Redigerer Haug kirke (Eiker)

{{Infoboks kirke
| bilde = Haug kirke 2.jpg
| bildetekst= {{foto|Trygve Flathen}}
| byggeår = 1200–1250<ref name="Ek (2012)"/>
| endringer = 1818 etter brann og revet og reist på nytt 1861&ndash;62, restaurert 1960
| viettil = apostelene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]]<ref name="Christie & Christie (1986) s. 356"/>
| prosti = [[Eiker prosti]]
| fellesråd = [[Øvre Eiker kirkelige fellesråd]]
| sogn = [[Haug menighet (Øvre Eiker)|Haug menighet]]
| arkitekt = [[Wilhelm Hanstein]] 1861&ndash;62  og [[Arnstein Arneberg]] 1960
| teknikk = [[murverk]]
| materiale = [[naturstein]]
| mål = 
| tårn = [[vesttårn]]
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = enskipet [[langkirke]]
| prekestol = 
| døpefont = 1300-tallet, [[kleberstein]]
| alter = 
| sitteplasser = 300
| kirkegård = ja, med [[leggplass]]
| diverse = 
| kategori = Haug kirke (Eiker)
| zoom = 14
}}
'''Haug kirke''' er en enskipet [[langkirke]] av [[naturstein]] og opprinnelig reist i [[middelalderen]], trolig omkring år [[1200]]–[[1250]].<ref name="Ek (2012)"/> Kirken ble reist ved [[Hokksund]] (navnet kan være avledet fra ''Haugsund''<ref name="Ek (2012)"/>) i [[Øvre Eiker kommune]], [[Buskerud]] fylke. I 1323 nevner pave [[Johannes XXII]] kirken i et middelalderdokument og lover [[avlat]] til dem som på visse dager besøker Haug kirke «''...som er reist til de samme apostlers Peters og Paulus' ære...''».<ref name="Christie & Christie (1986) s. 356" /> Av middelalderens steinkirke, som besto av [[vesttårn]], [[kirkeskip|skip]] og [[kor (arkitektur)|kor]] med [[apside]], er bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart.

== Administrativ inndeling ==
Haug kirke var i middelalderen tillagt [[erkeprest]]embedet ved domkapitlet i [[Oslo]] mot at erkepresten holdt «[[vicarius]]» (sogneprest) i Haug. Etter [[reformasjonen i Norge]] ble Haug kirke hovedkirke i [[Eiker prestegjeld]].<ref name="Christie & Christie (1986) s. 355"/> Kirken har tradisjonelt tilhørt [[Oslo bispedømme]], men da [[Tunsberg bispedømme]] ble opprettet i [[1948]] ble de to tidligere fylkene [[Vestfold]] og [[Buskerud]] inkludert i det nye bispedømmet.

Kirken ble [[prostesete]] da [[Eiker prosti]] ble skilt ut fra [[Drammen og Lier prosti|Drammen prosti]] i [[1970]].<ref name="Rasmussen (1993)"/> Prosten har imidlertid nå tilhold ved [[Haug menighetssenter]] og kirkene i norske prostier har siden begynnelsen av [[2000-tallet]] lik status, samtidig som [[prestegjeld]]ene ble avviklet som administrerende enhet i [[Den norske kirke]].

== Historie ==
=== Datering ===
Bokverket «Våre kirker» daterer Haug kirke til år 1152,<ref name="Rasmussen (1993)"/> men oppgir ingen troverdige kilder som kan sannsynliggjøre en slik datering. Det kan være en forveksling med oppdagelsene under de [[arkeologi]]ske utgravningene i kirken i [[1960-årene]], men funnene derfra bekrefter ikke en så tidlig datering.<ref name="Ek (2012)"/>

Under de arkeologiske utgravingene i kirken ble det funnet spor etter seks jordgravde stolper i jordlaget under kirkegulvet i steinkirken, noe som vitner om at det sannsynligvis har stått en [[stavkirke]] der før steinkirken ble reist.<ref name="Ek (2012)"/> Stavkirken ble sannsynligvis reist midt på [[1100-tallet]].<ref name="Ek (2012)"/> Foruten sporene etter stavkirken ble det under utgravningene i 1962 også funnet [[mynt]]er fra [[Håkon Håkonsson]]s tid,<ref name="Ek (2012)"/> slik at man kunne datere steinkirken til første halvdel av 1200-tallet.<ref name="Ek (2012)"/>

Den første steinkirken var bygget i [[Romansk arkitektur|romansk]] stil. Byggematerialet var naturstein, og flere steder i [[tårn]]et er det fortsatt synlige rester av disse gråsteinsmurene. Denne kirken er sannsynligvis i all hovedsak den samme som er avbildet på et kart over prestegården mer enn 500 år seinere. Her ser en tydelig at taket er mye brattere og tårnhjelmen er høyere og spissere enn på dagens kirke, tårnet raget hele 50 meter over bakken. De arkeologiske utgravningene viser dessuten at den opprinnelige gråsteinskirken var noen meter kortere og litt smalere enn dagens.

