Redigerer
Havfrue
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
:''Denne artikkelen handler om fabelvesenet havfrue. For eventyret, statuen og filmen [[Den lille havfrue]], se det.'' [[Fil:John William Waterhouse A Mermaid.jpg|thumb|''En havfrue'' (''A mermaid'') av [[John William Waterhouse]] [[1900]].]] [[Fil:Barnum.fidschi.meerjungfrau.jpg|thumb|Den amerikanske underholdningsarrangøren [[P. T. Barnum]] presenterte levningene etter en «ekte» havfrue, «[[Feejee mermaid|The Feejee Mermaid]]», i sitt museum av kuriositeter i [[1842]].]] En '''havfrue''' er et [[fabel]]vesen som holder til i vann og som har en kvinnes overkropp og fiskehale, skjønt det fins enkelte variasjoner i hvordan vesenet beskrives. Den mannlige utgaven av vesenet, som omtales langt sjeldnere, kalles [[havmann]], [[marmæle]], [[triton]] og annet. Lignende vesener fra mytologi, fabler og folketro er [[Sirene (mytologi)|sirener]], [[nymfe (mytologi)|vannymfer]], såkalte [[najade]]r, [[undine]]r og [[melusine]]r. I norrøn folketro var [[margyge]] (margygre) en stygg og farlig havfrue. == Legender og myter == Fortellinger om havfruer finnes over store deler av verden. Den eldste kjente havfruehistorie er fra [[Assyria]], ca. 1000 f.Kr. [[Atargatis]], mor til den legendariske assyriske dronningen [[Semiramis]], var en gudinne som elsket en dødelig gjeter men kom i skade for å drepe ham. Skamfull kastet hun seg ut i en innsjø og forvandlet seg til en fisk, men vannet kunne ikke skjule hennes guddommelige vesen. Derfor tok hun form av en havfrue – menneskelig over midjen, fisk nedenfor. De eldste fremstillingene viser henne derimot som en fisk med menneskehode og bein, slik som den babylonske guden [[Ea]]. Grekerne kalte henne [[Derketo]], og hun ble ofte identifisert med [[Afrodite]]. I [[antikken]] var det havmennene som hadde fiskehale og ble kalt [[triton]]er. Havfruene hadde derimot to bein, red overskrevs på tritonene og ble kalt [[nereide]]r.<ref>Vibeke Roggen m.fl.: ''Antikkens kultur'' (s. 133), forlaget Aschehoug, ISBN 978-82-03-33743-7</ref> I [[Kongespeilet]] under «[[Grønland]]s undere» beskrives en ''margygre'' eller havfrue som lignet en kvinne fra beltestedet og opp, men med [[svømmehud]] mellom fingrene. Nedenfor beltestedet har dette uhyret lignet en fisk med skjell og finner og [[gjelle]]r, men viser seg helst i sterk [[storm]].<ref>https://heimskringla.no/wiki/Kongespejlet</ref> Da [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Frederik 2.]] høsten [[1576]] oppholdt seg på [[Antvorskov]] slott, kom en gammel bonde reisende fra [[Samsø]] og underrettet kongen om sitt møte med en havfrue på Samsøs strand. Hun hadde fortalt ham at dronningen kom til å få en sønn, og dette barnet ville bli en ypperlig konge. Men havfruen hadde også påpekt at det var for mye synd og ondskap i kongens land, og det skulle kongen bekjempe hvis han ville unngå Guds straff. Bonden ville helst ikke frembringe dette budskapet, men havfruen sendte ham som Guds sendebud.<ref>https://danmarkshistorien.lex.dk/Den_politiske_graviditet</ref> I Zennor i [[Cornwall]] er Skt. Senaras kirke kjent for sin stol med [[relieff]] av en havfrue. Stolen knyttes til [[fabel]]en om Matthew Trewhella som sang så vakkert i kirken hver søndag at det lokket havfruen Morveren opp på land. Hver søndag satt hun bakerst i kirken og lyttet til Trewhellas sang. Til sist fikk Morveren lokket ham med seg ned til vannet, der han forsvant for alltid; men det sies at de to på varme sommerkvelder kan høres når de synger [[duett]].