Redigerer Havforsuring

[[Fil:Estimated change in annual mean sea surface pH from 1770s-1990s (GLODAP).png|thumb|right|350px|Forandringer i pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet.]]
'''Havforsuring''' er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i [[pH]]-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av [[karbondioksid]] fra [[Jorden]]s [[atmosfære]].<ref name=cald03>{{Cite journal|last=Caldeira|first=K.|coauthors=Wickett, M.E.|year=2003|title=Anthropogenic carbon and ocean pH|url=http://pangea.stanford.edu/research/Oceans/GES205/Caldeira_Science_Anthropogenic%20Carbon%20and%20ocean%20pH.pdf|journal=Nature|volume=425|issue=6956|pages=365–365|doi=10.1038/425365a|pmid=14508477}}</ref> Det er beregnet at pH-verdien i havene mellom [[1751]] og [[1994]] gikk ned fra omtrent 8,179 til 8,104, en endring på -0,075 på den logaritmiske pH-skalaen som tilsvarer en økning på 18,9 % i H+-konsentrasjonen (surhet).<ref name=orr05>{{Cite journal 
 |last=Orr 
 |first=James C. 
 |coauthors=''et al.'' 
 |year=2005 
 |title=Anthropogenic ocean acidification over the twenty-first century and its impact on calcifying organisms 
 |url=http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080625100559/http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf 
 |archivedate=2008-06-25 
 |journal=Nature 
 |volume=437 
 |issue=7059 
 |pages=681–686 
 |doi=10.1038/nature04095 
 |pmid=16193043 
 |url-status=dead 
 }} {{Kilde www |url=http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-28 |arkiv-dato=2008-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080625100559/http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref name=key04>{{Cite journal
|last=Key|first=R.M.
|coauthors=Kozyr, A.; Sabine, C.L.; Lee, K.; Wanninkhof, R.; Bullister, J.; Feely, R.A.; Millero, F.; Mordy, C. and Peng, T.-H.
|year=2004
|title=A global ocean carbon climatology: Results from GLODAP
|url=
|journal=Global Biogeochemical Cycles
|volume=18
|issue=
|pages=GB4031
|doi=10.1029/2004GB002247
}}</ref> 

I det første tiåret i det 21. århundret derimot, var det en netto endring i havenes pH-nivå, kontra nivået før den [[industrielle revolusjon]] på omtrent -0,11. Dette representerer en økning i surhet på 30 % i verdenshavene.<ref name="pmid18536730">{{Cite journal|author=Hall-Spencer JM, Rodolfo-Metalpa R, Martin S, ''et al.'' |title=Volcanic carbon dioxide vents show ecosystem effects of ocean acidification |journal=Nature |volume=454 |issue=7200 |pages=96–9 |year=2008 |month=juli |pmid=18536730 |doi=10.1038/nature07051}}</ref><ref name="aad.gov.au">[http://www.aad.gov.au/default.asp?casid=33583 "Ocean acidification and the Southern Ocean" by the Australian Antarctic Division of the Australian Government]</ref><ref>[www.scor-int.org/OBO2009/A&O_Report.pdf Report of the Ocean Acidification and Oxygen Working Group, International Council for Science's Scientific Committee on Ocean Research (SCOR) Biological Observatories Workshop]</ref><ref name="oceanacidification.wordpress.com">[http://oceanacidification.wordpress.com/2009/02/04/epa-weighs-action-on-ocean-acidification/ EPA weighs action on ocean acidification post at official blog of EPOCA, the European Project on Ocean Acidification]</ref> 