=== Endringer ===
En oppmåling viser at tårnet måler cirka 10,75 cm fra øst til vest. Bredden i øst er cirka 10 m, mens den i vest er cirka 9,5 m. Høyden på tårnmuren er cirka 22 m over fundamentene. Skipets fundamenter viser at det målte cirka 17,5 x 10 m innvendig.<ref name="Christie & Christie (1986) s. 356"/> I vest er det utvendige målet 14,3 m, så murene er tykke. Koret har opprinnelig vært 5 x 5 m innvendig, og østmuren har hatt en cirka 4,3 m bred åpning mot en avsluttende apside. Fundamentene tyder på at apsiden har vært noe smalere enn åpningen, og at det har vært et sprang i åpningens sider som har gjort apsidemunningen.<ref name="Christie & Christie (1986) s. 356"/>

Apsiden ble revet i middelalderen og koret utvidet mot øst. Det beholdt trolig bredden, men ble forlenget med cirka 6 m til cirka 11 m innvendig. Nordmuren ble imidlertid cirka 50 cm lenger enn sørmuren, så østmuren ble skjev. Muren i koret var opprinnelig cirka 2 m tykk, men etter utvidelsen var muen cirka 1,4 m tykk.<ref name="Christie & Christie (1986) s. 356"/>

Inntil kirketårnet ligger det private gravkammeret som [[Jørgen von Cappelen]] lot bygge etter kona Magdalena Darjes døde i [[1769]]. Det sto ferdig i [[1771]]. Cappelen eide [[Fossesholm]] herregård og døde selv i [[1786]]. Et såkalt «benhus» ble oppført der i 1802, men plasseringen er ukjent.<ref name="Christie & Christie (1986) s. 357"/>

=== Brannen i 1818 ===
Lynet slo ned i tårnet på kirken den [[14. juni]] [[1818]] og middelalderkirken ble satt i brann. Alt inventar gikk tapt, utenom en [[døpefont]] av [[kleberstein]] fra [[1300-tallet]], som i dag står i [[våpenhus]]et. [[Altertavle]]n ble også reddet, men den var så ødelagt at man isteden valgte å få laget en ny altertavle. Den ble gjort av Peter Petersen. Maleriet i storfeltet er Korsfestelsen, malt etter Frederik Petersens alterbilde i [[Sandar kirke]], og i gavlfeltet er det malt en sol.<ref>{{kulturminne|84498}}</ref> Den gamle altertavlen ble benyttet i bedehuset i [[Vestfossen]] når det ble innviet til [[kapell]] i 1902. Først i 1975 ble altertavlen restaurert etter brannen, og når [[Vestfossen kirke]] ble bygget i 2010 ble den flyttet dit.

Det tok tid å gjenreise kirken etter brannen, og nye [[kirkeklokke]]r kom først i 1824, Petersens altertavle var på plass i 1838, og først i 1860 tok en seg råd til å kjøpe inn et nytt [[orgel]]. Kirken har et kraftig tårn som var middelalderkirkens vesttårn. Murene som hadde blitt gjenreist var utført på rimeligste måte, og det viste seg å være en sparepolitikk som ble kostbar. I 1856 overtok allmuen eierskapet av kirken. Omkring 1860 var kirken rett og slett i ferd med å rase sammen, og det ble besluttet å gjennomføre omfattende reparasjoner både av koret og skipet.

Arkitekten [[Wilhelm Hanstein]] ga Haug kirke det karakteristiske eksteriøret som den har hatt siden, med et tårn som var 20 meter lavere enn det opprinnelige og et bredt [[kirkeskip]] med forholdsvis flatt tak. De cirka 2 m tykke murene i skipet og koret ble revet og et nytt og større skip og kor med 60–80 cm tykke teglmurer ble oppført.<ref name="Christie & Christie (1986) s. 357"/> Et sakristi som sto på nordsiden av middelalderkoret ble revet i 1861–1862 og erstattet av en nytt inntil østgavlen i det nye koret, slik at den samlede lengden på kirken ble cirka 46,5 m.<ref name="Christie & Christie (1986) s. 357"/> Innvendig fikk den nye kirken to [[galleri]]er, det ble forandret i 1962 da det var en ny ombygging. Det var [[Arnstein Arneberg]] som tegnet et interiør i [[Nyklassisistisk arkitektur|ny-klassisistisk]] stil med kun et galleri. Korhimlingen er dekorert av [[Anders Ragnvald Andersen]], som også var en av Arnebergs samarbeidspartnere når det gjaldt utsmykningen av [[Oslo rådhus]].

