Redigerer Hayy ibn Yaqdhan

'''''Ḥayy ibn Yaqẓān''''' ({{lang-ar|'''حي بن يقظان'''}}, «Levende, sønn av Våken»; [[latin]]: ''Philosophus Autodidactus'', ''Den selvlærte filosof''; [[engelsk]]: ''The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan''), den første [[Arabisk litteratur|arabiske]] [[roman]], skrevet av [[Ibn Tufail]] (også kjent som ''Aben Tofail'' eller ''Ebn Tophail''), en tidlig [[islam]]sk og [[Maurere|maurisk]] [[filosof]] og lege tidlig på [[1100-tallet]] i [[Al-Andalus]] (islamske Spania). Romanen ble navngitt etter en tidligere arabisk [[allegori]]sk fortelling og [[filosofi]]sk romanse med samme tittel, skrevet av [[Avicenna]] (Ave Cena) tidligere på 1100-tallet, <ref>Nasr, Hossein og Leaman, Oliver (1996): ''History of Islamic Philosophy'', Routledge, ISBN 0415131596. s. 315</ref> skjønt fortellingene var forskjellige.<ref name="Davidson"> Davidson, Herbert Alan (1992): ''Alfarabi, Avicenna, and Averroes on Intellect: Their Cosmologies, Theories of the Active Intellect, and Theories of Human Intellect'', Oxford University Press, ISBN 0195074238, s. 146</ref>

Ibn Tufails ''Hayy ibn Yaqdhan'' hadde en betydelig innflytelse på [[Arabisk litteratur|arabisk]], [[Persisk litteratur|persisk]] og europeisk litteratur, sistnevnte etter at den ble oversatt til [[latin]] i [[1671]] og deretter til flere andre europeiske språk.<ref name="Wainwright"> Wainwright, Martin (22. mars 2003): [http://books.guardian.co.uk/review/story/0,12084,918454,00.html «Desert island scripts»], ''The Guardian''</ref> Verket hadde en «inngående innflytelse» på både klassisk islamsk filosofi og [[Moderne filosofi|moderne vestlige filosofi]],<ref name="Toomer-218"> Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911, s. 218</ref> og ble «en av de aller viktigste bøkene som bebudet [[Den vitenskapelige revolusjonen|den vitenskapelige revolusjon]]» og den europeiske [[opplysningstiden]].<ref name="Attar"> Attar, Samar: [http://bookshop.blackwell.co.uk/jsp/id/The_Vital_Roots_of_European_Enlightenment/9780739119891 ''The Vital Roots of European Enlightenment: Ibn Tufayl's Influence on Modern Western Thought''], Lexington Books, ISBN 0739119893.</ref> Romanen er også betraktet som forløper til den europeiske [[dannelsesroman]].<ref>Palmer, Joy; Bresler, Liora; Cooper, David Edward (2001): ''Fifty major thinkers on education: from Confucius to Dewey'', Routledge, ISBN 0415231264, s. 34</ref>

== Sammendrag av handlingen ==
Ibn Tufail tok navnet på fortellingen og de fleste av dens figurer fra et tidligere verk skrevet av Ibn Sina (Avicenna), men handlingsgangen er svært forskjellig, og boken var et nytt og nyskapende verk i sin egen rett. Avicennas fortelling var i all vesentlighet et tankeeksperiment om et aktiv intellekt, personifisert av en eldre vismann som instruerte fortelleren, og som representerte den menneskelige rasjonelle sjel, om universets vesen.<ref name="Davidson"/>

