moren Hera i [[Argos]] og ved [[Heraion på Argos]], et av hovedsentrene for tilbedelse av Hera i Hellas. Det ble sagt at Hebe, i en statue laget av elfenben og gull, ble avbildet stående ved siden av en veldig stor statue av Hera, som framstilte gudinnen sittende med et [[granateple]] og [[septer]] med en [[Gjøkfamilien|gjøk]] på toppen.<ref name="Pausanias">Pausanias: [http://www.theoi.com/Text/Pausanias2B.html ''Description of Greece''].</ref> Et [[relieff]] laget av sølv over et alter skildret ekteskapet mellom Hebe og Herakles.<ref name="Pausanias"/> Begge disse skildringene har gått tapt, men det er funnet mynter fra [[Argos]] som viser disse to statuene side om side.<ref name="O'Brien">O'Brien, Joan V. (1993): ''The Transformation of Hera: A Study of Ritual, Hero, and the Goddess in the Iliad''. Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield Publishers; s. 135–141.</ref> Det er mulig at Hebe ble tilbedt som eller representerte det jomfruelige aspektet av Hera, eller at hennes tilbedelse var med moren var lik datter og mor-dyrkelsen til [[Demeter]] og [[Persefone]], ettersom begge potensielt representerte syklusen av gjenfødelse og fornyelse.<ref name="O'Brien"/><ref>Graves, Robert (1955): ''The Greek Myths''. Penguin Books.</ref> Noen forskere teoretiserer at et av templene til Hera i italienske [[Paestum]] kan ha blitt dedikert til Hera og Hebe i stedet for til Hera og Zevs, som er den mer vanlige konsensus.<ref name="Jenifer_76–83"/> Det har også blitt pekt på den hodeløse bysten av en velkledd ung jente ved at den kan ha fungert som [[antefiks]] (pryd på antikke templers takskjegg) eller [[akroterion]] av templet som muligens en representasjon av Hebe.<ref name="Jenifer_76–83"/> Hebe ble også avbildet, sammen med Athene, stående ved siden av en sittende statue av Hera i Hera-tempelet ved [[Mantinea]] i [[Arkadia]], skulpturert av [[Praxiteles]].<ref> Pausanias: ''Description of Greece'', 8. 9. 2</ref>

Hebe ser også ut til å bli tilbedt sammen med andre skikkelser. Det er en opptegnelse om en prestinne fra en ''[[deme]]'' av Aexone i Attika som tjente både Hebe og [[Alkmene]] som ble belønnet med en krone av olivenblader for sin tjeneste.<ref>Dillon, Matthew (2016): «48 'Chrysis the Hiereia having placed a lighted torch near the garlands then fell asleep' (Thucydides Iv.133.2): priestesses serving the gods and goddesses in Classical Greece», ''Women in Antiquity''. New York, NY: Routledge. ISBN 978-1-315-62142-5; s. 1378.</ref> [[Claudius Aelianus]] refererer også til at Hebe ble tilbedt i et tempel som lå ved siden av et annet tempel dedikert til hennes ektefelle Herakles på et ukjent sted.<ref>Claudius Aelianus: ''On Animals'' 17. 46</ref> Templene, som var adskilt av en kanal, huset [[hane]]r i Herakles tempel og [[Tamhøns|høner]] i Hebes tempel. Kyllinger var ikke ofte assosiert med noen av guddommene og mer typisk assosiert med Apollon.<ref>Hekster, Olivier (2002): [https://www.jstor.org/stable/1215450 «Of Mice and Emperors: A Note on Aelian ''De natura animalium'' 6.40»], ''Classical Philology''. '''97''' (4): 365–370. doi:[https://doi.org/10.1086%2F449598 10.1086/449598]. hdl:[https://hdl.handle.net/2066%2F104483 2066/104483]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1215450 1215450]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:162317262 162317262].</ref> Det har også vært antydet at i [[Assyria]] var Apollo spesielt assosiert med Hebe.<ref>Martin, Catherine Gimelli (2014): «A review of "Vincenzo Cartari's Images of the Gods of the Ancients: The First Italian Mythography" edited and translated by John Mulryan», ''Seventeenth-Century News''. '''72''': 267.</ref>