== Karbonkretsløpet ==
{{hoved|karbonkretsløpet}}
[[Fil:CO2 pump hg.png|thumb|right|270px|Karbonsyklusen mellom atmosfæren og havet.]]
Karbonkretsløpet omfatter utvekslingen av luftas karbondioksid med havene, Jordens landbaserte [[biosfære]], og [[litosfære]]n.<ref>"carbon cycle." Encyclopædia Britannica. 2009. Encyclopædia Britannica Online. 11 Feb. 2009  <http://www.search.eb.com/eb/article-9020247>.</ref> Menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossilt petroleum, arealendringer, og produksjon av [[sement]], har ført til en ny fluks av karbondioksid opp i atmosfæren. Noe av denne gassmengden har forblitt i atmosfæren, noe har blitt tatt opp av landbaserte planter<ref name=cramer01>{{Cite journal| last=Cramer | first=W. | coauthors=''et al.'' | year=2001 | title=Global response of terrestrial ecosystem structure and function to co2 and climate change: results from six dynamic global vegetation models | journal=Global Change Biology | volume=7 | pages=357–373 | doi=10.1046/j.1365-2486.2001.00383.x}}</ref> og noe har gått ned i havene.<ref name=raven99>{{Cite journal| last=Raven | first=J.A. | coauthors=Falkowski, P.G. | year=1999 | title=Oceanic sinks for atmospheric co2 | journal=Plant Cell Environ. | volume=22 | pages=741–755 | doi=10.1046/j.1365-3040.1999.00419.x}}</ref>

Karbonkretsløpet kan deles i to: Det organiske og det uorganiske. Det uorganiske kretsløpet er spesielt relevant for havforsuring, siden det inkluderer de mange formene av oppløst karbondioksid i verdenshavene.<ref>Kump, Lee R., James F. Kasting, and Robert G. Crane. “The Earth System.” Second ed. Pages: 162-164. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2003.</ref>

Når karbondioksid løses opp, reagerer det med vann og danner en jevn fordeling av ioniske og ikke-ioniske komponenter: Oppløst, fritt karbondioksid, [[karbonsyre]], [[bikarbonat]] og [[karbonat]]. Det innbyrdes mengdeforholdet av disse komponentene avhenger av faktorer som vanntemperatur og [[alkalitet]]en (vannets evne til å nøytralisere en sterk [[syre]] ved en bestemt pH-verdi). 

== Forsuring ==
Oppløst karbondioksid i sjøvann øker konsentrasjonen av hydrogenioner i havet, og senker derfor havets pH.<ref name=cald03/> CO<sub>2</sub> løses opp i sjøvann og det skjer en kjemisk reaksjon der det dannes [[karbonsyre]] (H<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>). H<sub>2</sub>CO<sub>3</sub> reagerer videre og danner hydrogenioner, som reagerer med [[karbonat]] (CO<sub>3</sub><sup>2-</sup>) oppløst fra havets kalkstein og andre mineraler, som igjen reagerer og danner [[hydrogenkarbonat]] (HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>). Dette uorganiske karbonet, som ikke innlemmes i organisk karbon via fotosyntese, blir til  uoppløselige ioniske salter, hvorav størstedelen er [[kalsiumkarbonat]]  (Ca<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>). Ca<sub>2</sub>CO<sub>3</sub> er uoppløselig, og blir til bunnfall. Imidlertid er det mange organismer i havet som bruker Ca<sub>2</sub>CO<sub>3</sub> som byggesteiner, for eksempel koraller, skalldyr og plankton.<ref name=Riebeek>{{Kilde www | forfatter= Riebeek, Holli | url= https://earthobservatory.nasa.gov/Features/OceanCarbon/ | tittel= The Ocean’s Carbon Balance | besøksdato= 23. juli 2017 | utgiver= Earth Observatory, NASA | arkiv_url= | dato = 30. juni 2008 }}</ref><ref name=Ocean>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.acs.org/content/acs/en/climatescience/oceansicerocks/oceanchemistry.html | tittel= Ocean Chemistry – ACS Climate Science Toolkit | besøksdato= 24. juli 2017| utgiver= American Chemical Society | arkiv_url= | dato = }}</ref>

[[File:EL18p-Réunion.jpg|mini|Koralbleking som her har en rekke årsaker, en av dem er økt havtemperatur på grunn av [[global oppvarming]].]]