Handlingen i Ibn Tufails langt mer kjente arabiske roman var inspirert av Avicenna, [[kalam]] (dogmatisk islamsk teologi), og [[sufisme]] (islamsk mysterietradisjon), <ref name="Conrad"> Conrad, Lawrence I. (1996): ''The World of Ibn Tufayl: Interdisciplinary Perspectives on Ḥayy Ibn Yaqẓān'', Brill Publishers, ISBN 9004093001, s. 17</ref> og hadde også som hensikt å være et tankeeksperiment.<ref>Nasr, Hossein & Leaman, Oliver (1996): ''History of Islamic Philosophy'', Routledge, ISBN 0415131596. s. 316</ref> Romanen forteller om et [[Autodidakt|selvlært]] og vilt (usivilisert) barn, oppfostret av [[gasell]] og levde alene på en øde øy i [[Indiahavet]]. Etter at hans gasellmor døde mens han fortsatt var et barn, [[Disseksjon|dissekerte]] han henne og utførte en [[obduksjon]] for å finne ut hva som hadde skjedd med henne. Oppdagelsen at hennes død var grunnet tapet av medfødt hete, sender ham av sted «på veien til [[vitenskap]]elig undersøkelse» og på selvinnsikt.<ref>Mcginnis, Jon; Reisman, David C. (2007): ''Classical Arabic Philosophy: An Anthology of Sources'', Hackett Publishing Company, ISBN 0872208710. s. 284</ref>

Uten kontakt med andre menneskelige vesener og fullstendig ledet av sine egne åndsevner, oppdaget Hayy den endelige sannheten gjennom en systematisk prosess ved [[fornuft]]sbegrunnet og [[Logikk|logisk]] undersøkelser i sju faser av sju år hver. Hayy kom til sist i kontakt med [[sivilisasjon]]en og [[religion]]en da han møtte en skipbrudden ved navn Absal. Han avgjorde at bestemte staffasjer av religion og sivilisasjon, som billedkunst og avhengighet av materiale gjenstander, er nødvendig for det mangfold som er nødvendig for et anstendig liv. Imidlertid, mener han at billedkunst og materiale gjenstander er distraksjoner fra sannheten og bør bli avstått fra de som har fornuft til å innse at de er adspredelser.

Ibn Tufails bok reflekterer en av de viktigste tanker til muslimske filosofer (senere også en del kristne tenkere), det vil si å forente filosofi med religiøs åpenbaring. På samme tid foregriper fortellingen på en del vis senere fortellinger som [[Daniel Defoe]]s ''[[Robinson Crusoe]]'' (1719) og [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseaus]] ''[[Emile – eller om oppdragelse]]'' (1762). Fortellingen om Hayy Ibn Yaqzan har også en del likhetspunkter i den moderne fortellingen om Mowgli i [[Rudyard Kipling]]s ''[[Jungelboken]]'' (1894).

== Filosofiske temaer ==
Hayy ibn Yaqdhan behandlet flere filosofiske temaer i sin tekst, særlig i henhold til [[Erkjennelsesteori|epistemologi]] (erkjennelseslære). Tankene som uttrykkes i romanen kan også bli funnet "u ulike variasjoner og i forskjell grad i bøkene til Thomas Hobbes, John Locke, Isaac Newton, og Immanuel Kant."<ref name="Attar"/>

Ibn Tufails ''Hayy ibn Yaqdhan'' ble skrevet både som en fortsettelse av Avicennas versjon av fortellingen og som et svar på [[al-Ghazali]]'s ''Filosofenes inkoherens'', som hadde kritisert mange av oppfatningene til Avicenna.<ref name="Fancy">Fancy, Nahyan A. G. (2006): «Pulmonary Transit and Bodily Resurrection: The Interaction of Medicine, Philosophy and Religion in the Works of Ibn al-Nafīs (died 1288)», s. 95-102, ''Electronic Theses and Dissertations'', University of Notre Dame. [http://etd.nd.edu/ETD-db/theses/available/etd-11292006-152615/ Sammendrag] {{Wayback|url=http://etd.nd.edu/ETD-db/theses/available/etd-11292006-152615/ |date=20150404020329 }}</ref> Ibn Tufail siterte [[al-Farabi]], Avicennas avicennisme og al-Ghazalis [[Ash'ari]] [[Kalam|kalamteologi]] som de som hadde mest innflytelse på hans verk,<ref name="Russell-228"> Russell, G. A. (1994): ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in Seventeenth-Century England'', Brill Publishers, ISBN 9004094598. s. 228</ref> foruten hans lærer [[Ibn Bajjah]] (Avempace), [[Ibn Tumart]],<ref>Heath, Peter (1998): «Review: ''The World of Ibn Tufayl: Interdisciplinary Perspectives on Hayy ibn Yaqzan'' by Lawrence I. Conrad» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''118''' (3): 413-415 [413]</ref> og [[sufisme]].<ref name="Conrad"/>