Hebe hadde også sin egen personlige kult og minst ett tempel i Hellas var dedikert henne. Det var et alter for henne i Athen ved Kynosarges.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 1. 19. 3</ref> Dette stedet hadde også [[gymnasion]] og tempel for Herakles og fellesalter til Alkmene og Iolaos.<ref>Fredricksmeyer, E.A. (1979): [https://www.jstor.org/stable/284048 «Divine Honors for Philip II»], ''Transactions of the American Philological Association''. '''109''': 49–50. doi:[https://doi.org/10.2307%2F284048 10.2307/284048]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/284048 284048].</ref> På [[Sikyon]] var det et tempel dedikert til her, og var sentrum for hennes egen kult. Folket i byen [[Flius]], som var naboer til Sikyon, hedret Hebe (som de omtalte som ''Dia'', som betyr «Datter av Zevs») ved å begunstige de som søkte benådning. Den reisende skribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] besøkte stedet en gang på 100-tallet e.Kr. og beskrev tempelet og kulten til Hebe.

Det er en lund med [[sypress]]er og en helligdom som fra gammelt av har blitt holdt for være særskilt hellig, skrev ham i boken ''Beskrivelse av Hellas''.<ref name="Pausanias2">Pausanias: ''Description of Greece'' 2. 13. 3</ref> Folket her kalt helligdommens gudinne for Ganymeda, men senere ble hun omtalt som Hebe. Hun ble også tilbedt som en gudinne for tilgivelse og benådning. «Alle de som søker helligdom her, får full tilgivelse, og fanger, etter at de er blitt satt fri, dedikerer lenkene sine på trærne i lunden.»<ref name="Pausanias2"/>

== Antikkens kunst ==
[[File:Hebe or Aura NAMA 07.jpg|thumb|Levning av en statue, muligens Hebe, fra templet til Ares, ca. 440-tallet f.Kr. (Athens nasjonale arkeologiske museum)]]

I kunsten er Hebe vanligvis avbildet iført en ermeløs kjole, typisk ble hun framstilt med enten en eller begge foreldrene hennes, ved bryllupsseremonien eller sammen med Afrodite.

Hebe ble av og til avbildet med vinger, noe som gjort det vanskelig for moderne forskere å identifisere Hebe og skille henne fra andre bevingede kvinnelige ledsagere som [[Iris (mytologi)|Iris]] eller [[Nike (mytologi)|Nike]]. En bekreftet avbildning av Hebe med vinger, bestemt av en «Η» over figurens hode, er på en kopp av [[Sosias]].<ref name="Jenifer_76–83"/> Hebe er antagelig mellom foreldre på deres trone mens hun venter på sin framtidige ektemann Herakles, som ble rettet mot henne av Athene, Apollon og [[Hermes]]. En annen bemerkelsesverdig skildring av en bevinget Hebe er  på en kopp av den såkalte Castelgiorgio-maleren på midten av 400-tallet f.Kr.<ref>[https://www.britishmuseum.org/collection/term/BIOG57715 «The Castelgiorgio Painter»], ''British Museum''</ref>, som plasserte henne sammen med moren og Ganymedes analogt med Zevs; Ares står i midten av scenen og det hele indikerer en familiær harmoni.<ref name="Jenifer_76–83"/>

Det er mulig at Hebe er en av de bevingede figurene fra [[fronton]] til [[Parthenon]] som er oppbevart i [[British Museum]], ettersom figuren står som en ledsager til Hera og er nær Zevs og Ares.<ref name="Neils_2"> Neils, Jenifer (1999): [https://www.jstor.org/stable/3051284 «Reconfiguring the Gods on the Parthenon Frieze»], ''The Art Bulletin''. '''81''' (1): 6–21. doi:[https://doi.org/10.2307%2F3051284 10.2307/3051284]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3051284 3051284].</ref> Figuren kan også representere Iris eller Nike, men kontekstuelle bevis gjør identifikasjon som Hebe mer sannsynlig.<ref name="Fehr"> Fehr, Burkhard (2011): ''Becoming Good Democrats and Wives: Civil Education and Female Socialization on the Parthenon Frieze''. London: LIT Verlag Münster. ISBN 978-3-643-99900-9; s. 113–116..</ref> Skildringen av [[Eros]] med sin mor Afrodite på den samme frisen har blitt likestilt med Hebes posisjon til Hera, da gruppen ser ut til å ta hensyn til de unge jomfruene som nærmer seg fra høyre side av den østlige frisen. De to parene var knyttet til henholdsvis kjærlighet og bryllup/ekteskap, noe som skulle hentyde til de unge jomfruene som snart skulle gifte seg.<ref name="Fehr"/> En annen mulig sammenheng mellom parene er at Hebe og Eros blir framstilt som barn som fortsatt er avhengige av mødrene og holder seg av den grunn nær dem.<ref name="Neils_2"/> Identifikasjonen av figuren som Hebe ville også gi mening på grunn av nærheten til Zevs og Ares, hennes far og bror. Ares og Hebe er her representert som et produkt av et lovlig ekteskap, som forsterker det hellige ekteskapet mellom Zevs og Hera, som gir et eksempel på et produktivt ekteskap med det dødelige, menneskelige paret vist i midten av den østlige frisen.<ref name="Fehr"/>

Hebe kan også ha vært framstilt på [[akroterion]] på Ares-tempelet i den athenske agoraen.<ref>Neils Boulter, Patricia (1953): [https://www.jstor.org/stable/146761 «An Akroterion from the Temple of Ares in the Athenian Agora»], ''Hesperia: The Journal of the American School of Classical Studies at Athens''. '''22''' (3): 141–147. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/146761 146761].</ref> Hebe kan også ha blitt avbildet på et fragmentarisk [[Votivgave|votivrelieff]] som ble gravd ut nær [[Erekhtheion]], som viser Herakles kronet av Nike, som legger venstre arm rundt skuldrene til en annen gudinnes.<ref name="Palagia"> Palagia, Olga (2009): ''Art in Athens During the Peloponnesian War''. New York, NY: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-84933-3; s. 37.</ref> Hebe var imidlertid ikke mytologisk tilknyttet Nike, noe som fikk de fleste forskere til å tro at denne gudinnen er Athene.<ref name="Palagia"/>

Som brudenes gudinne ble Hebe ofte framstilt i bryllupsscener. En bemerkelsesverdig framstilling av Hebe kommer fra en arkaisk attisk [[Svartfigurvaser|svartfigurvase]] av typen [[dinos]] datert til 580–570 f.Kr., som er tilskrevet kunstneren [[Sofilos]] og er nå oppbevart i British Museum. Den skildrer Hebe som en del av en prosesjon av guder som ankommer huset til [[Pelevs]] for å feire hans bryllup med [[Thetis]].<ref name="Jenifer_76–83"/><ref name="Atsma">Atsma, Aaron J.: [https://www.theoi.com/Gallery/K18.4.html «K18.4 HEBE»], ''Theoi.com''</ref> Her er Hebe den mest framtredende gudinnen i prosesjonen, og dukker opp alene og uten en kappe som dekker skuldrene hennes som de fleste andre gudinnene til stede. Hun har på seg en forseggjort kjole med mønstre av dyr og geometriske former og har på seg øredobber. Håret hennes er vist å være bundet med tre fletter båret over skulderen. Hennes framtredende posisjon kan være på grunn av hennes tilknytning til fester, å være en beskytter av bruder, eller ettersom en dødelig mann gifter seg med en gudinne, og refererer således til hennes eget ekteskap med Herakles.<ref name="Atsma"/> Hebe er også en framtredende figur på en ''epinetron'', dekorert keramisk sylinder som ble lagt på gravene til ugifte kvinner, eller ved templene til gudinner,<ref>[https://www.britishmuseum.org/collection/object/G_1814-0704-1205 «epinetron»], ''British Museum''</ref><ref>Neils, Jenifer (2015): [https://oxfordre.com/classics/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-8113?rskey=Qel0Q8&result=87 «epinētron»], ''Oxford Classical Dictionary''<small>(krever tilgang)</small></ref> gjort 500-tallet f.Kr. av Eretria-maleren. Den skildrer forberedelsene til bryllupet til [[Harmonia (mytologi)|Harmonia]].<ref name="Jenifer_76–83"/> Bruden sitter i midten av scenen på en krakk og er omgitt av vennene sine som forbereder henne til bryllupet hennes mens moren, Afrodite, overvåker prosessen. Skildringen forsterker Hebes tilknytning til bryllup og bruder.

== Kunst etter antikken ==
[[Fil:The Duchesse de Chartres as Hebe by Jean Marc Nattier and Studio.jpg|thumb|Louise Henriette av Bourbon som Hebe av [[Jean-Marc Nattier]] (1744)]]

Hebe var et bemerkelsesverdig populært emne i kunsten etter antikken i perioden fra rundt 1750 til 1880. Det var etter å ha tiltrukket seg lite kunstnerisk oppmerksomhet både før og etter. I den senere perioden var mange avbildninger portretter av damer som Hebe, som i det minste de eneste modifikasjonene til et vanlig kostyme var en flytende hvit kjole, noen blomster i håret og en kopp å holde. De fleste kunstnere la til en ørn og en setting blant skyene. På fransk var det en spesiell betegnelse, ''«en Hébé»'', for kostymet. Personifiseringen vises i [[rokokko]], ''grand manner'' (en idealiser estetisk stil med klassisk tilnærming som [[Joshua Reynolds]] ga betegnelsen til)<ref>[https://www.tate.org.uk/art/art-terms/grand-manner «Grand Manner»], ''Tate''</ref> og [[Klassisismen|nyklassisistiske]] stiler. Selv noen svært få aristokratiske modeller tillot en viss grad av nakenhet, for eksempel delvis å blottlegge et enkelt bryst, var det oftere tilfelle at framstillingen omfattet et portrett, særskilt i full lengde og i naturlig størrelse, akkompagnert av en såkalt klassisk iscenesetting og tilbehør som formidlet modellens verdige og aristokratiske status.<ref>[https://www.nga.gov/features/slideshows/british-and-american-grand-manner-portraits-of-the-1700s.html «British and American Grand Manner Portraits of the 1700s»] {{Wayback|url=https://www.nga.gov/features/slideshows/british-and-american-grand-manner-portraits-of-the-1700s.html |date=20250402174655 }}, ''National Gallery of Art''</ref>

[[Jean-Marc Nattier]] malte [[Louise de Rohan]], fransk adelskvinne og prinsesse ved ekteskap, som Hebe i 1737,<ref> Bilde: [https://en.wikipedia.org/wiki/Hercule_M%C3%A9riadec,_Prince_of_Gu%C3%A9m%C3%A9n%C3%A9 «Charlotte Louise de Rohan (1722–1786), princesse de Masseran»], datter av Hercule Mériadec, fyrst Guéméné, nå i [[slottet i Versailles]].</ref> og deretter den kongelige [[Louise Henriette av Bourbon]], hertuginne av Orléans (1744) og en annen hertuginne, ektefellen til den 5. hertug av Chaulnes, samme år som Hebe, sistnevnte med et bryst blottet. [[François-Hubert Drouais]] malte [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie-Antoinette]], da fortsatt ''dauphine'' , som Hébé i 1773, og [[Angelica Kauffman]] og [[Gaspare Landi]] begge malte flere bilder med Hebe som emne. Spesielt omtalte tidsskriftet ''[[Mercure de France]]'' Marie-Antoinette som Hebe ved hennes ekteskap.<ref>Barker, Nancy N. (1993): [https://www.jstor.org/stable/24448793 «"Let Them Eat Cake": The Mythical Marie Antoinette and the French Revolution»], ''The Historian''. '''55''' (4): 709–724. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1540-6563.1993.tb00920.x 10.1111/j.1540-6563.1993.tb00920.x]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/24448793 24448793].</ref> Portrettmaleren [[Élisabeth Vigée-Le Brun]] fortalte i sine memoarer hvordan hun malte den 16 år gamle frøken Anna Pitt, datter av Thomas Pitt, 1. baron Camelford, som Hebe i Roma, med en ekte ørn hun lånte av kardinal [[François-Joachim de Pierre de Bernis]]. Fuglen var rasende over å bli brakt innendørs til atelieret hennes og skremte henne veldig, selv om den ser relativt ufarlig ut på maleriet (nå i [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]]).<ref>Vigée-Le Brun, Élisabeth (1835): [https://books.google.com/books?id=ikOYPIZeD3MC&pg=PT16 ''Souvenirs''], memoarer, begynnelsen på kapittel III på fransk; [https://en.wikipedia.org/wiki/File:Elisabeth_Vig%C3%A9e-Lebrun_-_Portrait_of_Anna_Pitt_as_Hebe_-_WGA25079.jpg ''Portrait of Anna Pitt as Hebe'']</ref> En helt naken skildring av [[Ignaz Unterberger]] ble en stor suksess i [[Wien]] i 1795, og kjøpt av keiser [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] for et stort beløp; kunstneren ble også gjort til hoffmaler.<ref>Griffiths, Antony; Carey, Frances (1999): ''German Printmaking in the Age of Goethe'', London: British Museum Pubns Ltd; s. 90–92</ref>

I skulpturen begynte Hebe å blomstre som et emne litt senere, men fortsatte lengre i tid enn i maleriet. [[Hubert Gerhard]] skapte en tidlig statue av Hebe i 1590 som for tiden er utstilt på [[Detroit Institute of Arts]], som viser henne naken, med kjolen hennes i den ene hånden og en kopp hevet over hodet i en annen. Hun hviler en fot på en [[skilpadde]], en gest tradisjonelt assosiert med [[Afrodite Urania]]. [[Antonio Canova]] skulpturerte fire forskjellige versjoner av Hebe, og det er mange senere kopier.<ref>Originalen er i [[Eremitasjen]] i St. Petersberg, med de andre i [[Alte Nationalgalerie]] i Berlin og Museet i [[Forlì]], Italia</ref> Denne hadde ingen medfølgende ørn, men omfatte den majestetiske fuglen var en utfordring som ble akseptert av flere senere billedhuggere. En forseggjort marmorgruppe med en naken Hebe og ørnen med utstrakte vinger ble påbegynt i 1852 av den aldrende [[François Rude]], men uferdig ved hans død i 1855. Den ble fullført av hans enke og en annen er den nå i Musée des Beaux-Arts de Dijon og var veldig populær i bronseversjoner, med en i Chicago.<ref> [http://www.artic.edu/aic/collections/artwork/48844 Hebe and the Eagle of Jupiter], Art Institute of Chicago</ref> [[Albert-Ernest Carrier-Belleuse]] produserte nok en spektakulær gruppe, med ørnen plassert over en sovende Hebe (1869, nå i [[Musée d'Orsay]] i Paris). Jean Coulon (1853–1923) produserte en annen gruppe rundt 1886, med versjoner i [[Musée des Beaux-Arts de Nice]] og Stanford Museum (Cantor Arts Center) i California.

Spesielt i Amerika fortsatte figurer av Hebe å være populære på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som dekorasjon i hager som fontener, og statuer var allment tilgjengelige i støpt stein. [[Tarentum (Pennsylvania)|Tarentum]] i Pennsylvania, USA har to slike støpte steinstatuer av Hebe.<ref>De er lokalisert ved {{coord|40.59977|-79.752621|region:US-PA}} and {{coord|40.601603|-79.757264|region:US-PA}}).</ref> Formen til disse statuene ble donert til bydelen av Tarentum Book Club 6. juni 1912. I [[Vicksburg]] i Mississippi, ble Bloom-fontenen installert i 1927 nær den kommunale rosehagen, takket være et testament på $6500 i testamentet til Louis Bloom, har en Hebe av støpt sink. Ved [[Bowling Green (Kentucky)|Bowling Green]] i Kentucky, følger Hebe-fontenen på Fountain Square modellen til Antonio Canova, i patinert støpejern, kjøpt i 1881 fra J.L. Mott Iron Works i New York, til en pris av $1500.<ref> [https://web.archive.org/web/20100416055406/http://www.bgky.org/bgpr/ftsqpark.php «The City of Bowling Green, Ky: Fountain Square»]. Arkivert fra [http://www.bgky.org/bgpr/ftsqpark.php originalen] 16. april 2010</ref> Lignende Hebe-fontener, sannsynligvis også fra Mott, er lokalisert i Court Square i [[Memphis]] i Tennessee og i [[Montgomery]] i Alabama, og en med bronsepatinering var tidligere Starkweather-fontenen i [[Ypsilanti]] i Michigan, installert i 1889.<ref> Ypsilanti Historical Society: [http://www.ypsilantihistoricalsociety.org/publications/starkweatherfountain.html «Lost Ypsilanti: The Starkweather Fountain»]; den enkelte figuren av Hebe kostet 750 dollar. Andre Hebe-fontener i støpt sink av Mott og andre produsenter er dokumentert av Grissom, Carol A. (2009): ''Zinc sculpture in America, 1850–1950'', s. 301-.</ref>

Det er en bronsestatue av Hebe gjort av Robert Thomas (1966) som er lokalisert i sentrum av [[Birmingham]] i England.<ref>Lokalisert ved {{coord|52.484438|-1.892175|region:GB-BIR}}).</ref>