Etter hvert som CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen i atmosfæren øker, tas stadig mer CO<sub>2</sub> opp i havet. Konsentrasjonen av H<sup>+</sup>-ioner øker, mens konsentrasjonen av CaCO<sub>3</sub> og CO<sub>3</sub><sup>2-</sup>-ioner reduseres. Effekten av dette er at havets [[pH|pH-verdi]] synker og havet blir surere. Surheten i de øverste vannlagene har blitt redusert fra 8,2 til 8,1 pH de siste hundre år. På denne tiden har havet tatt opp 100 GtC eller omtrent 370 Gt ([[Giga]][[tonn]]) CO<sub>2</sub><ref name=Riebeek/><ref name=Ocean/>

{| class="wikitable" style="float: left; margin: 1em 1em 1em 1em;"
|+ Gjennomsnittlig pH ved havets overflate<ref name=orr05/>
|-
! Tid
! pH
! pH-endring
! Kilde
! Endringer i H<sup>+</sup>-konsentrasjon <br />i forhold til pre-industrielle nivå
|-
| Pre-industrielt (18. århundre)
| align="right" | 8,179
| align="right" | 0,000
| analytisk<ref name=key04/>
| align="right" | 0 %
|-
| Nylig (1990-tallet)
| align="right" | 8,104
| align="right" | –0,075
| analytisk<ref name=key04/>
| align="right" | + 18,9 %
|-
| '''Nåværende nivåer''' (første tiår i det 21. århundre)
| align="right" | ~8,069
| align="right" | –0,11
| analytisk<ref name="pmid18536730"/><ref name="aad.gov.au"/><ref name="oceanacidification.wordpress.com"/><ref>[http://www.scor-int.org/OBO2009/A&O_Report.pdf Report of the Ocean Acidification and Oxygen Working Group, International Council for Science's Scientific Committee on Ocean Research (SCOR) Biological Observatories Workshop]</ref>
| align="right" | '''+ 28,8 %'''
|-
| 2050 (2×CO<sub>2</sub> = 560 ppm)
| align="right" | 7,949
| align="right" | –0,230
| modell<ref name=orr05/>
| align="right" | + 69,8 %
|-
| 2100 (IS92a)<ref>''[http://www.grida.no/climate/ipcc/emission/027.htm Review of Past IPCC Emissions Scenarios]'', [[Intergovernmental Panel on Climate Change|IPCC]] Special Report on Emissions Scenarios (ISBN 0521804930).</ref>
| align="right" | 7,824
| align="right" | –0,355
| modell<ref name=orr05/>
| align="right" | + 126,5 %
|}
Siden den industrielle revolusjon begynte, er det beregnet at pH-verdien nær havoverflaten har sunket med litt over 0,1 enheter på den logaritmiske pH-skalaen, noe som representerer en omtrentlig økning på 29 % i konsentrasjonen av hydrogenioner. Det er også blitt beregnet at pH-nivået vil synke med ytterligere 0,3 til 0,5 enheter innen 2100 idet havene absorberer mer karbondioksid.<ref name=cald03/><ref name=orr05/><ref name=raven05>Raven, J. A. ''et al.'' (2005). [http://royalsociety.org/Report_WF.aspx?pageid=9633 Ocean acidification due to increasing atmospheric carbon dioxide.] {{Wayback|url=http://royalsociety.org/Report_WF.aspx?pageid=9633 |date=20101223234623 }} Royal Society, London, UK.</ref> Disse endringene er anslått til å fortsette å øke hurtig idet havene tar opp mer av de menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene fra atmosfæren, men graden av endringer i havkjemien avhenger av utslippsscenarioene som samfunnet legger seg på.<ref>{{Cite journal| last=Turley | first=C. | year=2008 | title=Impacts of changing ocean chemistry in a high-{{chem|CO|2}} world | journal=Mineralogical Magazine | volume=72(1) | pages=359–362 | doi=10.1180/minmag.2008.072.1.359 }}</ref> Merk at selv om havet blir surere, så er fremdeles dets pH-verdi over 7, så man kan også si at havet blir mindre basisk. 