Seyyed Hossein Nasr sammenfattet således bokens budskap i at «Hayy er Ibn Bajjahs ensomhet, og dennes indre erfaring når således sannheten gjennom sitt intellekt (...) peker til en av de fremste budskapene som ligger i hjertet av islamsk filosofi. At budskapet er indre forlik mellom filosofi og religion, og filosofiens esoteriske rolle som den indre dimensjonen til sannhetene, er uttydet av åpenbaringsreligion for hele den kollektive menneskeheten.»<ref>''Islamic Philosophy from its Origin to the Present'', SUNY Press, 2006, s. 154.</ref>

== Innflytelse og kulturelle påvirkning ==
Hayy ibn Yaqdhan fikk en betydelig påvirkning på arabisk litteratur, persisk litteratur, og europeisk litteratur, foruten at boken også var aktuell og solgte bra i Vest-Europa på 1600- og 1700-tallet.<ref name="Russell-228"/> Den hadde innflytelse både på den intellektuelle revolusjon som på den europeiske opplysningstiden.

På slutten av 1100-tallet inspirerte Avicennas opprinnelige persiske versjon av ''Hayy ibn Yaqzan'' [[Shahab al-Din Suhrawardi]] til å skrive ''Fortellingen om vestlig ensomhet'' hvor han fortsatte fortellingen der hvor Avicenna hadde avsluttet ''Hayy ibn Yaqzan''.

På 1200-tallet inspirerte ''Hayy ibn Yaqdhan'' [[Ibn al-Nafis]] til å skrive den første muslimske roman, ''Al-Risalah al-Kamiliyyah fil Siera al-Nabawiyyah'' («Kamil-avhandlingen om profetens biografi»), kjent i [[Vesten]] som ''[[Theologus Autodidactus]]'',<ref name="Meyerhof"> Mahdi, Muhsin (1974): «''The Theologus Autodidactus of Ibn at-Nafis'' by Max Meyerhof, Joseph Schacht» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''94''' (2), s. 232-234.</ref> skrevet som et kritisk svar på ''Hayy ibn Yaqdhan'' og i forsvar for en del av oppfatningene til [[al-Ghazali]].<ref name="Fancy"/> ''Theologus Autodidactus'' var også basert på temaet om det ville, usiviliserte barn som levde på en øde øy, men handlingen ble utvidet utover disse begrensningene og utviklet seg mer til en [[roman]] med [[science-fiction]]-lignende elementer.<ref name="Roubi"> Al-Roubi, Abu Shadi (1982): «Ibn Al-Nafis as a philosopher» i: ''Symposium on Ibn al-Nafis'', Second International Conference on Islamic Medicine: Islamic Medical Organization, Kuwait (sammenlign med [http://www.islamset.com/isc/nafis/drroubi.html Ibn al-Nafis As a Philosopher]   {{Wayback|url=http://www.islamset.com/isc/nafis/drroubi.html |date=20080206072116 }}, ''Encyclopedia of Islamic World'').</ref> Ibn al-Nafis' roman ble også senere oversatt til engelsk tidlig på 1900-tallet som ''Theologus Autodidactus''.

En [[latin]]sk oversettelse av Ibn Tufails verk, kalt for ''Philosophus Autodidactus'', ble først utgitt i [[1671]], forberedt av [[Edward Pococke|Edward Pococke den yngre]], som hadde fullført oversettelse allerede før [[1660]].<ref>Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911. s. 220-221</ref> Romanen inspirerte konseptet ''[[Tabula rasa]]'' («ren tavle»), utviklet i det boklange ''Essay om menneskelig forståelse'' (1690), skrevet [[John Locke]], en elev av Pococke,<ref>Russell, G. A. (1994): ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in Seventeenth-Century England'', Brill Publishers, ISBN 9004094598. s. 224-239</ref><ref>Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911. s. 221-222</ref> og som refererte til sin oversettelse som en «nyhet».<ref name="Wainwright"/> ''Philosophus Autodidactus'' inspirerte også [[Robert Boyle]], en annen kjenning av Pococke, til å skrive sin egen filosofiske roman med setting på en øde øy, ''The Aspiring Naturalist''.<ref name="Toomer-222"> Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911. s. 222</ref>