== Bilder  ==
<gallery widths="200" heights="200" perrow="4" mode="packed-hover">
Fil:Charlotte Aglaé d'Orléans depicted as the goddess Hébé attributed to Pierre Gobert.jpg|[[Pierre Gobert]], før 1744, [[Charlotte Aglaé d'Orléans]], datter av [[Filip II av Orléans|regent av Frankrike]]
Fil:Hebe Giving Drink to the Eagle of Jupiter - Gavin Hamilton (1767).jpg|Gavin Hamilton, 1767
Fil:François-Hubert Drouais, Madame la Dauphine Marie-Antoinette, en Hébé (1773).jpg|[[François-Hubert Drouais]], ''Marie-Antoinette, en Hébé'', 1773
Fil:Joshua Reynolds - Mrs. Musters as Hebe - WGA19344.jpg|[[Joshua Reynolds]], 1785, ''Mrs. Musters as Hebe''
Fil:Hebe offering cup to Jupiter in form of eagle by Gaspare Landi (1790).jpg|[[Gaspare Landi]] 1790
Fil:Elisabeth Vigée-Lebrun - Portrait of Anna Pitt as Hebe - WGA25079.jpg|[[Elisabeth Vigée-Lebrun]], ''Portrait of Anna Pitt as Hebe'', 1792
Fil:Teofila Radziwiłł as Hebe by Józef Peszka.PNG|Princess [[Teofila Radziwiłł]], hustru av [[Dominik Hieronim Radziwiłł]], av [[Józef Peszka]], 1802–06
File:Charles Picqué00.jpg|Charles Picqué, 1826
Fil:Hebe, aigle Jupiter Rude 002.JPG|The [[Dijon]] marmorgruppe av [[François Rude]]
Fil:Coulon Hebe p1070169.jpg|Jean Coulon, ca. 1886
Fil:Lille carolus duran.JPG|Carolus-Duran; vanligvis en portrettmaler, men ikke her
File:Jacques Louis Dubois - Hebe.jpg|Hebe av Jacques Louis Dubois, før 1843-tallet
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]] ''Apollodorus, The Library'', 1921, 2 bind. Engelsk oversettelse av [[James George Frazer]], Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text;jsessionid=C431BA809CA4DEA22A15DA9C666F3400?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0022%3atext%3dLibrary Utgave online] hod  Perseus Digital Library.
* [[Károly Kerényi|Kerényi, Carl]] (1951): ''The Gods of the Greeks'', Thames and Hudson, London.
* Gantz, Timothy (1996): ''Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources'', Johns Hopkins University Press, 2 bind: {{ISBN|978-0-8018-5360-9}} (Vol. 1), {{ISBN|978-0-8018-5362-3}} (Bind 2).
* [[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', i ''The Homeric Hymns and Homerica'', 1914, engelsk oversettelse av Hugh G. Evelyn-White, Cambridge, Massachusetts., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D1 Utgave online] hos Perseus Digital Library.
* [[Homer]]: ''[[Iliaden]]'', 1924. Engelsk oversettelse av  A.T. Murray i to bind. Cambridge, Massachusetts., Harvard University Press; London, William Heinemann, Ltd. . [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D1%3Acard%3D1Utgave online] hos Perseus Digital Library.
* [[Homer]]; ''[[Odysseen]]''. 1919. Engelsk oversettelse av A.T. Murray. Cambridge, Massachusetts., Harvard University Press; London, William Heinemann, Ltd. . [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D1%3Acard%3D1 Utgave online] hos Perseus Digital Library.
* ''Hymn to Hermes'' (4), i ''The Homeric Hymns and Homerica'', engelsk oversettelse av Hugh G. Evelyn-White, Cambridge, Massachusetts., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+4+99&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0138 Utgave online] hos Perseus Digital Library].
* Pindaros: ''Odes'', Diane Arnson Svarlien. 1990. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DO.%3Apoem%3D1 Utgave online] hos Perseus Digital Library.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category}}
* [https://www.theoi.com/Ouranios/Hebe.html «Hebe»], ''Theoi Project''
* [https://www.maicar.com/GML/Hebe.html «Hebe»], ''Greek Mythology''
* [https://www.greekmythology.com/Other_Gods/Hebe/hebe.html «Hebe»], ''Greekmythology.com
* [https://iconographic.warburg.sas.ac.uk/category/vpc-taxonomy-000172 Bilder av Hebe], ''Warburg Institute Iconographic Database''

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Helsegudinne]]