=== Hastigheten på forsuringen ===
[[Fil:Carbonate system of seawater.svg|thumb|right|300px|Karbonat-systemet i sjøvann.]]
En av de første detaljerte datasettene som undersøkte variasjoner i pH-verdien i [[Temperert klima|tempererte]] kyststrøk, viste at forsuringen skjedde i et mye raskere tempo enn det man tidligere var klar over, med tilhørende konsekvenser for kystnære [[økosystem]]er.<ref>{{Cite journal| last=Wootton | first=J.T. | coauthors=Pfister, C.A. and Forester, J.D. | year=2008 | title=Dynamic patterns and ecological impacts of declining ocean pH in a high-resolution multi-year dataset | journal=[[Proceedings of the National Academy of Sciences|PNAS]] | volume=105 | pages=18848–18853 | doi=10.1073/pnas.0810079105 | pmid=19033205 | issue=48 | pmc=2596240 }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.sciencedaily.com/releases/2008/11/081124141053.htm |title=Ocean Growing More Acidic Faster Than Once Thought; Increasing Acidity Threatens Sea Life |accessdate=26. november 2008 |publisher=[[Science Daily]] |date=2008-11-26 }}</ref>

I desember 2009 antok en rapport fra [[National Geographic Society|National Geographic]] at surheten i havene ville doble seg i løpet av de neste 40 årene. En slik hastighet på forsuringen er 100 ganger raskere enn noen endringer i havets surhet i løpet av de siste 20 millioner år, noe som gjør det usannsynlig at livet i havet kan tilpasse seg til forandringene.<ref name="2009ng_acidrate">[http://blogs.nationalgeographic.com/blogs/news/chiefeditor/2009/12/acidification.html UN: Oceans are 30 percent more acidic than before fossil fuels] {{Wayback|url=http://blogs.nationalgeographic.com/blogs/news/chiefeditor/2009/12/acidification.html |date=20110103073233 }}</ref>

Forskning ved Universitetet i Bristol, som ble publisert i tidsskriftet ''Nature Geosciences'' i februar 2010, sammenlignet nåværende forsuring med [[drivhuseffekt]]en i overgangen mellom [[Epoke (geologi)|epokene]] [[paleocen]] og [[eocen]] for 55 millioner år siden. Den gang ble organismene i havet utsatt for en masseutryddelse etter som overflatetemperaturen i havet steg med 5 til 6 grader celsius. Forskerne konkluderte med at den nåværende forsuringen er på vei til å bli høyere enn på 65 millioner år.<ref>[http://www.physorg.com/news185444922.html Rate of ocean acidification the fastest in 65 million years]</ref> Studien fant også ut at den nåværende forsuringen er ti ganger raskere enn ved masseutryddelsen for 55 millioner år siden.<ref name="yale_ridgwell_acidrate">[http://e360.yale.edu/content/feature.msp?id=2241 An Ominous Warning on the Effects of Ocean Acidification] {{Wayback|url=http://e360.yale.edu/content/feature.msp?id=2241 |date=20140216034313 }}</ref> En studie fra National Research Council som ble publisert i april 2010 konkluderte også med at havforsuringen i dag er en unik hendelse.<ref>[http://www.mcclatchydc.com/2010/04/22/92728/report-ocean-acidification-rising.html Report: Ocean acidification rising at unprecedented rate]</ref>

En gjennomgang av en rapport fra [[Royal Society]] foretatt av klimaforskerne ved bloggen [[RealClimate]] påpekte også at dagens havforsuring er eksepsjonell, og de skrev:<br />
{{Sitat|Det naturlige pH-nivået i havet er bestemt av en balanse mellom avsetningen og nedgravingen av [[kalsiumkarbonat]] på havbunnen mot en fluks av kalsiumioner og karbonationer inn i havet fra oppløste [[bergart]]er på land. Disse prosessene stabiliserer pH-verdien i havet gjennom en mekanisme som kalles for karbonat-kompensasjon... Poenget med å bringe dette opp igjen er for å merke seg at hvis CO<sub>2</sub>-konsetrasjonen i atmosfæren forandrer seg senere enn dette, som det alltid har gjort i Vostok-målingene, så vil pH-verdien i havet forbli relativt uforandret på grunn av karbonat-kompenseringen. Den nåværende forsuringen er mye raskere enn naturlige forandringer, og derfor vil surhetstoppen blir mer intens enn Jorden har sett i hvert fall i løpet av de siste 800 000 år.|RealClimate<ref>[http://www.realclimate.org/index.php/archives/2005/07/the-acid-ocean-the-other-problem-with-cosub2sub-emission/  The Acid Ocean – the Other Problem with CO2 Emission]</ref>|inline}}

En artikkel i Scientific American publisert i juli 2010 siterte geolog William Howard ved Antarctic Climate and Ecosystems Cooperative Research Center i Hobart i Tasmania som sa at den nåværende forsuringen er omtrent 100 ganger raskere enn de raskeste hendelsene i den geologiske fortid.<ref name="2009sciam_acidrate">[http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=ancient-ocean-acidification-intimates-long-recovery-from-climate-change Ancient Ocean Acidification Intimates Long Recovery from Climate Change]</ref> Forskning ved Universitetet i Sør-Florida har vist at i løpet av 15-årsperioden fra 1995 til 2010 alene, har surheten økt med 6 % i de øverste 100 meterne i [[Stillehavet]] fra [[Hawaii]] til [[Alaska]].<ref name="2010aug_sciam"/>

== Forkalkning ==
Forandringer i havkjemien kan ha en betydelig direkte eller indirekte effekt på organismer og deres leveområder. En av de viktigste konsekvensene av økt havforsuring handler om produksjonen av skjell og plater fra kalsiumkarbonat.<ref name=raven05/> Denne prosessen kalles forkalkning, og er viktig for at en rekke organismer i havet skal overleve. Etter at skjell- og platestrukturer har blitt dannet, er de sårbare for oppløsning hvis det ikke finnes konsentrasjoner av karbonationer i det omkringliggende havvannet. Metningstilstanden til sjøvann for et mineral (kjent som Ω) er et mål på det termodynamiske potensialet til det mineralet for enten å dannes eller oppløses, og den er beskrevet ved følgende ligning: 

<math>{\Omega} = \frac{\left[Ca^{2+}\right] \left[CO_{3}^{2-}\right]}{K_{sp}}</math>

Her er Ω produktet av konsentrasjonene av de reaktive ionene som danner mineralet (Ca<sup>2+</sup> og CO<sub>3</sub><sup>2-</sup>), delt med produktet av konsentrasjonene av disse ionene når mineralet er i kjemisk likevekt, med andre ord når mineralet verken dannes eller løser seg opp.<ref>{{Cite journal| last1=Atkinson | first1=M.J. |last2=Cuet | first2=P. | year=2008 | title=Possible effects of ocean acidification on coral reef biogeochemistry: topics for research | journal=Marine Ecology Progress Series | volume=373 | pages=249–256 | doi=10.3354/meps07867 }}</ref> I sjøvann dannes det en naturlig horisontal grense som et resultat av temperatur, trykk, og dybde, og er kjent som metningshorisonten.<ref name=raven05/> Over denne metningshorisonten har Ω en verdi større enn 1, og kalsiumkarbonat løser seg ikke opp. De fleste forkalkende organismer lever i slike havområder.<ref name=raven05/> Nedenfor denne dybden har Ω en større verdi enn 1, og kalsiumkarbonat vil løse seg opp. Men hvis produksjonen av kalsiumkarbonat er høy nok til å kompensere for denne oppløsningen, så vil dette stoffet fremdeles eksistere hvor Ω er mindre enn 1. Karbonat-kompensasjonsdybden inntreffer på dybder i havet hvor produksjonen er overgått av oppløsningen.<ref>{{Cite book| last1=Thurman | first1=H.V. | last2=Trujillo | first2=A.P. | title=Introductory Oceanography | url=https://archive.org/details/introductoryocea0000thur_c7r4 | year=2004 | publisher=Prentice Hall | isbn=978-0131438880 }}</ref> 

Kalsiumkarbonat inntreffer i to vanlige former: [[aragonitt]] og [[kalsitt]]. Aragonitt er mye mer løselig enn kalsitt, med det resultatet at metningshorisonten til aragonitt er alltid nærmere overflaten enn den er for kalsitt.<ref name=raven05/> Dette betyr også at de organismene som produserer aragonitt kan være mer sårbare for endringer i havkjemien enn de som produserer kalsitt.<ref name=orr05/> Økende CO<sub>2</sub>-nivåer og det resulterende lavere pH-nivået i sjøvannet senker metningstilstanden til kalsiumkarbonat og hever metningshorisonten til begge variantene nærmere overflaten.<ref>The Royal Society. Ocean Acidification Due To Increasing Atmospheric Carbon Dioxide, The Clyvedon Press Ltd. (2005): 11.</ref> Man tror denne nedgangen i metningstilstanden er en av hovedfaktorene som fører til redusert forkalkning hos marine organismer, da det har blitt oppdaget at den inorganiske utfellingen av kalsiumkarbonat er direkte proporsjonal til dens metningstilstand.<ref>{{Cite journal| last1=Marubini | first1=F. | last2=Ferrier-Pagès | first2=C. | last3=Furla | first3=P. | last4=Allemand | first4=D. | year=2008 | title=Coral calcification responds to seawater acidification: a working hypothesis towards a physiological mechanism | journal=Coral Reefs | volume=27 | pages=491–499 | doi=10.1007/s00338-008-0375-6 }}</ref>

== Potensielle konsekvenser ==
Selv om den naturlige absorpsjonen av CO<sub>2</sub> i havene hjelper til med å bremse den globale oppvarmingen, er det ventet at den resulterende nedgangen i pH vil ha negative konsekvenser, hovedsakelig for organismer som bruker forkalkning for å danne skall og plater. Disse finnes over hele [[næringskjede]]n fra [[krill]] og [[plankton]] til hele [[korallrev]]. Som beskrevet ovenfor synker konsentrasjonen av karbonationer når pH-verdien synker, og da blir strukturer laget av kalsiumkarbonat sårbare for oppløsning. 

Forskning har allerede funnet ut at koraller,<ref name=gatt98>{{Cite journal|last=Gattuso|first=J.-P.|coauthors=Frankignoulle, M.; Bourge, I.; Romaine, S. and Buddemeier, R. W.|year=1998|title=Effect of calcium carbonate saturation of seawater on coral calcification|url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php|journal=Global and Planetary Change|volume=18|issue=1-2|pages=37–46|doi=10.1016/S0921-8181(98)00035-6|accessdate=2010-11-04|archivedate=2019-07-20|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php}}</ref><ref name=gatt99>{{Cite journal
 |last=Gattuso
 |first=J.-P.
 |coauthors=Allemand, D.; Frankignoulle, M
 |year=1999
 |title=Photosynthesis and calcification at cellular, organismal and community levels in coral reefs: a review on interactions and control by carbonate chemistry
 |url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php
 |journal=American Zoologist
 |volume=39
 |pages=160–183
 |accessdate=2010-11-04
 |archivedate=2019-07-20
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php
 }}</ref><ref name=lan05>{{Cite journal
 |last=Langdon|first=C|coauthors=Atkinson, M. J.
 |year=2005
 |title=Effect of elevated p{{Kjemi|CO|2}} on photosynthesis and calcification of corals and interactions with seasonal change in temperature/irradiance and nutrient enrichment
 |journal=J. Geophysical Res.
 |volume=110|issue=C09S07|doi=10.1029/2004JC002576
 |pages=C09S07}}
</ref> [[planteplankton]],<ref name=rieb00>{{Cite journal
 |last=Riebesell|first=Ulf|coauthors=Zondervan, Ingrid; Rost, Björn; Tortell, Philippe D.; Zeebe, Richard E. and François M. M. Morel
 |year=2000
 |title=Reduced calcification of marine plankton in response to increased atmospheric {{chem|CO|2}}
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v407/n6802/abs/407364a0.html
 |journal=Nature
 |volume=407|issue=6802|pages=364–367|doi=10.1038/35030078
 |format=abstract
 |pmid=11014189}} (Subscription required)
</ref><ref name=zond01>{{Cite journal
 | last=Zondervan | first=I. | coauthors=Zeebe, R.E., Rost, B. and Rieblesell, U. | year=2001 | title=Decreasing marine biogenic calcification: a negative feedback on rising atmospheric CO2 | journal=Global Biogeochem. Cycles | volume=15 | pages=507–516 | doi=10.1029/2000GB001321}}
</ref><ref name=zond02>{{Cite journal
 | last=Zondervan | first=I. | coauthors=Rost, B. and Rieblesell, U. | year=2002 | title=Effect of {{Kjemi|CO|2}} concentration on the PIC/POC ratio in the coccolithophore ''Emiliania huxleyi'' grown under light limiting conditions and different day lengths | journal=J. Exp. Mar. Biol. Ecol. | volume=272 | pages=55–70 | doi=10.1016/S0022-0981(02)00037-0}}
</ref><ref name=delille05>{{Cite journal | last=Delille | first=B. | coauthors=Harlay, J., Zondervan, I., Jacquet, S., Chou, L., Wollast, R., Bellerby, R.G.J., Frankignoulle, M., Borges, A.V., Riebesell, U. and Gattuso, J.-P. | year=2005 | title=Response of primary production and calcification to changes of p{{Kjemi|CO|2}} during experimental blooms of the coccolithophorid ''Emiliania huxleyi'' | url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php | journal=Global Biogeochem. Cycles | volume=19 | doi=10.1029/2004GB002318 | pages=GB2023 | accessdate=2010-11-04 | archivedate=2019-07-20 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php }}</ref> [[kalkalger]],<ref name=kuffner>{{Cite journal