Den første oversettelse til [[engelsk]] ble utgitt av George Ashwell i [[1686]], basert på Pocockes latinske oversettelse.<ref name="Allaf"> Al-ʻAllāf, Mashhad (2003): ''The Essence of Islamic Philosophy'', St. Louis, Mo.?: M. Al-Allaf, ISBN 0972272216, s. 275</ref> Den første engelske oversettelse direkte fra den arabiske originalen, kalt for ''The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan'', ble utgitt kort tid etter av Simon Ockley i [[1708]].<ref>Ockley, Simon (1708): ''The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan'', Oxford University.</ref> fulgt av ytterligere to engelske oversettelser. [[Baruch Spinoza]] leste også boken og oppfordret til en oversettelse til [[nederlandsk]], hvilket ble gjort av hans venn Johannes Bouwmeester i [[1672]].<ref name="Wainwright"/><ref name="Russell"/> En annen nederlandsk oversettelse, ''De natuurlijke wijsgeer'', ble utgitt av [[Adriaan Reland]] i [[1701]].

Det var to [[tysk]]e oversettelser av romanen, den første var basert på den latinske oversettelsen og den andre på den arabiske originalen.<ref name="Allaf"/> En av disse ble lest av filosofen [[Gottfried Leibniz]] som lovpriste den som et utmerket eksempel på klassisk arabisk filosofi. I [[Paris]] skrev Pocockes agent til ham og uttrykte at han hadde «gitt en kopi til [[Sorbonne]] og som de var meget takknemlig for».<ref name="Wainwright" /><ref name="Russell">Russell, G. A. (1994): ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in Seventeenth-Century England'', Brill Publishers, ISBN 9004094598, s. 224-262</ref>

[[Daniel Defoe]] hadde flere inspirasjoner til sin roman ''[[Robinson Crusoe]]'' ([[1719]]), men den engelske oversettelsen av ''Hayy ibn Yaqdhan'' var én av dem.<ref>Verde, Tom (2014): [http://www.saudiaramcoworld.com/issue/201403/hayy.was.here.robinson.crusoe.htm «Hayy Was Here, Robinson Crusoe»] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/201403/hayy.was.here.robinson.crusoe.htm |date=20140519025332 |df=iso }}, ''Saudi Aramco World''</ref><ref>Hassan, Nawal Muhammad (1980): ''Hayy bin Yaqzan and Robinson Crusoe: A study of an early Arabic impact on English literature'', Al-Rashid House for Publication.</ref> ''Robinson Crusoe'' fikk en «enorm innflytelse» på tankene i [[opplysningstiden]].<ref>Talhami, Ghada H. (2008): «Samar Attar. The Vital Roots of European Enlightenment: Ibn Tufayl's Influence on Modern Western Thought» i: ''Arab Studies Quarterly''</ref> I [[1761]] ble ny Crusoe-fortelling utgitt i London, skrevet en anonym forfatter. Den hadde tittelen ''The Life and Surprising Adventures of Don Antonio de Trezannio'', og store deler av teksten var tatt fra eller parafrasert fra Ockleys oversettelse av ''Hayy ibn Yaqdhan''. Ockleys oversettelse ble også utgitt på nytt i [[1804]] av Paul Bronnie i London. Til tross for eller på grunn av at ''Hayy ibn Yaqdhan'' opprinnelig ble skrevet islamske Spania, ble den første [[spansk]]e oversettelsen av roman ikke utgitt før i [[1900]] av F. Pons Boigues i [[Zaragoza]]. En nøyaktig [[fransk]] oversettelse ble også utgitt samme år av L. Gauthier i [[Alger]] i [[Algerie]].<ref name="Allaf"/>

En engelsk oversettelse av ''Hayy ibn Yaqdhan'' var kjent av [[Royal Society]] og [[Massachusetts Bay-kolonien|New England Company]] i [[Nord-Amerika]] i [[1721]] da [[Cotton Mather]]s bok ''The Christian Philosopher'' siterte ''Hayy ibn Yaqdhan'' som en innflytelse. Til tross for han fordømte «muhammedanerne» som vantro, anså Mather romanens hovedfigur som en modell for sitt ideal av «kristen filosof» og «monoteistisk vitenskapsmann». Mather oppfattet også Hayy som en [[Den edle ville|edel villmann]] og benyttet denne vurderingen i sitt forsøk på å forstå [[Amerikanske urfolk og stammefolk|den indianske urbefolkningen]] for å kunne konvertere dem til [[kristendom]]men.<ref>Quiggle, Doyle R. (Sommeren 2008): «Ibn Tufayl's ''Hayy Ibn Yaqdan'' in New England: A Spanish-Islamic Tale in Cotton Mather's Christian Philosopher?» i: ''Arizona Quarterly: A Journal of American Literature, Culture, and Theory'' '''64''' (2): 1, doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Farq.0.0000 10.1353/arq.0.0000]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://ar.wikisource.org/wiki/ابن_الطفيل_-_حي_بن_يقظان ''Hayy bin Yaqzan''], arabisk tekst hos ''WikiSource''
* Engelske tekster av ''Hayy bin Yaqzan'' (i kronologisk rekkefølge)
** ''[http://www.gutenberg.org/etext/16831 The improvement of human reason], exhibited in the life of Hai ebn Yokdhan'', written in Arabic above 500 years ago, by Abu Jaafar ebn Tophail, newly translated from the original Arabic, by Simon Ockley. London: Trykt og solgt av E. Powell, 1708.
** Abu Bakr Ibn Tufail, ''The history of Hayy Ibn Yaqzan'', oversatt fra arabisk av Simon Ockley, revidert med en innledning av A.S. Fulton.  London: Chapman and Hall, 1929.  [https://web.archive.org/web/20070208170508/http://umcc.ais.org/~maftab/ip/pdf/bktxt/hayy.pdf available online] (omits the introductory section)
**  ''Ibn Tufayl's Hayy ibn Yaqzān: a philosophical tale'', oversettelse med innledning og noter av Lenn Evan Goodman.  New York: Twayne, 1972.
**  ''The journey of the soul: the story of Hai bin Yaqzan'', as told by Abu Bakr Muhammad bin Tufail, ny oversettelse av Riad Kocache. London: Octagon, 1982.
** ''Two Andalusian philosophers'', oversatt fra arabisk med innledning og noter av Jim Colville.  London: Kegan Paul, 1999.
** ''Medieval Islamic Philosophical Writings'', red. Muhammad Ali Khalidi.  Cambridge University Press, 2005.  (utelater seksjonen med innledning, utelater konklusjonen som begynner med hovedpersonens bekjentskap med Asal; inkluderer §§1-98 av 121 som nummerert i Ockley-Fulton-versjonen)
* Dutch translations of ''Hayy bin Yaqzan''
**''De natuurlijke wijsgeer'', oversatt av [[Adriaan Reelant]], trykt av Willem Lamsveld, 1701
* Tyske oversettelser:
**Ibn Tufail: [https://web.archive.org/web/20071102150934/http://editionviktoria.at/wiki/index.php/Hayy_Ibn_Yaqdhan ''Hayy Ibn Yaqdhan. Ein muslimischer Inselroman'']. Redigert av Jameleddine Ben Abdeljelil og Viktoria Frysak. Utgave Viktoria [https://web.archive.org/web/20080417204120/http://www.editionviktoria.at/titel/hayyibnyaqdhan.htm], Wien 2007. ISBN 978-3-902591-01-2
**Ibn Tufail, Abū Bakr: ''Der Philosoph als Autodidakt.'' Übers. u. hrsg. v. Patric O. Schaerer. Meiner, Hamburg 2004. ISBN 978-3-7873-1797-4

* Polsk oversettelse:
**Ibn Tufajl: ''Hajj Ibn Jakzan. Żyjący syn czuwającego czyli Tajemnice filozofii iluminatywnej wschodniej''.  Oversatt av Józef Bielawski, ''Studia Mediewistyczne''; (1): 39 - 100. Warsaw: Instytut Filozofii i Socjologii PAN, 1958

{{kursiv tittel}}
[[Kategori:Persisk litteratur]]
[[Kategori:Arabisk litteratur]]
[[Kategori:Filosofi]]