<ref>[http://www.britainexpress.com/counties/cornwall/churches/zennor.htm Zennor Church and the Mermaid of Zennor | Historic Cornwall Guide<!-- Bot genereret titel -->]</ref> I noen europeiske [[legende]]r er havfruer i stand til å oppfylle ønsker. [[Melusine]] eller Melusina er navn på en kvinnelig sagnfigur i europeisk middelalder ble omskapt en gang i uken når det vokste ut en fiske- eller slangehale på henne. Denne dagen trakk hun seg tilbake for å bevare sin fryktelige hemmelighet, og hennes mann, [[ridder]]en Raimondin, sverget på at han ikke skulle utspionere henne. Men en gang brøt han løftet sitt og ble vitne til det skrekkelige synet som gjorde slutt på alt samliv mellom de to ektefellene, for "''i drage-hammen lå Melusine for hans blikk''", skrev [[Johan Sebastian Welhaven]] i sitt dikt om Melusine, ''Forvandlet elskov''.<ref>Per Saugstad: ''J.S. Welhaven'' (s. 62), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1967</ref> Men i én versjon av sagnet hadde hun også vinger som en drage og fløy sin vei mens hun forbannet slottene hun hadde latt bygge.<ref>https://inthevendee.com/the-legend-of-the-fairy-melusine/</ref> [[Mami Wata]] er en havfrueånd i [[Vest-Afrika|vestafrikansk]] folketro. En annen afrikansk havfrue er Jengu fra [[Kamerun]]. Ifølge japansk folketro kan en oppnå udødelighet og evig ungdom ved å spise havfruekjøtt. [[Fil:Zennor Mermaid Chair.JPG|thumb|Havfruestolen i kirken i Zennor, [[Cornwall]].]] == Havfruen i norske sagn == I norsk sagntradisjon opptrer havfruen, merkelig nok, helst i innlandet, gjerne i fjellvann. Den vanligste sagntypen, "[[Havfruas spådom|Havfruens spådom]]", forteller at en mann gjør havfruen en tjeneste og til gjengjeld får stille henne tre spørsmål. Han spør ganske dumt, så havfruen blir irritert og sier han burde spurt om hva bløtevannet fra [[malt]]en kunne brukes til. == Fiksjon == Havfruer forekommer i en rekke bøker og filmer. Den kanskje mest kjente havfruehistorien er [[Den lille havfrue (eventyr)|Den lille havfrue]] av [[Hans Christian Andersen]]. Hun er legemliggjort i den kjente [[Den lille havfrue (statue)|statuen]] i [[København]], og historien var grunnlaget for [[The Walt Disney Company|Disneys]] [[Den lille havfruen (film)|tegnefilm]] av samme navn.<!-- For ikke å støte potensielle publikummere velger filmen å se bort i fra at havfruer i tradisjonen alltid er toppløse.--> ''[[Splash]]'', en amerikansk underholdningsfilm om en mann (spilt av [[Tom Hanks]]) som forelsker seg i en havfrue (spilt av [[Daryl Hannah]]), var en av de [[Oscar]]-nominerte filmene fra 1984. == Havfrue i heraldikk == Havfrue finnes også i [[våpenskjold]], [[flagg]] og lignende [[kjennetegn]], som en [[stilisering|stilisert]] [[grafikk|grafisk]] [[figur]]. Dette ser vi i de fleste land med europeisk [[heraldikk]]. Hun blir avbildet som en kvinne med naken overkropp og med fiskehud og fiskehale omtrent fra navlen og ned. Avbildninger i våpen viser henne med en eller begge hender i sitt flagrende hår, med speil og børste i hendene, med en arm i siden, blåsende på et horn og på andre måter. Fargene ([[tinkturer|tinkturene]]) på havfrue og bakgrunn kan variere med alle de vanlige heraldiske tinkturene. Men i noen våpen har havfruen hudfarge og [[sølv]]skimrende fiskehale. Havfruen finnes som heraldisk figur i [[Skjold (heraldikk)|skjold]], i [[hjelmtegn]] og som [[skjoldholder]]. I