=== Inventar og annet ===
Under de arkeologiske utgravningene i 1960-årene ble det avdekket flere gravkamre, der prominente eikværinger har ligget opp gjennom historien. De eneste levningene som lå på plass var imidlertid de av oberstløytnant [[Friderich Christian Richelieu]], offiseren som på begynnelsen av 1700-tallet eide både [[Hassel Jernværk]] og [[Sem (setegård)|Sem setegård]].<ref name="Ek (2012)"/>

Utenfor kirken lå den såkalte «ridesteinen», en rundkamp (L 1,3 m, B 0,9 m, H 0,4 m) bestående av en gråaktig, lagdelt, skiferlignende bergart. Ved en kontrollregistrering av kulturminner i 2015 var imidlertid ridesteinen fjernet.<ref>{{kulturminne|68735|Ridesteinen}}</ref>

Orgelet fra 1860 med 13 stemmer var laget av Eriksen og Svendsen. I 2004 ble det anskaffet et nytt Ahrend-orgel med 22 stemmer, organist siden 1997 er [[Abram Bezuijen]].

Kirkesølv: Døpsfat 1963, to store lysestaker i messing, alterkalk 1676, oblateske 1706, dåpsfat i messing 1717, vannmugge i messing 1840, vinmugge og oblateske 1859.<ref name="Ek (2012)"/>

=== Kirkegården ===
Haug kirke har egen [[kirkegård]] med [[leggplass]]. Den middelalderske delen ligger i tilknytning til kirken og beskyttes av en mur mot vest og sør, for øvrig har den nettinggjerde (oppført i 1986). Leggplassen er utvide en rekke ganger, blant annet i [[1857]], [[1879]] og [[1902]]. Den nyeste delen strekker seg fra nordsiden av [[Kirkeveien (Hokksund)|Kirkeveien]] og nord-nordvestover langs østsiden av [[Kirkealeen (Hokksund)|Kirkealeen]] til [[Haugveien (Hokksund)|Haugveien]].

=== Fotogalleri ===
<gallery mode="slideshow">
Haug kirke.jpg|Haug kirke ligger på en høyde over [[Drammenselva]] og [[Hokksund]], med [[Eiker prestegård]] i umiddelbar nærhet.{{foto|Cavernia, 2010}}
Haug kirke Hokksund Norway 2016-10-29 WWII memorial 01.jpg|[[Krigsminnesmerke]] over falne fra distriktet i [[andre verdenskrig]] foran Haug kirke.{{foto|Wolfmann, 2016}}
Haug kirke Hokksund Norway 2016-10-29 WWII memorial 03.jpg|Reversen på krigsminnesmerket ved Haug kirke nevner tolv falne med navn.{{foto|Wolfmann, 2016}}
Haug kirke Hokksund T063 01 0097.jpg|Utsikt fra galleriet mot koret og alteret i Haug kirke.{{foto|Oddbjørn Sørmoen/Riksantikvaren}}
Haug kirke - Christopher Hoen og Frederik Schmidt.JPG|Minneplate over de to [[eidsvollsmennene]] [[Christopher Borgersen Hoen|Christopher Hoen]] og [[Frederik Schmidt]] ved Haug kirke.{{foto|Jan-Tore Egge, 2011}}
Haug kirke Hokksund Norway 2016-10-29 cropped distorted panorama 01.jpg|Inntil tårnfotens nordside på Haug kirke står [[Jørgen von Cappelen]]s private gravkammer fra 1771.{{foto|Wolfmann, 2016}}
Haug kirke Hokksund Norway 2016-10-29 cropped distorted panorama 03.jpg|[[Kirkegård]]en ved Haug kirke er fra [[middelalderen]] og har stor [[leggplass]], som er utvidet ved flere anledninger.{{foto|Wolfmann, 2016}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Rasmussen (1993)">{{ Kilde bok | redaktør = Alf Henry Rasmussen | utgivelsesår = 1993 | tittel = Våre kirker | isbn = 8275270227 | forlag = Vanebo Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543 | side = 532 }}</ref>

<ref name="Christie & Christie (1986) s. 355">Sigrid Marie og Håkon Christie (1986), ''s. 355''</ref>
<ref name="Christie & Christie (1986) s. 356">Sigrid Marie og Håkon Christie (1986), ''s. 356''</ref>
<ref name="Christie & Christie (1986) s. 357">Sigrid Marie og Håkon Christie (1986), ''s. 357''</ref>

<ref name="Ek (2012)">Bent Ek (2012) [https://eikerarkiv.no/haug-kirke-eikers-hovedkirke-siden-kristendommen-ble-innfort/ Haug kirke «Månedens kulturminne» (desember 2012)]. Eiker arkiv.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter= Sigrid Marie Christie og Håkon Christie| redaktør= | utgivelsesår= 1986 | artikkel=Haug kirke | tittel= Norges kirker. Buskerud | bind=2 | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Riksantikvaren / Gyldendal | side=355–376 | isbn=82-05-16315-4 | id= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032508051;page=357}} 
* Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998, side 31-33

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{kulturminne|84498}}
* {{Kirkesøk}}

{{Kirker i Eiker prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Øvre Eiker]]
[[Kategori:Kirker i Eiker prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Øvre Eiker]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Wilhelm Hanstein]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Arnstein Arneberg]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Kirkebranner i Norge]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]