 | last=Kuffner | first=I.B. | coauthors=Andersson, A.J., Jokiel, P.L., Rodgers, K.S. and Mackenzie, F.T. | year=2007 | title=Decreased abundance of crustose coralline algae due to ocean acidification | journal=Nature Geoscience | volume=1 | pages=114–117 | doi=10.1038/ngeo100}}
</ref> [[skalldyr]]<ref name=gaz07>{{Cite journal|last=Gazeau|first=F.|coauthors=Quiblier, C.; Jansen, J. M.; Gattuso, J.-P.; Middelburg, J. J. and Heip, C. H. R.|year=2007|title=Impact of elevated {{chem|CO|2}} on shellfish calcification|url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php|journal=Geophysical Research Letters|volume=34|issue=|pages=L07603|doi=10.1029/2006GL028554|accessdate=2010-11-04|archivedate=2019-07-20|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php}}</ref> og [[Heterobranchia|sjøsnegle]]r<ref name=orr05/><ref name=comeau09>
{{Cite journal| last=Comeau | first=C. | coauthors=Gorsky, G., Jeffree, R., Teyssié, J.-L. and Gattuso, J.-P. | journal=Biogeosciences | year=2009 | volume=6 | pages=1877–1882 | title=Impact of ocean acidification on a key Arctic pelagic mollusc ("Limacina helicina") | url=http://www.biogeosciences.net/6/1877/2009/ | doi=10.5194/bg-6-1877-2009}}</ref> opplever redusert forkalkning eller økt oppløsning når de blir utsatt for økte nivåer av CO<sub>2</sub>. [[Royal Society]] i [[London]] publiserte en omfattende oversikt over havforsuring og dets potensielle konsekvenser i juni 2005.<ref name=raven05/> Men noen studier har oppdaget forskjellige reaksjoner på havforsuring som blant annet økt fotosyntese med økte CO<sub>2</sub>-nivåer.<ref name=buitenhuis99>
{{Cite journal| last=Buitenhuis | first=E.T. | coauthors=de Baar, H. J. W. and Veldhuis, M. J. W. | journal=J. Phycology | year=1999 | volume=35 | pages=949–959 | title=Photosynthesis and calcification by ''Emiliania huxleyi'' (Prymnesiophyceae) as a function of inorganic carbon species | doi=10.1046/j.1529-8817.1999.3550949.x}}
</ref><ref name=nimer93>{{Cite journal| last=Nimer | first=N.A. | coauthors=Merrett, M.J. | year=1993 | title=Calcification rate in ''Emiliania huxleyi'' Lohmann in response to light, nitrate and availability of inorganic carbon | url=https://archive.org/details/sim_new-phytologist_1993-04_123_4/page/673 | journal=New Phytologist | volume=123 | pages=673–677 | doi=10.1111/j.1469-8137.1993.tb03776.x }}
</ref><ref name=Iglesias2008>
{{Cite journal| journal=Science | year=2008 | volume=320 | pages=336–340 | doi= 10.1126/science.1154122 | title=Phytoplankton Calcification in a High-{{Kjemi|CO|2}} World | last=Iglesias-Rodriguez | first=M.D. | coauthors=Halloran, P.R., Rickaby, R.E.M., Hall, I.R., Colmenero-Hidalgo, E., Gittins, J.R., Green, D.R.H., Tyrrell, T., Gibbs, S.J., von Dassow, P., Rehm, E., Armbrust, E.V. and Boessenkool, K.P. | pmid=18420926 | issue=5874}}
</ref> Selv om de fulle økologiske konsekvensene av disse endringene i forkalkning fremdeles er usikre, så er det sannsynlig at mange forkalkende arter vil bli hardt rammet. Eksperimenter med [[slangestjerne]]-larver som ble utsatt for en pH-verdi redusert med 0.2 til 0.4, viste at mindre enn 0.1 prosent overlevde i mer enn åtte dager.<ref name="2010aug_sciam">[http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=threatening-ocean-life&print=true  How Acidification Threatens Oceans from the Inside Out]</ref> 

I tillegg til forkalkning, så vil organismer bli rammet på andre måter også, enten direkte gjennom effekter på forplantning og fysiologi eller indirekte gjennom negativ innvirkning på mattilgangen.<ref name=raven05/> Havforsuring kan også tvinge enkelte arter til å måtte flytte ressurser vekk fra forplantning og næringsinntak for å kunne opprettholde den interne pH-verdien i cellene.<ref name="npr-threat">[http://www.npr.org/templates/transcript/transcript.php?storyId=111807469 Acid In The Oceans: A Growing Threat To Sea Life] by Richard Harris.  All Things Considered, 12 August 2009.</ref> Det har også blitt foreslått at havforsuring vil endre de akustiske egenskapene til sjøvann, noe som vil tillate at lyder forplanter seg over lengre avstander, og dette vil ha en innvirkning på dyr som bruker lyd for å navigere.<ref name="npr-threat" /> Men også her er det ennå ikke en full forståelse for disse prosessene i økosystemer i havet.<ref name="Ocean Acidification and Krill">{{Cite book |author=The Australian |title=Swiss marine researcher moving in for the krill |url=http://www.theaustralian.news.com.au/story/0,25197,24392216-27703,00.html |year=2008 |accessdate=2010-11-04 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081211233233/http://www.theaustralian.news.com.au/story/0,25197,24392216-27703,00.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.theaustralian.news.com.au/story/0,25197,24392216-27703,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-04 |arkiv-dato=2008-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081211233233/http://www.theaustralian.news.com.au/story/0,25197,24392216-27703,00.html |url-status=unfit }}</ref>

Som en konsekvens av de biologiske effektene venter man at havforsuringen i fremtiden vil føre til en betraktelig nedgang i dannelsen av karbonatsedimenter for flere århundrer frem i tid.<ref name=ridgwell07>{{Cite journal
 | last=Ridgwell | first=A. | coauthors=Zondervan, I., Hargreaves, J.C., Bijma, J. and Lenton, T.M. | year=2007 | title=Assessing the potential long-term increase of oceanic fossil fuel {{Kjemi|CO|2}} uptake due to {{Kjemi|CO|2}}-calcification feedback | journal=Biogeosciences | volume=4 | pages=481–492
 | doi=10.5194/bg-4-481-2007}}</ref> Dette vil føre til at havet kan ta opp mer CO<sub>2</sub>, som kan ha en moderat (og kanskje fordelaktig) innvirkning på global oppvarming.<ref name=tyrrell08>{{Cite journal| last=Tyrrell | first=T. | year=2008 | title=Calcium carbonate cycling in future oceans and its influence on future climates | journal=J. Plankton Res. | volume=30 | pages=141–156 | doi=10.1093/plankt/fbm105 }}</ref>

== Galleri ==
<gallery class="center">
Fil:WOA05 GLODAP pd pH AYool.png|"Nåværende" (1990) pH-nivå ved havoverflaten.
Fil:WOA05 GLODAP pd aco2 AYool.png|"Nåværende" (1990) konsentrasjon av antropogent CO<sub>2</sub> ved havoverflaten.
Fil:WOA05 GLODAP del co3 AYool.png|Forandring i konsentrasjonen av karbonationer ved havoverflaten fra 1700 til 1990.
</gallery>

== Se også ==
*[[Global oppvarming]]
*[[Karbondioksid]]
*[[Drivhusgass]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/hav-og-kyst/forsuring-av-havet/ Miljøstatus i Norge: Forsuring av havet]

{{Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemi]]
[[Kategori:Oseanografi]]