Norge var [[Åsgårdstrand]]s tidligere [[kommunevåpen]] en havfrue, og i Blichfeldts [[slektsvåpen]] er det en havfrue i bølger i [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] og hun spiller på en [[harpe]]. Det er havfrue i blant annet våpenet til det [[Finland|finske]] [[landskap i Finland|landskapet]] [[Päijänne-Tavastland]]. Byvåpenet til [[Polen]]s hovedstad, [[Warszawa]], har [[rød]] bunn med en hudfarget havfrue som fekter med et [[sverd]] og et skjold, mens den [[belgisk]]e byen [[Oostende]] har en [[triton]] og en havfrue som [[skjoldholder]]e. En havfrue er det i flere andre lands kommunevåpen og slektsvåpen, bl.a. med to haler i skjoldet til den [[dansk]]e [[adel]]sfamilien Serène d'Acquèria som opprinnelig er [[fransk]]. En havfrue avbildet med to haler, blir ofte i [[Skandinavia]] betegnet ([[blasonering|blasonert]]) som en [[sirene (mytologi)|sirene]], men kalles på engelsk for ''melusine''. <gallery widths="140px" heights="170px"> Fil:POL Warszawa COA 1.svg|[[Våpenskjold]]et til [[Polen]]s hovedstad [[Warszawa]] har [[rød]] bunn med en hudfarget havfrue som fekter med et [[sverd]] og et skjold Fil:Oostendewapen.jpg|Den [[belgisk]]e byen [[Oostende]] har en [[triton]] og en havfrue som skjoldholdere i sitt våpenmerke Fil:DEU Weißenbrunn COA.svg|Våpenskjoldet for kommunen [[Weißenbrunn]] i [[Landkreis Kronach]] i Regierungsbezirk [[Oberfranken]] i den tyske delstaten [[Bayern]] Fil:Päijät-Häme.vaakuna.svg|Havfrue på en uvanlig måte i våpenskjold: det meste av håret bakover, en arm i siden og høyre hånd under en fugl. Våpenet til det [[Finland|finske]] [[landskap i Finland|landskapet]] [[Päijänne-Tavastland]]] File:Blason Ville Fr Chens sur Léman.svg|Lyrespillende havfrue i kommunevåpenet til Chens-sur-Léman i [[Rhône-Alpes]], Frankrike File:Coatofarms-de-serene-d'acqueria.jpg| Tohalet havfrue (sirene) i våpenet til den danske adelsslekten de Sérène d'Acqueria </gallery> == Havfrue i populærkultur == * [[Den lille havfrue (eventyr)|Den lille havfrue]], eventyr av [[H. C. Andersen]] fra 1837 * [[Den lille havfrue (ballett)|Den lille havfrue]], ballett fra 1909 * [[Den lille havfrue (statue)|Den lille havfrue]], statue i Københavns havn fra 1913 * [[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]], amerikansk tegnefilm fra 1989 * [[Splash]], amerikansk film fra 1984 med [[Tom Hanks]] og [[Daryl Hannah]] i hovedrollene. * [[H2O: Just Add Water]], australsk TV-serie for ungdom, fra 2007 == Referanser == <references /> == Se også == * [[Margyge]] (margygre), stygg og farlig havfrue i norrøn folketro * [[Najade]], ferskvannsnymfe i gresk mytologi * [[Sirene (mytologi)]], kvinnelig vesen i gresk mytologi som lokket sjøfolk mot klipper * [[Undine]], vannånd * [[Melusine]], kvinnelig ferskvannsånd i europeisk folketro * [[Nereider]], greske havnymfer * [[:Kategori:Vannguddommer|Vannguddommer]] * [[Selkier|Selkie]], selkvinne i blant annet skotsk folketro == Litteratur == * [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904 * [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) * [[Sven Tito Achen|Achen, S. T.]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973 (med tegninger av våpnene til slektene i Thiset og Wittrup) * [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]]) == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skikkelser fra folketroen]] [[Kategori:Mytologi]] [[Kategori:Heraldikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon